Først av alt vil jeg prøve å besvare spørsmålet til trådstarter.
Jeg, tydeligvis i motsetning til mange her, var usikker på definisjonen av ordet "historisk". Så jeg sjekket det opp (
Ordnett,
SNL). For å oppsummere; nei, bibelen er ikke pålitelig med hensyn til
informasjonen i den, og feiler dermed mtp snl sitt krav om at det skal være pålitelig (bare se på alle selvmotsigelsene). Men den er veldig relevant mtp å forklare deler av historien.
Tross alt sprøytet som står i den (se Petter Pans
innlegg for kort forklaring) er det fortsatt mange som tror på det som står i den, og innretter livene sine rundt dette.
Det er ikke bare noen få tusen mennesker i verden som retter seg etter såkalt "hellige skrifter", men milliarder.
De greske gudene er det knapt noen som tror på lenger, ditto nordiske guder. Disse, og mange flere har blitt slengt i massegravet for døde guder kjent som mytologi.
Men hvorfor ikke kristendommen? Hvorfor ikke islam? Hvorfor ikke jødedom?
Survival of the fittest.
Prester av ulik rang har i årtusener dratt stor nytte av å bli oppfattet som et bindeledd mellom folket og guden/gudene deres.
Man får heller ikke lov til å kritisere dette. I samfunnet vårt den dag idag er det et stort tabu å kritisere noen fordi de tror på en totalitær diktator som har interesse av hvem du har sex med, og på hvilke måter.
Når folk som Dotten kommer med utsagn om at "dette er min tro", så sier samfunnsnormen vår at vi ikke kan si noe på det. Man skulle dog tro at noe som ble skapt av overnaturlige krefter var uanfektelig i egen natur, og at alle forsøk på å bestride dette ville falt sammen i seg selv.
Men dette er ikke tilfelle.
Etterhvert som vitenskapen har gjort sine fremskritt, har religiøse utvidet definisjoner og tolkninger, slik at de fortsatt kan gjelde. Og der støter vi på store problemer.
La oss ta bibelen, og si at du som kristen kan "bruke" den på fire forskjellige måter:
- Du kan ta den bokstavelig - Alt som står i den er sant, og har skjedd, og vi bør emulere eksemplene i den så godt vi bare kan.
- Du kan gå i det motsatte ekstremet, og ta alt som metaforer.
- Du kan gjøre en blanding av de to, og si at deler skal tas bokstavelig, imens andre deler skal tas som metaforer.
- Du kan trekke en helhetlig konklusjon.
Den første - å ta alt bokstavelig - er det faktisk en del som prøver på. Men det er umulig, allerede med tanke på alle motsetningene som er i den (t.d. du skal drepe noen som sanker sammen kvister til bål på sabbaten, men du skal ikke drepe). De aller fleste vil si at å ta bibelen helt bokstavelig er tull, og jeg tror det er få kristne i dagens samfunn som har noe imot å spise blåskjell på religiøst grunnlag. (3. Mos. 11:12).
Den andre må bety at man ikke kan dra frem konkrete hendelser som konkrete hendelser lengre. I KRL-undervisningen jeg fikk på barneskolen ble jeg fortalt om mange hendelser som blir beskrevet i bibelen som om de var historisk korrekte. Jeg tror også at veldig få anser hele bibelen for å være en metafor.
Den tredje, en blanding mellom bokstavelig og metafor har jeg enda ikke sett klare retningslinjer til. Og de kristne klarer jo ikke å bli enige heller, bare se på hvor mange forskjellige grener religionen har. Men denne tipper jeg det er mange som bruker når det kommer til det å tolke bibelen.
Den fjerde, å trekke en helhetlig konklusjon, feiler om dette skal gjelde for alle. De trekker jo helt vilt forskjellige konklusjoner. Om de altså skal trekke sin helt personlige konklusjon; hvorfor lærer de bort dette til barna sine? Mange sier sånt som "konklusjonen er at Jesus elsker deg, og er barmhjertig!", men jeg kan likesågodt komme med konklusjonen "guden deres er en kvinnehatende, rasistisk, homofob narkoleptiker, og sønnen hans åpnet opp for at pinselen deres kom til å vare utover døden og til det uendelige. Dere bør alle kaste bort livet deres på forberedelser for det som skjer etter døden".
Så; Dotten, og de andre der ute som er kristne; hvordan skal vi bruke denne boka? Jeg tviler på at du steiner noen som samler kvister på sabbaten til døde, men tror fortsatt du liker å fortelle om den barmhjertige samaritaneren.
Jeg er glad for at bevisene for at det finnes en bibelsk gud er forsvinnende tynne. Jeg ønsker nemlig ikke å leve under et totalitært regime hvor jeg kan dømmes for tankekriminalitet, og som jeg ikke kan unnslippe ved døden engang.
En gang i tiden var bibelen en forklaring på fenomener mennesket ikke kunne forklare på andre måter. I dag forårsaker den mer urett, enn at den hjelper folk.