Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  53 12448
Et kort spørsmål, når man leser eller hører om nazisme og nynazisme så mener mange at dette er høyreekstremister, men ordet betyr jo nasjonalsosialisme. Så andre igjen sier at dette er typ Ap Sv osv. Hva slags politikk er egentlig nazisme? Høyre eller sosialistisk.

Fra Wikipedia:
Idegrunnlaget for Nazisme

1. Nazismen var tilsynelatande anti-kapitalistisk, og han var anti-liberal, anti-sosialistisk og anti-kommunistisk. Nazistane var særleg imot dei sosialistiske og kommunistiske partia, og mot ei fagrørsle dominert av desse, fordi nazistane meinte klassekampen kløyver nasjonen og gjer han svakare, og fordi nazistane hata internasjonalismen til venstresida.
2. Nazismen var anti-parlamentarisk. Parlamentarismen føreset fleire parti som kjempar mot kvarandre, og dei meinte han førte til tomt prat, korrupsjon, og svekking av nasjonen.
3. Nazismen var anti-liberal. Idéen om menneskerettane var ifølgje nazistane unaturleg, fordi ulikskap er naturleg, og dei svake må bukke under for at verda skal gå framover.
4. Nazismen var anti-semittisk. Jødane var den største etniske minoriteten i mange land i Europa, og nazistane utnytta og forsterka den rasismen mot jødane som alt fanst i store delar av folket elles. Nazistane var òg rasistisk innstilte overfor andre folkeslag, som sigøynarar, afrikanarar og slaviske folk.
Vis hele sitatet...
Hvordan kan man definere partiet som enten sosialistisk eller høyreekstremt når det tilsynelatende er anti-kommunistisk og anti-liberalt?
Tja, det er et ganske sammensatt spørsmål. Partiet ble opprinnelig dannet som et ikke-jødisk sosialistisk parti og hadde en solid venstrefløy. Husk også at sosialisme på denne tiden var blitt et slags moteord, uten noen helstøpt definisjon. Men partiet forandret seg ettersom Hitler kom til makten og mange av de som kunne betegnes som venstresiden ble utryddet under lange knivers natt i 1934. Samtidig ble det mer enn gjerne brukt privat næringsliv til å utvikle våpen, stridsvogner og bygge konsentrasjonsleire så det var også mange elementer av ting som man finner på høyresiden. Som du nevner ble også sosialister og kommunister systematisk utryddet.

Samtidig eksisterte NSDAP først og fremst i krigstid og dermed var den økonomiske politikken det førte ikke nødvendigvis representativt for ideologien.

Spørsmålet er ganske sammensatt. Tror ikke du finner noen historiker som vil si "sånn er det" - nazistene var ærlig talt verken entydig kapitalister eller sosialister: De var derimot entydig nazister. Ikke alt passer inn i høyre-venstre-aksen.
II-V-I
Sneipen92's Avatar
Trådstarter
Sitat av pet Vis innlegg
Uten at jeg kan utdype meg så ekstremt om min påstand, så virker det for min del som at det er partiet Frp som er det mest nasjonalsosialistiske partiet i mine øyne. Men andre ord; Jeg vil tro at enkelte partier på høyresiden (i norge) er litt mer nasjonalsosialistiske enn de fleste på venstresiden..
Vis hele sitatet...
Skal ikke FRP være det mest liberale av de store norske partiene? Og hva er egentlig definisjonen på et nasjonalsosialistisk parti?
Sist endret av Sneipen92; 8. januar 2011 kl. 15:10.
Sitat av Sneipen92 Vis innlegg
Hvordan kan man definere partiet som enten sosialistisk eller høyreekstremt når det tilsynelatende er anti-kommunistisk og anti-liberalt?
Vis hele sitatet...
Nazistene ville ha sosial utjevning, men kun innenfor nasjonen. Kommunistene vil ha sosialisme over hele verden. Økonomisk sett var NSDAP omtrent som det norske arbeiderpartiet. Begge tillater at bedrifter formelt eies av privatpersoner men at staten skal regulere og styre når de ser på det som nødvendig for tyske/norske interesser. Ap er også veldig opptatt av likhet, men kun innenfor landets grenser. De er gjerne med på å mure ute utlendinger så de ikke kan konkurrere med nordmenn. Ap er anti-kommunistisk, men det er nok mange som vil si at det ikke er sosialistisk. Sånn sett burde nazistene helst omtales som korporatister og ikke sosialister.

Det er ganske påfallende at både liberalisme og nazisme blir plassert på høyresiden. De er jo rake motsetninger og jeg tror at grunnen til at de blir plassert sammen er for å fremme negative følelser til liberalisme.

Sitat av pet Vis innlegg
Uten at jeg kan utdype meg så ekstremt om min påstand, så virker det for min del som at det er partiet Frp som er det mest nasjonalsosialistiske partiet i mine øyne. Men andre ord; Jeg vil tro at enkelte partier på høyresiden (i norge) er litt mer nasjonalsosialistiske enn de fleste på venstresiden..
Vis hele sitatet...
Jeg kan anbefale å lese partiprogrammet til Nasjonal Samling. Ser ikke ut som FrP ligger nærmere NS enn det Ap eller Sp gjør.

http://www.sno.no/applications/Docum.../1999_3_10.pdf

http://www.sno.no/applications/Docum.../1999_3_11.pdf
Sitat av ivioynar Vis innlegg
Men partiet forandret seg ettersom Hitler kom til makten og mange av de som kunne betegnes som venstresiden ble utryddet under lange knivers natt i 1934.
Vis hele sitatet...

Samt og en god del andre partitopper og andre personer Hitler ikke så noen grunn til at skulle blande seg i politikken hans.

SA (Sturmabteilung) var jo venstrefløyen av nasjonalsosialistene, de så med stor skepsis på Hitler. Disse la hovedsakelig vekt på det siste leddet i begrepet nasjonalsosialisme, med fellesskapløsninger, planøkonomi, gjerne høyt skattetrykk, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer for å få samfunnet ut av den sosiale nøden som den private kapitalens grådighet og ryggesløse politikere etter deres mening hadde fått landet inn i.

(SA Ble på folkemunne kalt "Biffer" fordi de var brune utenpå og røde inni)

Det var derfor en skepsis i disse miljøene til hele førerprinsippet, da makten etter deres mening skulle gå nedenfra og opp, fra aksjonistene som hele tiden var herdet i kamp og til ledere som også var aktivt deltakende i kampen og kjente denne. Kun slik kunne lederne etter deres mening få legitimitet.

Få SS folk ble tatt av dage under denne natten. Med høyest rang var trolig SS Obersturmführer Anton von Hohberg und Buchwald, som ble skutt på ordre av SS Obergruppenführer Und General Der Waffen SS Erich von dem Bach-Zelewski.
Godt spørsmål. Eg kjenner godt til dei fleste internasjonale nynazist- og fasistmiljøene og kan kanskje gje eit lite innspel.

I utgangspunktet er nazismen ein utvokster av fasismen, som er ein utvokster av futurismen. (Det er ikkje så enkelt, som eg kjem fram til snart.) Far åt futurismen er Filippo Marinetti, og han skreiv mellom anna: «Vi heilar krigen — det einaste botemiddelet i verdi — militarismen, patrioismen, dei destruktive gjerningane åt anarkistane, dei vakre ideáne som tek liv, og hat for veikjor (kvinnfolk)».

Fasismen hentar rett nok idéane sine frå mange stader. Den tidlege fasistrørsla var nasjonalsyndikalistar, som ville ha nasjonal arbeidarorganisering for å knuse den internasjonale storfinansen. Såleis var dei på vis sosialistar. Fasismen i Italia var også prinsippfast antirasistisk, likeså fasismen i Brasil. Eit døme frå den siste.

Nazismen har ein meir kompleks bakgrunn. Jamt er det to rørslor som slå seg saman: Dei revolusjonære konservative og Völkish. Völkishrørsla er kanskje mest assosiert med Wandervogel, ein forgjengar åt (ironisk nok) hippierørsla. Dei revolusjonære konservative var oftast veteranar frå fyrste verdskrigen, og fullstendig desillusjonert med både demokratiet og sosialismen. Dei ynskte ein ny giv, fred mellom klassane, full mobilisering og mykji av det same som futuristane. Dei vart derfor til fasistrørsla i Tyskland.

Völkish og dei revolusjonære konservative fann saman fordi det var rekna som heilt urimeleg at eitt folk skulle vera splitta av kapitalismen. Derfor var korporatisme og fagorganisering heilt naudsynt. Dei revolusjonære konservative elska modernismen og den moderne teknologien, medan folki frå Völkish la meire vekt på det naturlege og landlege. Du finn begge desse impulsane i nazistisk propagandakunst, som både framhever noko «naturleg» og modar til «total mobilisering». Total mobilisering er eit kjernekonsept i futurismen, og handlar om å slå laus alle dei kreative og valdelege kreftene til mennesket.

Med ein såpass merkeleg bakgrunn er det derfor ikkje lett å sjå på nazismen som anten venstre- eller høgrevridd. Dei tradisjonelle omgrepi er for svake der. James J. Martin skreiv i Revisionist Viewpoints om problematikken kring kva ein skal kalla nazismen. Frå det eg minnest stammar "høgreekstrem"-retorikken om nazismen frå tidi Sovjet og Nazi-Tyskland var uvener. Det var då amerikanske stalinistar som spreidde omgrepet der, og sidan feste det seg berre fast. Sidan kom den kalde krigen og dei amerikanske stalinistane miste definisjonsmakti.
Veldig interessant og undrende spørsmål.

Nasjonalsosialisme. Begrepet sier alt. Nazismen var på venstresiden etter et dagens (og den tids) målestokk, fordi spørsmål knyttet til om et parti er knyttet til høyre- vs. ventstresiden ofte måles etter den økonomiske politikken. Samtidig var den svært nasjonalistisk, og det skulle være det samlende.

Det nasjonalsosialistiske partiets politikk i Tyskland var således mer venstrevridd enn dagens norske Sosialistisk Venstreparti (SV) etter den økonomiske politikken å dømme. Høyt skattetrykk, høyt velferdssystem og høy statlig styring av det private næringsliv, var nøkkelord. Påvirket av det italienske korporative systemet (fascisme) skulle en privat bedrift eksempelvis bestille råvarer ifra en annen bedrift igjennom staten som mellomledd. Børs og alt som minnet om kapitalistisk pengevelde var derimot strengt forbudt.

Når det kommer til syn på psykisk utviklingshemmede, innvandring etc., så var selvfølgelig nazistyret langt mer "Frp" enn "SV". Men nå er det ofte den økonomiske politikken som plasserer et parti på høyre- eller venstresiden på kartet. Nasjonalsosialististene var derimot sterkt imot kommunismens klassekamp, da de mente at denne klassekampen kun skapte splid i befolkningen istedet for å skape et felles kollektivistisk felles mål om staten.

Viktigst var staten, og ikke enkeltindividet. Kollektivisme var det store, akkurat som hos kommunsimen. Individualismen var et ikke-tema, og egoistisk. Men mens kommunismens ideer var å sette enkeltindvidtes beste i sentrum (iallefall på papiret-kanskje ikke i praksis) så var enkeltindividet sekundært for nazistene, mens nasjonens helhet var det primære.

"Mot bolsjevisme og pengevelde" sto det på en av NS sine propagandeplakater. Det sier alt. Venstresiden av AP eller SV blandet sammen med et svært nasjonalistisk syn og rasepolitikk, og du er ikke så langt unna såkalt nasjonalsosialisme. Kommunismen sto jo for antireligiøsitet, antiborgerlighet, anti-personlig eiendomsrett osv. Det sto jo nasjonalsosialismen IKKE for. De hadde ikke som mål å skape et klasseløst samfunn, og de aksepterte også kirken så lenge den ikke protesterte mot statsmakten, og de beskyttet også bøndene og deres gårder (de ville IKKE skape kollektivbruk slik som kommunsimen og Sovjetunionen).

Alt i alt må vel nasjonalsosialimsmen plasseres på venstresiden, mener jeg. Selv om dette ikke var kommunisme, så minner det om Norges SV, samtidig som det tok ekstrem avstand ifra kommunismen (de brukte 60-70% av styrkene sine mot bolsjevismen/kommunismen for å bekjempe bolsjevismen på Østfronten).
Wesley Snipes, bitch
Snipes's Avatar
Her har dere et politisk kompass som kan gjøre det lettere å plassere nazismen.

Mange ideologier passer ikke inn i den klassiske høyre/venstre-aksen, som mange har poengtert allerede. Her kan man f.eks. plassere anarkismen helt nederst til venstre og stalinismen øverst til venstre. Noen ideer om hvor nazismen ville blitt plassert? Ca midt på, men helt øverst?
Sitat av Henrik-Vanger Vis innlegg
(SA Ble på folkemunne kalt "Biffer" fordi de var brune utenpå og røde inni)
Vis hele sitatet...
Nei, det var heller sånn at enkelte medlemmer ble kalt biffer. Ikke organisasjonen som helhet. Det hendte at kommunister ble overtalt til å gå inn i SA.

Morsom fakta, Himmler før krigen undersøkte mulighetene for å starte som landbruker i Ukraina. Bare noen år senere kommer han tilbake som sjef for nedslaktingen.
Sitat av Sneipen92 Vis innlegg
Et kort spørsmål, når man leser eller hører om nazisme og nynazisme så mener mange at dette er høyreekstremister, men ordet betyr jo nasjonalsosialisme. Så andre igjen sier at dette er typ Ap Sv osv. Hva slags politikk er egentlig nazisme? Høyre eller sosialistisk.

Fra Wikipedia:
Idegrunnlaget for Nazisme



Hvordan kan man definere partiet som enten sosialistisk eller høyreekstremt når det tilsynelatende er anti-kommunistisk og anti-liberalt?
Vis hele sitatet...
Det sier seg jo selv når når Nazisme er forkortelse for National Sosialisme og hvis en legger merke til partiprogrammene til blant annet NSDAP ikke akkurat kan regnes som høyre konservative/liberalistiske.
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Donor
Sitat av Shellshock Vis innlegg
Det sier seg jo selv når når Nazisme er forkortelse for National Sosialisme og hvis en legger merke til partiprogrammene til blant annet NSDAP ikke akkurat kan regnes som høyre konservative/liberalistiske.
Vis hele sitatet...
DDR står for Deutsche Demokratische Republik. Kva NSDAP måtte kalle seg sjølv er vel meir uinteressant enn kva dei sto for? I praksis passer dei ikkje inn langs ein eindimensjonal venstre-høgreakse, slik ivioynar påpeikte tidlegare. Å kalle dei sosialistiske passer like dårleg som å kalle dei liberale.
Dersom man sammenligner de politiske standpunktene til nazistene punkt for punkt med feks. dagens norske partier finner man at de sammenfaller ca 90% med sosialdemokratiske standpunkter. NSDAP ville trolig ha plassert seg selv mellom Arbeiderpartiet, SP og SV. I likhet med dagens rådende sosialdemokratiske flertall i Norge stod NSDAP for: en stor velferdsstat, med offentlig skole, offentlig helsevesen og offentlige pensjoner, samt høye tollmurer og innvandringsstopp. I Norge var det Nasjonal Samling som innførte barnetrygden. Øystein Sørensen har analysert politikken før under og etter krigen og funnet at den var preget av kontinuitet, altså ingen store politiske endringer.

http://bokelskere.no/bok/solkors-og-solidaritet/50744/

Videre skal vi heller ikke kimse av tidligere Vigrid-leder og nynazisten Tore Tvedt som sier at han har stor sans for Kristin Halvorsen. Da jeg skrev et innlegg på bloggen min hvor jeg karakteriserte nazismen som "sentrumsekstrem" sa Tvedt seg enig i dette, og syntes det var hyggelig at noen i Norge faktisk hadde forstått hva nazismen stod for.

Dersom vi fjerner Fører-prinsippet og jødeforfølgelsen sitter man igjen med en politikk som er nær identisk med dagens sosialdemokratiske partier. Det er dermed helt logisk og rimelig at partiet omtalte seg som nasjonalsosialistisk, for det var nettopp det partiet var.
II-V-I
Sneipen92's Avatar
Trådstarter
Sitat av onarki Vis innlegg
Dersom man sammenligner de politiske standpunktene til nazistene punkt for punkt med feks. dagens norske partier finner man at de sammenfaller ca 90% med sosialdemokratiske standpunkter. NSDAP ville trolig ha plassert seg selv mellom Arbeiderpartiet, SP og SV. I likhet med dagens rådende sosialdemokratiske flertall i Norge stod NSDAP for: en stor velferdsstat, med offentlig skole, offentlig helsevesen og offentlige pensjoner, samt høye tollmurer og innvandringsstopp. I Norge var det Nasjonal Samling som innførte barnetrygden. Øystein Sørensen har analysert politikken før under og etter krigen og funnet at den var preget av kontinuitet, altså ingen store politiske endringer.

http://bokelskere.no/bok/solkors-og-solidaritet/50744/

Videre skal vi heller ikke kimse av tidligere Vigrid-leder og nynazisten Tore Tvedt som sier at han har stor sans for Kristin Halvorsen. Da jeg skrev et innlegg på bloggen min hvor jeg karakteriserte nazismen som "sentrumsekstrem" sa Tvedt seg enig i dette, og syntes det var hyggelig at noen i Norge faktisk hadde forstått hva nazismen stod for.

Dersom vi fjerner Fører-prinsippet og jødeforfølgelsen sitter man igjen med en politikk som er nær identisk med dagens sosialdemokratiske partier. Det er dermed helt logisk og rimelig at partiet omtalte seg som nasjonalsosialistisk, for det var nettopp det partiet var.
Vis hele sitatet...

Jeg skjønner men, nazismen blir først og fremst forbundet med antisemittisme så da er det vel ingen som vil assosieres med et nazistene. Men er det slik at anti-semittisme og fører-prinsippet har noe med nasjonalism og sosialisme?

Og, var ikke politikken til Nazi-partiet svært vellykket? Tyskland var jo ganske skakkjørt i mellomkrigstiden med inflasjon osv. Fikk ikke Hitler økonomien og moralen opp på beina igjen?
Sitat av Sneipen92 Vis innlegg
Jeg skjønner men, nazismen blir først og fremst forbundet med antisemittisme så da er det vel ingen som vil assosieres med et nazistene. Men er det slik at anti-semittisme og fører-prinsippet har noe med nasjonalism og sosialisme?

Og, var ikke politikken til Nazi-partiet svært vellykket? Tyskland var jo ganske skakkjørt i mellomkrigstiden med inflasjon osv. Fikk ikke Hitler økonomien og moralen opp på beina igjen?
Vis hele sitatet...
Anti-semittisme har veldig lite med sosialisme og nasjonalisme å gjøre. Det var vel en av de tingene som utgjorde nettopp nazismen, fremfor et "rent" sosialdemokrati. Det kan kanskje trekkes paraleller mellom anti-semitisme og nasjonalisme, ved at begge ønsker en sterk kultur, med tyske røtter (i dette tilfellet). Et sterkt og rent folkeslag, med god familie-politikk og samhold. Altså ingen innvandrere som kan vaske bort den sterke tyske kulturen.

Nazi politikken kan jo omtales som veldig positiv for tyskland under denne tiden, da de trakk landet opp av en økonomisk krise (inflasjon), dårlig med arbeidsplasser og undertrykkelse fra seiersherrene etter 1. ferdenskrig.

Den var også som kjent veldig god for tysklands infrastruktur; veinett, industri etc.
Sist endret av Prognisse; 9. januar 2011 kl. 17:01.
Sitat av Sneipen92 Vis innlegg
Jeg skjønner men, nazismen blir først og fremst forbundet med antisemittisme så da er det vel ingen som vil assosieres med et nazistene. Men er det slik at anti-semittisme og fører-prinsippet har noe med nasjonalism og sosialisme?

Og, var ikke politikken til Nazi-partiet svært vellykket? Tyskland var jo ganske skakkjørt i mellomkrigstiden med inflasjon osv. Fikk ikke Hitler økonomien og moralen opp på beina igjen?
Vis hele sitatet...
Jødene har flere ganger blitt utvist fra ulike land i Europa oppigjennom historien. Selv England utviste dem i middelalderen. Da man ofte har ansett jødene som et folk uten land har man ofte mistenkt dem for litt av hvert. Stalin var også mistenksom for folk uten land. Så ja, antisemmitiske utslag har nok flere ganger forekommet i ulike land under nasjonsbygging og blandt nasjonalister. Men at nasjonalisme og antisemmitisme går hånd i hånd blir feil å si.

Iogmed at Tyskland ble underlagt strenge føringer etter første verdenskrig mente mange at man trengte en sterk leder. Mange historikere mener at Versaillestraktaten la grunnlaget for en ny konflikt i Europa.
Hitler fikk satt i gang flere sysselsettingsprosjekter og ga den vanlige tysker arbeid i en svært ustabil tid for Tyskland. Man kan jo si at han la opp til en ny moral i det tyske folk. Han ønsket å sette den etiske regelen om å ikke ta liv til side. Altså at det ikke skulle være noen moralsk hindring for en tysker å ta et liv. Han sa også: Hadde bare vårt folk vært muslimer, isteden for kristendommens slappe nestekjærlighet.
Under Hitler fikk utøverne av den riktige kunsten svært gode forhold, og teater, arkitektur, maling og annen kunst. Legg merke til at jeg bruker RIKTIG kunst, altså tillat kunst. I Nazi-Tyskland fikk man forresten verdens første lov som beskyttet dyr mot mishandling.
Sitat av St.Vitus Vis innlegg
Nei, det var heller sånn at enkelte medlemmer ble kalt biffer. Ikke organisasjonen som helhet. Det hendte at kommunister ble overtalt til å gå inn i SA.

Morsom fakta, Himmler før krigen undersøkte mulighetene for å starte som landbruker i Ukraina. Bare noen år senere kommer han tilbake som sjef for nedslaktingen.
Vis hele sitatet...

Jeg sa ikke alle? Jeg sa SA ble på folkemunne, jeg sa ikke HELE SA ble på folkemunne.....

Ja det er korrekt. Det hente derimot i 1919 (Himmler tar kontakt med den sovjetiske ambassaden med spørsmål om mulighet for forvaltning av gods i Ukraina, etter utført kurs i russisk) så det var jo litt før han ble sjef for nedslaktingen. Skal man grave så langt tilbake så vil jeg tro at du finner en god del på de forskjellige personene.
Sitat av Henrik-Vanger Vis innlegg
Jeg sa ikke alle? Jeg sa SA ble på folkemunne, jeg sa ikke HELE SA ble på folkemunne.....

Ja det er korrekt. Det hente derimot i 1919 (Himmler tar kontakt med den sovjetiske ambassaden med spørsmål om mulighet for forvaltning av gods i Ukraina, etter utført kurs i russisk) så det var jo litt før han ble sjef for nedslaktingen. Skal man grave så langt tilbake så vil jeg tro at du finner en god del på de forskjellige personene.
Vis hele sitatet...
Ja du sa SA og refererte derfor til alle medlemmene. Tror det nok heller at man snakket om enkeltmedlemmer og lokallag der medlemmer hadde vært kommunister. Men å analysere hva som ble sagt på folkemunne før i tiden blir ganske vanskelig.

Ja det er korrekt. Det hente derimot i 1919 (Himmler tar kontakt med den sovjetiske ambassaden med spørsmål om mulighet for forvaltning av gods i Ukraina, etter utført kurs i russisk) så det var jo litt før han ble sjef for nedslaktingen. Skal man grave så langt tilbake så vil jeg tro at du finner en god del på de forskjellige personene.

Ja det hendte i 1919, og jeg sa vel vitterlig at han undersøkte dette før krigen. Gjorde jeg ikke ?
Ja, jeg sa ikke at han var sjef for nedslaktningen da han søkte.
Sitat av St.Vitus Vis innlegg
Ja du sa SA og refererte derfor til alle medlemmene. Tror det nok heller at man snakket om enkeltmedlemmer og lokallag der medlemmer hadde vært kommunister. Men å analysere hva som ble sagt på folkemunne før i tiden blir ganske vanskelig.

Ja det er korrekt. Det hente derimot i 1919 (Himmler tar kontakt med den sovjetiske ambassaden med spørsmål om mulighet for forvaltning av gods i Ukraina, etter utført kurs i russisk) så det var jo litt før han ble sjef for nedslaktingen. Skal man grave så langt tilbake så vil jeg tro at du finner en god del på de forskjellige personene.

Ja det hendte i 1919, og jeg sa vel vitterlig at han undersøkte dette før krigen. Gjorde jeg ikke ?
Ja, jeg sa ikke at han var sjef for nedslaktningen da han søkte.
Vis hele sitatet...
Jeg refererte ikke til hele SA om du trodde det. Det sier seg jo selv at blir for dumt. Så da beklager jeg misforståelsen.

Ja du sa det hente før krigen, og jeg utdypet når det skjedde.

Et annet litt dårligere eksempel er feks Reinhard Heydrich ikke var spesielt begeistret for partipolitikk og syntes at at han heller ikke behøvde engasjere seg som var i Marinen. Senere ble han sjef for Reichssicherheitshauptamt og Reichsprotektor i Böhmen und Mähren, SS Obergruppenführer und General der Polizei. En beryktet og farlig mann frem til sin tidlige død i 1942
Sist endret av Henrik-Vanger; 9. januar 2011 kl. 17:42.
Sitat av Sneipen92 Vis innlegg
Jeg skjønner men, nazismen blir først og fremst forbundet med antisemittisme
Vis hele sitatet...
Dette er bare sant ETTER andre verdenskrig. Før krigen var det lite fokus på det. Norske aviser slik som Aftenposten var stort sett svært vennligsinnede ovenfor Hitler-regimet. Dessuten skal vi ikke glemme Mussolini. Det italienske Fascist-partiet hadde ikke snev av antisemittisme i seg.

Men er det slik at anti-semittisme og fører-prinsippet har noe med nasjonalism og sosialisme?
Vis hele sitatet...
Interessant nok er svaret på dette spørsmålet JA. I Europa ble jøder regnet som utlendinger og de fikk derfor ikke lov til å eie eiendom. I middelalderen var det også slik at renter var forbudt for KRISTNE. Dette kombinert med jøders lange tradisjon innen lånevirksomhet gjorde at jøder ble de sentrale finansfolkene som drev utlån med rentevirksomhet, noe som senere utviklet seg til bankvirksomhet. Dette kombinert med kristne fordommer og skepsis til pengemakt gjorde at jøder fikk et meget dårlig ord på seg i Europa som "griske" pengepugere.

I opplysningstiden forsvant mye av den tradisjonelle antisemittismen. Middelaldersk kristendom ble svekket og jøder ble mer europeiske og integrerte, men fra og med ca 1800-tallet begynte en sterk motreaksjon. (NASJONALromantikken) Sterke reaksjonære krefter likte ikke industrialiseringen og kapitalismen og ønsket seg tilbake til en svunnen tid. Hele Vesten beveget seg da i en stadig mer irrasjonell retning, med tenkere som Kant, Schopenhauer, Hegel, Marx og Nietzsche. I denne perioden med gryende anti-kapitalisme gjorde jøder seg på nytt svært bemerket, denne gangen som kapitalister, særlig i Tyskland. Mange jøder ble svært rike ved å skape arbeidsplasser og industri og ved å investere og drive bankvirksomhet. Jøder og kapitalister ble da i stadig større grad omtalt som en og samme sak, og gjenspeilte datidens kristen-sosialistiske syn på penger. Fremdeles den dag i dag brukes jøde som et nedlatende skjellsord om en grisk eller gjerrig person ("din jøde!").

Men det var Karl Marx (som paradoksalt nok selv var jøde) som for alvor organiserte og strukturerte anti-semittismen som en del av økonomisk teori. Karl Marx skrev boken "Om jødespørsmålet" ("Zur Judenfrage") som fremstiller jødisk kultur/religion på følgende måte:

"What is secular cult of the Jew? Haggling. What is his secular god? Money. Well then, an emancipation from haggling and money, from practical, real Judaism would be self-emancipation of our age."

Mot slutten av 1800-tallet økte antisemittismen i styrke i takt med Marxismens innflytelse. Marxismens grunnsyn er at kapitalister ikke produserer noe, men er snyltere som skummer fløten av arbeidernes produkter. Med andre ord, fra marxismen følger det nokså automatisk at jøder (som ble identifisert med kapitalister) er griske snyltere som grafser til seg penger fra fattige arbeidere.

Antisemittismen fortsatte å øke i styrke helt til Hitler klarte å kapitalisere på den og den kulminerte i konsentrasjonsleire og masseutrydding av jøder. Det er viktig å forstå at uten den marixistiske økonomiske teorien ville dette ikke kunne skjedd.


Og, var ikke politikken til Nazi-partiet svært vellykket? Tyskland var jo ganske skakkjørt i mellomkrigstiden med inflasjon osv. Fikk ikke Hitler økonomien og moralen opp på beina igjen?
Vis hele sitatet...
Dette er en sannhet med store modifikasjoner. Nazismen hadde et par gode år hvor man fløt på en nasjonal iver og dugnadsånd, men samtidig var nazi-regimet fryktelig ineffektivt og byråkratisk, og disse elementene var definitivt ødeleggende for økonomien.
Nazismen var fascistisk. Det er en pen miks med elementer fra både høyre- og venstresiden, blandet med autoritære elementer. Godt sagt, så er det en form for syndikalisme der alt er totalitært.
Ikke noe problem Henrik-Vanger, vi fikk begge belyst det faktum at Himmler en gang kunne tenke seg å bo i Ukraina. Folk han senere ville gjøre til arbeidsslaver eller drepe dem.

Reinhard Heydrich er helt klart viktig i den totalitære statens politi. Man kan se på han som en av de med mest makt under sin levetid i det tredje rikets system. Også viktigere enn Himmler, da han fikk en ministerpost. Han kunne også gå til Bormann istedenfor Himmler for å få kontakt med Hitler. Himmler og Bormann var rivaler.

Et lite utdrag fra SS - Historien om nazistenes leiemorder av Guido Knopp, for å illustrere Heydrich. I 1935 ville sveitseren Carl Jacob Burckhardt finne ut hva som foregikk i konsentrasjonsleirene. Han jobbet med Røde Kors og møtte Heydrich.

"Alle satt forventningsfullt anspente i trykket stemning før han viste seg. Samtalen var dempet. Så sprang dobbeltdøren opp, og Heydrich viste seg i den første svarte uniformen jeg hadde sett på nært holdt - slank og blond. Et par mongoløyne tittet fram fra det skarope, bleke og asymmetriske ansiktet, hvor de to ansiksthalvdelene virket fullstendig forskjellige. Den berømte bøddelen skred kjekt inn i hertugens salong, men hadde samtidig noe vekt og perverst over seg.
Ved bordet satt Heydrich umbiddelbart til venstre for Burckhardt. " Jeg festet meg ved hendene hans, prerafaelittiske, liljehvite hender som skapt for langsom kveling. Politisjefen innledet samtalen med en bemerkning om Heinrich von Kleist, men han mente at både Michael Kohlhaas og Prins Friedrich von Homburg var betenkelige verk. Så skiftet han tema og gikk til frontalangrep: "I Deres lille land hersker frimurerne. Det må bli annerledes, ellers er også dere fortapt." " Hva slags innvirkning mener De at denne ordenen har ?" Spurte jeg. "Frimurerne" svarte han, "er redskapet for jødenes hevn. Bakerst i templene deres står en galge foran et svart forheng som tildekket det aller helligste. Det er bare tilgjengelig for de høyeste innvidde. Bak forhenget står bare det ene order "Javhe", det ene navnet, det er nok." Så hisset han seg opp: "Hvis Førerens tusenårsverk skulle mislykkes, hvis vi går til grunne, da vil alt avdekkes, da vil det bli feiret triumfer og grusomhetsorgier som vil få Adolf Hitlers strenghet til å virke meget moderat"."

Ble det noe problem med deportasjonen av den jødiske befolkningen i et europeisk land kom alltid Reinhard Heydrich og gjennomførte det. Mannen var også med i et bombefly over Norge under invasjonen. Han fløy også jagerfly og slåss over Frankrike og Stor-Britannia.
For å relatere dette litt mer til temaet. En viktig grunn til at nasjonalsosialistene fikk makt i Tyskland var at SA og partiet satset på å møte folk i distriktene. Folk hadde tydeligvis ikke hatt noe følelse av kontakt med maktapparatet i den urolige perioden rundt den første verdenskrig og etter. Partiet hadde heller ikke noen stor pengebeholdning i oppstartsfasen og taler er det billigste å gjennomføre. De kunne få et større publikum ved en tale i en by, men de forstod at de måtte satse også på landsbygden. Etterhvert fikk folk arbeid igjen i Tyskland, og mange delte mening med nasjonalsosialistene om at Versaillestraktaten var uakseptabel. Og som moyner skriver om de lange knivers natt at de man kan se på som de nasjonalsosialistene som hadde mer venstreorienterte ideer og som hadde betydning ble drept. Selv om Heydrich var omtalt som en mann uten venner hadde han ihvertfall en god tone med Röhm. Heydrich anså venner som bare i veien, han ønsket bare makt for å ha den. Det var Heydrich som fikk ordre om å organisere de lange knivers natt og sendte ordre under planleggingen og gjennomføringen av de lange knivers natt.

Så nasjonalsosialistene bygde seg opp fra ingenting ved å tale i byer og på landsbygden. Selv om mange folk kunne si seg enig i mye av hva nasjonalsosialistene, ble det ikke slik at folket ble tatt hensyn til selv om det var det som var utgangspunktet. At dette var det tyske folks bevegelse som ønsket frihet stemte ikke realiteten da mange av menneskene som var med på å utforme den siktet mot en totalitær stat om ikke i begynnelsen, men ihvertfall nærme.
Mordet på politiske fiender innad i partiet kom allerede året etter maktovertakelsen. Bevegelsen, da mener jeg SA som Hitler selv hadde vært med i og identifiserte seg med ble ikke lenger ansett som fordelaktig. Altså bevegelsen vanlige folk kunne slutte seg til og som skulle sikre den nasjonalsosialistiske revolusjonen ble ansett som overflødig. Og den ble erstattet med SS, og SS menn skulle i diskusjoner være den som tier og aldri svikte i sin lojalitet mot Hitler. Rudolf Hess proklamerte at Adolf Hitler er Tyskland, Tyskland er Adolf Hitler til massenes høye bifall.

I realiteten var det mennesker som Heydrich som satt med den egentlige makten. Selv kolleger innenfor gestapo fryktet han, også de som sto høyere enn ham. Walter Schellenberg, tidligere gestaposjef omtalte ham sånn: "Jo bedre jeg kjente denne mannen, desto mer virket han som et rovdyr på meg - han var alltid på vakt, været alltid fare og mistrodde alt og alle. Dessuten var han besatt av en umettelig ambisjon om alltid å vite mer enn de andre, alltid ha kontrollen. Dette var det helt overordnede målet for ham."
Han hadde en uvanlig god hukommelse og mapper på alt og alle.
En tysk general husket han så godt fordi han hadde det mest ondskapsfulle blikket han hadde sett.
Bare en gang under tidligere nevnte møte så Heydrich, Burckhardt inne i øynene. Han forteller at i den eneste gangen øynene deres møtte i et brøkdel av et sekund, så var det som om to personer stirret på ham samtidig og han følte det utløste en forsvarsreaksjon. Når samtalen er over stirrer Heydrich over skulderen til Burckhardt og sier sammenbitt "I utlandet ser man på oss som blodhunder, ikke sant ? Det er nesten for hardt for den enkelte, men harde som granitt må vi være, ellers går Førerens verk under."

Heydrich blir drept på vei til jobb som reichsprotektor i protektoratet Böhmen og Mähren. Han kjører i åpen bil fordi han mener at han styrer slik at innbyggerne ikke skulle ha noen grunn for å skyte han. Heydrich sørget for å øke rasjonene av mat til arbeiderne, men henrettet fortsatt utallige mennesker i sitt protektorat med sete i Praha. Han går rundt i Prahas gater uten livvakt i uniform, er i operaen og kjører i åpen bil. Den vanlige oppfatningen er at slavere må enten konstant brytes ned eller konstant holdes nede. Heydrichs død får selvfølgelig voldsomme represalier til konsekvens.

Noe som også er interessant å få med var at Heydrich mente at krystallnatten var et av de største tilbakeslagene for staten. Heydrich ville at menneskene skulle forsvinne lydløst og sporløst. Han hadde heller ikke noe til overs for det antisemmitiske bladet Der Stürmer gitt ut av Julius Streicher. Det hadde heller ikke Goebbels og hans medarbeidere. De diskuterte Der Stürmer og kom fram til at den åpenlyse nedrakkingen på jøder kunne bli brukt som det viktigste propagandavåpenet mot nasjonalsosialistene.

Hvis ikke man kan si at blandt de tyske nasjonalsosialistene lynende intelligente menneske, så vet ikke jeg. Det er kanskje derfor det blir vanskelig å kunne uttrykke hva nasjonalsosialismen er politisk. Fordi den inneholder også åndelige perspektiver og etiske og moralske omveltninger som igjen ville påvirket og omdefinert begrepet politikk. I tillegg er det mange tolkninger fra ulike personer som selv var med på å definere den. Men en ting som er sikkert, var du ikke enig i det makthaverne fortalte deg hadde du ikke en stor sjanse. Fascinerende nok kan jeg trekke en paralell til George Orwells 1984 her. Partiet og Storebror i 1984 er bare interessert av det å ha makt i seg selv. De ser politiske ideologier som unødvendige fordi det er bare det å ha makt som er viktig. Heydrich ønsket seg ikke etiske vurderinger motsatte sine egne verdier. Han ønsket kun makt derfor underkastet han seg systemet han befant seg i og gjennomførte alltid det han ble fortalt.
Til kona forklarte han at jødene var et medisinsk problem. Kona spurte ham flere ganger om hvorfor han ikke søkte seg vekk fra sitt morderiske håndtverk. Han sa at bare han kunne gjøre det. Noen andre enn ham kunne finne på å berike seg personlig eller dra fordel av det. Altså å misbruke makten man har fått utdelt.

Sitat av onarki Vis innlegg
Dette er bare sant ETTER andre verdenskrig. Før krigen var det lite fokus på det.
Vis hele sitatet...
Ja fordi omfanget av massemordene var ikke kjent. Synes du det er rart at nasjonalsosialismen etter krigen har blitt mest forbundet med anti-semmitisme. Det ble jo holdt hemmelig. Før krigen arbeidet man med en deportasjon av jødene fra Tyskland, under krigen kom ordren om fysisk tilintetgjørelse. Det kan godt hende at mange tyskere visste at jøder ble drept under krigen, men jeg tviler på at de visste om ordrene om utslettelse og omfanget.

Sitat av onarki Vis innlegg
Antisemittismen fortsatte å øke i styrke helt til Hitler klarte å kapitalisere på den og den kulminerte i konsentrasjonsleire og masseutrydding av jøder. Det er viktig å forstå at uten den marixistiske økonomiske teorien ville dette ikke kunne skjedd.
Vis hele sitatet...
Jeg synes dette var en veldig underlig konklusjon.
Sist endret av St.Vitus; 9. januar 2011 kl. 20:33.
Sitat av St.Vitus Vis innlegg
En viktig grunn til at nasjonalsosialistene fikk makt i Tyskland var at SA og partiet satset på å møte folk i distriktene.
Vis hele sitatet...
Dette synes jeg er veldig interessant. Det norske arbeiderpartiet gjorde det samme med "By og land, hand i hand." Som mange allerede har påpekt så er det mange likheter mellom NSDAP og Ap. Begge to brukte faktisk nøyaktig samme slagord i denne sammenhengen. "Stadt und Land, Hand in Hand."

Tredje bildet fra toppen:
http://www.historicmedia.de/1933-193...Bilder%202.htm
Sitat av Leonidas Vis innlegg
Dette synes jeg er veldig interessant. Det norske arbeiderpartiet gjorde det samme med "By og land, hand i hand." Som mange allerede har påpekt så er det mange likheter mellom NSDAP og Ap. Begge to brukte faktisk nøyaktig samme slagord i denne sammenhengen. "Stadt und Land, Hand in Hand."

Tredje bildet fra toppen:
http://www.historicmedia.de/1933-193...Bilder%202.htm
Vis hele sitatet...
Affirming the consequent? Eller bare en betydningsløs observasjon?
Sitat av Provo Vis innlegg
Affirming the consequent? Eller bare en betydningsløs observasjon?
Vis hele sitatet...
Denne tråden handler om hvor nazisme kan plasseres som politisk ideologi. Som tidligere nevnt har NSDAP mange likheter med Ap, Sp og SV. Tror nok ikke jeg er den eneste her som synes det er interessant at NSDAP og Ap brukte samme slagord.
Sitat av Leonidas Vis innlegg
Denne tråden handler om hvor nazisme kan plasseres som politisk ideologi. Som tidligere nevnt har NSDAP mange likheter med Ap, Sp og SV. Tror nok ikke jeg er den eneste her som synes det er interessant at NSDAP og Ap brukte samme slagord.
Vis hele sitatet...
Jeg forsto det slik at du muligens impliserte en ytterligere likhet basert på at de på hver sin tid har hatt likt slagord. Kanskje du ikke gjorde dette, og derav spørsmålstegnet. Merk at jeg ikke sier at likheten ikke kan eksistere, kun at det slagordbruken ikke er tilstrekkelig til å trekke konklusjoner. Jeg synes også posten din var noe diffus rundt hva du mente denne likheten faktisk skulle implisere.
Sitat av Provo Vis innlegg
Jeg forsto det slik at du muligens impliserte en ytterligere likhet basert på at de på hver sin tid har hatt likt slagord. Kanskje du ikke gjorde dette, og derav spørsmålstegnet. Merk at jeg ikke sier at likheten ikke kan eksistere, kun at det slagordbruken ikke er tilstrekkelig til å trekke konklusjoner. Jeg synes også posten din var noe diffus rundt hva du mente denne likheten faktisk skulle implisere.
Vis hele sitatet...
Leonidas er på solid grunn når han sammenligner det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderpartiet med det norske sosialdemokratiske arbeiderpartiet. Slagordene er ikke bare en visuell likhet men en ideologisk likhet. Hva ligger i begrepet "by og land, hand i hand"? Jo, NASJONAL SAMLING. Kommunistiske partier kunne ikke ha hatt et slikt slagord, fordi de var internasjonalsosialister og de var opptatt av arbeiderklassen, ikke bøndene. De ønsker INTERNASJONAL SAMLING ("proletarer i alle land, foren eder!").

Slagordet til arbeiderpartiet markerer altså en reell politisk endring, og denne fant sted på 20-tallet da Arbeiderpartiet vendte seg vekk fra Sovjetunionen og inntok posisjonen om en gradvis og ikke en revolusjonær overgang til sosialisme. Arbeiderpartiet godtok derfor privat eiendomsrett og privat næringsliv, noe som fikk Stalin til å omtale både fascistene og sosialdemokratene (som han kalte sosialfascister) som "høyre-ekstreme." Ut fra denne definisjonen er altså Arbeiderpartiet "høyreekstremt."

Forøvrig er de visuelle likhetene mellom nazismen og kommunismen også slående:


http://www.youtube.com/watch?v=J_uC0wy_O90


Denne forbløffende symbol- og propagandalikheten kan ikke være annet enn ideologisk basert. Begge to var sterkt kollektivistiske, begge to var totalitære, begge to var antikapitalistiske, begge to var SOSIALISTISKE.

Sitat av St.Vitus Vis innlegg
Jeg synes dette var en veldig underlig konklusjon.
Vis hele sitatet...
Sett nå at den korrekte kapitalistiske økonomiske teorien var utbredt og allment akseptert i Tyskland på Hitlers tid. Da ville det vært allment anerkjent at industrialister ble rike fordi de skapte enorme verdier for andre, at de var svært samfunnsnyttige mennesker som skapte arbeidsplasser og løftet folk ut av fattigdommen. Gitt dette synet på kapitalister, tror du det da hadde vært mulig for Hitler å kaste datidens jøder (som i meget stor grad var representert blant kapitalistene/industrialistene i landet) i konsentrasjonsleirer? Jeg anser dette som like sannsynlig som at regjeringen i dag skulle ha lykkes å kaste Petter Northug og alle de andre norske skitoppene i konsentrasjonsleir fordi de var griske "samfunnssnyltere" som grafset til seg av andres gullmedaljer og bare skummet fløten av sliterne i sporet.

Faktisk skal det ganske mye til for å internere en hel gruppe i konsentrasjonsleir. Du må være langt over gjennomsnittlig pissed off på denne gruppen. Det holder ikke å være nøytral. Hva i alle dager ga tyskerne grobunn for å genuint og oppriktig hate jøder? Jo, den marxistiske teorien som forklarte dem at jøder var snyltere som skummet fløten av arbeidernes verk.
Sitat av St.Vitus Vis innlegg
Ikke noe problem Henrik-Vanger, vi fikk begge belyst det faktum at Himmler en gang kunne tenke seg å bo i Ukraina. Folk han senere ville gjøre til arbeidsslaver eller drepe dem.

Reinhard Heydrich er helt klart viktig i den totalitære statens politi. Man kan se på han som en av de med mest makt under sin levetid i det tredje rikets system. Også viktigere enn Himmler, da han fikk en ministerpost. Han kunne også gå til Bormann istedenfor Himmler for å få kontakt med Hitler. Himmler og Bormann var rivaler.

Vis hele sitatet...
Yep, Himmler var noe for seg selv uten tvil på flere fronter. En høyst fascinerende person. Han overtok vel etter Reichsminister Wilhelm Frick som innenriksminister.

Samme som Göring og Himmler på tredve tallet som irriterte seg noe grenseløst over hverandre. Samt at Himmler som Reichsführer SS var underlagt SA og Ernst Röhm og følte ikke at han kom direkte nok på Hitler.

Det der er og et godt eksempel det med at han gikk direkte til Hitler. Det skapte ofte stor irritasjon. Ta feks Gauleiterene som og kunne rapporterte direkte til Adolf uten SS's innblandelse.
Sist endret av Henrik-Vanger; 11. januar 2011 kl. 08:43.
Sitat av onarki Vis innlegg
Slagordene er ikke bare en visuell likhet men en ideologisk likhet. Hva ligger i begrepet "by og land, hand i hand"? Jo, NASJONAL SAMLING.
Vis hele sitatet...
Ja, som i et ønske om å samle folk fra hele landet til å stemme på deres parti og dermed gi gjennomslagskraft for deres ideologi og partiprogram – de har altså til hensikt å virke appelerende og inkluderende ovenfor flest mulig mennesker uten å gå på tvers av deres ideologi. APs slagord er derfor ikke så ulikt slagordene "med hjerte for hele landet" (SP), "for folk flest" (FrP), "frihet og fellesskap, løsningen i sentrum" (V). Jeg sier altså ikke at det ikke finnes noen likheter mellom sosialdemokratisk og nasjonalsosialistisk ideologi, men at likheten mellom mer eller mindre generiske slagord er i seg selv et for tynt grunnlag å trekke konklusjoner på. Som eksempel kan jeg trekke frem at både SV og Høyre har i sin tid hatt slagordet "på parti med fremtiden", uten at det gjør ideologiene deres identiske av den grunn.

Sitat av onarki
Kommunistiske partier kunne ikke ha hatt et slikt slagord, fordi de var internasjonalsosialister og de var opptatt av arbeiderklassen, ikke bøndene. De ønsker INTERNASJONAL SAMLING ("proletarer i alle land, foren eder!").
Vis hele sitatet...
Vel, nå er det ingenting i slagordet "by og land, hand i hand" som antyder en absolutt begrensning til samling innenfor de nasjonale grensene. Det kan like gjerne tolkes som et kall til samling på tvers av industri og landbruk som én enhet i global sammenheng. I tillegg er rekkevidden til et politisk parti i all hovedsak begrenset til nasjonen, selv om videre arbeid selvsagt er mulig, så jeg ser ingen årsak til at et kommunistisk parti ikke kan kalle til samling innenfor nasjonens grenser, så lenge det ikke presiseres eller tydelig antydes at videre geografisk ekspansjon av ideologien er uønsket eller uinteressant.

Hvor du har det fra at kommunistene var opptatt av arbeiderklassen og ikke bøndene kan jeg ikke fatte. Bøndene var ansett som en av hovedgruppene i arbeiderklassen, på lik linje med industriarbeiderne. Det kjente kommunistiske symbolet "hammer og sigd" illustrerer jo nettopp disse to gruppene og foreningen av de.
Og bare for å nevne det, ved forrige valg brukte Rødt APs gamle slagord og plakater.
http://roedt.no/bilder/704-m.jpg
http://roedt.no/nyheter/2009/05/bruk...-i-valgkampen/
Disse symbolske likhetene er virkemidler i propaganda, og har neppe noe med ideologi å gjøre. Det er lett å finne slike likheter i propagandaplakatene fra USA også. Ta en titt her: http://home.hib.no/mediesenter/propaganda/intro01.htm
Sist endret av lor3ntz; 11. januar 2011 kl. 14:25.
Sitat av Henrik-Vanger Vis innlegg
Yep, Himmler var noe for seg selv uten tvil på flere fronter. En høyst fascinerende person. Han overtok vel etter Reichsminister Wilhelm Frick som innenriksminister.
Vis hele sitatet...
Oi, glemte det her. Heydrich fikk ministerpost før Himmler, glemte at Himmler også fikk det etterhvert. Men Heydrich steg raskere i hierarkiet enn Himmler.
Jeg anbefaler dere *alle* å lese Sir Winston Spencer Churchills 10 binds verk om den 2.verdenskrig før dere utdyper dette. Dessuten hans tidligere bind om spenningen i verden; utgitt umiddelbart etter den 1. verdenskrig.

Den 2. verdenskrig ble forutsagt nærmest på dato, og kunne ha blitt forhindret ved resolutt opptreden fra de såkalte allierte. Hvilke ikke var så allierte, når det kom til alvor.

Over 60 år senere, krangler vi om historiske hendelser og om spesielle personers tilknytning til historien. Javel. La det bli for historikerne; de som har viet sitt liv til historiens støv.

For oss som lever, og akter å fortsette med det, er det av mer betydelighet å leve med hverandre, i fordragelighet. Ta lærdom av historien, men ikke ansvar. Ansvar for historiens feilgrep hviler alene på den skaper som har satt galskapen i gang.

Den skaper møter vi når den tid kommer. Om *han/hun* finnes, vil nok temmelig mange få en overraskelse. Jeg tror ikke det vil bli snakk om politikk; heller ikke hudfarge eller tro.
Sist endret av khawaga; 15. januar 2011 kl. 21:37. Grunn: fakta -og skrivefeil
Sitat av Sneipen92 Vis innlegg
Et kort spørsmål, når man leser eller hører om nazisme og nynazisme så mener mange at dette er høyreekstremister, men ordet betyr jo nasjonalsosialisme. Så andre igjen sier at dette er typ Ap Sv osv. Hva slags politikk er egentlig nazisme? Høyre eller sosialistisk.

Fra Wikipedia:
Idegrunnlaget for Nazisme



Hvordan kan man definere partiet som enten sosialistisk eller høyreekstremt når det tilsynelatende er anti-kommunistisk og anti-liberalt?
Vis hele sitatet...
Legg merke til at politisk klassifisering ikke er svart og hvit. For eksempel, en meget standard klassifisering vil ha minst to akser, for eksempel sosial vs. økonomisk. nazisme kan bli sett på som liberalt (sosialisme; økonomisk element), men også selvsagt "høyreekstremt" (fascisme, null privat frihet, politistat). Er vanlig og fokusere på sosiale aksen (liberal vs. konservativ).

Legg også merke til at "nasjonalsosialistisk" bare er et navn. En selvgitt tittel på en ideologi (eller beskrivelsen av Tredje Rike, om du vil). På lik linje vet vi jo også at Nord-Korea, Democratic People's Republic of Korea, ikke er meget demokratisk, med tanke på alle mulige betydninger av ordet...

Sitat av onarki Vis innlegg
Denne forbløffende symbol- og propagandalikheten kan ikke være annet enn ideologisk basert. Begge to var sterkt kollektivistiske, begge to var totalitære, begge to var antikapitalistiske, begge to var SOSIALISTISKE.
Vis hele sitatet...
Nå hoppet du til konlusjoner. Propaganda er da vel like effektivt til dens bruk, 100% uavhengig av den underliggende ideologien. Det du sier er en logisk feilsluting, på samme måte som at korrelasjon er IKKE lik "cause and effect".

I tillegg må du huske at Stalinisme (regimet det er snakk om) overhode ikke er lik "komunnisme" som bekrepet står, verken i praksis eller teori.

Jeg ser også at du slenger rundt "sosialistiske" feil (det virket som, ihvertfall for meg, at du tilskrev adjektivene over til sosialisme). Sosialisme er et bekrep som strengt tatt definerer økonmiske idèer, og ikke de andre begrepene som du løst binder til sosialisme. (Sosialisme er en brøkdel og sub-ideologi av kommunisme, dog).
Sitat av onarki Vis innlegg
Leonidas er på solid grunn når han sammenligner det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderpartiet med det norske sosialdemokratiske arbeiderpartiet. Slagordene er ikke bare en visuell likhet men en ideologisk likhet. Hva ligger i begrepet "by og land, hand i hand"? Jo, NASJONAL SAMLING. Kommunistiske partier kunne ikke ha hatt et slikt slagord, fordi de var internasjonalsosialister og de var opptatt av arbeiderklassen, ikke bøndene. De ønsker INTERNASJONAL SAMLING ("proletarer i alle land, foren eder!").
Vis hele sitatet...
Neida, dette argumentet kunne de aldri brukt fordi du har gitt slagordene mening med å relatere dem til ting de minner deg om. Om du vet noe som helst om Marxisme, så argumenterer gode gamle Karl for akkurat "by og land hand i hand":
Sitat av Karl Marx & Friedrich Engels, The Communist Manifesto
9. Combination of agriculture with manufacturing industries; gradual abolition of all the distinction between town and country by a more equable distribution of the populace over the country.
Vis hele sitatet...
(merk at jeg skriver noe som helst om Marxisme ettersom dette kommer fram i Det Kommunistiske Manifest som er absolutt første skriften man burde gjennom om man skal lære om Marxisme både fordi den er kort og lett forståelig.)

Sitat av kummi90 Vis innlegg
(Sosialisme er en brøkdel og sub-ideologi av kommunisme, dog).
Vis hele sitatet...
Kommunisme er en underdel av samlebegrepet sosialisme.
Sist endret av anamnesis; 17. januar 2011 kl. 13:45.
Nazismen var vel nasjonalisme med enkelte trekk fra sosialismen, men de var veldig mot høyre.
De ville jo skape et nasjonalt bilde av hvordan man bør oppføre seg. Er orwelliansk en politisk ideologi? Nasjonalsosialisme høres i hvert fall dekkende ut synes jeg.
Det ble linket tidligere til denne siden:
http://www.politicalcompass.org/
Det er en fantastisk side som kan gi mye innsikt i hvordan man plasserer seg politisk. Høyre/venstre aksen er her økonomisk, mens opp/ned aksen er sosial politikk.

Marxisme: ca helt øverst til venstre (autoritær sosialisme), anarkosyndikalisme nederst til venstre(anti-autoritær sosialisme), milton friedeman helt til høyre(økonomisk liberalisme). Jeg tror de putter Hitler øverst i midten(autoritær), moussolini øverst og litt til høyre. Stalin øverst og litt til venstre.

Med andre ord: ikke langt fra Stalin til Hitler. Motsetningen til Hitler og nazismen blir gjerne anarkisme av noe slag. (Ghandi for eksempel). Både ren sosialisme såvel som markedskapitalisme er lett identifisert som motstandere av nazismen.

Det skal sies at en nøyktig beskrivelse på en graf bør ha ganske fler akser enn nord/sør og øst/vest for å gi ett nøyktig bilde.
Sitat av Donkeybrain Vis innlegg
Nazismen var vel nasjonalisme med enkelte trekk fra sosialismen, men de var veldig mot høyre.
Vis hele sitatet...
Kan du være litt mer konkret? Eksakt på hvilke områder var nazistene "veldig mot høyre?"
Sitat av onarki Vis innlegg
Kan du være litt mer konkret? Eksakt på hvilke områder var nazistene "veldig mot høyre?"
Vis hele sitatet...
Han tenkjer vel på at nazistane kunne vera kulturkonservative, men det stemmer jo ikkje heller. Dei fleste nazistane var modernistar og kriga etter eit nytt, modig menneskje. Det er forsåvidt noko som går att i dei fleste modernistiske eksperiment, til dømes kommunismen (sosialistrealismen), futurismen (Marinetti) eller objektivismen (Atlas er eit godt døme).
Som Taeerom sier så er den tradisjonelle høyre/venstre aksen en elendig måte å klassifisere politiske ideologier på. Den er alt for upresis.

Eksempel:

"Ola er høyrevridd"

Hva menes her? At han er markedsliberalist eller tilhenger av en liberal stat (økonomi eller stat)? Eller begge deler? Du har ikke den fjerneste anelse så lenge høyre ikke feilaktig er definert som nazisme. Hvis man regner med nazi definisjonen blir imidlertid uttrykket langt mer presist. Du sier egentlig at Ola er nazist.

Denne forvirringen er et alvorlig problem, pågrunn av den uklare betydningen av ord som "høyreradikal" og "høyreekstrem" kan politikere bruke dette mot sine politiske motstandere for å vinne "poeng".

Jeg husker for en stund siden en debatt mellom FRPs Cristian Tybring Gjedde og SVs Audun Lysbakken (blant andre). Lysbakken kalte Gjedde for "høyreekstrem", Gjedde svarte ikke, sikkert fordi han tenkte anarkist og derfor ikke tok påstanden seriøst. Men det var også Lysbakkens hensikt, målet var ikke å kalle Gjedde anarkist, men nazist uten at han selv skjønte det. Hvorfor? Guilt by association rett og slett. Folk flest tenker nazist når disse ordene brukes, de tenker ikke anarkisme som er den egentlige ekstreme formen for liberalisme.

Slik retorikk er ekstremt usaklig, men det er dessvære det nivået politikken er på, man går på person og aldri sak. Retorisk kunst er viktigere enn problemløsning.

Mulig dette var en anelse off-topic så jeg skal prøve å styre den tilbake i riktig rettning.

Hvis vi på liv og død må bruke høyre/venstre aksen. Så vil nazismen være en sosialistisk ideologi. Liberale ideologier har ikke evnen til å bruke tvang, det er liksom poenget. Nazistene brukte tvang så det rang etter, meningstyranni, verneplikt for å nevne noe. Dette er helt klart en sosialistisk ideologi.

Grunnen til at man begynte å snakke om høyre som en eufemisme for nazisme henger sannsynligvis sammen med at kommunistene klassifiserte nazistene for å være til høyre for dem selv. I tillegg snakker man om at nazismen var kommunismens mottese. Som er riktig, men det var ikke som en konsekvens av liberalisme vs sosialisme, men heller at nazistene var tydelig uenig i kommunistenes syn på privat eiendomsrett osv. Sagt enklere: Uenigheten var ikke om man skulle bruke tvang eller ikke, uenigheten var hvordan man skulle bruke tvang.

Sitat av uppdali Vis innlegg
Han tenkjer vel på at nazistane kunne vera kulturkonservative, men det stemmer jo ikkje heller. Dei fleste nazistane var modernistar og kriga etter eit nytt, modig menneskje. Det er forsåvidt noko som går att i dei fleste modernistiske eksperiment, til dømes kommunismen (sosialistrealismen), futurismen (Marinetti) eller objektivismen (Atlas er eit godt døme).
Vis hele sitatet...
Er du sikker på det? Jeg mener å huske at nazistene brant modernistisk kunst. Mulig jeg husker feil.
Sitat av Donkeybrain Vis innlegg
Nazismen var vel nasjonalisme med enkelte trekk fra sosialismen, men de var veldig mot høyre.
Vis hele sitatet...
Det med at de var "veldig ut mot høyre" stemmer bare rett og slett ikke.
De var sosialister, dog med en nasty vri. Lik det eller ikke. De var mer røde enn blå. -Dog hverken rød eller blå, men en tredje retning. Alt var forøvrig ikke bare elendighet med nazismen heller.
Faktisk hadde de miljøvern og human behandling av dyr som viktige elementer i sin politikk. Og effektive kan vel ingen nekte for at de var.
Jeg ser at det blir vanskelig å diskutere dette på nFF. Her kan en komme med påstand som er helt riktig om Nazistisk ideologi, og så kommer en annen og sier at nei slik var det ikke i praksis, og dermed har vi et tilfelle av at alle snakker forbi hverandre.

(Kilden jeg hovedsakelig bruker er her

Nazisme i praksis: http://www.spartacus.schoolnet.co.uk/GERchron.htm

1923: Nazismen gjør sin debut i Munchen og prøver seg på et kupp. Her blir vi altså møtt av et revolusjonært parti fra første stund som kaller seg Det Tyske Arbeiderparti. Parti blir ansett som revolusjonært og blir derfor støttet av mange Tyskere ettersom ingen virkelig var fornøyd med Weimar-republikken, mye fordi mange var misfornøyde med at de tapte krigen og beskylder Weimardemokratene for dette. Hitler blir fengslet for landsforræderi og bruker rettsaken som en mulighet til å publisere partiet, her kommer mange ideer fram, men har ingenting med nazisme i praksis å gjøre, dette er ideologi.

Hitler innser allikevel at denne måten for å komme til makten ikke egentlig gjør seg, og partiet er ikke lengre revolusjonært, men demokratisk. Senere vinner partiet plasser i den Tyske riksdagen, oppretter propaganda-departement der Josef Goebbels blir minister. Propaganda kan ikke kalles hverken høyre eller venstre ettersom det blir brukt tverrpolitisk, spesielt i tidsepoken.

Så kan vi uten videre hoppe helt til 1933 der Hitler får fullmakt til å skrive lover osv, og ble enda mere utvidet i 1934 etter at presidenten døde og Hitler ruller Rikskansler og President inn i en stilling. En stor del av dette var mulig fordi partiet ble støttet av Tysk industri som ville ha stor glede av Hitler's Keynesianske politikk som skulle bekjempe nedgangstidene, noe alle de andre rikskanslerene før han ikke klarte (unntak Gustav Stresemann, men han døde tragisk nok i 1929 etter å fikset hyperinflasjon og vært generelt helt). Her ser vi egentlig bare et land i kaos og et parti som driver med venstresidepolitikk og samarbeider med industriherrene, dette kan vi vel kalle sentrum ettersom det er masse kompromisser ute å går.

Så kommer vi til opprettelse av hemmelig politi, Gestapo. Dette er også en slagstverrpolitisk sak som omhandler mere kontroll på individet, noen vil gjerne tolke dette som en venstre ting ettersom det også var veldig populært i Sovjet, men Sovjet var et byråkratland og har ingenting med Marxisme å gjøre bortsett fra at de preiker det i propagandaen (Stalinisme, ikke Kommunisme. Det er forskjell.). Dette er hverken høyre eller venstre fordi det predaterer konseptene og går tilbake til en tid der man mente at den som styrte landet fikk makten sin fra Gud, og alt det der, kalt Absolutisme som ofte forbindes med kongene som regjerte pre-1900.

Så er det lange knivers natt, slakting av minoriteter og fokus på at alle skal i arbeid i våpenproduksjon. Målet verdensherredømme for en rase vil jeg ikke sette inn i noensomhelst kategori politisk, det er rett og slett også for gammelt for konseptene høyre og venstre, og kommer vel også med som en del av Absolutismen. Merk at her blir alle venstrevennlige medlemmer av partiet drept under lange knivers natt, men du kan egentlig ikke kalle noen høyre bare fordi de dreper venstrefolk, det kan i det minste diskuteres.

Deretter har vi krigen, som alle sikkert vet nok om til at det ikke er vits å skrive noe om den her. Vi kan dermed konkludere med at Nazismen noen få trekk i praksis som kan puttes inn i høyre/venstre aksen. Høyre: fokus på industri og matproduksjon gjerne til fordel for fabrikkeiere som fikk frie tøyler til å maksimere profitt på et nærmest anarko-kapitalistisk nivå. Venstre: Keynesiansk politikk med offentlig arbeidsplasser osv. Riktignok glir disse inn i hverandre og vi kan egentlig konkludere med at Nazismen ikke hadde tid nok til å etablere seg politisk før alt raser sammen i krig og elendighet samtidig som den politikken som blir drevet egentlig ikke har noe med konseptene høyre og venstre å gjøre.

Jeg håper at jeg har vist at å derivere en konklusjon fra at partiet kalte seg "nasjonalsosialistisk" ikke henger på greip i det hele tatt i denne debatten. Dette var altså Nazismen i praksis, takk for meg, ideologien får vi ta nå jeg har bladd meg igjennom Mein Kampf som er rimelig lang og ligger etter Das Kapital på prosjektlista mi.
Sist endret av anamnesis; 23. januar 2011 kl. 04:10.
Sitat av Petter H Vis innlegg
Er du sikker på det? Jeg mener å huske at nazistene brant modernistisk kunst. Mulig jeg husker feil.
Vis hele sitatet...
Du hugsar ikkje feil, men det er skil på moderne kunst og modernismen. Moderne kunst — av sorten kubisme og dadaisme — vart stort sett konfiskert og eventuelt brunni. Detta var såkalla «entartete Kunst» (hemma kunst), som uttrykte eii «utysk» eller «jødisk-bolsjevistisk sjæl».
forskjellene på en "høyre"sosialist og en "venstre"sosialist, er at "høyre"sosialisten vil at velferdsstaten skal gå så effektivt og kostnadsmessig bra måte som mulig, mens "venstre"sosialister blåser i velstand så lenge alle blir materielt like.

En nasjonalsosialist vil ha sosial utjevning innenfor landet, men tror ikke på at det er forårsaket genetisk, men av miljø. En nazist erkjenner at folk er genetisk forskjellige, men insisterer fortsatt på sosial utjevning innenfor landet.

Sitat av Petter H Vis innlegg
Som Taeerom sier så er den tradisjonelle høyre/venstre aksen en elendig måte å klassifisere politiske ideologier på. Den er alt for upresis.
Vis hele sitatet...
Helt enig. Dermed burde det eksistere noe som heter fredsaksen:

http://img27.imageshack.us/img27/3300/fredsaksen.png

Det burde heller graderes hvor mye / lite folk er for individuell frihet.
Sist endret av JohnGalt; 23. januar 2011 kl. 20:36.
@ JohnGalt

Mens vi er enige om at venstre/høyre aksen er dårlig, så er den der enda dårligere. Den sier da ingen verdens ting om partiet eller ideologiens tilhørighet.

Ikke bare det men den har fundamentalt missforstått betydningen av demokrati og republikk. Republikk betyr ikke annet enn at landet ikke har en konge, president er vel det vanligste og muligens eneste statsoverhodet republikker har. Republikkens styreform kan da være demokrati eller kanskje landet styres av en diktator. Cuba er vel et eksempel på akkurat det.

Demokrati kommer av de greske ordene "demos" (folk) og "kratus" (makt). Dette oversettes til folkestyre på norsk. Demokrati er også i praksis et flertallstyre.

Det og bastant påstå at republikk eller hva det måtte være betyr permanent fred blir også feil, det er mange ting som spiller inn på om et land forblir i fred. Prim-eksempelet er nazi-Tyskland. Landet var en republikk i Weimar perioden nemlig. Landet som republikk brøyt sammen som en konsekvens av dårlig økonomi. Det var ironisk nok en diktator som fikk Tyskland ut av den økonomiske krisen.

Taeeroms link i post 37 syns jeg er en god måte å klassifisere politiske ideologier på, kanskje ikke perfekt men bedre enn høyre/venstre.
Sitat av Petter H Vis innlegg
Demokrati kommer av de greske ordene "demos" (folk) og "kratus" (makt). Dette oversettes til folkestyre på norsk. Demokrati er også i praksis et flertallstyre.
Vis hele sitatet...
Det betyr jo at du mener at minoriteten i praksis ikke er en del av folket. Flertallsstyre er når litt over 50% av befolkningen får bestemme over både seg selv og alle andre. Det er mye bedre når 100% av befolkningen får lov til å bestemme over seg selv, og ingen blir diktert over.
Nei, det er ikke det jeg mener, eller sier.

Det du beskriver er forøvrig et anarki, jeg er ikke sikker på om det var din hensikt da men. Et anarki er etter min mening ikke et demokrati, ganske enkelt fordi man da ikke stemmer over noen ting, man gir ganske enkelt blaffen i om naboen er uenig i om du setter opp det staburet der og der. Det blir i praksis umulig å ha en stat også, nettopp pågrunn av disse spørsmålene hvor kompromiss ikke er mulig.

Problemet er at det er spørsmål hvor du ikke kan ha pose og sekk, altså hvor kompromiss ikke er mulig eller ønskelig av noen av partene. Si det skal bestemmes hvorvidt landet skal bli medlem i EU. Dette er ikke et spørsmål hvor du kan ha begge deler. Enten er landet medlem, eller så er det ikke det. I et demokrati stemmer man over spørsmålet, det valget som får flest stemmer vinner. Sånn må det være, uavhengig av om det er en republikk eller konstitusjonelt monarki, forutsatt at de begge er demokratier selvsagt.

I spørsmål hvor man kan ha begge deler, da har men heller ikke dette problemet. Det er her det liberale i demokratiet vårt kommer inn i bildet.

Missforstå meg rett, jeg er ingen sosialist, jeg hater verneplikta for eksempel. Men jeg er heller ikke reint liberalist heller. Skal vi ha en stat, er vi nødt til å ha overhoder.
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Donor
Igjen får vi minne om at dette er IKKJE plassen for objektivisme vs. røkla-diskusjon. Innlegg av den typen blir sletta.
Noen innslag av sosialisme hadde de jo, men med helt ekstreme begrensninger i forhold til hvem som var inkludert i denne sosialismen, samt ekstreme mengder nasjonalisme, autoritarisme, osv osv, dermed blir det helt sprøtt å plassere NSDAP på en venstreside i noen som helst normal forstand i dag.

Sitat av Petter H Vis innlegg
Missforstå meg rett, jeg er ingen sosialist, jeg hater verneplikta for eksempel.
Vis hele sitatet...
Verneplikt har jo ikke noe med sosialisme å gjøre. Den har funnes mange århundrer før sosialisme i det hele tatt var aktuelt, og har blitt brukt overalt, også i land som absolutt ikke kan regnes som sosialistiske (f.ex. i USA under både WW2 og Vietnamkrigen)
Som jeg har påpekt tidligere er det mer enn en akse i en standard politisk kompass:
http://en.wikipedia.org/wiki/Political_compass
(link som eksempel)
http://www.politicalcompass.org/analysis2

Og si at Nazismen er enten "høyre" eller "venstre" er ikke korrekt.