Tenk på det positive, ikke det negative, ikke hør på disse trollerne som holder på og babler om alt mulig gærnskap tidligere her!
Hvis du bestemmer deg, og går inn får det vil du bli den perfekte far, det er jeg sikker på!
Finn en veldig god venn av deg og snakk ut med han, spørr han om hjelp og støtte om det er noe, han vil garrantert være der for deg!

Var nesten i samme stilling som deg. Var ei jente jeg hadde ligget med som trodde hun var gravid, hun skrev hele tiden at hun hadde fått flere symptomer på at hun var gravid. Og hun hadde ikke tenkt til å ta abort. Var noe så sykt redd, heldigvis for meg var mensen hennes bare VEEELDIG forsinket.


Men er bra at moren din støtter deg da, det er veldig viktig når du er såpass ung.

Du får ha lykke til, men jeg kjenner jeg blir provosert av hele greia. Du er 16 år, sammen med noen som er 5 år eldre og har smelt henne på tjukka. Jeg håper for all del at dere klarer å ta vare på barnet på en god måte. Barn som blir oppdratt av unge foreldre, på en dårlig måte, sliter ofte veldig resten av livet.

Dere har vært sammen i et år? Altså ble dere sammen når du var 15 og hun var 20? Noe utradisjonelt, men før ble man jo sendt på sjøen når man var 15..

Du går glipp av mye ungdomstid, men på den andre siden så er nåtidens "ungdomstid" ikke noe man har hatt veldig lenge, folk har en tendens til å frike ut når man skiller seg ut fra mengden og følger et annet spor enn vanlig.

Lykke til

Er virkelig alkohol det viktigste i livet til mange av dere? Det er galt å få barn, for da kan ikke barnefaren rølpe mer?

TS: Det er mange som får barn i ung alder, og det går helt fint. Du er spent, og helt sikkert usikker på enkelte ting, men når det kommer for en dag, vil du se at alt ordner seg! Kjenner selv noen som fikk barn rundt din alder, og der har det ikke vært noen problemer. Og hvorfor skulle det oppstå problemer? Nei, kos dere - og lykke til!

Det blir slitsomt de første 3 mnd, men så er både foreldre og barn kommet i rutine, og da har man bare mye glede igjen.
Som jeg selv pleier og si, 99% glede, 1% sorg. Men noen ganger føles sorgen mye større, som når barnet er sykt og sånt, men det går over =) Bare gled deg, det er en herlig følelse og være forelder. Bare husk at ting kan svinge under svangerskapet, det er fort noen hormoner som kommer fykende. Men bare vær der for henne, og hun vil automatisk støtte deg seinere. Men det ta ting som det kommer, og bare kos dere nå mens dere kan være aleine. Bruk tiden nå godt, så har dere mye igjen for det seinere. Håper og høre noe mer om åssen dette går =) Lykke til!!

Til trådstarter:

Hvordan tok foreldrene dine nyhetene? Hva sa du til de?

Vet om flere som har blitt mor eller far som 16-åring, de skjerper seg og det går som regel bra. Bare støtt kjæresten og ikke trekk deg unna!

Kanskje lurt å begynne å leite etter jobb på bensinstasjon el. allerede nå, så du har litt cash når ungen kommer?

Hmmm.. Ser ikke helt hvordan det å kjøre ulovlig er å leve livet.

Nice. Lykke til med oppdragelsen! Selv jeg er i starten av tjueårene og føler meg ikke klar til å ha kid :>

Takk får fint svar
jeg skal holde tråden her oppdatert !

Tusen takk får fine ord !
Det er svært støttende !

Hvordan forsørget dine foreldre for deg?

Det fødes barn hele tiden, og ved å sjekke litt rundt diverse instanser kan man alltids få hjelp.

Nå, hvordan hver og en bruker "sine beste år" er vel opp til hver og en. Gutten har et ansvar foran seg, ja, men det betyr ikke at livet er borte av den grunn.

Synes du var vel ufin, men nå er jo majoriteten på dette forumet kids sjæl, og jeg tipper du ikke er et unntak.

Vet ikke hvorfor jeg gidder å skrive meninga mi, men mitt syn på det å få barn er at jo lenger man venter, jo visere og mer moden er man og deretter mer egna til å fostre barn.

Annet enn det ønsker jeg lykke til. Håper du har en fast retning på yrke, framtid og fast inntekt så du blir en god rollemodell. Og at du i så måte holder sammen med dama.

Hei TS!

Gratulerer så masse med de gode nyhetene
Kan ikke si at jeg er i samme situasjon, men jeg er 17 og har nettopp fått en lillebror (Vel, han er 4 mnd nå da)

Selv om ikke jeg er faren, så vet jeg godt at det er UTROLIG mye kos med et lite barn. Spesielt når de begynner å smile, og ikke minst LE! Kan umulig være noe i verden akkurat nå, som gjør meg gladere enn når jeg tilbringer tid med lillebroren min

det du må være obs på (som jeg har opplevd mange ganger) er at de har en meget spesiell døgnrytme - DVS. dere får mange søvnløse netter framover. For å si det sånn, moren min lengter enda etter en HEL natts søvn. Har hendt henne 1 gang siden fødselen

Men ikke la dette skremme deg! Dette vil nok blir en stor opplevelse for deg. Jeg ønsker deg lykke til framover!

skaff en jobb, alt med tariff er bra.
Søk om barnehageplass tidlig, og håp til gud om at det ikke blir vannhodet eller annen misdannelse.
Da er du forelder i 70 år, ikke 18.

Blir det vannhodet er du nok forelder betydelig kortere

åh heregud, slutt å gi tips, ekke sånn at han forstår han har satt igang her.

begge 2 ender opp på nav etter at moren hans er lei av å være moren til dem alle 3.

så start å skatt, de trenger penger for å mate ungen.

Slutte å gi tips? Er det ikke bedre å forberede han da enn å la han stå helt alene når han spør om tips? Uansett, han har ei dame på 21, så vil tro han er ganske moden for alderen. Nå er dette deres barn og deres valg. Hvorfor kan ikke de bli lykkelige selv om han er litt ung? Han er trossalt ikke alene, men har ei dame som han er glad i og bryr seg om. Hun er nok istand til å bidra litt hun også. De lever allerede for seg selv og har støttende foreldre. Tror de kommer til å klare seg fint.

TS, gratulerer så mye og lykke til!

- Alltid pass på at ungen har det den trenger.
- Be om hjelp fra deres foreldre og andre voksne med mer erfaring.
- Omsorg.
- Ro og fred rundt den.
- Ta den til legen hvis den blir syk osv.

ja veldig moden, bestemmer seg for å få barn uten å kunne sikre sin egen unge eller familie sikre og stabile rammer.

hele familie-prosjektet hans er basert på at han har en mamma som skal hjelpe han.

alt det fundamentale som bør være på plass før man stifter en familie er langt ifra der. Dette tyder på alt annet enn MODENHET.

lite gjennomtenkt, naturlig nok , hans hjerne er ikke kapabel til å tenke på de store store utfordringene verden har å by på ettersom HAN BARE ER 16.

han har absolutt ingenting å tilby sin kone,barn eller familie annet enn kjærlighet. noe som bare holder i en disney film.


men jeg tror også de kommer til å greie seg fint hihi=)))))))))))))))
lykke til TS, detta greier du ;D går så bra så! ;D gralla!;D

han greide ikke engang å opplyse oss om situasjonen hans uten å bruke smilies....

"jeg er litt redd nå=////"

dette ser lovende ut.

Blir provosert over hvor negative folk er! Greit nok, han er ung. Situasjonen er fremdeles hvordan den er, så man må gjøre det beste ut av det. Synes dere kan spare dere for rakke ned på den stakkars gutten.

Det er vel sånn at dette ikke var planlagt, og da må man jo gjøre det beste ut av det. Er du ikke gammel nok til å forstå det? Og ikke minst, har du vært i samme situasjon slik at du virkelig kan uttale deg på en slik barnslig måte? (omg, I didn't use smilies!)

Med den logikken der skulle vi kanskje begynne å sette unge på alle gamlisene på de forskjellige gamlehjemmene? Eeeh, nei... Det er en fordel å ha en noenlunde ryddig økonomi, og livssituasjon for øvrig når man får unger, menå vente på at alt er perfekt, og så begynne å verpe i en alder som nærmer seg 40 er vel heller ikke å anbefale. TS bør tenke på det positive, han er ung og energisk og takler lettere nattevåk og mangel på søvn enn de som venter til de er 36 før de får sin første unge.

TS:
Jeg var 10 år eldre enn deg da jeg fikk min førstefødte for 9 måneder siden. Det har ikke bare vært en dans på roser å bli småbarnsfar, men alt av skriking, bæsjing og gulping er glemt når du får et smil fra poden! Det er det største i livet, ingen tvil om det! Jeg er sikker på at du med god hjelp fra nettverket rundt deg, og kanskje også NAV, og evt. andre støtteordninger, kommer til å klare foreldrerollen like bra eller bedre enn de fleste andre. Lykke til!

herre min hatt gud jesus.. Barnet vil gråte, bæsje, amme og tisse - og du vil aldri få sove. Godspeed

Og lite søvn i den alderen kan påvirke din utvikling.

Hvorfor skal noe være planlagt? Planlagt er den største galskapen jeg noen gang kan tenke meg, høres ut som sovjets 5-årsplaner. Som regel vil et perfekt planlagt forhold ende med at paret blir 38,5 år gammelt, og ikke kan få barn.

Tror 16 åringer i Norge i dag får lite søvn, med tv, pc, xbox, playstation osv osv uansett.

Nå sitter ikke klassekameratene mine oppe til 5 om morgenen for å spille. Blir nok ganske mye mer stress med et lite barn i huset.

Lykke til TS, er kanskje litt i tidligste laget. Husk at når barnet er født er det ingen vei tilbake (unntatt å stikke av, noe du ikke burde gjøre).

FOR FAN MANN HAN ER NERVØS DET ER IKKE DETTE HAN TRENGER Å HØRE,
gratz sier jeg lykke til.

Noen andre enn meg som har vært på profilen til TS? Han er 25, og registrerte seg i 2007...

Selv om det kan virke "suspect" så går det jo faktisk å registrere seg med falsk føtsels dato på forumer da.

Selv om jeg selv aktivt håner mindreårige som bestemmer seg for å bli foreldre, så skal det sant sies at min mor ble gravid med eldste søstra mi da hun var 16. Du vil få mange utfordringer, og du og din forlovede må mest sansynlig sette livene og utdannelsen deres på hold i noen år. Det spørs nok litt hvordan foreldrene deres stiller seg til dette, og selv står økonomisk. Har selv en kompis som ble pappa da han var 18 og jenta var 16, det går forsåbidt greit men det har for han skapt en del ekstra komplikasjoner i livet.

Det eneste rette man kan si er vel: Gratulerer =)

Gratulerer )

Se det fra den lyse siden, når ungen er ute av huset er du bare 34. Med andre ord masse tid til og være ung! Mange er nesten 50 før unga er ute av huset, de er blitt gamle og kjedelige før de er frie(satt på spissen.)

Så lykke til, det går sikkert bra. Sikkert masse kjipt også, men tror ikke det er forskjellig fra andre foreldre!

NOEN GANGER TREFFER VIRKELIGHETEN DEG HARDT I TRYNET


Dette er ett fritt forum, der vi alle kan si våre egne meninger, derfor serverte jeg min tolkning av TS sitt spørsmål.

Selfølgelig kan det lykkes for noen,og ønsker lykke til, men jeg står på mitt. Du står ovenfor de viktigste årene i livet ditt, der du burde ha fokus på alt annet enn ett barn.

Fordelen er at kun er 30-40 år når ungen er voksen og kanskje flytter ut. Da er du fortsatt rimelig ung.

Helt seriøst folkens, det er direkte respektløst å rakke ned på en 16 år gammel ungdom kun fordi han gjorde sin forlovede gravid. Jeg regner med at 98% av alle som har skrevet at "det er den verste feilen han har gjort" ikke har en dritt erfaring. Om du har vært i hans fotspor så vil jeg gjerne høre dine meninger. Om ikke, spar oss. Skjerpings

Nå er det vel flest folk her som sier "du er FUCKED!" osv
Og jeg er selv bare 13 år.
Men når folk sier at du har sløst bort de beste årene i ditt liv(litt sant :P) så har jeg en ting og si:moren min fikk sitt første barn da hun var 19(tror jeg,litt eldre enn deg men du skjønner) Dermed fikk hun jo ikke all verdens tid til å fly ute etc...Men når jeg spør ho om ho ville gjort noe annerledes så svarer hun bestemt:"nei, jeg ville ikke gjort noe annerledes.Barna er mitt liv osv"
Så ta det med ro, og håp på at ungen holder ganske my kjeft så går nok alt bra

Ut ifra hvordan du skriver så tror jeg ikke du er gammel nok til å ha opplevd russetiden, så da er det vel ingenting du skal bry deg om...

Dude, han er allerede forpliktet. Det han må gjøre er å tilrettelegge og planlegge fremtiden.

som flere sier her så er det veldig dumt å bli foreldre når du selv er et barn enda.
det som jeg tror kommer til å bli hardt for dere er økonomi, fordi du kan ikke bo hos dine foreldre hele tiden.
Hvordan skal dere klare å studere å komme dere videre i livet ? har dere i det heletatt tenkt på kosnadene dette vil medføre? jeg og dama er 2 å vi klarer såvidt å forsørge oss selv under studie tiden. Hva med Russe tid, fest og morro? nå skal du binde deg til 1 og samme person resten av livet, + at dere skal ha barn.
Jeg mener at man bør helst prøve å feile litt i livet før man gjør noe sånt. jeg har vært i noen forhold å vet hvor fort det kan ende. trenger ikke å være at dere krangler kan være nok at dama di sier, du jeg føler at vi har vokst litt ifra hverandre eller noe i den duren. Men såklart er dere begge 100% for å oppfostre et barn så går det vel bra med litt støtte ifra deres foreldre. Men klarer ikke å se for meg at dere for levd livet deres. ikke for å lage kvalme men jeg synest å få barn før man har eget sted å bo, egen bil å stabil økonomi er å drite på draget.

Så det beste for barnet er og ikkje la det få ein kjangs til og leve ein gong?
På deg som virker det som om at abort er som og kjøpe 1l melk.

Virker som ts er klar over situvasjonen han er i. Og aksepterer dette. Viss du går inn for det, så ordner det seg. Eg er siker på at han vil bli ein god far. Og med støtte frå familiane til båe far og mor så går det bra.

Ein eg veit om bli fødd før morå blei 16.Dei har klart seg veldig bra, morå og faren bur enda i lag og har passert 30 forlengst.

Lykke til!

Alle trenger ikke russetid, fest og moro, uansett, får man barn så er man fortsatt seg selv, og det går fint an å dra på fest en gang i blant, bare ikke hver helg (som andre 'normale' ungdommer).
Studier er ingen problem, det kan bli tyngre med et barn, men de som har barn får oftere bedre karakterer og står på mye mer enn det de uten barn gjør (har ikke en link å vise til, men går sikkert an å søke opp det selv).

Men oddsa for at du og forloveden holder sammen er kun 50% i følge statistikken.
Det å få barn er 90% slit og 10% glede, dog er det de 10% som gjør det hele verdt det, så til 1000! Men, det er ikke til å koste under en stol at det er utrolig krevende å ha barn.
Det er aldri som man har sett det for seg, hvor slitsomt, spesielt i begynnelsen, med minimalt med søvn, en som skriker mye, og du vil ofte få lyst til å kaste h*n veggimellom, men det er helt normalt å tenke.
Så kommer jo første smilet, latteren, når h*n kjenner deg igjen +++
Og den sterke kjærligheten du får til barnet ditt går ikke an å beskrive, helt utrolig.

Jeg er 21 år (straks 22), gift og venter nr to til sommeren, har en sønn fra før av på 13 mnd, og det er veldig moro å være mor, dog slitsomt, men all sorgen forsvinner så fort jeg får et smil/glis fra gutten min, da er alt strevet hvert det.

Og som en annen nevner, hormoner under svangerskapet er ikke til å tulle med :P Respekter dama, ha forståelse for hennes plager, og hjelp til hjemme.

Lillesøsteren min ble mor som 16 åring. I dag har hun ei lita frisk og gærn jente på 4 år

Jeg kjenner ei som ble mor 15 år gammel, og det gikk bra. Moren og faren bor samen enda, og nå er damen 40 år.
En annen kamerat var 16 år når han ble far, og alt gikk bra der også.
Dette går bra, bare ta ansvar, og alle uansett alder får litt stress med første barnet, fordi mye er ukjent.
Lykke til!