Ønsker her å dra opp en gammel diskusjon med en ny vinkling. Er dataspilling som hobby farlig?

Media snakker stadig om folk som er avhengige av dataspill, her på freak har det også vært tråder om folk som har sluttet etter spill som WoW direkte ødela deres sosiale liv. Uten tvil har dataspill ført til mange unødvendige skjebner med studenter som har mistet skolerett, strøket på både eksamener og kastet ut av skolen pga at de ikke har klart å begrense spillingen sin.

Som en konsekvens av dette, slik jeg ser det, har dataspilling (herunder kalt gaming), fått et utrolig dårlig og ufortjent rykte. Det er tross alt ikke slik at alle som driver med dette blir avhengige og ødelegger livene sine.

Norsk institutt for forskning om oppvekst (nova), legger frem i en rapport av 2010 (litt usikker på utgivelsesdato), at 3,500 unge er avhengige av dataspill, hele 5,2% av ungdommene spiller dataspill opptil eller over 4 timer hver dag (fra samme rapport). Dette er tall hentet fra et sammendrag i en artikkel her: Kilde.

Samtidig som dette selvsagt er alarmerende tall, med tanke på at dette etterlater liten tid til fysisk aktivitet som fører med seg motorisk utvikling og andre livsnødvendige egenskaper, samt at barn blir tjukkere og snittalderen for å få hjerteinfarkt går stadig nedover. Ser vi på dette bare fordi hobbyen gaming ikke er en sosialt akseptert hobby?

Om vi ser på andre hobbyer som for eksempel boksing, som er mye mer akseptert, selv om dette er en sport som fører med seg hjerneskader, andre skader og død. Dette var en liten ekstrem, men fortsatt.

La oss sammenligne med noen hobbyer som ikke er direkte fysisk, som pianospilling. På norske talenter i år er det en liten gutt som er kjempeflink å spille piano, under dagens sending kom det frem at han øver 4 - 6 timer hver dag, altså like lenge som de vi anser i faresonen når det kommer til gaming.

Også fiolin er et slikt eksempel, og sikkert en rekke andre musikkinstrumenter.
Hvorfor er det slik at en person som ønsker å spille piano 6 timer hver dag får både oppmuntring og ros fordi han er så dyktig, mens en som spiller CoD 6 timer dagen blir sett ned på, sett på som han har et problem?

Er det bare fordi det ikke finnes noen skrekkhistorier om en fiolinist som spilte seg fra gård og grunn? Burde ikke personer som spiller data 4 - 6 timer dagen få lov til dette, så lenge det ikke går ut over andre sosiale plikter som skole, venner osv? Antar de fleste foreldre der ute ville reagert om sønnen begynte å skulke videregående for å bli hjemme å spille piano.

- Vil si det er flere pluss enn minus med dataspill (I visse mengder, der man ikke går glipp av et sosialt liv)

Blant annet engelskkunnskapene. Selv lærte jeg tidlig mye engelsk fra "Runescape" når det var stort...

Litt synd at jeg ikke finner den nå, men jeg fant for noen år siden en rapport gjort av en svens forsker som sammenliknet hvor mye tid folk brukte på dataspill sammenliknet med andre mediatyper (TV,radio, aviser etc). Der kom det frem at en gjennomsnitlig person ikke brukte nevnbart mye mindre tid på andre media sammenliknet med en gamer. Akkurat detaljer husker jeg ikke nå. Hvilken betydning detta har for utviklingen av fedme blandt gamere sammenliknet med resten av befolkning skal ikke jeg uttale meg så mye om.

I moderate mengder har det blitt funnet ut at action-shooter spill kan gi positiv effekter på den som spiller: Your brain on video games

Det jeg tok opp med fedme gjelder generelt for den norske befolkningen, ikke bare gamere.

Da er vi to

Jeg tror ikke det er farlig i seg selv. Det som evt. er farlig er alt det du ikke gjør fordi du spiller for mye data... At ungdom i dag har dårligere kondis enn 60-åringer er ikke akkurat oppløftende.

Masse positivt med spill, men også masse negativt.
Mange inkludert meg selv som har dedikert alt for mange timer og ungdomsår til WQW eller andre MMORPG spill, hvor
det når det punktet hvor spillet fungerer som en rus, den tar over belønnelsessystemet i hjernen og mange av målene man setter seg og går inn for å gjennomføre i livet er ting man skal gjøre i en virtuell verden, man trenger heller ikke være ekstremt avhengig for at dette skal skje.
Det er faktisk veldig veldig mange ungdom som bruker enormt mye tid til spilling, så mye at det ikke lenger er en hobby eller et tidsfordriv men en livsstil, som du senere vil svi for å ha levd.

I TBC så brukte jeg timesvis på å farme til epic flying mount, når jeg ser tilbake på det i dag som en som gamer veldig lite, så er det jo veldig drøyt. Spilling gir nok som sagt masse positivt, men jeg tror også at den hemmer utviklingen og hindrer veldig mange ungdom i å oppleve ting som gjør at du vokser opp fordi du isteden lever i en virtuell verden.

Likte den sammenligningen med pianospilling og dataspilling. Jeg tenkte med en gang at det selvsagt er mye mer fornuftig å spille piano i seks timer (er selv musiker og spilte gjerne fem-seks timer per dag da jeg var mindre), men så kom jeg ikke på noen rettferdige argumenter. Jeg tror folk skal få gjøre som de vil. Personlig mener jeg pianospilling er mye mer fornuftig pga at man er kreativ og i kontakt med skapende prosesser på et helt annet nivå enn dataspill. Pianospilling har potensiale til å bli kunst. Det har ikke dataspilling. Men jeg har en kompis som lager sine egne dataspill. Det synes jeg er dødskult. Det er en helt annen sak!

3. (TITEGN)

Det er forøvring akkurat den tankegangen som er interessant her.

Om man sammenligner tall jeg har dratt ut av ræva, fordi jeg ikke har den fjerneste anelse på hvor man finner slike tall antar jeg det er like mange som er utrolig dyktige pianospillere som det finnes utrolig dyktige gamere som faktisk kan leve av det.

Det finnes jo også spill som tar ut den kreative siden av deg, nå nylig leste jeg en artikkel på pressfire om et norsk selskap som ville gi ut et spill hvor spillerne selv skulle lage brettene og dele med andre. Noe ala Little Big Planet sin funksjon, eller forge i Halo, eller mange andre spill.

Ja, det er forskjell fra å spille piano og designe et brett i et todimensjonalt spilll, men begge deler er da kreative, og blir du skikkelig god så kan du få jobb. Men det er kanskje ikke noe å henge en karriere på?

Mulig jeg tok den litt for langt tidligere, er nok mange flere pianospillere som kan leve av det enn gamere, men gaming blir jo mer og mer populært, streaming på internett som andre betaler for å se, konkurranser, sponsoravtaler etc.

Blir gaming akseptert om det blir definert som en idrett man kan leve av? Kommer en stolt forelder til å stå å heie på sønnen sin som får sin n'te kill i Call of Duty 15 som 10-åring fordi sønnen har en lysende fremtid som internett-helt?

Daphne Bavelier: Your brain on video games: http://www.ted.com/talks/daphne_bave...deo_games.html

Jeg vil ikke si at dataspill er farlig, det kommer heller an på personene som spiller.

F. eks. Super Smash Bros. Brawl, hvis du spiller mot noen som om er over gjennomsnittet god, så lærer du ganske mye koordinasjon i å dogde knepene til hverandre, slå de akkurat der og da etc.

Det har ingenting å si med spilling. Man kan fint game og trene, som jeg gjør.

Selvfølgelig, men så er kanskje du unntaket som bekrefter regelen, jen gjør det samme, men spiller ikke mer enn 3 timer i uka ca.

Når du kommer opp i 4 - 6 timer daglig spilling, 8 timer søvn og 6 - 7 timer skole er det omtrent 3 timer igjen av dagen, tid man kanskje bruker på venner, dusjing, spising, familietid og runking?

Så å si at lavere fysisk aktivitet ikke har noe med gaming å gjøre blir litt for snevert.

Hovedproblemet med gaming er sosial stimulans. Det å møtes på nett kan rett og slett ikke måles mot det å møtes i virkeliheten.

Hva med de 10 timene som er igjen av døgnet etter 6 timer gaming og 8 timer søvn er trukket fra?

En som spiller piano, for å bruke det eksempelet igjen, gjør vell neppe dette på ungdomsklubben eller en annen sosial hang-out for andre i hans aldersgruppe mens han prater skit med kameratene sine, eller, jeg har aldri spilt piano, så jeg vet egentlig ikke.

Ikke alle bruker enhver våken time til gaming, poenget med tråden er å diskutere hvorfor det er farligere å spille pc spill 6 timer om dagen enn det er å spille piano/drive med annen hobby 6 timer om dagen.

Jeg driver selv aktivt med fiske og friluftsliv, i laksesesongen kan det godt tenkes at jeg tilbringer et par uker alene, uten kontakt med omverdenen utenom å dra på butikken for å handle, ingen som sier jeg har et problem. Evt en tur på fjellet i en uke uten å se noen andre mennesker i det hele tatt. Men om TG hadde vart i 2 uker i slengen antar jeg det hadde blitt sett kraftig ned på.

Sitatet jeg siterte forklarer veldig mye hvordan de eldre oppfører seg mot den yngre garde. Hadde de hatt bedre informasjon så ville saken vært en annen.

Selvfølgelig kan man det.

Den gangen det ikke fantes andre kanaler enn NRK og man ikke hadde en eneste spillmaskin i hus, var man nødt til å knulle mer og gå tur og sånn for å få tiden til å gå.

Så da var hele befolkningen mer i bevegelse enn de er nå. Og det ER et problem at vi rører oss for liten nå om dagen. Selv om det såklart ikke gjelder alle.

At det finnes noen som spiller piano i seks timer hver dag, det klarer jeg rett og slett ikke å forholde meg til.

Du har jo de berømte malerne som klipper av seg ører etc, fordi de er ''maleavhengig". Så har du jo WoW spillere som har tatt suicide pga. En nedtur i spillet.

Men jeg tenker, hva er forskjellen? Om jeg hadde malt 6 timer hver dag hadde jeg så klart fått mere ros.. Hva mener dere om dette?

Jeg mener at det å male er synonymt med å utrykke noe, med mindre du tenker på å male kjøkkenet eller huset. Dessuten er det en annen ting å male seks timer en dag, gjøre noe annet den neste dagen, osv, enn å sitte i den samme stolen og spille seks timer hver dag. Det må jo gjøre vondt til slutt?

Å bruke tid på gaming er kortvarig fornøyelse som har tilnærmet null anvendelighet på andre områder. Det er mye mer effektivt å lese engelske bøker, engelsk wikipedia og engelske nyhetsartikler i stedet for å lære det gjennom et spill.

I forhold til det virkelige liv er gaming bortkastet tid. Vil du kaste bort livet ditt?

Med glede! Hvis å ikke kaste det bort innebærer at jeg sitter hjemme og leser engelske artikkler, og spiller piano i 6 timer hver dag.

For mye spilling er jo aldri bra.

Er du ikke interessert i å være av betydning?

http://www.youtube.com/watch?v=LNycSARuGcE Det viser all "health benefits" med og spille dataspill, for mye er aldri bra, men visse mengder.

Så lenge en er der for venner og familie, det er den eneste "betydningen i livet" som er å lengte etter.

Forskjellige tankesett gir forskjellig resultat. Er det rart det er stor ulikhet her i verden?

Alt er farlig hvis du får for mye av det. Inkludert dataspill og vann.

En som maler vil nok være langt mer kreativ i sitt virke enn en som spiller dataspill.

Dessuten.. Klippe av seg ørene fordi de er maleavhengig? Du tenker vel på Van Gogh. Det er mange teorier om hvorfor han skar av seg en del av det venstre øret, men det passer ikke inn i denne diskusjonen. - Det var uansett ikke fordi han var maleavhengig.

alt med måte

Hvorfor det?

Som sagt finnes det andre spill en FPS og MMORPG, langt mer kreative spill.
Som nevnt tidligere om det norske selskapet som ville gi ut et spill hvor spillerne selv skapte brettene.

Samt problemløsning burde være et pluss med gaming, ihvertfall noen spill, som har høy grad av vanskelige logiske problemer.

Tror du virkelig Michelangelo eller Odd Nerdrum maler 6 timer mandag, så går på kontoret og dytter papir Tirsdag t.o.m Torsdag for så å male litt Fredag igjen før han tar helg?

Poenget her var hobby v hobby, 6 timer gaming eller 6 timer maling, piano e.l., hver dag, hvorfor er gaming så sett ned på?

Jeg maler selv og det blir kanskje fem timer en dag, så er det flere dager hvor det ikke skjer noe. Man henter inspirasjon fra livet, bygger opp ideer osv. Jeg vet ikke hvor mye Odd Nerdrum står forran staffeliet sitt, men tviler på at det er det eneste han gjør.
Jeg har også spilt littegranne. Men det er Age of Mythology som kanskje ikke er det aller siste spillet, men jeg føler jeg har kastet bort en time når jeg har spilt det. Men det er jo greit. Kan godt kaste bort en time eller to eller så mange man vil for min del, men å kalle det like kreativt som å male blir for dumt.
Jeg tror at dataspill er like kreativt som å ligge på sofaen og tenke/drømme.

http://www.youtube.com/watch?v=YKBRG_QgEAM

Korrekt der du sier her, underutviklede sosiale antenner kan være et problem i flere sammenhenger.

Har et par kamerater som har sitti inne og spilt store deler av livet sitt.. Merker at det går utover det sosiale, for dems del. Når man dropper å bli med ut på fest eller sosiale happenings fordi spill er "morsommere" og at de ikke liker å møte nye mennesker.
De er også rimelig virkelighetsfjerne, rare måter å løse problemer på. Veldig enkle løsninger på ting, får ikke med seg mye utenfor husets fire vegger og kun henger på diverse spillforum. Dette gjelder jo selvfølgelig ikke alle, kjenner gamere som er STIKK motsatt. Men på enkelte merker man det spesielt.

Men jeg merker jo når man spiller med f.eks en av kameratene mine har de en oppfatning av spill som ikke jeg har. Og måter å gjøre ting på spillet som er ganske konge, som jeg ikke har tenkt på i det hele tatt! Og broren min lærte seg jo flytende engelsk/amerikansk i ung alder pga spill. Fordel.

Men når teknologien er som den er nå, vil selvfølgelig ikke spille bli mindre populært akkurat. De fleste spiller jo når de kjeder seg, og dødtid har man mye av her i livet. Så hvorfor ikke!? Veit om mye annet som skader mer.

Fikk akkurat beskjed av mamma at jeg har et problem siden jeg spilte 10 timer på pc'en idag. Hva mener dere om dette?

Det er jo Lørdag, så hvorfor ikke, om du ikke har så mye annet å gjøre i dag. Gjør du dette hver dag, så skal jeg være enig i at det er ødeleggende i lengda.

Hu blir så forbanna påvirka av alt hun leser.. Kan hun ikke la meg bestemme datatiden min selv? Vennene mine er alt for umodne og jeg passer ikke inn der. Har gode venner på nett så hvorfor ikke. Kan nvenes at jeg er under 15..

Bestemme selv hva man vil bruke sin egen tid og kropp på?
Neh.. det er jo tross alt ødeleggende hvis man gjør det får ofte!
Jeg ser bare en løsning her... Kriminalisering, på tide å få spill som wow, diablo, bf3 osv inn
på narkotika listen

Du ser vel selv at dette ikke er bra i lengda? Venner på nett er langt i fra nok. Dette er bare ødeleggende tankegang. Er "vennene" dine for umodne for deg, så kan/bør du bytte omgangskretsen din med noen som passer bedre sammen med deg.

Om dataspill kan være farlig eller ikke spørs helt på personen som spiller dem. Mange blir påvirket, mange spiller bare for ren underholdning..

Jeg er helt enig med henne! Det går ikke greit å bestemme datatiden sin selv, når man mener at 10 timer om dagen er passe. Internettvenner er jo selvfølgelig ikke når du senere i livet innser at internett ikke er alt.

Har hatt lere kompiser som har droppet at av jobb/skole/sosial-liv pga gaming.
Hadde en kompis som som prøvde slutte med gaminga, men en gang vi satt å silm så stressa han plutselig noe jævlig å løp nesten hjem, helt plutselig, dette var fordi han "måtte" game igjen, å ingen så han på et par uker igjen :P

Husker jeg leste i avisen for noen år tilbake også, da var det et foreldre par som hadde glemt å mate ungen sin så den døde, men der mistenker jeg det er noe stimulanter inni bildet, for så hekta på spill kan man umulig bli :P

Ser mange nevner problemer med at folk blir i dårligere form. Jeg skjønner ikke helt dette. Sålenge man unngår sykelig fedme (ute av stand til å jobbe), er det ett problem at folk har noen kilo for mye, og ikke en toppform? Det er ett indiduelt problem, og at folk dør gjør vel oss ingenting.

Så hvis du leser bøker og artikler blir man av betydning?

Ja, er du ikke enig?