Selv er jeg døpt og er vokst opp i en familie hvor alle er døpt og konfirmert, men vi har ingen kristne regler eller noe som helst bibel i huset for å si det på den måten, er nok mer tradisjon. Skal ikke dra dette lenger enn å bare stille spørsmålet mitt og la dere komme med deres meninger.

Hva synes du er best av å døpe et barn og la barnet melde seg ut av kristendommen senere, eller å ikke døpe et barn som da må døpe seg i senere tid? Da snakker jeg ikke om noe ellers kristen påvirkning og "hjernevasking" i oppveksten som tilsier at man ikke skal melde seg ut når man har blitt voksen nok til å finne litt ut av hva man er medlem av.

Blir det ikke litt det samme å bestemme at et barn skal døpes inn i kristendommen som at det ikke skal det?

Jeg tror vel ikke at et barn føler seg bundet til kristendommen selv om det er døpt Om han er hjernevasket er noe han burde klare å finne ut av når han blir eldre

Blir det ikke litt det samme å bestemme at et barn ikke skal ruleres inn i Buddhismen?

Jeg ser ikke noen store problemer med det. Om dere som foreldre er kristne er det en fin sermoni sammen med familien. Tror ikke barnet føler seg mer presset til å være kristen bare fordi de er døpt. Hjernevasking og "presset" kommer av oppdragelsen, ikke denne ene dagen i livet dems.
Dåpen har ingenting med at barnet skal velge. Det er en måte for foreldrene å si at de ønsker at barnet skal være kristent. Konfirmasjonen er da ungen tar valget - og om ungen ikke vil være kristen kan de helt fint velge å ikke konfirmere seg. ikke akkurat som de blir bundet til noe som helst bare fordi det er døpt. Det gjør ingen praktisk forskjell. Barnet vil ikke en gang huske at det skjedde.

Man melder ikke noen inn i noe uten samtykke, for at de kan melde seg ut senere. Dette gjelder også for barn.
Det ville også vært det beste for kirken om dåpen var et personlig valg. Hvorfor skal det kristne gudshuset ha en gjeng grusomme hedninger som medlemmer?

Litt slik jeg ser på det også, dåpen har egentlig veldig lite å si for hva barnet ønsker å måtte gjøre når det blir gamlere. Folk sier at å døpe et barn blir å bestemme over det uten at det kan "forsvare" valget ditt, men det er jo like mye et valg å ikke døpe barnet sitt i mine øyne. Kjenner flere som døper seg i voksen alder fordi foreldrene tok det valget å ikke døpe barnet.

Se praktisk på det, i det minste.

Hvis det er helt greit for deg at barnet ditt velger hvilken tro som helst så er det jævla mye mer pes å melde seg ut av statskirken (tro meg, jeg har en 10 år lang krangel gående på det hvor de mener jeg ikke er medlem, men jeg er allikevel medlem) før barnet kan melde seg inn i den troen barnet har valgt -- hvis noen.

Nei, da er det mye bedre at barnet får forbli slik det ble skapt av dere -- uregistrert i et trossamfunn -- til det er gammelt nok til å selv ta valget.

Vil forresten understreke at jeg er langt fra kristen selv, så litt ut som det en stund her.

Hvorfor vil du da tvinge barnet ditt til å være registrert som det?

Hvorfor skal en presse på en mening/livssyn/religion på et spedbarn som ikke engang er i stand til å ytre seg verbalt?
Både dåp og human-etisk navnefest er direkte kvalmende og ondt spør du meg. La barnet vokse opp å utvikle sin egen dømmekraft før du tvinger det inn i random grupper de kanskje ikke vil ha noe med å gjøre når de vokser opp.

Har aldri nevnt noe om at jeg har barn, skal få barn, eller har tenkt å døpt barnet mitt. Er ute etter synsvinkler og diskusjon rundt temaet. Delte også da meningen min om at jeg mener man tvinger på en unge et livssyn om man ikke melder dem inn i en religion, som om man gjør det.

Å han en passiv holdning til religion og livssyn er noe helt annet en tvang. Du tar veldig feil her. Hvis barnet har interesse for religion når det vokser opp så er det helt opp til h*n om dåp kommer inn i bildet eller ikke.

At foreldre bestemmer slikt før barnet i det hele tatt utvikler sine egne meninger syns jeg er like motbydelig som religiøs omskjæring. Tradisjon eller ikke, det er selve konseptet som irriterer meg.

Som folk sier her inne så tvinger man et barn til å ha et kristent livssyn om man døper et barn, men om man ikke døper et barn, tvinger man ikke da barnet til et livssyn uten alt det kristendommen innebærer igjen? Mulig det irriterer folk, men jeg ser bare ikke forskjellen da begge valgene er noe ikke barnet kan være med å bestemme. Det blir også feil i mine øyne å sammenligne litt vann i håret med å skjære av forhuden på et barn som man absolutt ikke kan endre på senere i livet.

Det eneste som gir ungen et ordentlig valg er å ikke gjøre noe som helst. Ateisme er ingen religion, eneste grunnen til at folk ser på det som et livssyn er fordi det skiller seg ut fra noe som ikke burde vært der in the first place.

Ateisme: jeg vet ikke hvordan universet startet, men jesus, allah, buddha og alt det der virker rimelig usansynlig(og dette synspunktet kommer fra egen resonnering og ikke indoktrinering, som er en viktig forskjell).
Kristendom: Gud skapte verden og Jesus er din frelser, ferdig med det.

Jeg ble døpt, og er egentlig litt bitter over det, men det er ikke slik at jeg hater mine foreldre av den grunn. De forklarte at de gjorde det fordi det var tradisjon, og det er egentlig det som irriterer meg mest. Nå har jeg uansett meldt meg ut i fra statskirken for lengst, og hvis jeg en dag kommer opp i en lignende situasjon hvor jeg selv får unger, så må jeg ha en seriøs diskusjon med min bedre halvdel om at det beste for barnet er at han eller hun selv bestemmer hvilken tro de vil følge, noe som da i korte trekk vil si ikke døping.

For mange blir det allerede et litt tidlig møte i konfirmasjonsalder, hvor mange ikke velger å videreføre det besteforeldre og foreldre startet. Mange konfirmerer seg borgerlig, og noen må bite i det sure eplet og konfirmere seg kristelig etter at mor har kommet med talen om at bestemor vil bli så lei seg om ikke man konfirmerer seg i kirken, og at man kan glemme gaver.

Litt off-topic, men jeg føler på mange måter at dåp og konfirmasjon er veldig beslektet, ikke bare religiøst sett, men også når det kommer til ulike valg. Sistnevnte er et valg hvor man har en mye større grad til å avgjøre, men det er nok mange som blir blendet av ord som "Ikke noe penger på deg hvis du ikke konfirmerer deg i kirka", og dermed velger kristelig konfirmasjonen. Når sant skal sies, så angrer jeg bittert på at jeg konfirmerte meg, og det var borgerlig.

Jeg synes hele dåpssermonien er teit. Hvorfor faen trenger vi liksom å druknes den dag i dag, på grunn av at to mennesker for 6000 år siden spiste en forbudt frukt? Hvorfor i all verden skape et frukttre som er ulovlig i utgangspunktet? Fett nok at man skal ha god moral, men det å starte med minuspoeng, det er jeg ikke for.

Nei, la barnet velge selv om h*n vil tro på eventyr.

Kirken mottar statlig støtte etter antall medlemmer, når man døpes føres man i registeret og blir der frem til man melder seg ut. Mange gidder ikke engang melde seg ut, så kirken forblir sterk pga tradisjon og uvitenhet.