Hei.

Jeg lurer på noe angående utdanning innen journalisitikk.

Jeg går nå på VG1 Stuidespesialiserende. Jeg gikk ut av ungdomsskolen med veldig høyt snitt, men sitter igjen med en følelse av at jeg har brukt mye av ungdomstida mi på noe jeg ikke kommer til å ha "mye igjen for".

Jeg vil være ung, opprørsk etc., men jeg vil ikke at dette skal gå på bekostning av min fremtid.

Er det høye opptakskrav på utdanning innenfor journ. (både høgskole og universitet)? Hvordan er opplæringen og utdanningsresultatet hvis man går Uni. kontra høgskole?


På forhånd takk for svar.

Jeg ville ikke rota bort karakterene fra VGS.
Uansett hvordan du vrir å vender på det vil det falle tilbake på deg selv.

Ja, journalistikk er en hard bransje - og vil du ha en grei inntekt er det bare å jobbe fra først stund.

Det er ganske høyt krav på journalistikk, men det finnes unntak. Samordna Opptak er plassen du skal lete etter info, og der står alle søkertallene for mange år tilbake, sammen med poenggrenser.

Journalistikk har jevnt over høye opptakskrav, men de burde overkommelige hvis du allerede er vant til å jobbe godt. Det å venne seg til god arbeidsmoral og flotte studievaner er også noe som kommer svært godt med i journalistyrket

Poengkravene finner du her.

De fleste journalister i Norge har faktisk ikke journalistutdanning. Det er et yrke du forholdsvis enkelt kan komme deg inn i på grunnivå, og avhengig av hvor flink du er vil du kunne stige i gradene med tiden.

Jeg har min egen spalte i lokalavisen og skriver litt frilans, men vil ta utdanning.

Jeg har kommet inn i den vanen at jeg vet at jeg kan gjøre det bra på alle prøver/prosjekter, og "tør ikke feile". Det irriterer meg. Jeg har så blandede følelser omkring det hele.

Er det noen som har opplevd det samme? Tips til hvordan å takle/vinkle/overkomme "problemet"?

Men hvorfor er du så gira på utdanning innenfor journalistikk alene? Du vil nok være like godt tjent, om ikke bedre, med å ta et samfunnsfag eller noe annet for å åpne for mer bredde og perspektiv i arbeidet ditt. Praktisk erfaring > * når det kommer til journalikk, og du har en veldig god start.

Okay.

Er det høye opptakskrav på slike samfunnsfaglige linjer?

Betydelig lavere enn på journalistikk, i hvert fall. Avhengig av studiested, selvfølgelig. Du kan jo ta en titt på emner som sosialantropologi, samfunnsøkonomi, statsvitenskap, sosiologi og kriminologi.

Tusen takk for gode svar. Dette hjelper mye.

En ting jeg har undret meg over lenge. Hvordan tjener folk innenfor områdene du nevnte over penger? En sosialantropolog f.eks., hvor kommer inntekten fra - sånn direkte?

Okay.

(Spesiell takk til Franklin)

Du burde defintivt gjøre et forsøk på å få gode karakterer på videregående. Spesielt hvis du uansett er en oppegående fyr. Det kan spare deg for mye tid, penger og bekymringer i framtida.

Det er dessuten fullt mulig å leve livet på videregående og samtidig få gode karakterer. Kjør på med skippertak, eller følg med i timene og les litt strategisk. Du kan uansett leve livet som aldri før som student.

Hvis du studerer noe du interesserer deg for, kommer du garantert til å møte kulere folk og bedre damer enn du noen gang gjorde på videregående. Det er kult å føle at du staker ut veien i livet sammen med gode venner som deler preferansene dine. Og sjansen for å komme inn på førstevalget øker selvsagt hvis du har gode vgs-karakterer.

Journalistikkstudiumet er forresten ganske genialt hvis du har lyst til å bli journalist. Studiumet er toårig, veldig håndfast og dessuten en uforholdsmessig bra snarvei til fete jobber i presse-Norge. Du aner ikke hvor lett det egentlig er å få jobb i Dagbladet, VG, TV 2 også videre.

Du bør i så fall satse på høgskole-utdanning. Journalistikk er praktisk arbeid, og på høgskolen er de aller fleste oppgavene praktiske. Som journalist lærer du av å prøve, feile og få tilbakemelding. Høgskolen i Oslo er den journalistutdanningen jeg ville gått for. Det er i Oslo det meste skjer, du får flere og mer varierte oppgaver, praksisperioden mot slutten av første året gir deg mange muligheter, og Lånekassen sponser også reportasjetur til hvor som helst i verden våren det andre året.

Du skal ikke se bort fra at du er nesten hvor du vil i medie-Norge om fem-seks år hvis du satser litt på videregående og er ambisiøs når du søker praksis på din eventuelle journalistutdanning.

Takk:P

Tips til hvordan å lese mer "strategisk"?

Det med uklare studier er jeg helt klar over, og det var derfor jeg i første rekke ønsker meg en plass på høgskolen i Oslo:P

Det er på den måten jeg leser også:P

Det er veldig sant. Så lenge du er flink og engasjert får du nesten alltid gjort det du vil. Det viktigste er til syvende og sist at du driver med noe du interesserer deg for.

Skjønte forresten at sosialantropologi var ment som et eksempel på et samfunnsfag. Det var forresten ikke meninga å kalle faget diffust. Poenget mitt er at du nødvendigvis ikke kommer så veldig langt med en bachelor i akkurat sosialantropologi (eller en bachelor i det hele tatt). Som du sier skal det godt gjøres å bli en sosialantropolog. Det er så mange som studerer samfunnsvitenskapelige fag at det alene og på papiret nesten ikke betyr noen ting for eksempel i en CV-bunke.

Derfor tror jeg det er lurt å kaste seg på en yrkesretta høgskoleutdanning hvis du finner noe som virker interessant. Da blir sjansene større for at du alltids kan falle tilbake på en ålreit jobb hvor du kan bruke utdanninga di til noe konkret.

Sosialantropologi går for øvrig veldig godt sammen med journalistikk. Tror jeg kommer til å studere det en gang i tida selv

Fullført journalistikkstudium i Norge ved offentlig høgskole eller universitet er en treårig utdanning og gir en bachelorgrad. Ved HiO er de to første årene journalistikk, mens det siste består av valgfrie emner.

Det betyr likevel ikke at det en en god idé å "hoppe over" det siste året, for å ta en snarvei ut i arbeidslivet. Det er svært få "fete" jobber i norske medier du kan få uten en høyere grad å vise til. Men som det blir poengtert av flere over her; du trenger ikke nødvendigvis ha en bachelorgard i journalistikk for å få jobb som journalist. Et annet studium, og en journalistjobb i en lokalavis eller universitetsavis ved siden av kan være gull.

Det samme er det å jobbe seg oppover. For å si det sånn: Du får ikke sommerjobb i VG med kun en "redaktørjobb" å skoleavisa på 10. trinn å vise til. Jobber du derimot i lokalavisa over tid, og klarer å levere interessante vinklinger på saker som i utgangspunktet høres drepende kjedelige ut, så er veien lagt for en "fet" jobb i medie-Norge. Etter hvert.