Når jeg er på ferie med mine barn betaler jeg for dem selv. Ikke barnas mor. Når hun er på ferie med barna, betaler hun selv. Her forstår jeg slik at dere har et barn hver. Hva med at du betaler for ditt barn på 9 år og din mann betaler for 18-åringen?

Ang sommerjobb, jeg har aldri hatt en. Jeg var «bortskjemt» og fikk det jeg trengte. Det avhenger også av miljøet, tenker jeg. Ingen i mine vennegjeng hadde en sommerjobb. Hvis 18-åringen ikke ser poenget med å jobbe, bør dere gi ham en grunn til å jobbe - f.eks. betale for sine klær/husleie/ferie.

Men når 18-åringen først tjener sine egne penger til å reise, så tror jeg at han vil heller reise med sine venner. Så dette kan være deres «siste» ferie. Kanskje noe å tenke på?

I teorien så blir jo regnestykket det samme som om de deler på det. Så hvorfor splitte det i "mitt barn og ditt barn". Jeg klarer ikke helt å se at det er noe særlig sunt. Er det virkelig sånn man ønsker det, mitt barn og ditt barn så er du ikke steforelder.

Forøvrig veldig enig i dette med sommerjobb, det er noe som hører fortiden til.

Først og fremst, å reise på ferie er ikke en menneskerett, det er ett privilegie som må fortjenes.

Her svarer du jo selv på problemet.

Enten dekker far eller mor ferien til den 18 år gamle babyen, eller så gjør han det selv. Det er så absolutt ikke du som skal jobbe og slite for at et myndig menneske som ikke vil jobbe, og selv om dette kan bli både sårt, kleint og potensielt litt uryddig i stemningen i en stund fremover har det mest sannsynlig mer for seg en å betale for en 18 år gammel lasaron (la oss kalle en spade for en spade) som aktivt går inn for å ikke jobbe..

Stå på ditt, dette er en fin mulighet for å tvinge litt ryggrad inn i både far, sønn og mor.

Bare kjør knallhard linje. Dra på ferie uten far og sønn. Det høres ut som du ellers trenger en avkobling fra alt drama rundt den 18 årige slubberten.

At 18 åringen har et så stort forbruk at far ikke har råd til bensin men at du også må sørge for at far kommer seg på jobb burde være en wake up call for både far og sønn.

Det er ingen grunn til å kreve delbetaling eller gjøre dette smooth. Riv av hele plasteret i en rask bevegelse. Gutten er blitt voksen og får ta voksne valg eller bli hjemme med far eller mor.

Og på tide at far også er far og gjør en fars plikter. Det inkluderer å sette foten ned mot mor når hun er på tiggerferd og ikke orker motivere slampen til å jobbe selv.

Det virker jo nesten som du egentlig er blitt trebarns mor.

Ahh, en "entitled spoiled brat" eller "bortskjemt drittunge" på godt norsk!

Jeg ville ha sagt klart ifra til mannen din at skal han på ferie med "hans høyhet guttungen" i sommer så får han hoste opp spenn selv eller så får gutten eller mora stå for det 100% - å enable den slags holdninger er tydligvis noe som har foregått i ca 18 år til nå, på tide å fortelle hvor skapet skal stå, og hvem som skal bære det dit.

Forøvrig enig med "ABC" også i at guttens mor kanskje får finne seg en deltidsjobb til for å spe på lønna om hun har planer om å fortsette å skjemme bort gutten sin, når man har gått fra hverandre så er den saken grei, da er det hver mann og kvinne for seg selv.

Ferie er så mangt. Selv er jeg vokst opp i et ferieparadis, selv om foreldrene mine kronisk skulle dra oss barna med til Legoland, Skara, Djurs, og hva det nå enn het, ble jeg igrunn kurrert, liker meg best her hvor Olsenbanden kaller Sørlandet. Jeg har hatt sommerjobb fra jeg var 10 år, men kontinuerlig fra jeg var 13, i hver eneste skoleferie, så ikke bare sommerjobb.

Når det kommer til barna( de er nå 6 - 28 år gamle + barnebarn 0.5 - 6 år gamle ) har jeg alltid vært i den situasjonen hvor jeg har kunnet dekke alt de har bedt om av nødvendigheter umiddelbart, samt ønsker over tid med litt planlegging.

Ferie er å gjøre noe annet enn det man gjør hver dag. En endring, noe som gir nytt perpsektiv. Hvilketaket, noen trener til og med, det er ikke noe fasit på at ferie er å gjøre ingenting et sted det er dyrt å dra til.

Jeg kjenner til flere forhold som har gått dunken pga foreldre som syr puter under armene på skilsmissebarn.
Dette høres ut som starten på en lang rekke ting som kommer til å irritere vettet av deg.

Dette er noe dere må ordne opp i snarest.

Hvis det er er en ting som er drepen for forholdet, så er det den andre parts utakknemlige voksene barn som tærer på økonomien din.

Nei, enkelt å greit. Så har denne dama gifta seg med en fyr som har en 18 årig freeloader. Dama elsker åpenlyst fyren, ferie med kidden sin er en ting, men om man elsker noen så vil man gjerne ha de ved sin side når man skaper nye opplevelser...

Mest sannsynlig så er ferien basert på at mann og dame skal ha en fin tid sammen, så å dra med kun kidden blir lissom ikke helt det samme.

Og det er jo enkelt å se hva som er det smarte å gjøre i denne situasjonen, men det er ikke til å skyve under teppe, at det vil koste mye for flere enn shit kidden som heller vil runke til Wow karakterer enn å jobbe.

Så det kan fort bli vanskelig, hva vet vi om hvorfor far har så dårlig samvittighet at han velger l betale for shitt han egentlig ikke er tvungen til?

Jeg mener nå at om jeg ikke får med meg kona, så driter jeg vel i om en 9 åring får seg en ferie, for de handler det om is og vann, det finner jeg 15 min herfra...

Veldig straight forward situasjon. Det er bare å si det som det er! Du har ikke råd, ferdig snakka. Her trengs det ikke noe hardt mot hardt eller noe som helst annet enn sannheten

Å btw, det virke som om typen din trenger å gro ett sett med baller, men det er vel en annen diskusjon.

No offence, men jeg kjenner til flere stemødre som er helt på trynet, og som garantert hadde presentert sin side av situasjonen minst like entydig som det du gjør. Er det noe folk generelt er flinke til, så er det å ha stor forståelse for sin egen situasjon og egne perspektiver, og presentere disse i et mest mulig flatterende lys for å høste støtte.

Hvis det faktisk er så enkelt som du fremstiller det, at gubben er veik og økonomisk uansvarlig og poden bare er lat, så er det åpenbart at du må sette noen grenser og stille noen krav. Dere har heller ikke felles økonomi, og da sier det seg selv at dette er det mannen din som må ordne opp i.

Man gjør seg allikevel noen tanker om at gutten kanskje ikke har hatt de beste forbildene når det kommer til økonomisk ansvarlighet. Mannen din skryter du ikke akkurat av, og alle dine tråder handler om økonomisk rot. I den ene som ble sletta så du etter en lånehai da du ikke fikk lån pga. betalingsanmerkning. Er virkelig ferie en prioritet når man nylig har vært i en slik situasjon? Det er jo ganske ekstremt, og ikke normalt for en småbarnsforelder å gå til slike skritt. Du har akkurat brukt penger på påskeferie også sier du. Kanskje man heller burde sette noen kroner på en sparekonto, så man ikke havner så lett bakpå igjen?

Skjønner godt at man vil gjøre alt for barna sine og gi dem ferier og gode opplevelser, men på sikt er de nok bedre tjent med stabiliteten som følger med at foreldrene tar fornuftige, økonomiske beslutninger. Hvis man lærer dem at de får alt på tross av at økonomien er trang, så bør man kanskje ikke bli overrasket over at de holdningene tas med videre i livet. Høres egentlig ut som du og mannen din er ganske like på dette området.