I det siste har jeg vært en høyst ufrivillig mottaker av reklame for alternativ behandling, både på Facebook og campus. Norge har generelt vært i verdenstoppen når det kommer til ateisme og andre viktige kjennetegn på velfungerende samfunn, derfor er det ikke rart jeg blir forundret av denne nyreligiøsiteten som stadig sveiper over landet. Her snakker vi ikke bare om avslappede/ugjennomtenkte holdninger alá "det er kanskje mer mellom himmel og jord (….)", men omfattende organisering og samling av alt mulig pakk. Bare i Storbritannia omsatte alternativ "medisin" i 2008 over to milliarder kroner årlig. Som kjent svarte nylig rett under 50% av Norges befolkning at de hadde en form for tro på Snåsamannen, og oppi det hele har vi Martha Louise som på monark-nivå jevnlig selger sine vrangforestillinger videre i bokform og beste sendetid på Skavlan og Senkveld med Thomas og Harald.
De mange og gode psykologiske forklaringene til irrasjonell tro skal jeg ikke gå for mye inn i, her ønsker jeg å holde debatten unna individnivå og over på samfunn. I 2003 ble kvakksalverloven avskaffet ved stortingsvedtak, og noen måneder senere trådte "Lov om alternativ behandling av sykdom" i kraft. Dette var en nesten direkte effekt av Aarbakke-utvalget, som i 1998 ble opprettet for å få på plass "en mer tidsmessig lovregulering av ulike alternativterapier". I korte trekk ble det argumentert for at alternativmarkedet vokser, og at det er behov for bedre dialog mellom "skolemedisinen og alternativ medisin". Alternativmedisinens mulighet til å behandle alvorlig syke skulle utvides, og alt dette ble konstruert som at pasientens valgfrihet og sikkerhet skulle være ivaretatt.
Hovedimplikasjonene av lovendringen var at hvem som helst kan "behandle" symptomene til selv alvorlige sykdommer, så lenge de registrerte seg i Brønnøysundsregisteret, pasienten er myndig med samtykkekompetanse, og legen ikke motsetter seg det. De fikk også lov til å reklamere for sin virksomhet, hvilket gav undertegnede motivasjon til å skrive det du leser nå.
Utallige studier har funnet null evidens for de fleste behandlingsmetodene til disse kvakksalverne (husk hva definisjonen på alternativ medisin er), og du må ikke ha mer enn et 101-kurs i vitenskap for å forstå at de involvertes bortforklaringer er som rene oppgulp fra middelalderen. Placebo er en høyst reell effekt, og trøstende samtaler med "fagfolk" kan i situasjoner gi en viss opplevd virkning selv om de ikke er psykologer. Et viktig moment av placebo er som kjent mottakerens egne tro på virkning. Men nå går jeg for langt vekk fra kjernen, debatten skal ikke handle om det åpenbare.
Da den nye loven tok over for kvakksalverloven ble alternativ behandling tatt inn i varmen, noe som gav en enorm gruppering sjarlataner et klarsignal fra staten om at denne type behandling er legitimt. Alternativbransjen får sin troverdighet styrket, jungeltelegrafen fører med seg anekdotiske bevis på opplevd bedring; markedsandelen og attraktiviteten øker. Negativ loop.
Burde kvakksalverloven gjeninnføres, eller den nye loven snevres inn? Hvorfor skal det være lovlig å reklamere/selge helsetjenester som man vet med stor sikkerhet har null effekt?
De mange og gode psykologiske forklaringene til irrasjonell tro skal jeg ikke gå for mye inn i, her ønsker jeg å holde debatten unna individnivå og over på samfunn. I 2003 ble kvakksalverloven avskaffet ved stortingsvedtak, og noen måneder senere trådte "Lov om alternativ behandling av sykdom" i kraft. Dette var en nesten direkte effekt av Aarbakke-utvalget, som i 1998 ble opprettet for å få på plass "en mer tidsmessig lovregulering av ulike alternativterapier". I korte trekk ble det argumentert for at alternativmarkedet vokser, og at det er behov for bedre dialog mellom "skolemedisinen og alternativ medisin". Alternativmedisinens mulighet til å behandle alvorlig syke skulle utvides, og alt dette ble konstruert som at pasientens valgfrihet og sikkerhet skulle være ivaretatt.
Hovedimplikasjonene av lovendringen var at hvem som helst kan "behandle" symptomene til selv alvorlige sykdommer, så lenge de registrerte seg i Brønnøysundsregisteret, pasienten er myndig med samtykkekompetanse, og legen ikke motsetter seg det. De fikk også lov til å reklamere for sin virksomhet, hvilket gav undertegnede motivasjon til å skrive det du leser nå.
Utallige studier har funnet null evidens for de fleste behandlingsmetodene til disse kvakksalverne (husk hva definisjonen på alternativ medisin er), og du må ikke ha mer enn et 101-kurs i vitenskap for å forstå at de involvertes bortforklaringer er som rene oppgulp fra middelalderen. Placebo er en høyst reell effekt, og trøstende samtaler med "fagfolk" kan i situasjoner gi en viss opplevd virkning selv om de ikke er psykologer. Et viktig moment av placebo er som kjent mottakerens egne tro på virkning. Men nå går jeg for langt vekk fra kjernen, debatten skal ikke handle om det åpenbare.
Da den nye loven tok over for kvakksalverloven ble alternativ behandling tatt inn i varmen, noe som gav en enorm gruppering sjarlataner et klarsignal fra staten om at denne type behandling er legitimt. Alternativbransjen får sin troverdighet styrket, jungeltelegrafen fører med seg anekdotiske bevis på opplevd bedring; markedsandelen og attraktiviteten øker. Negativ loop.
Burde kvakksalverloven gjeninnføres, eller den nye loven snevres inn? Hvorfor skal det være lovlig å reklamere/selge helsetjenester som man vet med stor sikkerhet har null effekt?
Sist endret av Lootfisk; 30. oktober 2012 kl. 22:32.
Grunn: Norge skrives med stor N.