Du er full utenfor en skole, har med alkohol, men har ikke konsumert den utenfor skolen?
Er vel ikke forbudt å drikke alkohol/være beruset i dette landet? Hvorfor skal dere egentlig løpe? I mine øyne virker det idiotisk å tiltrekke seg politiets oppmerksomhet på denne måten. Spessielt hvis du har ulovlige substanser på deg.

Vil tro at en sekk stappet full med hb kan være grunnlag for ransakelse, da det kan se ut som du pusher sprit. Ser dog ikke noen grunn for at politiet skal ransake sekken din kun fordi du har tatt deg en drink.

Sjellig.
Hva vil det egentlig si, og hvordan måles det?
Trynefaktor? Indikasjoner? Tidligere forhold, eller bare den aktuelle politimanns overbevisning og dømmekraft?

Sjellig grunn betyr at i realiteten så kan purken ransake hvem de vil når de vil?

Finn et sted i lovdata hvor det står at politiet kan ransake deg med _skjellig_ grunn til mistanke før du begynner å slenge dritt...

Det viser seg at det eneste du trodde var riktig, faktisk viste seg å være feil...

Det ordet ble brukt i §10a, som ble forkastet fordi "skjellig grunn til mistanke" da den bare var midlertidig på grunn av dets betenklige sider. Det viser seg at bestemmelsen inngått i §10a ble flyttet til §7a, og i tillegg ble den gjort om til å hjemle stikkprøvekontroller. Dette ble gjort uten særlig drøftelse. (lovdatas ord,http://aad.dep.no/nb/dep/jd/dok/NOUe...html?id=385598)
Det står likevel ikke noe om skjellig grunn til mistanke.'

Denne paragrafen gir likevel politiet mulighet til å ransake hvem de vil, når de vil, ettersom kravene for å undersøke er vage:

Sånn jeg ser det gir dette mulighet for den enkelte politimann til å avgjøre hvilke situasjoner hvor straffbare handlinger erfaringsmessig finner sted, altså hvor som helst, når som helst, så lenge du tilhører visse samfunsgrupper.

Det er juristmat og hver enkelt ransaking må tolkes individuelt. Personen som ransakes kjenner ikke grunnlaget for politiets handlinger, og har heller ingen juridisk mulighet til å overprøve politiets beslutning på stedet.

På det overskriftsnivået som kan formidles her kan sies følgende.

Politimann alene skal beslutte ransaking ved:

Skjellig grunn til mistanke til en konkret straffbar handling
Denne straffbare handlingen må har strafferamme over 6 mnd fengsel.
Det er grunn til å anta at ransaking vil føre til oppdagelse av bevis.
Det må være fare ved opphold, dvs. at det ikke er tid til å ta kontakt med påtalemyndigheten for å få ransakingstillatelse.
Person ved ferske spor eller fersk gjerning.
Hos person på eller ved et sted det antas å ha skjedd en straffbar handling.
Ransakingen må ikke være et uforholdsmessig inngrep i forhold til alvorligheten av det straffbare forholdet.

Ellers besluttes ransaking av påtalemyndigheten eller retten.

Jo, men jeg ser ikke hvor i loven politimannen alene kan avgjøre å ransake. Det står jo at man enten må ha rettslig tillatelse eller tillatelse fra politimester eller den han bemyndiger. Jeg har ikke sett noe sted at den enkelte politimann kan avgjøre dette...

For hvis det er sånn som du beskriver det, vil jo enhver politibetjent kunne ransake hvem som helst når som helst, ved en av grunnene du nevner, som f.eks. at han/hun "antar" at en en straffbar handling vil bli avdekket. Tar han/hun er det jo bare å si "jeg antok feil", og dermed har politibetjenten sitt på det tørre. Jeg kan bare ikke forestille meg at rettssikkerheten er så svak...

Leste litt, og ser ikke helt hvor du får det du sier fra. Sånn jeg forstår det kan ransakelse uten godkjennelse fra høyere hold kun gjøres hvis:

Du blir tatt på fersk gjerning, eller med ferske spor

Det er sterk mistanke om en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i mer enn 6 måneder, og det er nærliggende fare for at formålet med ransakingen ellers vil forspilles. (straffeprosessloven §198) (og ikke no skjellig grunn her nei.)

Du blir fjernet, anholdt eller innbrunget (søk etter våpen) (politiloven §10)

Utover dette må de ha rettslig tillatelse, basert på skjellig grunn til mistanke (dette betyr at det ikke holder at politimannen føler han har skjellig grunn til mistanke der og da, han må ha en rettslig kjennelse), eller tillatelse fra politimesteren eller den han bemyndiger (vaktsjef(?), dette kun for våpensøk).

Så sånn jeg ser det, hvis du blir stoppet tilfeldig, og politiet ønsker å ransake deg, så skal de enten ha ransakelsesordre, noe de ikke har siden du er stoppet tilfeldig, eller så skal de ha en konkret mistanke om våpen, samt klarsignal fra høyere oppe. Jeg tviler på at de får dette hver gang de ransaker noen, jeg tror at de fleste ransakelser foregår ved at politiet "lurer" deg, og får deg til å godkjenne ransakelse.

Så hvis du blir stoppet tilfeldig, og politiet ønsker å ransake deg, stå på ditt, spør først etter ransakelsesordre, spør deretter hvilket grunnlag de har for å ransake deg, og da er de nødt til å ha et konkret lovbrudd, og enten ta deg på fersk gjerning eller ferske spor (noe som er lite sannsynlig hvis det er tilfeldig stopping), eller ha sterk mistanke til en handling som kan medføre fengsel i over 6 mnd.

Det som blir problemstillingen er hvorvidt "det er nærliggende fare for at formålet med ransakingen ellers vil forspilles", og er der politimann alene kan beslutte ransaking.

Som sagt finnes det ikke noen juridisk mulighet for å motsette seg ransaking på stedet. Dersom ransakingen er ulovlig må det påklages i ettertid. Lovverket er laget slik at publikum ikke lovlig kan motsette seg politiets arbeid. Noe annet ville vanskeliggjøre politiets arbeid og kun være i kriminelles interesse. Politiet kan selvfølgelig ikke løpe rundt å bryte de lovene de selv er satt til å etterse, og ulovlig ransaking er ikke noe stort problem.

Lovhjemmelen finner du i § 198.

"Skjellig grunn" finner du i § 195. "Sterk mistanke" i § 198 er det samme grad av mistanke som "skjellig grunn".