I en eviglang diskusjon uten noen ender søker jeg dette forumet for å få noen objektive meninger.

Problemstilling: studiespesialiserende utdanning(SP) vs. yrkesfaglig utdanning(YP)

Her diskuteres mest SP’s utdanningslengde (3 år vgs + universitet + evt. praksis) kontra YP’s(2 år vgs + 2 år lærling), hvor de fleste allerede her mener at YP er beste valget å ta fordi det tar kortest tid. Også dette med at YP oftest går ut i full lønn etter 4 års skolegang, mens SP må jobbe seg opp etter 6 år++ for å få full lønn. Som regel ender disse diskusjonene med at "jeg kommer til å tjene mer enn deg"-utsagn.

Hva er deres tanker rundt fordeler og ulemper med SP og YP?

Kommer an på. Høyere utdanning er ikke for alle. Hvis man er i tvil er det kanskje greit med yrkespraktisk uansett. Det er ikke noe krise om man blir noen år forsinket. Jeg skulle definitivt ha gått yrkespraktisk, for da jeg gikk på VGS var jeg så skolelei at jeg måtte ta opp de fleste av fagene i etterkant uansett for å komme inne på universitet, så her har du et eksempel på en som går høyere utdanning, men som gjerne skulle ha gått yrkespraktisk på videregående.

Jeg kommer jo til å tjene mer enn deg siden jeg gikk SP + går universitet.

Problemstillingen din er jo bare teori vs. praktisk. Synes ikke argumentene dine er særlig gode. Hvis man skal dømme ut i fra lønn, så blir er det ganske enkelt regnestykke: tjene relativt mye i ung alder etter 4 år skolegang, mot være fattig under 6-8 år utdanning og tjene mer enn YP resten av livet.

Noen liker å jobbe med praktiske ting og kan ikke fordra å sitte og lese i 5 år. Vi har forskjellige interesser. Det som er sikkert er at alle jobber behøves i samfunnet.

Nevnte jeg at jeg kommer til å tjene mer enn deg?

Jeg vil bare nevne at dette ikke er mine argumenter, jeg sitter på sidelinjen av diskusjonene å rister på hodet fordi jeg vet at det til slutt blir å havne i usaklige argumenter. Jeg er ute etter litt flere synspunkter enn de samme jeg får fra disse diskusjonene jeg følger med på.

Mange som tar lengre studier tenker langsiktig og vil ha en givende jobb om 20-30 år. man blir nok lei av å gjøre samme jobb i veldig mange år, men det er jo smak og behag.
Det er alltid mulig å fortsette å studere etter man har fått jobb.
Om man er skolelei er det vel ikke lurte å starte på en linje der du garantert må studere i ca 6 år eller mer for å ha et yrke( 3år studiespes og 3 år rettet( sykepleier, lærer, ingeniør osv))
Man må uansett velge etter interesser og hva man har glede av og ikke etter penger.
Penger tjener du uansett hvilket yrke du velger her i Norge

Selvfølgelig vet jeg ikke om jeg kommer til å tjene mer enn TS, ettersom han ikke har uttalt hva han går selv. Det var heller ikke poenget, hverken fra meg eller TS. Jeg referer til at jeg ikke kan se at det kommer til å komme noe mer konstruktivt enn disse argumentene som TS selv nevner.

Til spm ditt. Begge spm innebærer studie på universitet. Denne tråden var vel universitet vs. lærling.

Hvorfor ikke bare ta et yrkesfag først? velg noe du liker, og hvis du da ønsker å bli lærling har du muligheten til det ellers kan du ta påbygging til generell studiekompetanse og du står igjen med bedre papirer enn de som kun har gått 3 årig studieforberedende.

Yrkesfag er tipp topp om du finner en linje som passer deg, men det hjelper ikke mye å gå yrkesfag om du må drive med noe du overhodet ikke interesserer deg for. Da kommer du til å miste motivasjonen. Plussidene med yrkesfag er at du mest sannsynlig ikke må gå så mange år med skole, du trenger ikke bare ha de kjedelige almenfagene, du får drive med noe som interesserer deg, også har vi jo påbygging.

Hvis du etter to år med yrkesfag har funnet ut at dette ikke var noe for deg likevel, kan du ta påbygging. Det er delte meninger på om dette året er "veldig hardt" eller ikke, men tror ikke det er stort verre enn et år på studiespesialiserende.
Etter dette året har du fått generell studiekompetanse, og kan gå videre, akkurat som på SP. Du kan gå videre til så og si alt, tror unntakene er at du ikke kan bli lege eller ingeniør, og kanskje et par ting til.

Yrkesfag er såklart bedre enn allmenn. Du har muligheten til å gå ut som lærlig med noe du liker, og hvis du plutselig finner ut at du ikke vil det så kan du bare ta et år skole og slenge deg inn på universitetet. Å ta SP er vel hovedsakelig bare for to typer personer; 1. De som er late og ikke vet hva de vil bli. 2. De som vet akkurat hva de vil bli.

SP og YP er vel på en måte akkurat det samme, man har akkurat like mange muligheter på begge.

De som er late OG ikke vet hva de vil bli? Jaaaa vel. Jeg gikk elektrofag i fjor, går 1. studiespesialisering nå. Jeg vet sånn ca. hva jeg vil bli, men er ikke sikker. Likevel gjør jeg lekser, har sannsynligvis rundt 5 i snitt. Er jeg lat?

Uansett. De er mye det samme egentlig. YP + påbygg er jo det samme som studiespesialisering, TEORETISK sett. Likevel er det stor forskjell.

Du får mer ut av STP for videre studier i universitet. Mer kunnskap. Det sier seg selv.

I bunn og grunn så kommer alt an på hver enkelt; jeg kjenner for eksempel en som er ferdig utdannet dataelektroniker og går fagskolen nå for ingeniørtittelen. Han vil tjene ytterlige +50k, minst, og får han seg en høyere stilling (noe det er stor sjanse for med ingeniørtittel) tjener han enda mer. Da er han enda nærmere de som har gått en lang utdanning og har en høyt-betalende jobb.

Jeg ville sagt: STP er for de som ENTEN: Er late. Vet hva de vil bli. Er usikker. Eller er late og usikre (de som ikke vil gå YP og går STP rett og slett fordi de blir tvingt/for å ha noe å gjøre).

Mens YP er for de som sannsynligvis vet hva de vil bli og er fornøyde med det. Mange av de gjør det så klart fordi det er kortere utdanning og raskere bra lønn (kjenner mange av de), og noen så klart fordi de er late (YP er 100 ganger mer chill enn STP).

Jeg går realfag og vil studere på universitet i 5 år etter VGS. Dette gjør jeg fordi jeg elsker matematikk, fysikk og andre teoretiske fag, og fordi jeg vil jobbe bak en pult resten av livet mitt. Dessuten, ved å gå studiespesialiserende, så kan du bli absolutt hva du vil, i motsetning til yrkesfag, som fort minsker sjansene dine.

Siden du så bastant påstår at du kommer til å tjene mer enn han:
Hva kommer du til å tjene?

Hvorfor? Man lærer jo akkurat like mye, det er hvertfall det det 3 påbygningsåret skal sørge for.

Har inntrykk av at det med "late velger SSP" går begge venner. Flere av mine lateste venner valgte YP fordi de ikke kom inn på SSP og fordi de var skoleleie etter VGS. Når jeg var ferdig med ungdomsskolen var jeg ikke lei av skole, og pga gode karakterer, spesielt i realfagene så var SSP med realfagsfordypning et naturlig valg. Ja, du kan få generell studiekompetanse ved å ta påbygg fra YP, men du må vel ta enda ett å får å få spesiell studiekompetanse (R2+FY2)?

Hva har du lyst til å bli da? Jeg vet at jeg har lyst til å jobbe i en lignende jobb som min far, og velger derfor en lignende utdannelse.

BTW det er HELT feil å si at allmenn ENTEN er for de som vet hva de vil bli, eller de som er late. Hvor mange 15åringer som velger SSP vet akkurat hva de vil? Ikke jeg hvertfall, men jeg var faen ikke lat og sløv heller. Du velger SSP hvis du vet at du vil ha hvilken som helst jobb annet enn typ mekaniker/elektriker/tømrer type jobb.

Du er heldig som går realfag. Jeg gikk og studiespesialisering og angrer nå på at jeg ikke valgte realfag da, men samf./politikk/intern.engelsk.

Mitt inntrykk er at en god del av disse yrkesfaglige folkene er late, mindre flinke teoretiske, mange røyker hasj og har et høyt alkoholforbruk, og noen av de er meget harry. Tipper kanskje noen kjenner seg igjen her. ( gjelder mest mekk-bil-elektro, spør du meg) Jeg studerer på høyere nivå, og det vi ser i min klasse, er at det er de som har gått yrkesfaglig + påbygg som sliter med studiene der. Husker jeg hadde noen timer med helse & sosial på VGS. Jeg ble sjokkert over hvor lette lærebøkene var. Dette er bare hva jeg mener, og har selvsagt ingenting med realiteten å gjøre.

Uansett, vi trenger i dag både yrkesfaglige og studiespesialisering for å fylle de nødvendige jobbene i landet vårt. Jeg har min trangsynte mening om disse yrkesfaglige taperne.

Jeg har hørt at de som går yrkesfaglige linjer gjerne tjener mer enn de som går studiespesialiserende i løpet av karrieren. Likevel er jobbene som gis gjennom høyere utdanning MYE mer interessante imo. Å jobbe i en barnehage er f.eks noe som aldri kunne falle meg inn, og sånn sett er jeg glad for at det finnes mennesker som er mindre faglig begavet, slik at de kan ta de jobbene. Jeg hadde ikke holdt ut i kjedsomhet.

At alle må gå gjennom en identisk, tiårlig skole, der alt som kan krype og gå blir presset inn i samme klasserom, er trist. Det ødelegger et miljø for bedre elever til å utvikle seg i, og er begrensende for samfunnet. Hvorfor kan ikke de mindre skolemotiverte bare gå yrkesfaglig linje som tiåring? Jeg anså meg selv som en ganske motivert gutt i skolen, inntil karakterene begynte falle. Jeg endte opp med 4,3 i snitt. Etter at jeg begynte opp på vgs, og jeg omgikk andre personer enn jeg gjorde på ungdomsskolen, gikk jeg opp til 5,0 (5,4 i avsluttende fag). Hva faen?

Det der er et veldig godt poeng. Noen skolebarn passer ikke inn i det norske skolesystemet. Vi er alle forskjellige.

Jeg er enig med deg angående barnehage-synet. Slike jobber kunne jeg aldri tenke meg. Det virker så lite givende. Samme som butikk-folk. Derfor er det bra at vi er forskjellige, så vi utfyller alle de jobbene landet vårt krever.

4,3 er ikke et dårlig snitt:-)