Voksen kvinne (44), holder på med privat utredning av ADHD. Sannsynligvis er jeg en av de mange som får diagnosen i voksen alder. Leser ofte inne på dette forumet, virker som om dere som skriver både kan og har opplevd mye i helsevesenet - og utenfor. Derfor tenkte jeg det var på freak jeg lettest kunne finne noen svar.

- opplever min private psykiater som redelig. Han gjør utredningen etter «boka» (har sjekka «boka», han følger opplegget fra helsemyndighetene)

- Allerede brukt 16.000 (4 dobbelt økter), så han er både redelig og tjener enkle, kjappe penger

-Har spurt, uten å få, en plan for utredningen. Spørsmål 1: Er dette noe jeg kan ha krav på?

-For meg vil det være en lettelse å evt få diagnosen: det fins medisin og jeg kan få et bedre liv.

- spørsmål nr 2: Som voksen, MÅ man starte med Ritalin? Finner litt forskjellig info på helsedir/Fhi osv. Står ikke at man MÅ starte med Ritalin, men det har jeg lest at flere av dere har erfart (pga priser/blåresept).

- spørsmål nr 3: Hvilket medikament gir svakest «nedtur»?

-4) Sobril og Imovane - dårlig kombo m ADHD-meds?

Love from Lush

Jeg venter på å komme inn til psykiater selv men har testet medisiner før på egenhånd. Å angående sobril og imovane er min erfaring at søvn og ro generelt blir bedre på ADHD medisiner noe som kan gjøre at sobril for angst (om det er hva du bruker det for) ikke er nødvendig.

Spørsmål 1: Vet ikke

Spørsmål 2: Er vel ikke lovpålagt, men av det jeg forstår er Ritalin billigere og mer tilgjengelig enn andre alternativer, og blir derfor forsøkt først. Hvis det fungerer bra for deg, hvorfor bytte? Ikke vanskelig å prøve andre typer hvis det ikke fungerer eller du får bivirkninger.

Spørsmål 3: Ved riktig bruk i terapeutiske doser er det generelt ingen "nedtur" som ved misbruk av lignende stoffer. Men folk er forskjellige

Spørsmål 4: Ingen fasitsvar her. Helt individuelt.

Noen subjektive tanker/meninger:

Folk reagerer forskjellig på forskjellige medisiner. Personlig mener jeg at Ritalin er roligere og gir en rundere/varmere følelse, men jeg fikk bivirkninger i form av enkelte dager med angst og tommhetsfølelse. Jeg har generelt ikke angst hvis jeg ikke har føkket min kjemiske balanse med f.eks MDMA, så for meg var ikke Ritalin verdt prisen jeg betalte.

Jeg går i dag på 70mg Aduvanz (morgen) og 5mg Attentin (ettermiddag). Jeg har ingen fysiske eller psykiske bivirkninger (tok litt tid å finne en god balanse med søvn, hydrering, og jobb/fritid), men jeg er mer 'maskin' (logikk overveier følelser). Mindre slitsomt for meg når jeg ikke må forholde meg til følelsene til alle andre hele tiden, men kan nok virke mindre empatisk og forståelsesfull for de rundt meg.

Min opplevelse av diagnose og medisinering: Før var dopaminlagrene halvfulle. Hjernen min "lurte" meg til å fylle på med dopamin. Spenning, rus, alkohol, etc.

Nå er lagrene fulle, og det "suget" er borte. Jeg kan selv velge om jeg vil ta en øl eller ikke.

Er medisinering en endelig løsning? Nei. Den impulsive delen av meg er roet kraftig ned, men det er fortsatt opp til meg å fylle livet med de riktige tingene. Riktig næring, søvn, fysisk aktivitet, sunne relasjoner, og stressmestring er essensielt, og det ligger masse innsats bak for å få det til.

Det vanskeligste: Jeg ble diagnosert i voksen alder, og det er mye som må avlæres og læres på nytt; Har festet mye opp igjennom, og nå har jeg ikke samme behovet, så hva skal jeg bruke tiden på nå? Har gjort det relativt bra med jobb og karriere, men stod plutselig ikke like trygt i det da hele tanke- og handlingsmønsteret mitt endret seg. Motivasjonen til trening var å få ut energi, nå er jeg rolig, så hvorfor skal jeg trene? Min samboer hadde et tydelig bilde på hvem jeg var og hva hun kunne forvente fra meg. Plutselig handler mye for meg om meg, og min endringsreise. Det er krevende når andre rundt deg også må bli kjent med deg på nytt. DPS tilbyr et program som heter Pegasus. Et program for de med ADHD og deres nærmeste for å bli bedre kjent med diagnose og behandling. Jeg takket nei fordi jeg var 100% sikker på at jeg klarte det selv. Det gjør jeg også, men forholdet med min samboer hadde unngått en del humper hvis vi hadde deltatt sammen.

Alt i alt har jeg det enormt mye bedre, men alt har en pris, og riktig medisinering gir meg muligheter jeg ikke hadde før, men 100% opp til meg om jeg legger ned innsatsen for å utnytte mulighetene.