Dette blir nok ganske langt, men jeg håper noen tar seg tid til å lese, for jeg står litt fast og trenger så sårt noen råd..
Bakgrunnsinfo
Jeg er ei jente som nylig fylte atten som står ganske godt plassert i gjørma etter å ha vært latterlig uforsiktig med mdma (eller ecstasy-piller, dessverre). Jeg har en del erfaring med blant annet sopp og mdma-krystaller, og har alltid vært forsiktig med både dette, hasj og alkohol. Jeg er skoleflink, trener mye og liker en såkalt rolig hverdag, men liker å ruse meg i ny og ne. Aldri vært ute etter å bli fullstendig wasted, og ruser meg svært sjelden, og på vennlige doser.
For omtrent to år siden var jeg plaget med svak angst og milde panikkanfall, men jobbet meg ut av det etter omtrent fire måneder. Jeg vet at man skal være forsiktig med rus som tuller med serotoninnivået om man ikke har psyken helt på plass, men har følt at dette har gått bra så langt.
Når det gjelder MDMA, har jeg alltid holdt meg til krystaller. Spist godt dagen(e) i forveien, holdt meg rundt 150mg og aldri turet med mindre enn 1,5 måned mellom hver gang. Har hendt jeg har følt meg litt uvel 1-2 dager i etterkant, men det pleide å gå over.
Oppskriften på katastrofe
Så var det en gang tidlig i August dette året at jeg var på besøk til en kompis av meg. Han tryllet frem noen små, mørke piller som han visstnok hadde testet ut før, og mente det ga omtrent samme effekt som ren MDMA. Jeg er skeptisk til piller og ville egentlig ikke ta de, men ettersom dette er en venn av meg som jeg hadde mye tillit til, gikk jeg med på det likevel. I følge ham var hver pille på 100mg, og jeg som ikke har øyemål i det hele tatt stolte blindt på det og tok to. I ettertid har det vist seg at hver av disse var på så mye som nesten 200mg - det vil si at jeg fikk i meg noe mellom 0.3-0-4 på èn og samme gang.
Selve turen
Veien opp var helt jævlig. Hjertet hamret og det var flere ganger jeg holdt på å kaste opp. Jeg kom til et punkt der jeg forsto at noe ikke var helt som det skulle være, og prøvde å kaste opp i håp om at noe av det jeg hadde fått i meg skulle komme ut igjen - uten å lyktes. Etter en kort halvtime smalt det skikkelig, euforien kom som en bombe og jeg mistet meg selv totalt. Snakket som en foss, nesten ukontrollert, og tennene klapret like hardt som hjertet slo. Sprang rundt som en gal i huset en stund mens jeg hørte på musikk. Kompisen min, som ikke var halvparten så borte vekk som meg, rullet seg en joint i mellomtiden. Av en eller annen grunn fikk jeg meg selv til å røyke opp halvparten av denne, og utover dette begynner det å skurre skikkelig. Jeg husker at jeg la meg på gulvet og ble borte en stund. Slik jeg husker det nå tror jeg at jeg sovnet, men jeg har vansker for å tro at det er mulig med så mye fart i systemet. Hallusinerte som en tulling, så mange skapninger fra filmen Avatar som var over alt og ellers stjerner, farger og kruseduller i rundt omkring i rommet. Jeg var så ute at jeg ikke en gang skjønte at jeg hallusinerte. Jeg våknet litt til igjen, og kompisen min prøvde å snakke til meg. Klarte ikke å fokusere på det han sa, og allerede før han var ferdig med å fullføre setningene sine hadde jeg glemt hva han hadde sagt. Nå begynte det sakte men sikkert å gå opp for meg at noe ikke stemte, så jeg gikk og tok meg en kald dusj før jeg faktisk gikk og la meg. Hallisene var helt vekk på dette tidspunktet, men jeg var fremdeles utrolig fjern.
Dagene etter
Der og da opplevde jeg ikke turen som skremmende i det hele tatt, men da jeg våknet var jeg sinnssykt redd da jeg innså hvor vekk jeg hadde vært natten i forveien. Jeg har alltid vært redd for å miste kontrollen over meg selv, og det var nettopp dette jeg hadde gjort. Hele denne dagen følte jeg meg sliten og tørst, og svettet mye. Kom meg hjem og fikk i meg skikkelig mat og prøvde å roe ned så godt som mulig, og ikke stresse over denne hendelsen.
Den kommende uken gikk greit. Følte meg noe nedfor, men prøvde å få det til å gå over med å akseptere det som hadde skjedd, holde meg aktiv og spise sunt. Likevel plaget tanken på denne natten meg mye, og en uke senere hadde jeg tre dager der jeg var utrolig svimmel og ikke orket en dritt.
Alt går til helvete
Tre uker går, og jeg føler meg helt fin. Ingen særlige plager, bortsett fra en svak kvalme nå og da og ellers et noe høyere angstnivå enn vanlig. En dag går jeg inn til byen, og mens jeg står utenfor Oslo S er det som om noe klikker helt. Svimmelheten kommer som en kald bølge over meg, jeg får tåkesyn og alt rundt meg føles uekte. Det er som om det legger seg tåke rundt hjernen min slik at jeg ikke klarer å tenke klart. Å komme seg hjem blir plutselig både skummelt og vanskelig, og når jeg endelig kommer hjem føles ingenting bedre. Denne følelsen av å være avskåret fra resten av verdenen vokser, og jeg kommer plutselig inn på tanken om at "kanskje jeg ble hjerneskadet av pillene jeg tok". Dette gjør alt bare verre, og de neste ukene og månedene blir et helvete for meg.
Kort fortalt går jeg rundt i denne "tåkeverdenen" de kommende tre månedene, med en konstant angst og noe som kan ligne panikkanfall nesten hver eneste natt. Noen dager er verre enn andre, men jeg blir stort sett plaget av en sterk svimmelhet og uklart syn til alle døgnets tider.
Forsøk på å friskne til
Jeg tar en tur til legen og forteller om rus-uhellet, og han tar et EKG, kjører noen nevrologiske tester samt en del blodprøver for å utelukke at jeg virkelig er skadet. Ellers har han urovekkende lite kunnskap om MDMA/Ecstasy, og er åpenbart mer interessert i å drive skremselspropaganda enn å hjelpe meg.
Jeg prøver å riste av meg "mulig hjerneskade"-frykten. Kompisen min, som jeg forøvrig har kuttet all kontakt med, kom tross alt helskinnet gjennom denne turen selv, så sannsynligheten for at det var noe virkelig farlig i disse pillene vi tok, er liten. Jeg bestemmer meg for å gi fullt gir for å friskne til ved bruk av teknikker jeg har lært meg til å overvinne angst, stresse minst mulig, spise godt, trene etc.
I det siste har jeg begynt å føle meg noe bedre, men svimmelheten, derealiseringen og depersjonaliseringen vedvarer. "Noe" stemmer ikke, og bare bare det å stå opp om morgenen er tungt. Karakterene mine, som pleide å være ganske gode, når nesten bunnen fordi evnen til å konsentrere seg på skolen er dramatisk svekket, og det hender jeg har noen panikkangst-lignende anfall som jeg våkner av om nettene. Engster meg fremdeles for at jeg aldri kommer til å bli helt bra igjen.
Og det var det. Det jeg nå lurer på, er om det finnes noen der ute som har opplevd noe lignende etter bruk av E, og om det er noen som kan ha en anelse om hva som har skjedd med kroppen min? Jeg har brukt mye tid på å prøve å lese meg opp, men jeg har enda til gode å finne noen som har opplevd å bli så utrolig dårlig som dette. Hadde satt utrolig stor pris på noen tilbakemeldinger ettersom jeg ikke føler jeg har noen jeg kan dele denne historien med.
Bakgrunnsinfo
Jeg er ei jente som nylig fylte atten som står ganske godt plassert i gjørma etter å ha vært latterlig uforsiktig med mdma (eller ecstasy-piller, dessverre). Jeg har en del erfaring med blant annet sopp og mdma-krystaller, og har alltid vært forsiktig med både dette, hasj og alkohol. Jeg er skoleflink, trener mye og liker en såkalt rolig hverdag, men liker å ruse meg i ny og ne. Aldri vært ute etter å bli fullstendig wasted, og ruser meg svært sjelden, og på vennlige doser.
For omtrent to år siden var jeg plaget med svak angst og milde panikkanfall, men jobbet meg ut av det etter omtrent fire måneder. Jeg vet at man skal være forsiktig med rus som tuller med serotoninnivået om man ikke har psyken helt på plass, men har følt at dette har gått bra så langt.
Når det gjelder MDMA, har jeg alltid holdt meg til krystaller. Spist godt dagen(e) i forveien, holdt meg rundt 150mg og aldri turet med mindre enn 1,5 måned mellom hver gang. Har hendt jeg har følt meg litt uvel 1-2 dager i etterkant, men det pleide å gå over.
Oppskriften på katastrofe
Så var det en gang tidlig i August dette året at jeg var på besøk til en kompis av meg. Han tryllet frem noen små, mørke piller som han visstnok hadde testet ut før, og mente det ga omtrent samme effekt som ren MDMA. Jeg er skeptisk til piller og ville egentlig ikke ta de, men ettersom dette er en venn av meg som jeg hadde mye tillit til, gikk jeg med på det likevel. I følge ham var hver pille på 100mg, og jeg som ikke har øyemål i det hele tatt stolte blindt på det og tok to. I ettertid har det vist seg at hver av disse var på så mye som nesten 200mg - det vil si at jeg fikk i meg noe mellom 0.3-0-4 på èn og samme gang.
Selve turen
Veien opp var helt jævlig. Hjertet hamret og det var flere ganger jeg holdt på å kaste opp. Jeg kom til et punkt der jeg forsto at noe ikke var helt som det skulle være, og prøvde å kaste opp i håp om at noe av det jeg hadde fått i meg skulle komme ut igjen - uten å lyktes. Etter en kort halvtime smalt det skikkelig, euforien kom som en bombe og jeg mistet meg selv totalt. Snakket som en foss, nesten ukontrollert, og tennene klapret like hardt som hjertet slo. Sprang rundt som en gal i huset en stund mens jeg hørte på musikk. Kompisen min, som ikke var halvparten så borte vekk som meg, rullet seg en joint i mellomtiden. Av en eller annen grunn fikk jeg meg selv til å røyke opp halvparten av denne, og utover dette begynner det å skurre skikkelig. Jeg husker at jeg la meg på gulvet og ble borte en stund. Slik jeg husker det nå tror jeg at jeg sovnet, men jeg har vansker for å tro at det er mulig med så mye fart i systemet. Hallusinerte som en tulling, så mange skapninger fra filmen Avatar som var over alt og ellers stjerner, farger og kruseduller i rundt omkring i rommet. Jeg var så ute at jeg ikke en gang skjønte at jeg hallusinerte. Jeg våknet litt til igjen, og kompisen min prøvde å snakke til meg. Klarte ikke å fokusere på det han sa, og allerede før han var ferdig med å fullføre setningene sine hadde jeg glemt hva han hadde sagt. Nå begynte det sakte men sikkert å gå opp for meg at noe ikke stemte, så jeg gikk og tok meg en kald dusj før jeg faktisk gikk og la meg. Hallisene var helt vekk på dette tidspunktet, men jeg var fremdeles utrolig fjern.
Dagene etter
Der og da opplevde jeg ikke turen som skremmende i det hele tatt, men da jeg våknet var jeg sinnssykt redd da jeg innså hvor vekk jeg hadde vært natten i forveien. Jeg har alltid vært redd for å miste kontrollen over meg selv, og det var nettopp dette jeg hadde gjort. Hele denne dagen følte jeg meg sliten og tørst, og svettet mye. Kom meg hjem og fikk i meg skikkelig mat og prøvde å roe ned så godt som mulig, og ikke stresse over denne hendelsen.
Den kommende uken gikk greit. Følte meg noe nedfor, men prøvde å få det til å gå over med å akseptere det som hadde skjedd, holde meg aktiv og spise sunt. Likevel plaget tanken på denne natten meg mye, og en uke senere hadde jeg tre dager der jeg var utrolig svimmel og ikke orket en dritt.
Alt går til helvete
Tre uker går, og jeg føler meg helt fin. Ingen særlige plager, bortsett fra en svak kvalme nå og da og ellers et noe høyere angstnivå enn vanlig. En dag går jeg inn til byen, og mens jeg står utenfor Oslo S er det som om noe klikker helt. Svimmelheten kommer som en kald bølge over meg, jeg får tåkesyn og alt rundt meg føles uekte. Det er som om det legger seg tåke rundt hjernen min slik at jeg ikke klarer å tenke klart. Å komme seg hjem blir plutselig både skummelt og vanskelig, og når jeg endelig kommer hjem føles ingenting bedre. Denne følelsen av å være avskåret fra resten av verdenen vokser, og jeg kommer plutselig inn på tanken om at "kanskje jeg ble hjerneskadet av pillene jeg tok". Dette gjør alt bare verre, og de neste ukene og månedene blir et helvete for meg.
Kort fortalt går jeg rundt i denne "tåkeverdenen" de kommende tre månedene, med en konstant angst og noe som kan ligne panikkanfall nesten hver eneste natt. Noen dager er verre enn andre, men jeg blir stort sett plaget av en sterk svimmelhet og uklart syn til alle døgnets tider.
Forsøk på å friskne til
Jeg tar en tur til legen og forteller om rus-uhellet, og han tar et EKG, kjører noen nevrologiske tester samt en del blodprøver for å utelukke at jeg virkelig er skadet. Ellers har han urovekkende lite kunnskap om MDMA/Ecstasy, og er åpenbart mer interessert i å drive skremselspropaganda enn å hjelpe meg.
Jeg prøver å riste av meg "mulig hjerneskade"-frykten. Kompisen min, som jeg forøvrig har kuttet all kontakt med, kom tross alt helskinnet gjennom denne turen selv, så sannsynligheten for at det var noe virkelig farlig i disse pillene vi tok, er liten. Jeg bestemmer meg for å gi fullt gir for å friskne til ved bruk av teknikker jeg har lært meg til å overvinne angst, stresse minst mulig, spise godt, trene etc.
I det siste har jeg begynt å føle meg noe bedre, men svimmelheten, derealiseringen og depersjonaliseringen vedvarer. "Noe" stemmer ikke, og bare bare det å stå opp om morgenen er tungt. Karakterene mine, som pleide å være ganske gode, når nesten bunnen fordi evnen til å konsentrere seg på skolen er dramatisk svekket, og det hender jeg har noen panikkangst-lignende anfall som jeg våkner av om nettene. Engster meg fremdeles for at jeg aldri kommer til å bli helt bra igjen.
Og det var det. Det jeg nå lurer på, er om det finnes noen der ute som har opplevd noe lignende etter bruk av E, og om det er noen som kan ha en anelse om hva som har skjedd med kroppen min? Jeg har brukt mye tid på å prøve å lese meg opp, men jeg har enda til gode å finne noen som har opplevd å bli så utrolig dårlig som dette. Hadde satt utrolig stor pris på noen tilbakemeldinger ettersom jeg ikke føler jeg har noen jeg kan dele denne historien med.