1 ukes toleransepause og så tok jeg min vanlige dose cannabis. Jeg var fortsatt litt påvirket av ketamin som jeg hadde sniffet tidligere. Og, det slår aldri feil. Hvis jeg bruker for mye cannabis får jeg tidenes dødsangst, den verst tenkelige type. Verre enn på alt annet jeg har prøvd, sopp, dmt osv.

Alt blir ett, eller jeg er alt som er og noensinne har vært. Men, jeg er fortsatt kun et menneske, som sitter der. Bakom dette menneskelige er hele universets sentrum. Forsvinner jeg, forsvinner alt som noensinne har vært og vil eksistere og dødsangsten er til å ta og føle på

Du har ikke vurdert å bare ikke røyke for en stund?
Dødsangst fra cannabis tyder på at du stresser med et eller annet i livet ditt.
Kan være greit å få bukt med det før du fortsetter bruk.

Denne posten virker heller ikke spesielt oppegående.
Ta deg en pause.

Samme med meg, er synd da det har gitt meg mye, inntil en dag. Veldig rart med det, cannabis er kanskje det eneste jeg ikke bruker

Bare å redusere dose etter en pause. Istedet for f.eks 0,5, begynn med 0,1.

Leste en statistikk som påsto at 90 % av dagligrøykere slutter etter omtrent ti år. Ser det samme blant flere venner, som bare går lei. Alt er ikke for alle, så om du ikke har et veldiggodt utvalg med ulike typer ville jeg latt cannabisen ligge. Har heller aldri hørt om noen som klarer å "reparere" forholdet sitt til planten etter de har fått noia. Kroppen prøver å fortelle deg noe her, gi deg før du blir en agorafobisk kjellerstoner. Psykoser er ikke gøy.

Sitter med samme inntrykk, fleste jeg kjenner meg inkludert går lei røykinga etterhvert. Men jeg også hadde skikkelig noia en periode men det gikk over etter en lang pause.
Min teori er fordi med lav toleranse røyker man mindre mens med høy toleranse så putter man mere i jointen. Men hos meg ble jeg ikke fjernere selv om jeg røyka mere MEN noian fikk jeg.

Sammenhengen mellom dose/styrke og psykoseproblematikk er veldokumentert, bla. så de en ekstrem økning i cannabisutløste psykoser da sterkere typer ble introdusert i Storbritannia ca. midt på 00-tallet.

Det kan jeg tro på. På slutten kom jeg fram til at jeg blir jo like fjern av 0.2 som 1g i en joint når jeg er innrøyka men med 1g så kommer noian å tar meg med tiden.

Stemmer ganske godt for meg . Røyka mer eller mindre daglig i over 15 år, men etter å ha tatt en pause på nesten to år har jeg aldri greid å finne tilbake til positive opplevelser.

Det hender jeg tar noen trekk om anledningen byr seg, men opplevelsen er nesten alltid negativ. Og det lever jeg egentlig helt fint med