Hei folkens. Fikk lyst til å skrive litt om meg selv og hvordan jeg har det. Kanskje noen kjenner seg igjen. Provde GHB første gang for ca 3 år siden. Høres kanskje dumt ut men akkurat da føltes det ut som jeg virkelig slappet av for første gang i mitt liv. Jeg har vel i likhet med mange rusavhengige hatt en heller bedriten oppvekst, noe som har satt sitt preg på meg. Jeg er rastløs og trives ikke i selskap med andre mennesker. Syns generelt sett at folk er slitsomme og jeg føler de stadig forventer ting av en, eller er ute etter noe. Har vanskelig for å stole på folk og føler meg utilpass blant mye folk. Nå høres jeg helt rar ut tenker jeg men det er ikke bare galt. Jeg har en god jobb hvor jeg treffer masse mennesker, jeg trener jevnlig og har en hund som betyr masse for meg. Det er bare det at jeg ikke klarer å slappe av eller opprettholde vennskap.Tenker på alt konstant. Hva folk syns om meg og ikke minst livredd for negativ oppmerksomhet. Eneste gangene jeg fungerer normalt er når jeg har dame. Sinnsykt bekreftelsesbehov og kroppsfiksering hører også med min sykdom. Etter en del dårlige forhold har jeg mistet troen på det også. GHB endret dette for meg. Ble utadvent og glad i livet. Ble sosial og uredd for det offentlige rom\ selskaper og andre sosiale ting som jeg vanligvis gjør alt for å unngå. Kunne prate med fremmede damer hvorsomhelst og fikk tlf nr av damer bare etter en tur på standa. Vanligvis prater jeg ikke med fremmede damer i det hele tatt. Er livredd for at en dame skulle avvise meg, den ydmykelsen tar jeg ikke sjansen på.Lang historie kort: ble avhengig og begynte blande med andre ting. knips, hyppere, cola og pepper. Økonomien gikk til hælvete og hodet mitt også. Deretter la jeg meg inn til behandling, noe som var ett hælvete uten like. Har vært rusfri i 6 mnd nå men tenker faen ikke på annet enn ghb om dagen. Er ensom og lever ett drittkjedelig liv uten rus. Er dette livet så er jeg faen ikke sikker på vitsen. Utvendig ser jeg ut som sikkerheten selv-Innvendig er det masse frykt. Går på antidepressive også. Har gjort det i 3mnd nå men syns ikke livet er noe bedre av den grunn.
Har forstått det slik på andre rusavhengige som har det bra at enten må du finne drømme kjæresten eller jesus. Jesus finner jeg ikke uansett hvor hardt jeg søker og hva slags damer vil ha en som er rusavhengig og må gå på flere møter i uka. Rusfri SUGER!
Noen som kjenner seg igjen? Uansett så er det godt å få skrevet litt om hva som rører seg i hodet mitt. --
Har forstått det slik på andre rusavhengige som har det bra at enten må du finne drømme kjæresten eller jesus. Jesus finner jeg ikke uansett hvor hardt jeg søker og hva slags damer vil ha en som er rusavhengig og må gå på flere møter i uka. Rusfri SUGER!
Noen som kjenner seg igjen? Uansett så er det godt å få skrevet litt om hva som rører seg i hodet mitt. --