Jeg vet at nFF ikke er et helsepersonell, men dette er noe annet.
Dette er kritikk rettet mot det norske helsevesen, samt spørsmål om hvilke rettigheter jeg har i min situasjon.
Jeg var tidligere hardt rammet av acne (populært kalt kviser) både på ryggen og i ansiktet. Etter mye prøving (og feiling) med ulike type kurer, fikk jeg endelig resept på roaccutan (en skikkelig hestekur for acne med masse bivirkninger).
En av bivirkningene til roaccutan er at kroppen produserer arrvev der det tidligere var kviser. Etter kvisene forsvant etter roaccutan-kuren, ble jeg hardt rammet av nettopp denne bivirkningen og store arr dukket opp rundt skulderpartiet.
Jeg var hos fastlegen min for et år siden. Legen sendte da en hendvisning til St. Olavs Hospital i Trondheim. Der forklarte hun at jeg tidligere hadde vært plaget med acne, fikk roaccutan og at jeg nå var utsatt for arrdannelse på begge skuldre.
Noen uker senere (01/06/07) fikk jeg svar på henvisningen. Jeg siterer: "Denne vurderingen konkluderer med at du har rett til nødvendig helsehjelp.
Henvisningen er vurdert av x(la oss si at fra nå er x=Ola).
Først fikk jeg en time på plastisk kirurgisk avdeling på St. Olavs i februar 2008. Denne ble utsatt for første gang til mars pga legemangel.
Timen ble enda en gang utsatt til 3. April, og ble til slutt utsatt til 4.April (altså i går).
Det første han sa etter å så vidt ha sett på ryggen min var "Det går ikke bra å operere arr etter roaccutan. Da blir det bare MYE værre"
Han forklarte deretter at jeg kunne bruke en bestemt type silikonplaster på skuldrene over 2 år for å dempe arrene. Ett slik plaster skulle vare i 6 mnd, og koste under 100-lappen.
Jeg gikk deretter for å kjøpe dette plasteret på apoteket han sendte meg til, men det viste seg at plasteret ikke fantes. Jeg gikk rett tilbake på plastisk avdeling, og huket tak
i Ola så fort jeg fikk øye på han. Jeg forklarte han situasjonen, og fikk til svar at jeg skulle kjøpe flere av en type som var en del mindre i størrelse. Jeg skjønte jo med en gang at dette ville bli forferdelig dyrt ettersom jeg i tillegg trenger mye vanlig plaster for å få silikonplasteret til å sitte (etterhvert som silikonplasterene mister limet.)
Jeg spurte derfor om det var mulig å få plasteret på blå resept, nettopp pga at jeg hadde fått innvilget rett til nødvendig helsehjelp. Ola var enig, og skrev en blå resept til meg
som jeg skulle ta med tilbake på apoteket. Da jeg kom skulle betale for plasteret, viste det seg at resepten ikke var gyldig (!).
Kritikken:
1. Ola fikk hendvendelse som omhandlet situasjonen min, og visste arrdannelse grunnet roaccutan-kur ikke kunne opereres. Hvorfor kunne han ikke sagt det med en gang så jeg slapp å vente i nesten et år for å få vite det?
2. Jeg betalte en hel del penger for en time, hvis eneste resultat var å be meg kjøpe plaster som ikke finnes (??)
3. Jeg må betale i dyre dommer for plaster, selv om jeg "har rett til nødvendig helsehjelp", hvilket innebærer bruk av plaster over 2 år.
Jeg visste norsk helsevesen ikke var bra. Men dette syntes jeg treffer bånn av bøtta.
For det første ønsker jeg tilbakemelding på hvilke krav og rettigheter (om noen) jeg har i dette tilfellet.
For det andre ønsker jeg en diskusjon rundt temaet.
PS: Sympati kan dere spare meg for
Jeg vet dette ble en utrolig lang og sikkert kjedelig post, men håper allikevel på noen gode svar/refleksjoner
Dette er kritikk rettet mot det norske helsevesen, samt spørsmål om hvilke rettigheter jeg har i min situasjon.
Jeg var tidligere hardt rammet av acne (populært kalt kviser) både på ryggen og i ansiktet. Etter mye prøving (og feiling) med ulike type kurer, fikk jeg endelig resept på roaccutan (en skikkelig hestekur for acne med masse bivirkninger).
En av bivirkningene til roaccutan er at kroppen produserer arrvev der det tidligere var kviser. Etter kvisene forsvant etter roaccutan-kuren, ble jeg hardt rammet av nettopp denne bivirkningen og store arr dukket opp rundt skulderpartiet.
Jeg var hos fastlegen min for et år siden. Legen sendte da en hendvisning til St. Olavs Hospital i Trondheim. Der forklarte hun at jeg tidligere hadde vært plaget med acne, fikk roaccutan og at jeg nå var utsatt for arrdannelse på begge skuldre.
Noen uker senere (01/06/07) fikk jeg svar på henvisningen. Jeg siterer: "Denne vurderingen konkluderer med at du har rett til nødvendig helsehjelp.
Henvisningen er vurdert av x(la oss si at fra nå er x=Ola).
Først fikk jeg en time på plastisk kirurgisk avdeling på St. Olavs i februar 2008. Denne ble utsatt for første gang til mars pga legemangel.
Timen ble enda en gang utsatt til 3. April, og ble til slutt utsatt til 4.April (altså i går).
Det første han sa etter å så vidt ha sett på ryggen min var "Det går ikke bra å operere arr etter roaccutan. Da blir det bare MYE værre"
Han forklarte deretter at jeg kunne bruke en bestemt type silikonplaster på skuldrene over 2 år for å dempe arrene. Ett slik plaster skulle vare i 6 mnd, og koste under 100-lappen.
Jeg gikk deretter for å kjøpe dette plasteret på apoteket han sendte meg til, men det viste seg at plasteret ikke fantes. Jeg gikk rett tilbake på plastisk avdeling, og huket tak
i Ola så fort jeg fikk øye på han. Jeg forklarte han situasjonen, og fikk til svar at jeg skulle kjøpe flere av en type som var en del mindre i størrelse. Jeg skjønte jo med en gang at dette ville bli forferdelig dyrt ettersom jeg i tillegg trenger mye vanlig plaster for å få silikonplasteret til å sitte (etterhvert som silikonplasterene mister limet.)
Jeg spurte derfor om det var mulig å få plasteret på blå resept, nettopp pga at jeg hadde fått innvilget rett til nødvendig helsehjelp. Ola var enig, og skrev en blå resept til meg
som jeg skulle ta med tilbake på apoteket. Da jeg kom skulle betale for plasteret, viste det seg at resepten ikke var gyldig (!).
Kritikken:
1. Ola fikk hendvendelse som omhandlet situasjonen min, og visste arrdannelse grunnet roaccutan-kur ikke kunne opereres. Hvorfor kunne han ikke sagt det med en gang så jeg slapp å vente i nesten et år for å få vite det?
2. Jeg betalte en hel del penger for en time, hvis eneste resultat var å be meg kjøpe plaster som ikke finnes (??)
3. Jeg må betale i dyre dommer for plaster, selv om jeg "har rett til nødvendig helsehjelp", hvilket innebærer bruk av plaster over 2 år.
Jeg visste norsk helsevesen ikke var bra. Men dette syntes jeg treffer bånn av bøtta.
For det første ønsker jeg tilbakemelding på hvilke krav og rettigheter (om noen) jeg har i dette tilfellet.
For det andre ønsker jeg en diskusjon rundt temaet.
PS: Sympati kan dere spare meg for
Jeg vet dette ble en utrolig lang og sikkert kjedelig post, men håper allikevel på noen gode svar/refleksjoner
Sist endret av Unreal143; 5. april 2008 kl. 02:55.