Liker emnet og meningen veldig godt, jeg føler jeg "står i en tåke av uvisshet" gjennom hele teksten. Når språket og kommunikasjonen er så uklar, vil leseren både bevisst og ubevisst lete i seg selv for å finne mening og utfylling - kort sagt iverksetter selve lesingen en subjektiv analyse av innholdet.
Diktet mangler både rim og rytme - om det er et virkemiddel du bruker bevisst vet jeg ikke, men det forsterker i hvert fall effekten av "den spennende mangelen på informasjon".
Hvis jeg skulle skildret diktet i bilder, hadde det blitt en blyanttegnet tegneserie hvor rutene overlapper eller flyter sammen med hverandre... But that's just me