Heisann kansje fler enn meg som har tengt på dett?
er det rus som gjør at man misslykkes i sammfundet?
eller er det, det at man blir dyttet ut av sammfundet når man ruser seg regelmessig?

Kom gjærne med kommentarer og andre meninger

En ting jeg har lagt merke til er at folk kan ruse seg på andre ting enn alkohol under arbeid siden det da kanskje er kriminilasert uansett, mens alkohol som ellers er lovlig men ikke under arbeid, bil kjøring etc. holder folk seg til kun uten om dette

Jeg tror det er en herlig kombinasjon av begge.
Rus gjør en person i mange tilfeller ute av stand til å fungere tilfredstillende for å oppnå suksess. Ruser man seg gjennom ungdomstiden og ung voksenalder ødelegges mye av muligheten til å få en god utdannelse, noe som i dagens samfunn er nødvendig for å lykkes...

Stigmatiseringen av rusmidler er heftig. Ruser man seg på ulovlige stoffer vil man i endel tilfeller ødelegge endel sosiale bånd. Bånd som er viktige for utvilking og nettverksbygging senere.

Tror ikke det stemmer. Jeg er overbevist om at det finnes plenty av folk som mener de trenger en drink eller to eller tre for å komme seg igjennom arbeidsdagen.

Og hvis du mener terskelen til å bruke kriminaliserte midler på arbeid fremfor ellers lovlige er slik *fordi* de er kriminaliserte og brukerne er på en "slippery-slope" så er vel det ja... litt feilaktig slippery slope argumentasjon? Samfunnet forbyr noe og mennesker som bryter normen til en grad (ruse ulovlig hjemme) er like velvillige til å bryte den en annen plass (på jobb) siden de først har lagt seg på den listen? Da mener jeg det opplagte er at det er rusavhengigheten i seg selv som er problemet og ikke eventuell krminalisering.

Om samfunnet kaster folk med uakseptabel rus "ut" blir en altfor generell diskusjon. Jeg synes det verken er informativt med "samfunnet" eller rusbrukerne generelt i en sånn diskusjon da det er veldig individuelle skjebner. Selvsagt har måten rusen fungerer på i seg selv og hvordan noen blir avhengige en direkte relasjon til hvordan noen faller ut (framfor at staten kriminaliserer rusbruk som kunne vært mer ansvarlig drevet hvis ikke)

Jeg mener det er instillingen til en person som får vedkommende til å mislykkes i samfunnet.

Har man store ambisjoner til å lykkes i samfunnet holder man seg unna rusmisbruk. Hvis man absolutt på død og liv skal ruse seg, så skal en sørge for at en ikke blir tatt, og at en ikke utvikler avhengighet.

Man kan skylde så mye man vil på samfunnet eller rusmidlet, men man kommer ikke unna at man selv spiller den største rollen.

Jeg vill tru at siden såpas mange "begyner" med "hasj" (Noe jeg persjonerlig ser på, som like farlig som en sigarett), Kansje blir Tatt for dette, og derfor blir stemplet kriminell i samfundet, folk ser på deg som en pøbel (Siden du gjør noe uloverlig)
ingen vill gi deg en jobb, du mister også utrolig mange rettigheter om du blir tatt med stoff på deg. Som f.eks å komme inn i militæret (Mister en av utdannings mulighetene),Du kan ikke bli politi, Og siden du allerede er blitt en del av et kriminelt miljø, vill man kansje bli fristet av den eneste jobben man kan få. Selge dop vidre og sørge for at fler ender opp som deg selv. Eller rett og slett for å finansiere sitt eget forbruk, Samtidig som du må gå på sosialen og be om penger til leilighet og mat (nettop fordi du allerede er krimminell og derfor blitt kastet i samfundets søppel kasse og står sist på listen når det gjelder å få jobb). Mange som skal finansiere sitt eget forbruk ved å selge spessielt hasj,
"Låner penger" eller "Kriter" større mengder for å komme seg igang og tjene inn nokk penger til å betale det man lånte, pluss og kjøpe nytt. Mange av dem som kriter blir tatt. Og da skylder man kansje mye penger til "folk man ikke vill skylde penger". Og må derfor fortsette kriminelt for å skaffe penger fort, for så å gi tilbake. og blir kansje tatt igjen og igjen , og da setter kansje mange seg fast i en ond sirkel. kun fordi det er uloverlig og ikke fordi man går rundt å er rusa til en hver tid (Selv om dette også finnes tilfeller av, på samme måte som alkohollikere og folk som blir pille narkomane p.ga lege midler dem har fått av legen)


----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


dette er min persjonerlige mening og ikke objektivt sett :

Selvom hasj/maijuhana er litt skaderlig for kroppen så burde det vært legalisert for lengst. som du selv kan finne på nettet er det flere av dem som har forsket på marijuana i nyere tid har sagt at dette er forebyggende mot diverse sykdommer og andre tilfeller. Og som støtter saken om legalisering. Og hadde folk fått hasj loverlig, trur jeg det ville redda ganske mange ungdommer/unge våksene å havne i en slik felle, av en kriminell sirkel. Pluss at mange folk hadde aldri begynt med sterkere dop hadde det ikke vert fordi at man alltid er blakk, skylder penger og er stressa, hvor folk tyr til sterke dop for å klare å såve om natta og å slappe av i verdagen.

Og vi kunne brukt mindre skatte penger på stanse smuglingen og heller skapt arbeids plasser og fått mer penger i stats kassa og lavere skatt ikke minst. Og kansje i neste generasjon, så vill folk godta deg som en normal persjon på samme måte som dem som kun drekker i helgene..

Men jeg trur at ved å legalisere hasj ville samfundet fungert bedre, og man ville fått ned statistikken om kriminelle handlinger.
Og jeg sier ikke at dem skal legalisere alt som folk klager på fordi at da tjener vi penger og skaper arbeids plasser, men at Om noen vill røyke en plante for å slappe av og ha det litt morro så for guds skyld la dem gjøre det. dem som er imot det kan jo bare la vær.

(Igjen, Dette siste avsnittet er kun MINE meninger) (og om jeg har mye skrivefeil så kan dere holde det for dere selv.Norsk skriftlig er ikke mitt beste fag og går alltid litt fort i svingene med meg når jeg skriver. (og om du ikke har samme oppfatning av dette som meg så er det helt greit for meg.)

Å faen. det blei så langt ja xD håper noen gidder å lese det da

Ingen av delene. Ikke nødvendigvis, i alle fall. Hvis man ser på de som gjør det godt i vårt samfunn, suksessfulle, rike, berømte og mektige mennsker, er det veldig få av dem som ikke bruker rusmidler i en elle annen forstand. Veldig mange slike mennesker bruker, eller har brukt, rusmidler som er ulovlige. Politikere, rockestjerner, kunstnere, skulespillere, tv-tryner, standupkomikere, finansbaroner, eiendomshaier og kasinoeiere. De aller fleste av dem bruker eller har brukt stoffer som cannabis eller kokain, i tillegg til alkohol, nikotin, koffein og en bråte andre stoffer. Jeg vil tro at andelen som har brukt rusmidler blant "vellykede" mennesker er høyere enn i befolkningen generelt. Utfordre meg gjerne med statistikk her, men utifra egne iaktakelser synes jeg det er rimelig å anta.

Forskjellen er at de "vellykedde" beholder fokus, ikke lar seg henfalle til rent misbruk og ikke blir tatt. Det går i mange tilfeller galt til slutt, men mange klarer seg svært lenge og svært bra med relativt omfattende rusvaner.

For de som faller utenfor er det nok en kombinasjon mellom mange faktorer. Man kan nevne rusmiddelbruken i seg selv og samfunnets stigmatisering og juridiske hersing med brukerene, slik som trådstarter peker på. Uflaks, vanskelig oppvekst, overgrep, misbruk, "ugunstige" personlighetstrekk og fysiske eller mentale traumer eller sykdom kan nok også, i mange tilfeller, være avgjørende for om en person blir en utstøtt rusmisbruker.

Om rus får meg til og mislykkes og dyttes ut av samfunnet?
Hmm vel, hvis alkoholen går under det, så er det iallefall en grunn til og gå ut av huset, så det får kanskje noen ut i samfunnet. Iallefall på butikken/polet

Forskjell på "Ut i" og "Ut av"

Ja, I know, og poenget var?

Om man klarer å balansere rus vs. jobb-venner-familie og ikke sklir helt ut så behøver man da nødvendigvis ikke å mislykkes.
Mange som går på smertestillende++ på jobb, er jo en form for rus det og, men er selvfølgelig mer godtatt av samfunnet.

Right back at ya!

Jeg er regelmessig forbruker av cannabis og dette var vel noe som startet i høst for min del.
Det er på ingen måte ute av kontroll, men har jeg lyst på en joint eller en pipe så føler jeg at det mest riktige er å nettopp ta seg et trekk.

Etter at jeg begynte å røyke har faktisk livet mitt bare gått i en kurve som fortsetter å gå oppover.

Jeg har fått meg en bedre jobb enn den jeg hadde fra før, og jeg har allerede oppnådd å sitte i klubbstyret i bedriften.
Forsover meg aldri og har vel 1 fraværsdag til nå i år.
Alkoholforbruket har gått betydelig ned og derfor har selvfølgelig utgiftene mine minsket proporsjonalt med konsumet (Dette gjelder både utgifter til alkohol og generøse bidrag til statens innkrevingssentral )

Når det gjelder vennene mine har ikke dette påvirket meg på noen negativ måte.
Jeg har ennå samme gamle vennekrets, men i tillegg har jeg også fått mange nye venner gjennom røykemiljøet.

Det å røyke cannabis har også en positiv innvirkning på mitt tidligere problem med søvngjengeri og høy aktivitet i sovende tilstand.
På det meste gikk jeg i søvne i 9 dager på rad.
Leger slikt klarte ikke å finne noen medisiner som fungerte. Snarere tvert i mot, de ble bare enda mer aktivitet.
Men etter at jeg begynte å røyke skjer dette MYE sjeldnere!
Jeg har ennå masse syke drømmer som går over store deler av natten, det er meget sjeldent at jeg faktisk går i søvne for tiden.
Dette ser ut til å fungere meget positivt for min del ettersom søvngjengeri og søvnparalyse var et problem for meg.

Så jeg føler rett og slett at jeg har fått mer skikk på livet etter at jeg begynte å røyke.
Om dette skyldes røyking eller om det bare er tilfeldigheter vet jeg selvfølgelig ikke, men jeg vet at jeg ikke har blitt påvirket på noen negativ måte.

Sitter i samme situasjon som deg ass Eneste negative er at jeg mista dama mi. ellers påvirker dette meg veldig lite i hverdagen

Hehe, det har en motsatt effekt på en kompis av meg, hver gang han har toket og sovner begynner han å forsvare chipsposen som om det var ungen hans i søvne.

NitroFis: Ikke begynn å røyk nættings. Ja du opplever mindre søvnaktivitet nå, men så fort du driter i nættings kommer de tilbake mye kraftigere, vertifall slik jeg opplever det. Jeg tror ikke du har funnet den rikitige løsningen dessverre, kanskje om du velger å røyke hver dag ja, men vil du virkelig det resten av livet? Uansett godt og høre at visse personer klarer å forbedre livet sitt, og at cannabis er med å bidrar posetivt.

Du har forøverig ikke røyket lenge nok til å merke negative effekter, ja flere kan merke det etter kun 1 uke, men jeg ser at du tåler cannabis langt over gjennomsnittet bra ifra hva du skriver her. Dette er nok enda en "fra person til person" tråd. Jeg har merket posetive og negative ting etter cannabis bruk, mest negative da jeg har overdrevet bruket mitt veldig til tider etter mitt egen toleranse.

Min erfaring er at jeg mislykkes i samfunnet pga rusproblemer,
levd mange år med amfetamin nå, sitter for 5 gang i behandling,
problemet mitt er at jeg føler jeg ikke klarer å tilpasse meg det samfunnet der ute i nykter tilstand.

Men jeg har også opplevd at enkelte i samfunnet støter meg ut pga rusproblemet mitt,
men det er annen sak igjen!

Men jeg leste ett bra innlegg i oslomagasinet om en tung heroinmisbruker, som hadde en artikkel som het "Nummer"
det å gå fra å være ett lite barn med ett navn, til å bare bli ett nr i systemet.
Fange nr ...
sprøyte nr ...
osv ..

Usikker på om jeg holdt meg innenfor innlegget nå, "ikke helt meg selv"
dette er hvertfall min situasjon,

Jeg hadde nettopp en lengre periode der jeg røyket en hel del, hver eneste dag.
Så kuttet jeg røykingen ut på ubestemt tid bare fordi jeg plutselig følte for det.
Men søvnaktiviteten ble ikke eskalert på noen måte etter at jeg sluttet, den kom derimot tilbake til sitt opprinnelige nivå igjen.

Jeg kan heller ikke si at jeg merket noe spesielt da jeg plutselig sluttet tvert, ikke noe røykesug, ingen abstinenser eller ubehag.
Det eneste jeg la merke til de første dagene var at jeg følte meg som en person som hadde konsumert alt for mye kaffe på alt for kort tid, men dette var bare noe som foregikk de første timene etter at jeg hadde stått opp.

Men for å svare på spørsmålet ditt angående om jeg vil røyke hver dag resten av livet, da er svaret selvsagt nei.
Det gidder jeg ikke.
Men en liten joint i ny og ne, med god pot, det sier jeg ikke nei til.

Men ikke hver dag.

Tja.. Det var kanskje opp mot tre måneder tenker jeg.

Det er så og si ingenting, regner med at du er ganske psykisk sterk til vanlig?

Blir vel feil og si ingenting, "men det påvirker ikke deg til de altfor store grader", er vel bedre å si kanskje.

Lei av at folk dytter skylda på alle andre steder enn seg selv. Det er ikke et rusmiddel som gjør man mislykkes. Hvis man ruser seg til de grader man ikke kan fungere i samfunnet, er det helt egen skyld. Blir man avhengig av stoff så er det også egen skyld, så lenge man ikke får det tvunget i seg, eller man er 100% ignorant for at det kan være farlig å ta harde stoffer hver dag (yeah, right).

Jeg kan i grunn si at min erfaring med rusmidler er i stor grad positiv. Jeg prøvde hasj når jeg var 16 og begynte å røyke fast siste året på videregående, og røyket sikkert tre gram gjennomsnittlig hver dag i snart to år med kun en pause på to uker.

Men for litt over et år siden begynte hasjrusen å forandre seg for meg, og jeg begynte å bli veldig nervøs av røyking, spesielt når det kom til det sosiale aspektet av det. Videre fikk en venn av meg som jeg har kjent siden barnehagen en hasjutløst psykose, som resulterte i at han meldte seg helt ut av vennegjengen og samfunnet generelt. Jeg har ikke sett ham på over ett år, og såvidt jeg vet går han ikke ut, tar ikke imot besøk eller har skole/jobb.

Dette førte til at jeg gradvis begynte å miste bildet av hasj som et uskyldig rusmiddel. Hele greia kulminerte i den første virkelige psykadeliske opplevelsen min. 20-30 mg 2C-E viste seg å være det som trengtes for å få meg til trippe VELDIG hardt, og når det begynte å bli for intenst, så greide jeg med stonerlogikken min å komme fram til at jeg skulle røyke 3-4 brønner sånn at ting roet seg ned. Det endte opp med å bli den mest traumatiske opplevelsen jeg har hatt i hele mitt liv, men også den mest givende. Etter det, greide jeg ikke å bli ordentlig stoner igjen. Forbruket gikk kraftig ned, og jeg endte opp med å gå fra å halveis like hasj av vane til å få flashbacks til 2C-E trippen så og si hver gang jeg røyket. Så jeg bestemte meg for å ta en pause. Den ble to uker lang og åpnet virkelig øynene mine: Jeg vil ikke røyke fast lenger.

Jeg tok en farvel med permanent røyking etter en ferie i Amsterdam hvor alt som plaget meg til vanlig med hasj plutselig ikke eksisterte. Å rulle en joint forann en politibil fikk meg virkelig til å tenke at om det fungerer der, hvorfor ikke i Norge? Hvorfor skal noe så enkelt som å gjør det du har lyst til få deg stemplet som mindreverdig?

Nå røyker jeg bare en gang i blant stort sett. Jeg er fortsatt i stor grad innen det miljøet siden vennene mine stort sett er stonere, og jeg liker å ta ting fra tid til tid. Av og til tenker jeg at samfunnet ser på meg som en taper. De har mest sannsynlig rett. For siden alt det moderne samfunnet dreier seg om er å være rikest, penest og ha flest mulig venner, velger jeg å gi faen i å spille det spillet. Men når jeg tenker tilbake på hvor mye moro jeg har hatt det med røyking, og det negative, er jeg fornøyd med livet mitt nå. Jeg angrer ikke et sekund. Jeg har kanskje ikke opplevd alt det rusfrie personer ser på som et must, men de har heller ikke kjent MDMA første gangen du tar det, eller sett en soloppgang ved havet på sopp med to gode venner.
Jeg tror ikke lenger på at lykke er noe som skjer ved at du følger normen, til tross for at mange trives med det. Du har bare et liv og leve, og tiden du bruker får du ikke igjen. Så jeg velger heller å være i et miljø der jeg stort sett aldri kjeder meg.

Phillip K. Dick skrev en bok som heter A Scanner Darkly. Her er et sitat jeg liker fra den: "The pain, the cut in his scalp, so unexpected and undeserved, had for some reason cleared away the cobwebs. It flashed on him instantly that he didn't hate the kitchen cabinet: he hated his wife, his two daughters, his whole house, the back yard with its power mower, the garage, the radiant heating system, the front yard, the fence, the whole fucking place and everyone in it. He wanted a divorce; he wanted to split. And so he had, very soon. And entered, by degrees, a new and somber life, lacking all of that.

Probably he should have regretted his decision. He had not. That life had been one without excitement, with no adventure. It had been too safe. All the elements that made it up were right there before his eyes, and nothing new could ever be expected. It was like, he had once thought, a little plastic boat that would sail on forever, without incident, until it finally sank, which would be a secret relief to all."

Får rus meg til å mislykkes i samfunnet? Ja. Jeg har ikke jobb, og jeg bor hjemme.

Får rus meg til å se skjønnhet og det unike i alt? Ja, nå gjør den det. Jeg bryr meg ikke om Norges lovverk og normer, kardemommeloven holder mer enn nok for meg. YMMV.