Strengt tatt har man gratis utdanning, som må taes med i regnestykket ditt.

Utdanning er et privilegium, i andre land betaler folk skolepenger i dyre dommer. 9000 kroner i måneden skattefritt med mulighet til å jobbe ved siden av er ikke så ille, det finnes også støtteordninger hvis man har unge el samt en del rimelige studentboliger. Problemet er egentlig at alt for mange tar høyere utdanning, slik at utenfor felter med svært konkret og praktisk anvendbar kompetanse blir det et krav med mastergrad for selv de mest banale jobber.

Å si at du må spise nudler til middag hver dag sier mer om din evne til å forvalte de utdelte midlene enn om lånesystemet.

Trygdesnyltere er ikke de systemet er ment på, så det blir en meningsløs sammenligning. Innbruddstyver tjener også mer penger! Hvis du er veletablert med barn, familie og huslån er ikke 14000 så mye penger, i alle fall ikke i forhold til en student som lever glade dager uten forpliktelser eller gjeld å betjene. Husk at folk som er uføre stort sett ikke har det greit.

Jeg lever heller på 8-9000 i måneden i tre til fem år for å få muligheten til å tjene en halv million i året etterpå, enn å leve på 14000 i måneden resten av mitt liv.

Jeg har normalt ikke noe problem å leve av de 6600 kr jeg har hver mnd.
Selv om det er ekstremt knapt mot slutten av mnd. Spesielt når man har andre regninger.

Jeg bor da ganske billig (2550 kr per mnd ink strøm og internett) så slipper unna det værste.
Men tv (over 1000 kr hvert kvartal) og mat (100kr hver ukedag og tot 120 i helgene) så blir det fort knapt med penger uansett...

Hadde ikke skadet å hatt 10k hver mnd, spesielt for de som bor i byer og steder der man gjerne betaler opptil 6k i leie av en liten hybel hver mnd.

hvis du har kronisk vondt i ryggen og 2 barn som skal ha både det ene og det andre er ikke 14 000 så veldig mye å skryte av..... dårlig sammenligning

Uten å sammenligne med noen som helst annen gruppe, være seg uføretrydede eller pensjonister. Så kan jeg si meg enig i at studenter som ikke er fra velstående hjem, men fortsatt har tenkt til å fullføre krevende studier har det tøft.

En bekjent gikk medisin utdanning på norminert tid, og satset alt på skole for å gjøre det best mulig(videre muligheter på phd, forskning osv), noe som tilsvarte en gjennomsnittlig arbeidsmengde på 60-70 timer i uken. Man kan selvsagt si at da strevde personen for mye og skulle ikke vært lege, siden man altså jobber ca 200% av en vanlig jobb under studiet, men ting ser ut til å gå veldig fint i jobb..

At det skal være muligheter for å arbeide ved siden av 100% studier er ett helt ok argument, men ulike studier krever ulikt, her vil jeg heller være for en differansiering i forhold til noen "leke" studier, og harde studier som får like mye.

Dette gjelder forøvrig alle andre arbeidsplasser, klage på lønna? hvorfor det, du kan jobbe når du er ferdig på jobben..studier er pr dags dato definert til 100% arbeidsmengde.

Det skaper store sosiale forskjeller på hvilke som rett og slett har mulighet til å gå ulike studier, noen har råd til å gå privatskole å ta opp fag, andre ikke osv.

Om man bor i oslo skal man jobbe hardt for å bo for under 4000, så kommer busskort, mat, telefon, kanskje en data, klær, tannlege, lege, skolesaker. Den som greier dette på bare studielån og stipend tar jeg av meg hatten for, alle jeg kjenner får ulike gode av foreldre, som en bukse her, og ett sted å bo om sommeren, en vedsekk å fyre med om vinteren osv.

400 for trening i måneden var da veldig dyrt. Dette kan du da fint bruke på mat. Finnes det ikke treningsanlegg på campus? Eller har dere ikke trengingssenter som gir gode studentrabatter?

Selv betaler jeg 160 kroner i måneden for trening på treningssenter. Men vet om flere som gir studentrabatter til under 300.

Husk og at første måned får du 14.000, dette betyr 7000 som skal dekke ekstra kostnader som skolebøker; bruker du virkelig 7000 på skolebøker? Selv bruker jeg under 2000, noe som betyr 5000 kroner til overs, som kan fordeles utover de andre månedene. Dermed kan jeg legge til 1000 kroner på budsjettet. Disse pengene gjør at man kan leve livet litt mer. Unne seg litt ekstra god mat, og ta seg en tur på byen om man ønsker.

Jeg har ikke deltidsjobb, kun sommerjobb (men disse pengene går for det meste inn på BSU og sparekonto). Og jeg klarer meg helt fint. Jeg fører ikke en gang budsjett. Jeg har og råd til å ta 1 eller 2 turer på byen i måneden; og ellers pleier vi å bruke helgene til å bare være sammen hos noen og se film og spise pizza/taco.

Jeg vil virkelig ikke si jeg lever veldig kjipt på studielånet.

I tillegg så tilbyr de fleste mobil operatører fri bruk for 200 kr i mnd.

Så da blir det 200 kr ekstra på mat der også =)

For det første er studielånet per i dag på 8900 kroner i måneden. Du bruker neppe så mye på pensumlitteratur at du bruker opp alle pengene i starten av året på det - og det finnes uansett mye å spare på å kjøpe bøker brukt, via internett og så videre. Rundt 5000 etter husleie er absolutt ikke så ille.

For det andre så har studenter gjerne en hel del ferie, mer enn de fleste som er i fast arbeid. Hvis du vil sikre deg fem uker ferie slik vanlige arbeidstakere har så har du plass til minst et par uker jobbing i løpet av sommeren, uker hvor du potensielt sett kan tjene inn en hel del.


Synes ikke studenter skal få noe mer, utover muligens en liten indeksregulering. Trygdesystemet har behov for restrukturering, men går først og fremst på å rydde opp i den administrative katastrofen som NAV er, uten å generelt sett gi hardere kår for folk som ikke er i stand til å jobbe.

Jeg er selv student, ved et studie som nok vil regnes å være forholdsvis krevende av mange, men jeg vil absolutt si at jeg lever livet. Enda mer enn uføre som har alvorlige lidelser, til og med

Hvorfor kaller du uføre parasitter? Tenk deg godt etter hva ordet "ufør" faktisk betyr. En latterlig generalisering, voks opp gutt! Kanskje du selv havner i en ulykke som gjør deg arbeidsufør en dag, ingen er immune mot dette.

Studentsamskibnadene i de ulike byene har, dog i varierende grad, støtteordninger for tannlegeutgifter. Egenandelen er som regel en god del lavere enn 5000, jeg fikk prisestimat på 1800 da jeg så på det en tid tilbake.

Uten at jeg orker å lete opp kilder på det akkurat nå - har fortiden eksamen hengende over hodet - så er det mye som tyder på at studenter som har jobb ved siden av er mer motiverte og har det bedre sosialt enn sine klassekamerater. Klassiske studentjobber i kafé, butikk el. er også sosiale møteplasser.

Nso er vel noe mer krass i språket enn jeg er, men 800 til ikke-essensielle utgifter ville jeg vel regne so iallefall dels en luksusutgift. Hvis du ikke klarer å få telefonutgiften under 400 i måneden ville jeg vel definitivt tenkt på å skaffet meg en jobb som i allefall betaler 400 i måneden, det skulle bli omtrent en time eller to i uka...

ivioynar: har selv sett en dansk master som undersøkte dette, de kom frem til at det optimale for å fullføre studier lå på omkring en 40 % stilling. Beholder rytme, og rutiner, samt gir deg ekstra penger til å kunne fokusere på studiet.

Dette kan vi egentlig diskutere frem og tilbake så lenge man vil, men "staten" altså de som også regner ut studielånet og stipendet har satt ulike studier til å være feks. 30 stp, 15 stp, 0g 60stp, ett 60stp skal tilsvare 100% jobb over 2 semester. Det er helt greit at den beste kombien er 40% jobb, og 60% skole på master, men dette tar ikke høyde for alle utdanninger, da noen rett og slett er for krevende. Og personer skal kunne søke alt etter deres evner, da må man til slutt ha overkvalifiserte mennesker på de ulike utdanningene siden det er påberegnet å arbeide 40% ved siden av, noe som er dårlig utdanningspolitikk.

Ang de tennene, så var dette med student rabatt.. jeg valgte å gå utenom sio, da jeg rett og slett ikke maktet å ha de tennene i munnen lenger, og det var 3 mnd venting på student tannlege.

Jeg sier absolutt ikke at du får hjelp hjemme med en bukse her og en regning her og slike ting, men tenk deg om hvor mange som virkelig er 100% finansiert av stipend å lån på ditt studie..

Tja, jeg går ikke og graver i andres personaløkonomi, men jeg vil si at fordelingen er omtrent 50/50 mellom folk som jobber og ikke jobber ved siden av, men så og si alle jobber en del om sommeren når man ikke får studiestøtte. Sommerjobb er uansett et krav som en del av utdanningen.

Har selv jobb ved siden av og synes det komplimenterer utdanningen min veldig bra, men det første året jobbet jeg ikke og klarte meg helt fint på bare studielånet. Sparekontoen forble urørt. Ni tusen kroner er mye penger. Når folk ikke ser for seg et liv med så lite inntekt tror jeg ofte det er fordi de kommer fra kår hvor de er vant til å ha fri tilgang på materielle verdier.

Jeg har selv vokst opp med offentlig ansatt enslig forsørger og jeg synes ærlig talt jeg hadde overraskende god råd da jeg flyttet hjemmefra uten noe spesiell støtte, men det er klart at folk som ikke hadde kjent på det å ikke ha råd til noe før fikk trøbbel. En vel så viktig lekse som det du lærer i exphil og exfac, spør du meg

hehe, ja man bør jo ha sommerjobb, man får jo ikke stipend å lån da, det kan jo være spesielt å leve på 0 kr..

Absolutt enig i at jobb og studier er det beste, men da mener jeg det er tull at man bruker 5 år på en master, om det virkelig kunne vært gjort på 3 år med 100 jobbing, det vil jeg tro ville lønnet seg mye økonomisk også, slippe å ha studenter så lenge ute av arbeidslivet, samt 5 års lån fordelt på 3 år i stedet. Da er det studieopplegget som er feil lagt opp, evt så har man søkt et studie som er for lett, man kunne søkt vanskeligere studier, evt jobbet mer for å få bedre resultater og komme videre innen feltet.

Hvordan klarte du å komme frem til at uføre får 14000 i måneden? Det er ganske enkelt feil. Dessuten må du huske på at uføre faktisk er syke, så det er ikke bare husleie som skal betales, men også utgifter til medisiner og behandling.

Det er mulig, men det retterdiggjør ikke å rakke ned på noen som har enda mindre.

Utbetalt: 9965
Husleie: 7237
Behandling og medisiner egenandel: 1840/12
Behandling uten egenandel: 1400
Medisiner uten egenandel: 60
Bilandel: 500
Internett: 374
Annet viktig anttatt samme som deg: 500
Penger å bruke på mat: -259
Om jeg hadde brukt treningssenter og telefon til 400 hver:
Penger å bruke på mat: [COLOR="Red"]-1059[/COLOR]

Hvis du kjenner noen "uføre" som egentlig ikke er det bør du ta en streng prat med vedkommende og meld det til NAV istedenfor å la misnøyen gå ut over folk som allerede har fått livet ødelagt av sykdom.

stramt budsjett det der kråkelefse..

Nei, det er ikke slik at et masterstudie i utgangspunktet ikke tilsvarer en 100% stilling. Et fulltidsstudie er beregnet å kreve minst 37,5 timer i uken for gjennomsnittsstudenten på studiet. Studielånet dekker det du trenger for å leve, og vil du ha noe ekstra må du bruke fritiden din til å jobbe. Det er ikke et luksusliv, men trenger det å være det? Det er en midlertidig situasjon, og kostnadene av å gi hver student mer luksus ville raskt blitt enorm. Alle klarer å leve sparsommelig noen år, og de fleste har nok også godt av det.

Så var det dette med å ikke øke forbruket når man øker inntekten, da


Studier er ofte et modningsarbeide. Det er ikke sånn at tiden man bruker er den tiden man sitter i forelesning, på lesesal eller er på eksamen - det tar tid å modne konseptuell forståelse. Ting kverner ofte i bakhodet også når man er på jobb eller sover. Dermed tviler jeg litt på at å få en master til å gå fortere vil fungere for de fleste (knapt 1/4 fullfører master på normert tid uansett). Dessuten er det, tross lite penger, ganske hyggelig å være student og mange velger å leve med passe ansvarsløshet og lite materielle verdier heller enn å gå ut i voksenlivet.

Jeg er helt uenig. Jeg har forståelse for at trygda ikke kan være altfor høy, ellers ville det vært paradis for arbeidsky mennesker, noe jeg dog tror det finnes svært få av. De fleste av oss har et brennende ønske om å komme seg ut, gå på jobb, bruke hjernen/kroppen, møte hyggelige folk, ha det sosialt, og liker den gode følelsen av å ha tjent pengene selv.

Men: De uføre har det garantert MYE dårligere enn deg! Har du i det hele tatt noen anelse hvor mye penger en kronisk syk/skadd må bruke på behandling og medisiner? Til tross for særfradrag, så er det forferdelig store utgifter for folk som blir skadd/syke. Og når en først er dårlig, så følger gjerne andre sykdommer med. Blir du skadd i bilulykke, er det stor risiko for at du blir pilleavhengig, du klarer ikke spise (kvalme) annet enn cola, utvikler diabetes. Får ikke gått så mye som du skal; blodpropp, akkilles-problemer etcetc. Du har problemer med sure oppstøt etter ulykken, nedsatt lungefunksjon etter at lungen din punkterte i bilen. Angst, søvnproblemer og depresjoner, mister sosiale omgangskretsen. Snøballen ruller. Og hva tror du alt dette koster?
Det er ikke mye en trygdet har igjen til mat og "luksus" etter at alle medisiner og behandlinger er betalt. En trygdet lever ikke livet. Synes du fortsatt at uføre har det bedre enn deg?

Er så drittlei av folk som snakker nedlatende om folk som er nødt til å ty til trygd for å overleve. De færreste som får trygd er trygdemisbrukere. Ikke skap et vrengebilde som sier noe annet.

Kutt ut:
Busskort: 400,-
Treningssenter: 400,-
Du får gratis trening av å gå.

Særfradrag ble avviklet da de gikk over til AAP-ordningen tidligere i år.

Jeg ser absolutt _ingen_ grunn til å sammenligne trygd med studiestøtte.

Hvorfor har vi så dårlige veier når vi bruker masse penger på barnehagestøtte?
Hvorfor skal vi pusse opp Norske teatere når så mange heller vil gå på kino?

Det blir helt idiotisk å sette ting opp mot hverandre på den måten. De som får uføretrygd er mennsker som trenger hjelpen fra samfunnet. De klarer seg ikke uten, og alternativet deres er fattigdom.

Høyere utdanning er såpass overkommelig å kombinere med jobb. Man har faktisk tid til det. Ja, og da snakker jeg om ALLE utdanninger, fra lærer til arkitekt. Vi lever i et land hvor vi har tid og overskudd til en deltidsjobb, og da mener jeg at mine skattepenger ikke skal gå til å hjelpe studenter med å ha mer penger og fritid.

Selv om du er krass i sproget, så er det noe i det du sier. Ofte kalt "sammenligning av epler og appelsiner". Hvis du har lyst på appelsinjuice, så vil ikke all verdens eplejuice tilfredstille deg. Det er juice begge deler, men utover det så er det ikke så mye å sammenligne.

Hvor vidt alle utdanninger lar seg kombinere bra med en deltidsjobb, er jeg ikke like bastant som deg i. For det første så har jeg ikke prøvd alle verdens utdanninger, så å si alle er sterkt. For det andre, så er det også en del utdanninger som krever praksis - som kan gjøre det vanskelig å ha en jobb ved siden av.

For noen av disse er det funnet løsninger (lønn under utdanning anyone?) for andre så får man finne løsningen selv (jobbe i perioder, studere hele tiden).

LOL


Alle jeg kjenner som studere til høyere utdanning har over en måned juleferie.
Det hadde jeg selv når jeg gikk på UiO.

Et par andre jeg kjenner som studerer i utlandet, har 2mnd juleferie.

Det er ikke noe fast lengde på juleferien. Det spørs på når siste eksamen er. Jeg har for eksempel min siste eksamen i morgen, så det blir vel drøyt to uker ferie.

Jeg er borteboer og går på VGS. Jeg får totalt 3700kroner i mnd med borteboerstipend pluss lån. Lånekassa var så snill å ga meg hele 3 000 kroner i lån fordelt på 1 år. Med en husleie på 3500 kroner sitter jeg igjen med 200 kroner som blir brukt på tv-abonnement fra Canal Digital. Da har jeg nøyaktig 0 kroner å leve på resten av mnd.

Når man har en bil med avgifter/uventede avgifter og mobilregning så MÅ jeg jobbe for å i det hele tatt skal kunne leve. Alt jeg tjener på å jobbe går ikke til hygge, men til å overleve. Noen jobber for å få litt ekstra cash i kassa, jeg jobber FOR å i det hele tatt skal kunne leve.

Jobbtilbudene er ikke mangt, så jobber bare for tiden cirka 7 timer i uka. Da sitter jeg med 4k i mnd. Man kan ta vekk cirka 500kroner i mobilregning og 1000kr i bensinpenger. så jeg har rundt 2500kroner i mnd å leve på, eller rundt 600 kroner i uka, noe som er ekstremt lite.

Det er dritt og se hver mnd at folk på facebook "yey, stipend" mens jeg sitter med 0 stipend etter å ha betalt husleien.

Jeg har akkurat avsluttet mitt 1. halvår på Universitet og dette har gått veldig bra økonomisk sett.

Jeg har fått hjelp hjemmefra, men det som gjør at jeg har hatt det litt lett er at jeg hadde 30 tusen som jeg fikk i dimmepenger. Det er veldig mange som velger å ta et friår og jobber et år. De bor hjemme og sparer penger, noe som gjør at de får det lettere økonomisk når de skal starte å studere. Man kan også bli dratt inn i militæret og endre opp med dimmepenger som nå er oppe i 40 tusen.

Føler man at de pengene man får i måneden som student ikke holder og ikke vil jobbe deltid ved siden av, bør man ta seg friår eller bli med i militæret.

Jeg husker selv at borteboerstipendet for VGS var veldig lite, så der kan det være rom for forbedringer – men ikke glem at foreldrene dine er økonomisk ansvarlige for deg frem til du blir 18, slik at det må i så fall være situasjonen fra man er 18 til man blir ferdig på VGS som er det kritiske; før det er stipendet ment å betale ekstrautgiftene det medfører at du bor borte fremfor hjemme, ikke betale alle utgifter du måtte ha.

Når det er sagt, så må jeg få påpeke at å betale for kabel-TV-abonnement virker som en svært dårlig investering hvis du allerede har veldig lite penger, så det ville nok vært smart å avlyse det før du klager altfor høyt.

Koster også ca 90 k for å ha en elev i et helt skole år på skolen.

så pluss stipend 108k :O

I november hadde jeg 6750 kr utbetalt med 3300 kr i leie. Jeg hadde fortsatt 1000 kr ubrukt når mnd var over. 6750 kr er en helt grei sum.

Studenter er gjerne det bare i en begrenset del av livet. Det gjør at de kan gjøre andre prioriteringer, som å bo på små ikke-så-trivelige hybler som er billige, fordi det bare er midlertidig.

Det er ikke rettferdig å si at en annen gruppe mennesker skal være nødt til å fx bo slik hele livet, fordi du selv må det i noen år.

Problemet med uføretrygd er at det for mange blir lite eller ingenting til overs som kan spares. Dagliglivet går greit, men når man trenger nytt kjøleskap eller tannlege eller reparere bilen så er det ikke penger til det... Dette er også en effekt som vil fortone seg helt annerledes gjennom et helt liv enn gjennom noen år.

Jeg syns også støtten er for lav i fohold til de studentene som kommer fra familier med dårlig råd og som kanskje har vanskelig for å jobbe ekstra av ulike årsaker, men ser ikke at det har noen relevans til uføre. Å studere er et valg. (Velger du å studere så syns du tydeligvis kostnadene er verdt det i forhold til hva du får ut av det.) Å være ufør er ikke noe valg.

Det som nevnt over her også slik at uføre ofte har diverse ekstra kostnader fordi de må prioritere ift sykdommen sin. Dette kan i mange tilfeller være ting som ikke er dønn livsnødvendige, men som likevel har mye å si for livskvaliteten.

Er det bare jeg som ser idiotien i å underprioritere trening?

Med mindre du er over 70 år gammel eller har noe fysisk handikap, er det ikke trening å gå.

De som mener bastant at de skal ha 100% tid til å bruke på studiene sine bør gå til sine foreldre og skaffe penger, ta et forbrukslån eller kutte i utgifter/levestandard.

Jeg, som skattebetaler, synes det ikke er nødvendig å bruke ytterligere til å støtte studenter i å leve luksuslivet. Jeg har selv studert i 5 år, og hører mine venner som studerer til å bli leger, arkitekter, sykepleier, lærere, ingeniører, økonomer osv. Disse jobber enten i helgejobber, eller har lange sommerjobber (+ andre ferier), ellers så har de små leiligheter og lever sparsommelig.

Jeg skjønner delvis folk som mener man bør øke studiestøtten for å prioritere utdanning, men for meg går det heller på å faktisk bruke penger på utdanningsinstitusjoner - og ikke lommepenger til studenter.

Å øke hvor mye LÅN en student kan få med disse betingelsene, er kanskje noe jeg kan være tilbøyelig for. Øke dette til 90-100-110k (totalt utbetalt i året) kan sikkert gjøres uten problem.

Det med forbrukslån eller foreldre ekskluderer en del mennesker, som rett og slett ikke får/ har mulighet til dette, det er jo dette man argumenterer mot.

Som ferdig student selv, så er ikke dette noe jeg selv bryr meg stort om, jeg personlig levde stort sett av idrett hele studietiden, og hadde det veldig greit økonomisk, og med en familie som ga meg i overkant mye, problemet er at de fleste som tar høyere utdanning nettopp er fra like kår, det er store sosiale ulikheter i valg og lengde på utdanning.

En ting jeg stusset litt på var dette "luksuslivet" som dere ikke vil støtte, mener dere at en økning opp mot minstepensjonsnivå eller la oss si 1000 mer i mnd vil gi luksus liv? De venner jeg har som jeg selv mener lever i luksus har la oss si 1 mill+ i året.. Men dette blir jo egentlig en sak om hvordan man definerer luksus, det er jo bra noen mener det er luksus med under 10 000 i mnd, jeg ville absolutt ikke brukt dette ordet..

Ja, luksus blir et begrep som omfatter ting som ikke er skrikende nødvendig, det være f.eks å gå på byn for mine skattepenger, kjøpe seg en ny iPhone 7 eller en DVD-samling.

De får kutte i kostnader/levestandard, eller få seg en deltidsjobb.

da er vi bare uenige i at jeg mener en verdig levestandar utover det å eksistere også er viktig for å stimulere personer til å ta høyere utdanning, samt trives og ville gjøre det godt under studiet. Studietiden er en viktig tid i en person sitt liv, ang å skaffe seg nettverk, sosial stimuli, kjæreste osv osv, mener jeg, noe norge som nasjon også er tjent med. studentvelferd er ikke funnet opp pga at skolen liker å gi bort penger til idrettstilbud osv..

Når jeg startet å studere i for 7 år siden fikk jeg 6400 i mnd?? eller omkring der, så kan man jo se på priser på leiligheter og hvordan dette har forandret seg på de siste 7 årene..noe korrigering burde man se er mulig.

Du levde på 46,9kr dagen? Si meg hemmeligheten.