Jeg skjønner ikke hva de holder på med. Hvordan skal unge folk få kjøpt seg en bolig når de trenger en årslønn og mer i egenkapital, da får man ikke kjøpt noe før man er langt ute i 30åra.
Myndighetene må komme på banen med en boligpolitikk som stimulerer til at folk kan eie på en ansvarlig måte. Nå kjøper folk hus som koster mer enn de er verdt og når bobla sprekker så er det mange som vil tape masse. Frem til da er det mange som vil sitte uten et eget sted eller overpriset leiebolig.

Det er jo ikke noe gavn for det i samfunnet. Da folk blir raka fant for å få tak over hodet, mens bolighaier auser inn.

Man trenger da virkelig ikke atomsikkert kjøkken og handikapp do i absolutt alle leiligheter vel? Så mange handicappede skal det vel ikke være?

Når man heller ikke bygger boliger og de få som bygges er helt sinnsykt dyre blir det grusomt press på alle som vil kjøpe.

Er glad jeg har studentsamskipnaden i 5 år til...

http://www.aftenposten.no/nyheter/ir...e-6700615.html

ER jammen glad for at jeg allerede har kjøpt bolig.

Jeg har aldri tenkt å leie. Det har jeg bestemt meg for. Det jeg lurer på er hvorfor bolig er så sinnsykt dyrt. Det koster vel langt mer å kjøpe en bolig en å bygge den. Så da blir det kunstig dyrt pga de bygger få?
Hipp hurra for at noen skal bli kjemperike på andres bekostning.

Men det er jo i aler høyeste grad nødvendig mener nå jeg. Om ikke regjeringen gjør noe drastisk snart taper de de garantert!

Om prisene fortsette og finanstilsynet strammer inn ender man til slutt med at ingen får kjøpe bolig da sprekker bobla og man får store økonomiske problemer.

Da hus synker i verdi og folk får problemer med å betjene lån. Balanserte gode lån til massene er bedre enn sinnsyke risikolån til noen få.. Skulle tro man hadde lært noe av 2008

For ikke å snakke om at tomta koster penger også, og hvis man da skal bygge i nogenlunde attraktive strøk, så koster den raskt ganske mye - rett og slett fordi det er begrensa plass, og vi har det som kalles for markedsøkonomi, der tilbud og etterspørsel avgjør hvor mye folk er villig til å betale/selge for. Hvis du vil bo billig er det ikke værre enn å flytte ut på landet, men da er det naturligvis andre ulemper. There aint no such thing as a free lunch.

Når det gjelder handicapp-poenget.. tror jeg det er krav om en viss størrelse, for at hadicappede skal kunne kjøpe hvilket som helst hus og tilpasse det om behov. Slik at du ikke kan bygge 2kvm dass, som du kunne klart deg med.

Jeg var da heldig nok til å få 100% finansiert lån når jeg kjøpte hus, men dette finnes vel sålangt jeg har forstått ikke lengere.

Men poenget ditt med at man ikke trenger bo i fuckings sentrumsgryten \ to meter fra jobb er et utrolig godt et.

Tromsø er et godt eksempel på dette hvor mine foreldre for 7 år siden kjøpte et hus for 4.3 mill, nå i ettertid (uten veldig mye arbeid) er takstert til 7.5mill midt på selve tromsøya.
Kjører du 20-25minutter utenfor byen får du et tilsvarende stort \ gammelt hus for en plass mellom 600-800.000, mens et nabohus av mine foreldre nettopp gikk for 5.5mill (en mill over takst) hvorpå det første de nye eierne gjorde var å rive ut alt innvendig og totalrenovere.

Selv valgte jeg å flytte 50km utenfor oslo kontra å bo en trasig leilighet på 50m2 i sentrum, mye pga jeg har hele østlandsregionen som arbeidsplass, så hvor jeg bor har lite å si, og da fikk jeg et 250m2 hus for samme pris som en 40m2 sliten leilighet i oslo.

Kunne gjerne kjøpt dette poenget. Men problemet er jo at flesteparten av arbeidsplassene, statlige som private er i byene. Og jeg unner ingen pendlerhelvete som min far har strevet med i alle år.

Samt for meg som tar universitetsutdannelse, jeg burde ikke hatt noe problem med å eie en 1roms i en drabantby, men jeg måtte ha fullfinansiert med startlån.

Problemet er at det ikke skal gå ann lenger, pluss at prisene er så usakelig høye.

Man kan slenge seg rundt med at det er slik markedet fungerer osv. Men fungerer markedet egentlig da? Er det sånn vi vil ha det i samfunnet vårt? At de rike bor i byen mens de som ikke er født rike (ja fordi foreldre sponser egenkaptial) Blir ufrivillig tvunget ut av sentrum og også vekk fra der beslutninger og gode muligheter er.

Nå vil jeg bo på landet når jeg er ferdig utdannet, men jeg kommer ikke utenom byen de neste årene. Jeg skulle gjerne ha investert i eiendom i den tiden.

Jeg kjøpte hus på Eidsvoll i stedet for 40kvm leilighet i oslo-gryta som AtXbYeA nevner.
Bruker 30-40min med tog til Oslo S. Noe tilsvarende kunne jeg bruke fra ene siden fra Oslo til andre i rushen, så er faktisk ikke så ille.

Tror ikke du helt skjønner hvordan det der funker. Prisene stiger ikke mer enn det folk er villige til å gi. Hvis folk er villige til å gi mer - da stiger prisene til det nivået. Hvis folk ikke er villige til å gi mer, ja, da stiger faktisk ikke prisen mer. Det er ikke sånn at staten sitter og bestemmer at "la oss kjøre opp boligprisene enda litt mer".

Etterhvert vil vi komme til et punkt der boligprisene ikke kan stige mer enn lønnsveksten, rett og slett fordi det da ville bli så dyrt at folk ikke har råd til å by mer, og dermed begrenser stigningen seg selv. Men foreløpig ser det egentlig ut til at vi er et stykke unna - ikke bare med dagens lave rentenivå, men også med endel høyere rente (i snitt har rundt 7% vært et "normalt" nivå for renta), som naturligvis er det man må ta utgangspunkt i når man skal prøve å regne ut hva folk kan leve med av lån. Problemet med så lave renter som vi har hatt en stund nå, er dermed at folk lett kan låne for mye, og dermed sliter når renta kommer opp til mer normale nivåer igjen.

Folk får heller ikke problemer med å betjene lånet av at prisene synker - det som kan gjøre at folk får problemer med å betjene et lån, er om

a)renta stiger (og det gjør den primært hvis økonomien blir veldig opphetet, og norges bank derfor setter opp styringsrenta), så utgiftene stiger, eller
b)folk mister jobben eller av andre grunner får dårligere inntekt (dette skjer jo gjerne hvis økonomien er dårlig på større skala)

Som du sikkert skjønner er de to der i hver sin "motsatte" ende av skalaen, for å si det sånn. Hvis økonomien (med høyere arbeidsledighet osv) blir dårlig senker gjerne NB renta for å gi litt ekstra fart igjen, og motsatt, så man skal komme opp i en ganske spesiell situasjon for at det BÅDE skal være høy rente, OG høy arbeidsledighet, og DET er det som må til for at det skal bli et reelt problem på nasjonal skala.

Problemet med om prisene synker, er egentlig at det ikke vil være attraktivt å kjøpe, fordi det da vil være mer attraktivt å vente for å se om prisene vil synke mer, osv. Dermed vil færre ønske å selge, osv osv. NOE inflasjon og prisstigning er rett og slett bra, for mye, eller for lite, er ikke bra.

http://htmlimg4.scribdassets.com/5hh0cu9u4gyeh11/images/1-d4d2109194.png

Her i Norge har vi ikke merket effektene av finanskrisen i så stor grad som f.eks USA hvor mange nå har vært nødt til å forlate hjemmene sine pga. økte renter og prisfall på boliger.

Hvor lenge vil prisene fortsette å stige her i Norge før vi og møter veggen og bobla sprekker tro? En ting er iallefalll klart og det er at de ikke kan fortsette og stige for alltid. Dette ser man nå, og derfor så tar finansmarkedet grep for å unngå kollaps, slik som vi nå ser med fjerning av muligheten til 100% finansiering osv.

Siden 2007 har prisene økt betraktelig mer og det sier seg selv at dette ikke kan fortsette særlig mye lenger..

Kilde:
http://www.scribd.com/doc/54416501/D...-R%C3%B8geberg

Hvordan vil du ha det da? at alle hus/leiligheter koster 1,5 millioner kroner?

Slenger med 2 grafer her.

Første viser boligpriser i NOK, andre viser utviklingen i gull

http://thetruthno.files.wordpress.com/2011/04/norskeboligpriser.jpg

gull:

http://thetruthno.files.wordpress.com/2011/10/boligpriser-i-gullunser-1970-2011-farger.png


Det som er litt morsomt er at hvis du hadde spart opp 288 ouncer gull i 1973 kunne du kjøpt bolig i dag for samme verdi. Boligprisene målt i gull har er like billig i dag som i 1973 og 1995

Kilde: http://thetruthno.wordpress.com/2011...e-malt-i-gull/

Kjære deg - hva mener du da at staten skal gjøre? Gi alle f.ex. 200.000 i startkapital? Ok, vet du hva som da skjer? Magisk vil alle boligpriser gå opp 200.000 - omtrent over natta. Så mye hjalp det.

Startlån? Vel, da får alle også mulighet til å få litt større lån enn de ellers ville ha fått, som igjen på omtrent samme måte får prisene til å stige mer enn de ellers ville ha gjort, om enn noe mer gradvis, men muligens enda mer til syvende og sist på bittelitt lengre sikt.

Det er heller ikke sånn at man MÅ ha sponsa egenkapital av foreldre. Foreldrene mine hadde f.ex. absolutt ikke mulighet til noe sånt, men de kunne derimot hjelpe meg og dama med SIKKERHET (altså som kausjonister), siden de selv hadde et hus der det var mye nedbetalt. Dermed var det mulig å få lån allikevel.

Nei, den beste løsningen hvis man vil kjøpe og har lite egenkapital er å kjøpe i de litt billigere områdene.

Dama/samboeren min hadde f.ex. en leilighet på Haugenstua i Oslo. Absolutt ikke oslos beste strøk, og dermed leiligheter til levelige priser - hun betalte vel ca 1,45 mill for i underkant av 80m2 i 2008 (dette var tilogmed en treroms, så hun hadde hatt muligheten til å leie ut hvis det f.ex. skulle ha blitt voldsomt høy rente). Nå rett før sommeren ble den solgt for ca 1,65.

Du MÅ altså ikke ut med 2-3 millioner for å få din egen leilighet innenfor oslogrensa.

Min leilighet midt i sentrum på ca 60m2 gikk derimot omtrent samtidig for nesten 2,7 mill, og en kontornabo av meg kjøpte nettopp en 60m2-leilighet midt på løkka for 3mill... Samtidig som vi kjøpte et hus på nesten 100m2+anneks på ca 30m2, en fantastisk tomt/hage på litt over et mål, ti minutter fra stranda, på nesodden (20 minutter med båten til oslo sentrum, det tar meg totalt ca tre kvarter fra jeg går ut døra til jeg setter meg ned på kontoret) for akkurat det samme - 3mill. Dette vil da si ca 15.000 i månedlige renter/avdrag på lånet, noe som ikke akkurat er så fordømt vanskelig å klare når man er to.

Vil du bo sentralt? Vel, det er det mange som vil, og da øker prisene, for ALLE kan ikke bo midt i byen, det sier seg selv, der er det ikke plass til alle, og da blir det selvsagt de som er villige til å betale mest som får kjøpt disse stedene. Vil du ha mer for penga, eller du har dårlig med egenkapital trenger ikke det å være noe problem, men du må finne deg i å kjøpe utenfor de aller mest attraktive/sentrumsnære områdene.

Nei, boligprisene kan ikke fortsette med LIKE HØY stigning så veldig lenge, det er helt sant. Derimot kan prisene fint stige opp til et punkt, der de så flater ut og følger lønnsveksten. Hvor er dette punktet? Tja, si det. Men prisene midt i de mest attraktive områdene og midt i sentrum (så lenge disse områdene ikke forslummes) vil nok fortsette å stige mer enn snittet, til gjengjeld er det også områder som vil stige mindre enn snittet, men da lengre utenfor sentrum eller i mindre attraktive områder.

Har selv familie som pendler til og fra Oslo, og bortsett fra rot til tider om vinteren med tog er det ikke et helvete jeg får beskrevet. At du har universitetsutdannelse gir deg ingen rettigheter utover hva en som sluttet etter VGS har. Prisene er sånn de er fordi folk er villige til å betale det, men jeg tviler på at de holder seg der evig.

Det er heller ingen menneskerett å bo i byer. Man må veie to "onder", bo i byen og betale grisesummer eller flytt litt utenfor og du må pendle litt.

Forøvrig: det er ikke noe statlig organ som netker dere 100% finanisering, det er finansrådet som har gitt et veiledende råd på 10% egenkapital. Dersom flere av dere hadde giddet å sjekke litt rundt, så kunne dere spart dere for mye. Sparer man på BSU i 5 år i riktig bank har man 15 000 opptjent i renter (uten å ta renters renter i betraktning). I tillegg til at man får tilbake på skatt 20000. Har i regnestykket tatt forbehold om at man sparer 20 000 per år. Da har man plutselig 135 000+ renters renter etter 5 år med sparing på 20 000 i året. Full utnyttelse av BSU får man ved årlig inntjening på 56 000 eller mer, under dette får man ikke tilbake på skatt. Bruker man dette til det fulle mens man bor i en leilighet litt utenfor sentrum i 5 år etter fullendte studier vil man kunne ha en del penger. Det er ingenting som stopper en fra å gjøre dette underveis i studier heller - det handler bare om planlegging og ikke hodeløs festing og pengesløsing.

Forøvrig2: Flere banker jobber for å gi bedre vilkår til BSU kontoer og høyere sparebeløp enn dagens 140 000 (uten renteinntjeninger). At det kommer en endring her som gir enda bedre vilkår er egentlig kun et tidsspørmsål etter min mening.

Tja om staten hadde satt inn grep for å stimulere til økt boligvekst. Slakket av på en del av de byggtekniske kravene og til en viss grad sponset bygging av nye boliger. Da demper man presset på markedet.

Det er ingen menneskerett å eie bolig straks man er ferdigutdannet heller.

Det er det ikke, men i et godt samfunn burde man etterstrebe at folk har muligheten til det.

Tja...

Personlig synes jeg alt for mange bor hjemme alt for lenge, så den delen av stykket synes jeg er greit, men hvis man har en grei sidejobb mens man fortsatt studerer og kan legge av penger burde det ikke være store problemer med å komme seg inn på boligmarkedet hvis man vil.

Man kan omså bo i dårligere kår i noen år mens man studerer for å kunne legge av mer penger, og det er alltid mulig å forhandle med banken angående finansiering og hvis man er en slask som har studert i mange år og bodd hjemme mens pengene har trillet ut får man bruke foreldre som kausjonister.

Det skal dog sies at man trenger ikke være utdannet \ferdigutdannet for å kjøpe seg hus heller.

Hva med å begrunne uttalelsen din?

På norsk: Det kommer til å lønne seg å skape verdier i samfunnet. Ikke lenger attraktivt å være en snylter.

I tillegg er det ikke bare de faste kostnadene fra materialer som spiller inn i prisen på et hus, men jeg vil nok tenke meg at antall arbeidstimer brukt på et hus spiller en rolle også?

Trenger det egentlig noen begrunnelse? Blir litt som å skulle begrunne en uttalelse om at alle har rett på mat.

Jeg har hørt rykter om at det typisk koster en tredjedel å bygge en leilighet(for entreprenør altså) enn det koster å kjøpe den splitter nye leiligheten(for forbrukeren). Jeg har ingen anelse i om dette stemmer, men det sier i så fall noe om markedet, noen er villige til å betale den prisen, og da blir prisen så høy.

Problemet er tilbud og etterspørsel, enkelte har råd til å betale de latterlige prisene, mens andre ikke har det. Eneste måten å få bukt med dette på er politisk regulering av markedet, det skjer ikke så lenge FrP og høyre sitter med makta i Oslo.

Eller har egentlig Oslos styre noe særlig å si her? Må man ikke opp på regjeringsnivå uansett?

Hus er et ferdig produkt, bygget sammen av råvarer og arbeidskraft, og siden prisen til stor grad dreier seg om hvor sentralt det ligger har egentlig råvarer lite med i historien å gjøre.

Vi trenger ikke å gå lenger enn til Sverige der de synes at vår "eie" tankegang er sær. I Sverige er normen "leie, ikke eie" og der er majoriteten folk som har leiet hele livet uten at det blir sett på som noe rart.

Sjekket ut Husbanken?

http://www.husbanken.no/

ser ikke problemet.

å spare opp 200.000 mens man bor i en hybel er ganske enkelt iløpet av ett par -tre år.. som ufaglert.

som faglært klarer man nesten det dobbelte.

Det hele går på å gidde å jobbe mer enn 35 timer i uken, å ha en ekstra jobb og å begrense pengebruken noelunde.

Men når man krever å bo i en leilighet til 7000 i måneden, drikke hver helg, (og derav ikke jobbe ekstra i helgene) bare ha en jobb med 8 timers dager og altid ha den nyeste Iphone, merkeklær, bil etc... ja, så er man bare en fordømt sytepave av en latsabb om man seriøst mener at han skal ha rett til å kjøpe en fin leilighet med 40 tusen i egenkalpital og betalingsanmerkninger på billånet..

Norske ungdommer har vokst opp så skjermet fra en fornuftig levemåte at det er seriøst skummelt.

I Sverige bygger og eier kommunen ofte husene/leilighetene som leies ut. Vil tro de har en mer fornuftig utleiepris enn enkelte utleiehaier.

Eller som i amsterdam hvor byen eier alle husene.

Vel han trenger vel ikke og begrunne den der egentlig.
Det bør jo si seg selv at samfunnet er bygd opp på en slik måte at man faktisk kan få lån til og kjøpe seg en bolig, når man har blitt ferdig utdannet.

Det virker som at du mener at alle skal begynne å få seg en jobb i en butikk etter vgs og jobbe der noen år for og så kjøpe seg bolig.
Men folk er forskjellig å det er ikke alle som vil ha slike jobber. Noen vil jo ha en solid utdanning mens andre foretrekker butikk jobber+ utdanning osv...
Så du mener at det blir feil at folk får seg lån til og kjøpe seg bolig når de har tatt en høyere utdanning og fått seg en jobb?
Det blir jo helt feil når man nesten må være direktør for så kjøpt seg et hus i dette landet.
Å jeg snakker da ikke om hus på Oslo vest og slikt, men hus i "distrikts" Norge som på Hamar, Gjøvik, Sarpsborg.
Å dette er jo fine steder og bo på vis man jobber i Oslo og man ikke har råd til og bo der.

Staten bør stimulere til utdanning(noe den gjør) men også til kjøp av bolig.
Når direktøren for Den Norske Bank sier at folk heller bør leie bolig noen år for og så få kjøpt bolig. Så har en glemt at leie prisen i Norge også kan være svært høye. Det er jo trossalt ikke alle som har slike kamerat priser eller får leid billig av slektninger, eller får leid student boliger. Når det nesten koster like mye og leie som det koster og eie så blir det rett og slett for dumt.

Det er liksom lett og sitte der for dagens 50+åringer og sitte der og kritisere dagens unge når det gjelder penger og prioriteringer. De har vel egentlig ingenting de kunne sagt. Fordi når de var unge så kunne de faktisk gå rett ut fra Ungdom skolen/vgs få seg en jobb for der etter og hoppe bort til banken hvor de da kunne få lån til og kjøpe seg et hus og en ny bil i tillegg.
Derfor synes jeg det blir feil av de og kritisere oss unge i dag. Selvfølgelig så må vi unge følge systemet og slikt det er i dag. Vi må rett og slett tilpasse oss hvordan det er, selv hvor mye det irriterer oss.

Selvfølgelig så ser jeg at mitt innlegg høres litt sutrende ut.
Selv om jeg er student så tar jeg ikke slike sorger på forskudd å det nok ingen problem for meg vis ting går slik de skal.
Men det er jo ikke alle som har det slik. Selvfølgelig så kunne jeg gitt f,,,, som nordmenn flest gjør når det er problem som ikke går ut over dem selv. Men til forskjell fra mange andre så irriterer jeg meg grønn over ting som jeg synes er urettferdig ovenfor andre folk selv om at det ike går utover meg.

Ta for eksempel dette med at skjenketiden skal eller har blitt innskrenket fra 0300 til 0200. Det er ikke et problem for meg siden jeg ikke er så mye på byen. Men jeg synes det er synd at byråkrater og andre skaper av problemer skal innskrenke den tiden. Dette gjør de jo kun fordi de ikke er løsningsorienterte de tenker bare forby forby forby. Det gjelder og se løsninger ikke bare problemer og automatisk bare tenke at svaret er og forby. Er det virkelig så j..... vanskelig for byråkrater/politi osv og tenke uten for boksen. Det må da være fult mulig og være litt kreativ når det gjelder løsninger som går utover flertallet av befolkningen.

Det å auke kravet til eigenkapital vil jo på sikt kunne dempe prisveksten, iallefall midlertidig, sidan det krev at folk har meir eigenkapital før dei kan kjøpe. Eg har t.d. ca. 500k i eigenkapital atm, og kunne før endringa kjøpt noko til 4.5 millioner (nåja), medan eg no maks kan få lån på 3.3 millioner - altså vesentlig demping av markedet.

Problemet er jo dei som allereie har bustad med delvis nedbetalt lån, og dermed rimelig stor eigenkapital.

[quote=Provo;2345201]Jeg bor og jobber i Trondheim, og selv om jeg mer enn gjerne vil bo "grisgrendt" til, så må man lett ut med rundt 2 millioner for et hus som ikke er et eneste stort renovasjonsprosjekt. Det betyr 300 000 i egenkapital som vil ta lang tid å spare opp.


Selvsagt ikke, men man må jo se på årsaken til at enkelte begrenses fra å kjøpe bolig, og til hvor stor nytte dette er. De fleste har foreldre med mulighet for å stille som kausjonister, og maksimallånet begrenses som sagt av årsinntekten, slik at systemet neppe har særlig regulerende kraft på markedet. Og når systemet ikke regulerer markedet, hva er da nytteverdien? Og er det rettferdig at jeg skal nektes å kjøpe bolig, på tross av god lønn og manglende kredittanmerkninger, bare fordi jeg ikke har tilgang på en kausjonist, når resultatet blir nøyaktig det samme for både banken og myndighetene uavhengig av om jeg benytter kausjonist eller ikke (i begge tilfeller vil hele lånebeløpet ha sikring i eiendom og bolig), og det sannsynligvis ikke påvirker markedet i annet enn i neglisjerbar grad?QUOTE]

Problemet fra bankens side er at de må ta høyde for at kunden skal overleve en renteøkning (fra dagens 4ish%, som er en utrolig rente) opp til 7-12%. Dersom dette inntreffer vil et lån på 1 million gå fra å koste 40 000kr i året til å koste 70 000-120 000 i året. Dette er en økning få kunder tenker på, men det er bankens oppgave å ta høyde for slikt. Dersom disse rentene inntreffer vil også verdien på et hus synke, og man sitter med katta i sekken dersom man ikke kan betjene lånet.

Problemet med dette forslaget er at det vil drive flere ut i lånemarkedet, som er primært basert sentralt i byer - som igjen gjør at prisene her vil stige og det blir vanskeligere å spare.

Hvorfor har folk det for seg at det er krav om 15-20% krav for egenkapital? Det er inntil videre et råd fra finansrådet at man har 10% egenkapital, men det er fremmet forslag om at denne økes. Et tips jeg har nevnt før: sparer man på BSU e.l. i lang tid vil man få bedre renter i banken siden man viser at en er fornufting i henhold til sparing. En liten OBS: 10% gjelder førstegangskjøpere med BSU, for de som er etablert er det 20% som gjelder.

Du må slutte å tro på alt du hører. I Oslo vil de store entreprenørene, feks Peab og NCC, ta rundt min.25.000 pr.kvm i rene entreprisekostnader ved oppføring av leilighetsbygg. I tillegg kommer tomtekostnad, renter, markedsføring, arkitekt, meglerhonorar osv. Ingen utbygger tjener så mye som du fantaserer om.

Men på hvilken måte er jeg bedre stilt mot renteøkning om jeg har 85 prosent lånedekning med sikring i min egen bolig og 15 prosent dekning med sikring i en forelders bolig, enn om jeg har hele beløpet sikret i samme bolig? Faktum er at jeg vil være identisk stilt i begge scenarioer. Poenget er at hensyntakning av mulig renteøkning kun begrenser maksimallånet, og er ikke relatert til at man trenger en egenkapital nesten alle uansett kan omgå med kausjonister. Jeg snakker altså ikke om urettferdigheter angående renteøkning og maksimallån, men at det nåværende systemet med krav om 10 prosent egenkapital går kraftig utover en liten gruppe mennesker uten å ha noen reell markedsregulerende effekt.

Artikkelen du linker til omhandler hvorvidt bankene etterfølger anbefalingen fra finanstilsynet om å begrense maksimallånet til tre ganger brutto årsinntekt – ikke 10 prosent egenkapital. Jeg har også nylig snakket med rådgivere i DNB som sier at egenkapitalkravet sannsynligvis kommer til å øke til 15 prosent neste år, og jeg kan ikke fatte hvorfor et egenkapitalkrav på 15 prosent skal være noe mer umulig å gjennomføre enn det nåværende kravet på 10 prosent.

Det er litt morsomt å se hvor mange som vanligvis er super-pro-FrP og Høyre som plutselig roper etter virkemidler som er tett opp mot ting som er så klassisk sosialisme at det bare er Rødt og venstregrena i SV som i det hele tatt ville ha foreslått det på Stortinget, når verden plutselig blir litt hard og de ikke får kjøpt det huset/leiligheten de vil...

Teoretisk så har du nesten rett. Høyere egenkapital gir lavere rente, og et rentehopp vil bli et hopp proposjonalt med de med mindre egenkapital, men du har fortsatt en lavere rente. Kort fortalt: du kommer bedre ut av det med høyere egenandel, og derfor kan du låne mer. Dersom foreldre stiller med penger eller som realkausjonister vil man ha en høyere egenandel, og det er disse som "doper" markedet sammen med de som allerede er etablerte. Men da har jeg misforstått deg angående det du mente om 10% egenkapital. Jeg trodde du ville frem til at en person burde kunne få 100% finanisering dersom de hadde ingen anmerkninger og en høy lønn (i prinsippet).

Det var et eksempel på at finanstilsynet sine råd ikke alltid blir fulgt. Jeg forstår ikke helt argumentasjonen din her. Du sier disse kjøperne med 10% egenkapital ikke har noen reell markedsregulerende effekt, men allikevel ser du ikke problemet med å øke rådet med 5 prosentpoeng? Hvorfor gjøre det vanskeligere for de som allerede er vanskeligst stilt i markedet, når de fleste edruelige banker ikke gir mer enn 3 ganger årslønn i lån? Hvilken positiv effekt skal disse ekstra fem prosentene gi bortsett fra å gjøre at en nyutdanent må spare 50 000 ekstra før de kan kjøpe bolig? Disse 50 000 er definitivt ikke nok til å gjøre en stor forskjell på renter - da flere banker er villige til å gi en rente som tilsvarer 60% egenandel til førstegangskjøpere?

Staten burde holde seg langt unna, markedet regulerer seg selv.

...når jeg ser hva endel av disse stakkarene som skal kjøpe sin første bolig har av forventninger til den første boligen, så ja, da tror jeg nok det er en bra begrensing. Du må også huske på at de som dessuten har tilgang på kausjonister OG har egenkapital, som skal kjøpe sin første bolig, også har tilgang på startlånet, så lenge de er "unge i etableringsfasen", ihvertfall såvidt jeg har skjønt, og da funker det ikke som det er ment. Samtidig - de som ikke har NOE egenkapital, dette er vel noe banken gjerne tar som et lite varsko - dette er folk som ikke har klart å spare opp noe som helst, er det noen de har lyst til å gi ekstra mye lån til (startlånet skal jo også betjenes)?
Hvis du IKKE har tilgang på kausjonist, IKKE har noe egenkapital, IKKE har høy nok inntekt, så beklager, da må du nok finne deg i å spare noen år. Eller du kan kjøpe sammen med en kompis/dama.
Ja, det vil det. Eventuelt kan du kjøpe noe mindre enn et hus, f.ex. en liten leilighet. Det finnes faktisk ganske mye til mindre enn 2 mill: http://www.finn.no/finn/realestate/h...d=20318&sort=6
Ang. kausjonist/ikke kausjonist: Så lenge markedet ikke synker vil resultatet være det samme. Hvis markedet synker, og banken bare har sikkerhet i den leiligheten du lånte til å kjøpe, så har de plutselig ikke like god sikkerhet i det hele tatt.

En mulighet for de som er single er jo også å kjøpe sammen med en kompis (eller dama naturligvis). Jeg kjenner faktisk noen som har dratt den der veldig langt, nå er disse riktignok håndtverkere begge to, men de kjøpte en skikkelig sliten leilighet sammen, pussa den opp, bodde der lenge nok til å kunne selge skattefritt, og solgte da med ganske god fortjeneste. En av dem holder nå akkurat på å gjenta dette med en annen kompis. Gjør man dette på et *litt* enklere nivå, dvs ikke så til de grader sliten som den de kjøpte, så er det fullt mulig å få skaffa seg en god slump egenkapital. Jeg og en ex gjorde dette for endel år siden. Vi hadde bare råd til en ganske sliten leilighet, og klarte såvidt å skrape sammen til egenkapitalen, men vi shina den opp skikkelig, gjorde så mye som mulig selv (jeg er absolutt ikke håndtverker, men har vel litt over snittet peil på den slags, så det hjalp jo), og da det ble slutt et par år senere satt vi med 250-300.000 i egenkapital hver - ja, det var endel generell prisstigning også inne i bildet, men vi lå langt over snittet (vi snakker vel omtrent 50% prisøkning), oppussinga hadde i høyeste grad lønt seg.
Banken gir deg ikke hva som helst bare du har nok sikkerhet heller, inntekt og betjeningsevne er også viktig. Dermed hjelper det nok endel.

Så - hvis du vil bo alene - kjøp noe ganske lite og billig, bo litt stusselig, puss gjerne opp hvis det trengs og du kan gjøre det selv, spar så mye du kan på BSU eller pump mer inn i lånet, så kan du faktisk skaffe deg ganske mye egenkapital i løpet av noen få år.

...når jeg ser hva endel av disse stakkarene som skal kjøpe sin første bolig har av forventninger til den første boligen, så ja, da tror jeg nok det er en bra begrensing. Du må også huske på at de som dessuten har tilgang på kausjonister OG har egenkapital, som skal kjøpe sin første bolig, også har tilgang på startlånet, så lenge de er "unge i etableringsfasen", ihvertfall såvidt jeg har skjønt, og da funker det ikke som det er ment. Samtidig - de som ikke har NOE egenkapital, dette er vel noe banken gjerne tar som et lite varsko - dette er folk som ikke har klart å spare opp noe som helst, er det noen de har lyst til å gi ekstra mye lån til (startlånet skal jo også betjenes)?
Hvis du IKKE har tilgang på kausjonist, IKKE har noe egenkapital, IKKE har høy nok inntekt, så beklager, da må du nok finne deg i å spare noen år. Eller du kan kjøpe sammen med en kompis/dama.
Ja, det vil det. Eventuelt kan du kjøpe noe mindre enn et hus, f.ex. en liten leilighet. Det finnes faktisk ganske mye til mindre enn 2 mill: http://www.finn.no/finn/realestate/h...d=20318&sort=6
Ang. kausjonist/ikke kausjonist: Så lenge markedet ikke synker vil resultatet være det samme. Hvis markedet synker, og banken bare har sikkerhet i den leiligheten du lånte til å kjøpe, så har de plutselig ikke like god sikkerhet i det hele tatt.

En mulighet for de som er single er jo også å kjøpe sammen med en kompis (eller dama naturligvis). Jeg kjenner faktisk noen som har dratt den der veldig langt, nå er disse riktignok håndtverkere begge to, men de kjøpte en skikkelig sliten leilighet sammen, pussa den opp, bodde der lenge nok til å kunne selge skattefritt, og solgte da med ganske god fortjeneste. En av dem holder nå akkurat på å gjenta dette med en annen kompis. Gjør man dette på et *litt* enklere nivå, dvs ikke så til de grader sliten som den de kjøpte, så er det fullt mulig å få skaffa seg en god slump egenkapital. Jeg og en ex gjorde dette for endel år siden. Vi hadde bare råd til en ganske sliten leilighet, og klarte såvidt å skrape sammen til egenkapitalen, men vi shina den opp skikkelig, gjorde så mye som mulig selv (jeg er absolutt ikke håndtverker, men har vel litt over snittet peil på den slags, så det hjalp jo), og da det ble slutt et par år senere satt vi med 250-300.000 i egenkapital hver - ja, det var endel generell prisstigning også inne i bildet, men vi lå langt over snittet (vi snakker vel omtrent 50% prisøkning), oppussinga hadde i høyeste grad lønt seg.
Banken gir deg ikke hva som helst bare du har nok sikkerhet heller, inntekt og betjeningsevne er også viktig. Dermed hjelper det nok endel.

Så - hvis du vil bo alene - kjøp noe ganske lite og billig, bo litt stusselig, puss gjerne opp hvis det trengs og du kan gjøre det selv, spar så mye du kan på BSU eller pump mer inn i lånet hvis du er for gammel, så kan du faktisk skaffe deg ganske mye egenkapital i løpet av noen få år.

Jeg tror du misforstår meg. Du sier at høyere egenkapital gir lavere rente, men dette er jo bare hvis egenkapitalen ikke bare er et nytt lån tatt opp med sikkerhet i en kausjonists bolig? Eller sier du at det er en markant forskjell i de totale rentene om jeg tar opp et boliglån hvor 90 prosent er med sikkerhet i min egen bolig, og 10 prosent er med sikkerhet i en forelders bolig? DNBs lånekalkulator sier i så fall i mot deg, og oppgir faktisk 4 prosent rente på et lån på 1,8 mill mot 3,75 prosent rente på et lån på 2 mill når kjøpesummen er 2 mill. Poenget mitt er uansett at når bankene krever 10 prosent egenkapital, så vil de aller fleste reagere med å ta opp et lån på 10 prosent av kjøpesummen med kausjonist, og de samme aller fleste har følgelig nøyaktig den samme kjøpekraften som før – jeg får dermed vanskeligheter med å se hvordan dette da skal regulere markedet. De dette går utover er da kun de som ikke har tilgang til kausjonist.

Det hjelper vel fint lite når saken er at bankene faktisk følger det rådet vi faktisk diskuterer..?

Nei, du misforstår. Jeg sier at det systemet vi har nå med et krav om 10 prosent egenandel sannsynligvis ikke har noen reell markedsregulerende effekt fordi de aller fleste omgår dette ved å ta opp lån på de siste 10 prosentene av kjøpesummen med sikkerhet i en annen bolig enn sin egen. Kjøpekraften til folk flest er dermed lik det den ville vært uten dette systemet, og boligene vil kunne kjøpes til samme pris som før. Jeg sier også at jeg ikke skjønner hvorfor du mener det vil være umulig å heve kravet til 15 prosent. En ytterligere økning vil i høyeste grad være et problem for de som ikke har tilgang til kausjonist, men i liten grad et reelt problem for folk flest, og i endra mindre grad et problem for bankene, slik jeg ser det.

Nettopp dette er mitt poeng også. Det vil ikke ha noen positiv effekt på markedet å heve kravet, akkurat som jeg ikke kan se at kravet vi har i dag heller har noen positiv effekt.

En bra begrensning? Det er jo ingen begrensning, fordi de aller fleste tar opp lån på de siste 10 prosentene gjennom kausjonist.

Det er ikke så mange nyutdannede som har noe særlig oppspart egenkapital. Før finanstilsynets anbefaling om 10 prosent egenkapital var det også meget vanlig at bankene tilbød lån på 100 prosent av boligens verdi til førstegangskjøpere. Mangel på oppspart egenkapital trenger aldeles ikke å antyde dårlig økonomisk sans eller manglende betalingsevne – det kan like gjerne bety at du har levd på studielån i fem år, for eksempel.

Jeg har ikke sagt et ord om å ikke ha høy nok inntekt. Tvert i mot har jeg presisert at høy inntekt ikke er problemet. Har du høy inntekt, men ikke tilstrekkelig egenkapital eller tilgang på kausjonist så får du ikke boliglån. Er det et fornuftig system som gir deg anledning til å ta opp et boliglån, men ikke meg, selv om jeg kanskje både tjener mer enn deg og har ryddigere økonomisk historie? Blir det noe bedre av at dette systemet sannsynligvis ikke har den regulerende effekten det er ment å ha?

Det er sant, men dette er også forutsatt at markedet faller slik at boligen jeg kjøper taper over 10 prosent av verdien før det har gått 17 måneder (med eksempel på 2 mill kjøpesum og 20 års nedbetaling). Er dette spesielt sannsynlig, og vil inngrepet begrense den totale statistiske risikoøkningen for bankens del i særlig grad, alle lånetakere summert? Hvis du mener dette, hvorfor tilbød da bankene lån på 100 prosent av kjøpesummen før finanstilsynets anbefalinger kom på banen? I alle tilfeller vil det avgjørende være om renten på lånet stiger så mye at man ikke lenger klarer å betjene det (dårligere sikkerhet medfører høyere rente, som også Xasma påpeker), og å ta hensyn til et større mulig rentehopp ved beregning av maksimal lånesum virker for meg som en mye bedre måte å sikre seg mot dette problemet på (nå er dette som regel hensyntatt i stor grad allerede, så om endringer her ville vært nødvendig ved tap av egenkapitalkravet er nok diskutabelt).

Til info måtte mor og far min ut med 150 000 kroner for en 4roms leilighet på Furuset, da krakket kom tidlig på nittitallet(?), hvor taksten var på 1,4 mill. Nå har jo mange spådd at et nytt krakk vil komme tidlig neste år, før det virkelig smeller. Måtte dem få rett!!

Når alle absolutt skal bo midt i sentrum blir det naturligvis mange som ønsker å kjøpe der, og dermed blir det budkrig og prisene går opp.

Løsning: Bo utenfor sentrum.

Blir det ikke j*vlig mye jobb når du skal vaske huset?

Kilde? titegn

Du må jo nesten velge hva som er viktig for deg. Når du er ferdig utdannet får du sannsynligvis en del høyere lønn uansett, så hva klager du over?

Hvem er dette da?