Etter å ha slitt med angst i flere år tok jeg det store skrittet og dro til legen. Jeg er til vanlig en oppegående student, men jeg sliter med en konstant innvendig angst, noe som er et hinder i min hverdag og fører til redusert livskvalitet. Poenget med tråden er at legen overraskende nok, etter å ha hørt min historie, skrev ut Xanor!!

Jeg er på ingen måte en legemiddelekspert, men påtar meg å inneha kunnskaper over den gjennomsnittlige nordmann. Alprazolam, som virkestoffet heter, er vel noe av det mer potente man finner i klassen benzodiazepiner.

Jeg var helt ærlig ovenfor legen med mine problemer, men det opprørte meg at han så lett tydde til reseptblokken, når det for så mange mennesker er veien til et rushelvete, samtidig frydet det meg at nå kan jeg endelig drukne problemene mine.

For jeg er nemlig helt 100% inneforstått med at det er akkurat det benzodiazepiner gjør, de dekker midlertidig over problemene. I værste fall blir problemene større og bivirkningene horrible. Avhengigheten og abstinensene har jeg hørt blitt sammenlignet med heroin, men allikevel. Jeg har fått nok. SSRI hadde ingen virkning, samtaleterapi utgår. Utfordre angsten? Det har jeg gjort, gang på gang. Slektsbildet mitt tyder også på at det er av arvelig type.

Det er her spørsmålet kommer. Hvor går grensen? Jeg kommer selvfølgelig ikke til å overgå den utskrevne døgndosen, men hvor lenge, sammenhengende, kan jeg ta min daglige dose med alprazolam? Legen sa "14 dager sammenhengende bør gå fint", men som den naturlige skeptikeren jeg er, har jeg mine tvil. Derfor ber jeg dere med førstehåndserfaring gi meg en antydning til hva som er "safe".

Jeg har sett folk bli ganske fucka av tre-fire ukers sammenhengende pillemisbruk, men da ved overdreven bruk. To ukers bruk ved utskrevet døgndose vil jeg tro går helt fint.

Som du sier selv, er alprazolam meget potent i forhold til mange av de andre benzodiazepinene, spesielt de anxiolytiske egenskapene. For ditt eget beste bør du ikke overskride annbefalt dose eller varigheten på behandlingen. Alprazolam er ansett som å være en av de verste benzodiazepinene å seponere og flere abstinenssymptomer kan inntre kort tid etter sist dose pga. kort halveringstid(ca 12 timer). Diazepam(Valium, vival, stesolid) eller andre langtidsvirkende benzodiazepin i lave doser vil gjøre seponeringen av 14 dagers bruk av Xanor smertefritt. 5mg diazepam x 2-3. daglig over ei uke bør holde.

Kjenner til en som fikk Xanor o,25mg for lenge siden. Han holder seg til den forskrevne dosen, og når han begynte å kjenne seg "normal" på de(D.v.s innspist, tilvent. Hva enn man velger å kalle det)økte psykiateren dosen opp til o,5mg. Men her var det snakk om lang tids behandling for angst, og ikke en tur hos fastlegen.

Går nok bra..

Jo færre du tar jo bedre er det. Selv om legen sier du kan bruke de 14 dager sammenhengende er vi alle forskjellige. Ta de når du trenger de, ikke bare for å ta. Alprazolam funker kjapt og heller kort i forhold til e.g diazepam. Klarer du deg uten en dag er det ingen grunn til å bruke. Som du sier er benzoer ikke noen kur for noe som helst, det fjerner symptomer ingenting annet. I Norge i dag brukes vel nær sagt aldri benzoer daglig av noen, kun for akutt angst etc. Kom deg til en kvalifisert psykolog og kjør kognitiv terapi, at ikke fastlegen har henvist virker mersnodig for meg.

My two cents.

Når du først har en såpass ålreit lege, hadde jeg sutret meg til 3mg depot.

Godt å se noen fornuftige tråder angående Benzoer.

Som sagt tidligere i tråden er det bare å være forsiktig så går det nok greit. Det at du allerede før du begynner på de 14 dagene er bekymret for abstinenser og har stor respekt for stoffet er jo et veldig bra tegn.

Bare pass på å ta foreskrevet dose og nøl ikke et sekund med å prate med legen hvis pillene skaper problemer for deg (abstinenser o.l). Eneste jeg har å legge til er at så lenge du kan unngå å ta benzoer så burde du prøve å unngå dette i lengden, benzoer fungerer bra på en god del psykiske problemer, men det er ikke uten bivirkninger og avhengighetsfare. Tro meg, du vil ikke være avhengig av benzoer.

bra post med mange bra innlegg, jeg kjenner meg igjen her, har såvidt fått smaken på blå, rohypnol (524), etc. sammen med litt alkohol for å få en knall opplevelse. Men en tanke dypt inn meg vet at å få stor tilgang på disse, samt innta dem ville ødelagt MYE mer enn det ville gi. Har mange bekjente som er for glade i alkohol og benzoer++ og disse har lett for å våkne opp i kasjotten og andre steder måtte bare få ut litt, sliter endel fortida med x antall problemer..

Hvis du sliter endel for tiden med x antall problemer er det ikke så smart å blande beroligende og sovemedisin med alkohol. Ruseffekten blir større, men medisinens effekt blir vel nedsatt i kombinasjon med alkohol?

En kombinasjon av GABAerge substanser vil fungere synergistisk.

Kombinasjonen benzo og alkohol er nyydelig.... Men for meg har det tatt noen år å lære meg å bruke dette sammen.. Alle snakker om halveringstid,, enig i det slik at en har en viss oversikt,,, men hvis du blander det med alkohol, så vil det forsterke effekten av benzo og halveringstiden blir mer relativ..
Jeg er mest opptatt av når f. eks exanoren oppnår maks serumkonsentrasjon. Dvs når den er på topp...
Desverre er det mange som tar først en pille,,, kjenner ingenting med en eneste gang, dermed klasker de innpå noen til og plutselig sier det kabom fordi pillene virker på høyest serumkonsentrasjon..., og du blir fjern som ett epletre..og før du aner ordet av det har det gått 3 uker og du husker ingenting.. mista jobben, typen etc.
Seffern varierer dette fra person til person hvor mye en tåler.. men min erfaring er å ikke nødvendigvis ikke spise alle pillene med en gang..
Klem Trude

Det er en grunn til at du har angst. Og beroligende legemidler vil ikke ta bort roten til denne angsten - bare midlertidig fjerne symptomer. Det kan virke som en lettvint løsning på problemet.

Om du virkelig vil komme angsten til rot så må man vende seg innover. Gjennom psykoterapi eller meditasjon eller lignende. Dette kan være krevende og vanskelig. Å avdekke roten til hvor angsten din kommer fra krever mot og arbeid med deg selv. Bivirkningen av slikt arbeid er at du kan ende opp med å komme nærmere livet, næremere deg selv, bli et helere menneske.

Egentlig - men det har man dessverre ikke ressurser til - så skal medikamentbehandling alltid kobles sammen med psykologisk behandling hvis det ikke er en forbigående sak du sliter med.

Problemet med psykologisk behandling i Norge er at ventelistene er lange og at behandlingen som de forskjellige terapeutene tilbyr varierer veldig.

Den type terapi som har hatt en påviselig effekt på angstlidelser er kognitiv adferdsterapi, som i ren effektivitet er så og si lik den du får ved farmakologisk behandling. Men kognitiv adferdsterapi har vist seg å ha fordeler som medikamentell behandling mangler. Fra lenken over:

Problemet ditt i henhold til denne type terapi er å finne en tilgjengelig psykolog som tilbyr den og som har spesifikk kompetanse på denne type terapi, og som i tillegg har ledig plass til akkurat deg. Å bli henvist til psykolog i Norge er litt som å spille lotto - du vet aldri hva du får. I Storbritannia har de f.eks hatt en forbedring på dette feltet da helserådet har gitt anbefalinger om hvilke terapier som anbefales ved forskjellige lidelser. For selv om samtaleterapi, psykoanalyse osv kan ha sin verdi så bør du insistere på en psykologisk behandling som har en påvist faktisk effekt.

Det enkleste er hvis penger ikke er noe problem - da kan du bestille time hos privatpraktiserende uten å gå veien gjennom offentlige ventelister og terapeutlotteriet.

Og når de kommer til benzoer, så gjør det absolutt en forskjell å kombinere denne med egnet psykologisk terapi med tanke på eventuell tilvenning og avhengighet, noe som denne studien viser.

Kjenner meg godt igjen i problemene dine. Har selv slitt mye med angst men toppet seg for ca tre år siden. Gikk til legen, og gikk gjennom div ssri preparater. Noe som ikke hjalp stort. Så da ble det Sobril neste. Disse hjalp en stund, men etter lang tids bruk ble dosen høyere å høyere for å finne roen. Dermed fikk jeg Xanor 1mg, og 0.5mg depot. Men holdt med til det første. Vil bare først si at Xanor etter min mening er djevelens drog!.. Når det er sagt, så fungerte de veldig bra på angsten, noe som og økte forbruket. Men problemene forsatte, så det ble til slutt innleggelse for angst å paranoia som er diagnosen. Hadde da brukt Xanor i ca 10 mnd. Ved innleggelsen tok jeg avgjørelsen å kutte ned på medisinene, og heller gå tilbake til Sobril. Men dette var lettere sagt enn gjort. Forbruket var på denne tia ca 6-10mg daglig..pluss rekreasjonsbruk i helgene. Jeg bestemte meg for å kutte cold turkey, og gikk ca en halv dag før abstinensen slå inn.. Bestemte meg for å ta et bad, der i badekaret fikk jeg grusomme halliser. Så ting i sidesynet, vannet ville binde seg med kroppen og såg folk gå gjennom den låste badedøra. dette var såpass ubehagelig(spesielt med en angstdiagnose i tillegg), at jeg ringte i alarmen, så pleiere kom å fikk medisinert meg og lagt i seng.Tok etter dette en lengre nedtrapping, med delvis sobrilbruk. Xanoren tok ca 2-3 uker å bli kvitt, og er idag kun på det. Et mildere stoff, og ikke så avhengihetskapende kjennes det ut som. Men den beste hjelpen er å jobbe med seg selv gjennom proffesjonell hjelp.(det som hjalp for meg iallefall), og har idag en bedre hverdag med mindre medisiner. Vil med dette innlegget dele min historie, å ikke på noen måte preke eller moralisere, men vil at du bruker fornuft i forhold til Xanor. Ta gjerne etpar døgn opphold og kjenn hvordan kroppen reagerer, så du ikke blir tatt på senga av snikende tilvenning. Go bedring, og når man er lengst nede er den eneste veien oppover...

Når det gjelder benzoer skal du være jævlig forsiktig, uansett om
det er rus eller medisink bruk eller hva nå enn man kaller bruken sin.

Jeg har hatt en alvorlig nakkeskade i 8 år (er nå 18), og har ikke fått utskrevet noe annet enn ibux.. I fjor sommer ble alt for mye for meg, med smerter, depresjon og sosial angst etter å ha stått utenfor samfunnet, fordi jeg ikke har kunnet gjøre det som alle andre kunne av sosiale ting. Jeg startet med å røyke litt hasj, og etter noen uker fant jeg ut at jeg kunne bøffe no rivotril og vival av min mor.. Det tok ikke mer enn en måned på benzoer (tok ikke hver dag heller....) før livet mitt var helt føcka! Jeg var aldri hjemme, var stein på skolen, gjorde ikke lekser, og måtte konstant bli passa på av kompiser for å ikke skade meg eller gjøre noe dumt. Heldigvis fant mamma og pappa det ut, da moren til en venninne av meg ringte og sa at jeg var tydelig påvirket.
Det reddet livet mitt. Nå er jeg rusfri, og lever livet slik det skal være..
Med med- og motgang. Nå er det forsåvidt mye motgang, med foreldre som skal skilles, nakkeskaden, er nedtrykt og har fortsatt en smule angst, pluss at jeg er konstant nedgravd i skolearbeid. Men jeg har lært hvordan man skal handle livet.


Selv om du kanskje tar disse Xanor for en god medisinsk grunn, så kjenner jeg litt meg selv igjen i deg, og jeg er redd for at du også er på jakt etter en rus, uansett om denne er i form av å kunne slappe av. Jeg håper virkelig for deg og din familie og venners skyld at du er forsiktig. Og: Spør etter hjelp hvis du føler at du mister kontrollen, det kunne ha redda meg før.

Det som opprører meg er at de ikke gjør det,fastlegen kan jeg bare GLEMME å¨få noe som helst av,en psykiater fikk jeg riktignok sobril ved ett parr anlendninger,men DET sitter langt inne det

hvis du er sengeliggende da kan du få det..

sykt at det skal være så vanskelig å bruke medisiner for det de skal brukes mot her i Norge syntes nå jeg,spania..og alle andre land forøvrig slipper du å gjøre deg liten hos legen

man burde få bestemme det selv

medisiner er til for å brukes når de trengs

Rusmissbruker blir man først når man IKKE får en dritt av legen for problemene å må prøve å finne erstatninger på gata..det er da du blir narkoman

For å ta en mothistorie til den standard greia der så hjalp deg meg å ta masse "dritt"klarte å gjennomføre viktige tøffe møter,ble sterkere av å klare det..og det virker som om nok shit til slutt endret noe i hue

så angsten ble mindre/borte..idag drikker jeg ikke kaffe engang

kjørte sobril,cipralex,ketorax,zopiclone ved gjevne mellomrom,det ble faktisk bedre for meg,mista lysten på alle piller..ble lei av å dytte i meg alt dritt

også en dag føltes det bedre..inbiller meg at man kan overflowe serotonin/dopaminene i hjernen og sprenge vei for bedre produksjon,eller noe

renske opp litt

jeg tror det kan hjelpe med en slik avsporing i hjernen iblandt..en ny gnist for noen

Det er uhyggelig relativt hvor grensen går for bruk av benzodiazepiner..
Selv har jeg (mis)brukt (les:ikke fått fra lege) rivotril (clonazepam) og stesolid (diazepam) i ca 2 måneder pga angst og smerter. Etter disse to månedene var jeg helt vrak, og hadde fått enda større psykiske problemer enn jeg hadde fra før av (pga nakkeskade og andre ting...). Tok nesten en uke å få meg helt edru og abstinensfri..

Moren min derimot, tar 2x 2mg rivotril hver dag mot kramper og smerter, og som "sovehjelp". Dette har hun nå gjort i 2 ÅR uten å merke noen alvorlige bivirkninger. Pillene er like effektive den dag i dag, uten at man kan merke at hun er påvirket. Hun kan også trappe opp og ned etter behov, fra 4mg til 0 på dagen uten å merke abstinens-symptomer.

Det er utrolig stor forskjell på 2 måneder og 2 år, i tillegg til at hun tar mye mer enn jeg tok.. Benzodiazepiner kan være et bra og effektivt legemiddel, ihvertfall mot smerter og kramper, men det virker som om de som tar det mot angst har lettere for å falle ned i misbruk/skadelig bruk. F.eks; meg og 2 andre venner har uavhengig av hverandre, og på helt forskjellige tidspunkter brukt benzoer, og gått til helvete.. Hu ene er ikke ren enda, og virker ganske fucked up...

Moralen er vel at dersom du skal ta disse xanax/xanor-pillene, bør du ikke ta dem unødvendig (hvis du kan klare deg gjennom dagen uten), og etter de 14 dagene ha ett nytt møte med legen der du forklarer helt ærlig om hvordan du har opplevd disse dagene. Siden du tydeligvis lider av alvorlig angst bør du ikke under noen omstendigheter gå på denne medisinen over lang tid.
Hvis samtaler/psykolog ikke har hjulpet deg tror jeg at du ikke har ytet ditt ytterste, eller at du har vært forferdelig uheldig med terapeuten.. Tror heller det første, og husk: Livet er ikke alltid en dans på roser for de som er så heldige å ikke lide av angst heller. men de må klare å takle og bearbeide motgangen de opplever, og det tror jeg faen meg du kan klare også! jeg klarte det jo......

Vargas: Jeg lurer på en liten ting her... Har din mor noensinne hatt en lengre pause fra rivotril?

Clonazepam har en halvveringstid på 18-50 timer og kan henge usaklig lenge igjen i blodet. Abstinenssymptomer trenger ikke å inntreffe før 4-7 dager etter avsluttet.

Jeg vil bare pirke litt for å bekrefte validiteten til eksempelet ditt, jeg har nemlig vanskelig for å se for meg at noen kan være så lenge på benzo uten å utvikle abstinenser. Personlig trenger jeg bare et par-tre uker på benzo for å utvikle abstinenser, gjerne ikke av værste merke, men ille nok til at jeg kan regne meg som syk.

Min erfaring:
Jeg fikk klonazepam midlertidig mot angst. Jeg kunne bruke de i opptil 30 dager, men etter en uke var effekten borte, så jeg sluttet. Merket ingen abstinenser, men konklusjonen blir at det egentlig ikke er noen vits i å bruke de, i og med at effekten forsvinner.

Rottegift: Ja, moren min tok en lengre pause da hun i fjor var på opptrening.
Hun tok i starten litt større dose enn vanlig, for å kunne trene uten for mye smerter, men de siste 2.5 ukene tok hun ikke. Da hun kom hjem igjen, begynte hun med masse praktisk shit som hun ikke burde gjøre, ødela effekten av opptreninga, og "måtte" ta mer smertestillende; også rivotril for å sove...

Jeg skjønner at setter spørsmålstegn ved riktigheten av mitt forrige innlegg, ettersom benzoer ekstremt ofte ødelegger folk psykisk og fysisk. Jeg har selv lurt på om moren min lyver, og at hun egentlig er avhengig, men etter å ha observert henne over lang til, og med min egen erfaring med benzoer, er jeg veeeldig sikker på at hun klarer å takle bruk av et slikt legemiddel.
Jeg har sett henne i "fylla" på andre GABA modulatorer, slik som somadril, til og med sett henne besvime i overdose på rommet mitt da jeg var 9, så jeg vet at hun nå er så edru som hun kan.

Dette betyr derimot ikke at alle som bruker benzoer medisinsk, klarer å bruke det på en god måte. Denne typen legemidler ( og også alkohol, GABA agonist) er EKSTREMT lette å falle ned i fallgruva på. Det finnes bedre måter å takle angst og depresjoner på...

Det du ser der gjør meg ganske irritert. Har du noen gang hatt panikkangst?
Kan du forklare meg følelsen? (uten å google det)

Grunnen til at det er en fallgruve her er enkelt å greit legene. Noen ganger må man ta på hanskene og bruke sterkere lut for å klare seg.
Det å bruke sterke avhengighetsskapende medikamenter må til noen ganger.
Hvorfor tror du vi har så mange som er på grensa til alkoholisme i Norge?

Har du en oppegående lege, er ikke vanedannende preparater noe problem. Selvfølgelig er det unntak. Noen vil missbruke nesten alt de kommer over.
Men det bryr vi vel oss ikke noe om? eller hva?

Jeg lurer egentlig mere på hvordan det har gått med Jehes. Enda det vises at han har nylig vært online, har han ikke vært aktiv i sin egen tråd på lenge. Hvorfor tror du det er?

Jeg har brukt Xanor med en oppegående lege, det gikk som smurt. Jeg er i dag så-si angst fri. Og fri for Xanor.

Jeg kommer heller ikke til å sleppe deg så lett.....
Nevn dine måter å takle angst og depresjon på. (uten selvfølgelig å google det).
Venter på svar fra deg!

Heisann tothep: Hvis du hadde lest hele denne topicen, hadde du lest i et av mine forrige innlegg at ja, jeg har hatt, og jeg har fortsatt angst. Jeg har en alvorlig nakkeskade, får lett angst i sosiale situasjoner (som en følge av at jeg har "stått utenfor" sammfunnet i flere år da jeg ikke har kunnet gjøre det jevnaldrene har kunnet gjøre), har har depresjoner, og har som en følge av disse faktorene også fått moderate søvnproblemer (mest med å sovne)....

Og ja, jeg kan forklare deg følelsen slik jeg opplever den: Jeg får hjertet i halsen, hjertet banker fort og hardt, som følelsen av skikkelig redsel. Problemer med å svelge. Jeg blir skikkelig innadvendt og sitter for meg selv til angsten roer seg ned..

Jeg tar ikke en annen dritt enn paracet og ibux, og heller ikke dette tar jeg hver dag. Jeg vil ikke være avhengig (psykisk eller fysisk) av et legemiddel for å kunne klare meg. Jeg drikker ikke, eller røyker, eller tar narkotika av noe slag.. en kopp kaffe nå og da er vel unntaket av rusmidler.

Jeg takler smerter ved å trene så mye som jeg får lov til, fysioterapi, gå tur, meditere (hjelper mot angst også!)!, høre på musikk osv. For å takle angst og depresjoner har jeg det siste 3/4-året øvd meg på å være med mer og mer på sosiale aktiviteter, også uten "komforten" av å ha en bestevenn der.. for å komme ut av komfortsonen. Følelsen av økt sosial mestring gjør at jeg føler meg bedre, takler angsten og depresjonen MYE bedre enn noen legemidler noen gang har gjort. Og jeg har tatt:

Mot smerter: Paralgin forte, nobligan,
Angst: Valium, rivotril,
Depresjon: Tolvon (kun kort tid)
Søvn: Vallergan, circadin, stilnoct

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har et bedre liv uten medisiner, som faktisk bare gjorde at jeg ikke trengte å håndtere angsten og livet mitt, men bare skyve det foran meg.

Jeg beklager virkelig hvis jeg virket arrogant og ufølsom, benzodiazepiner kan selvfølgelig være et godt hjelpemiddel, I EN VELDIG KORT PERIODE for mennesker som venter på å få hjelp hos psykolog osv. Jeg kan også godta at angst-pasienter har f.eks xanor i bakhånd dersom et nødstilfelle skulle oppstå, eller i situasjoner der et angstanfall ikke under noen omstendigheter bør skje. Ellers bør man lære å takle angsten på en eller annen måte.

Edit: Man kan faktisk ikke alltid skylde på en inkompetent lege, selv om jeg er smertelig klar over hvor mye skade en slik kan gjøre. Da må en ta rev i seila selv, som en voksen, oppegående person. (og ikke skylde på angsten for å ikke gjøre dette!)

Edit igjen!: ok, fakk! ser fra en av dine andre poster at du har hatt noen ganske jævlige erfaringer med inkompetente leger... Skjønner at det har en innvirkning på ditt synspunkt, og at drar en paralell mellom meg, og den legen som ikke ville gi a-preparater til din meget syke samboer... Jeg vet selvfølgelig ikke nok om deres situasjon til å si at legemidler mot angst/smerte/depresjon er galt i deres situasjon.. det finnes alltid unntak, og hvis du oppfattet det som at jeg stemplet dere som narkomane døgendikter som ikke er villige til å takle smerter og angst, så beklager jeg av hele mitt hjerte, det var virkelig ikke det som avr meningen.

Mitt innlegg var først og fremst rettet mot de som kunne ha klart seg uten f.eks xanor. Disse står vel også for størsteparten av de som bruker det, og de mange ødelegger for de få av dere som faktisk "trenger" medisinene.
De ødelegger ved å tegne et bilde av brukere av benzoer som folk so faktisk kan klare seg uten...

litt rotete dette her, men :P

Synes ikke det ligner på panikkangst. Jeg har hatt panikkangst. Lignet ikke på "vanlig" angst, som jeg gjenkjenner i din beskrivelse. Uansett tror jeg følelsen av angst er individuell og subjektiv, så man skal ikke dømme noen ut i fra beskrivelsen.

Synes benzo er en "akutt-medisin" som kan brukes mens man jobber med å finne en bedre permanent løsning, og i enkeltsituasjoner. Forbedring av angst tar ofte lang tid, og noen ganger trenger man hjelp med en gang.

Du må da skjønne det er ingen som vil det!

Når man har prøvd det meste og ingenting hjelper,så ser jeg ikke problemet av å være avhengig av ett beroligende middel,så lenge en får det av legen og slipper å stresse gatelangs for å få tak i medisiner man trenger. Eneste problemet er hvis man får kjipe bivirkninger,noe jeg heldigvis aldri har hatt. Brukte Sobril i noen år før jeg gikk over på Xanor for noen år siden. Deilig å kunne være som man var før nerver og panikkangsten kom etter litt for mange år med hasjrøyking. Gikk lenge uten å ta noe som helst etter jeg kutta ut den forbanna hasjen! Er faen så godt vi har beroliggende midler for de som trenger dem!

2-3 uker er vel grensen for samtlige benzodiazepiner.

Ja,hvis man ikke vil stå på de fast!