Nordmenn er et veldig homogent folkeslag sett i forhold til for eksempel amerikanere fra innlandet. Da mener jeg ikke den typiske high school-typen man ser på Hollywoodfilmer der typene er veldig karikerte men de lett mer diffuse personlighetene man egentlig ikke vet hvor man har helt.
Ta for eksempel dette typiske eksempelet:
Du er i Norge og skal ta bussen hjem. Den er sånn passe halvfull, men det er flere seter det ikke sitter noen på. Et menneske kommer og setter seg ved siden av deg å prater med deg som dere har kjent hverandre lenge.
De fleste (i hvert fall blant den yngre garde) vil være litt tilbaketrukne og tenke godt gjennom hva dem sier, men kommer i bunn og grunn ikke med noen interessante svar.
Se nå for deg samme scenario bare at nå er du ei penere jente og det kommer en vanlig gutt i steden for. Hvis man ikke sier noe og bare sitter der tenker hun at du er en creeper. Hvis man sier noe blir det nesten uansett pinlig stillhet etterhvert og man blir sett på som "han merkelige fyren som bare kom og satt seg ved siden av meg og babla om alle slags merkelige ting"..
I USA er det helt normalt og til og med forventet at man snakker med sidemannen på bussen, og om man er av motsatt kjønn og omtrent like gamle er det så godt som merkelig om du setter deg et annet sted.
Hvorfor er nordmenn så sky? Hvorfor stirrer alle så rart om man begynner å snakke med sidemannen på bussen? Eller på andre plasser det er masse folk?
Jeg er fullt klar over at disse scenarioene og påstandene ikke gjelder like mye overalt, dette er satt på spissen for å klargjøre disse tankene på en lett forståelig måte. For tre år siden på bussen på tur til Tusenfryd var det sjåke fullt og to pusete, blonde jenter komplimenterte utseendet mitt (det var veldig overraskende da jeg bor i nord og ikke er vandt til å høre sånt.)
Ta for eksempel dette typiske eksempelet:
Du er i Norge og skal ta bussen hjem. Den er sånn passe halvfull, men det er flere seter det ikke sitter noen på. Et menneske kommer og setter seg ved siden av deg å prater med deg som dere har kjent hverandre lenge.
De fleste (i hvert fall blant den yngre garde) vil være litt tilbaketrukne og tenke godt gjennom hva dem sier, men kommer i bunn og grunn ikke med noen interessante svar.
Se nå for deg samme scenario bare at nå er du ei penere jente og det kommer en vanlig gutt i steden for. Hvis man ikke sier noe og bare sitter der tenker hun at du er en creeper. Hvis man sier noe blir det nesten uansett pinlig stillhet etterhvert og man blir sett på som "han merkelige fyren som bare kom og satt seg ved siden av meg og babla om alle slags merkelige ting"..
I USA er det helt normalt og til og med forventet at man snakker med sidemannen på bussen, og om man er av motsatt kjønn og omtrent like gamle er det så godt som merkelig om du setter deg et annet sted.
Hvorfor er nordmenn så sky? Hvorfor stirrer alle så rart om man begynner å snakke med sidemannen på bussen? Eller på andre plasser det er masse folk?
Jeg er fullt klar over at disse scenarioene og påstandene ikke gjelder like mye overalt, dette er satt på spissen for å klargjøre disse tankene på en lett forståelig måte. For tre år siden på bussen på tur til Tusenfryd var det sjåke fullt og to pusete, blonde jenter komplimenterte utseendet mitt (det var veldig overraskende da jeg bor i nord og ikke er vandt til å høre sånt.)