Vel om jeg er kun hypomanisk, altså meget energisert og euforisk, er da like selvsagt at jeg skulle ha en økt kjangse for BadTrip? Syndromet i seg selv tilser (i dette fiktive eksemplet) nei, mens den nevrokjemiske realiteten kunne tilsagt noe annet. Droger er ikke små piller og lapper med mystisk glede, de er kjemikaler som påvirkerer din nevrokjemiskebalanse som igjn avgjør hvordan føler deg, oppfatter virkelighetenheten etc. Uansett så er jeg mentalt ustabil, per definisjon, når jeg er hypomanisk.

Mentalt ustabil er ikke alltid demoner og hitler i syltetøy fra nora etc.

For å gå litt videre på det at kjangsen for å få en badtrip er større når man er mentalt ustabil; det kommer helt ann på, på hvilken måte man er mentalt ustabil. Schizofrene mennesker har en dokumentert forhøynet kjangse for badtrip. les om emnet på wikipedia, spesielt godt forsket på ang. LSD

La meg begynne med; Går du på antidepresiva er det siste du trenger å putte et rusmiddel i kroppen.

Begynner med bekjent nr 1
Han kommer fra et splittet hjem, mor var alkoholiker og far er streng.
En plass mellom 12 og 14 begynner han å røyke hasj, noe som i seg selv ikke burde være verdens undergang.
En plass mellom 14 og 15 flytter han ut til egen leilighet og fortsetter rusmisbruket der.
Rusmisbruket kommer dels av rusen i seg selv men også en påbegynnende sosial angst (Ubehag rundt ukjente mennsker). Han har også problemer med å kontrolere sinnet sitt som er hovedårsaken til at han flyttet hjemmefra.
Mor er ute av stand til å ta vare på seg selv og kan derfor ikke hjelpe sønnen som flytter fra faren. Samtidig som han stadig unngår sosial kontakt flytter han seg over på tyngre rusmiddler.
Sosial angsten blir heller ikke bedre av at han bruker store deler av fritiden på mmorpg spill. Alikevel holder han seg i skolen frem til 2. videregående.

Etter å ha sluttet skolen begynner han å slite enda mer. Sammtidig som rusmiddelbruken avtar noe.
Antidepressivene han blir tildelt går til ordinære doser og sammtidig justering av rusbruken.
Medisinene han får er såpass sterke at de gir han den roen han trenger, men brukes også til å balansere ut dårlige rusopplevelser.
Han sliter hardt med søvnmangel da han rett og slett bare blir liggende i sengen uten å sovne.
Fysisk aktivitet blir minimalt annet enn å gå til butikken og lange turer på nattestid når han ikke får sove. (Min personlige oppfattning er dog at søvnløsheten hadde kunne blitt behandlet med trening og fast leggetid. Men jeg kan ta feil).
Kombinasjonen sosial angst, søvnmangel, rusmiddler og sosial angst toppes av at han blir nødt til å søke om sosial hjelp (de av dere som har vært på et sosial kontor vet hvor frustrerende dette kan være). I tilleg søker han om hjelp fra psykolog noe som i norge tar tid å få. Han har vært lagt inn på psykriatisk 2 ganger, frivillig. Men han sliter med å oppholde seg der da han ikke får ha med pc og det er ingenting å gjøre der på kveldstid.

Idag har han fått jobb, han fungerer i samfunnet i det daglige, og har ingen problemer med å ta kontakt med kvinner. Han går stadig på anti depressiva og drikker alkohol en gang i blandt.
Når han drikker blir han EKSTREMT agressiv og sosial angsten og usikkerhet på mennesker han ikke kjenner er til å ta å føle på. Han har pådratt seg dommer for legembeskadigelse da han har slått ut et par mennesker i flylla. Han lar seg provosere ekstremt lett og har ingen skrupler med å slå først.
Kombinasjonen av sosial angst og agressivitet gjør han til en tikkende bombe når han drikker. Det er ikke spørsmål om han går av men når.
Han har gjentatte ganger hanvnet i klammeri og brytekamper med flere i vennekretsen, som nå velger å ikke drikke alkohol med han lenger.


Bekjent 2
Kombinasjonen av langvarig amfetamin bruk kombinert med et antideppresiva i utprøvingsfasen, utløser psykoser hos en nær bekjent av meg. Jeg treffer han av og til i denne perioden og blir stadig overasket hvor mye tynner han blir mellom hver gang jeg treffer han. Til slutt er det nesten ikke annet enn bein igjen av han. Han spiser minimalt og gjentar samme rutine dag ut og dag inn (les han gjør akuratt det samme hver dag), han maler den samme veggen 1 gang til dagen. Dette fortsetter i ca 1 måned før kjæresten endelig kobler inn moren. Kjæresten ruser seg også som gjør at det tar så lang tid før hun reagerer på oppførselen.
Mor får han tvangsinnlagt, hvor han tilbringer minst 14 dager før han blir sluppet til frivillig innleggelse. Etter dette stabiliserer han seg, men har pådratt seg sosial angst og en ødelagt forbenning. Pr idag røyker han hasj for å komme seg igjennom stressperioder, men går ikke lenger på anti depressiva.


Bekjent 3
Har i lang tid blitt gitt diasepam og bensodiasepiner mot "nerve problemer".
Disse stoffene er vanedannende men ble i etterkrigstid brukt som løsningen for en del psykiske problemer. Idag er hun avhengig av pillene sine og kan ikke gå en dag uten. Har selv opplevd at hun har tatt mer enn resepten tillsier fordi hun føler seg "litt dårlig" noe som kan gi en ganske sterk rus.
Hun lider av sosial angst og har ekstremt lite energi. Humør svingingene kommer og går i forbinnelse med opp og nedturer i doseringen av "medisinen".
Hun har vært gjennom store deler av tilgjengelige resepter men vender stadig tilbake til valium og andre lignende medikamenter. Det går en spøk om henne; Finnes det i felleskatalogen har hun tatt det.


Dette er på ingen måte ment som skremselspropaganda men er mine personlige opplevelser av å kombinere rusmiddler og psykiske problemer.
Bli frisk før du vurderer å ta psykedeliske stoffer og andre rusmiddler.

Edit: et par trykkleifer