Ålreit. Har søkt litt på forumet og fant ikke en tråd som "tilfredsstilte" meg.

Hva mener dere er lykke?

Personlig mener jeg at dette er en tilstand. En tilstand du tar med deg der hvor du går.

Om jeg skulle vinne i lotto så er det jo klart jeg ville vært lykkelig, med tanke på hva jeg kan få for pengene. Men innerst inne så vet jeg at det er ikke objekter som gjør meg lykkelig. For når pengene er brukt opp så forsvinner vel også lykken om man ikke har kjøpt objekter som kan vare lenger.

Pc'en gjør meg lykkelig, men dette er bare når den fungerer eller jeg kan bruke den til noe. En død pc gir meg ingenting. Med andre ord: Objekter gir meg kortvarige "lykkerus".

Det som gjør meg lykkelig er å være et godt medmenneske hvor jeg tar hensyn til andre og meg selv (uten at det fysiks skader andre).

Føler samfunnet idag mer legger opp til at man skal finne masse kortvarige lykker (god jobb, mye penger, flotte objekter, status, rang osv) slik at du dør før noen av disse rekker å "miste" effekt.

Kan hende det er meg som er litt ute å kjører i tankegangen. Finnes det noe slikt som "evig" lykke?

Alle følelser er i mine øyne lykke, selv de negative. Det å leve er lykke i seg selv, og hvert øyeblikk er lykke, uansett hvor mye dritt du opplever/hvor jævlig du føler deg.

Min livsregel, ingen trenger å være enig i det.

Hva ville du beskrive lykke som da? Følelser? en kraft til å leve videre? bare lurer

Jeg tror med væren at han mener å eksistere, og det er egentlig det jeg mener. Jeg mener at så lenge man eksisterer er man lykkelig, jeg er også en ikke-religiøs person, så jeg tror alt bare slutter når man dør, og da opplever man det motsatte av lykke, som er ingenting. Forstår du? Hva er dine meninger rundt dette?

Jeg mente som i å være.. Å være til stedet i sitt eget liv..Og ikke i sitt hode..

Forstår veldig godt hva LoveToGrow mener. Og som det kanskje ikke kommer så godt frem i den første posten, så tror jeg også at lykke er noe i retningen av å eksistere. Ying Yang, Micro Macro, alt har det motsatte om du forstår hva jeg mener. Og som tidligere nevnt, om du ikke eksisterer så er det jo ikke noe lykke og oppleve.

Lykke er nok alltid her, gjelder bare å se den

aha. si det med en gang.. Men føler væren som i astrologi ikke er så dumt å trekke inn allikevell. For iflg. relgioner så er det jo lykke å være ett med Gud og i flg relgioner så lever jo Gud inne i oss. Gud som igjen er "Jeg er".

Med andre ord. Lykke er nuet som var, er og som kommer.

Kan jo snu litt på flisa da. Hvor finner man lykke? Vi ser jo at det er noen menneske som sliter med å finne dette.

Jeg mener at man har to typer lykke. Den ene er den man kan kjøpe, som man får når man skaffer seg noe nytt eller har oppnådd noe. Dessverre er dette en lykke man vet at går over, noe som gjør den utilfredsstillende i lengden.

Den andre typen lykke kan man ikke skaffe seg ved hjelp av fysiske ting, man må finne den i seg selv. Denne typen lykke kan vare i evigheter, og "styrer" over alle andre følelser. Da mener jeg ikke at man ikke blir trist, får kjærlighetssorg og lignende, men at man har den positive holdningen selv i tunge tider. Dette er ganske vanskelig å beskrive for de som ikke har opplevd det, men jeg håper noen kan kjenne seg litt igjen i det jeg skriver

Jeg tror at lykke er veien til et godt liv, og at det er lykken som gir livet mening. Lykke er den sterkeste av alle følelser, og det er den som styrer de andre følelsene og hvordan de skal virke på oss.

"Change is nothing, everything is" Det vil alltid være forandring(fødsel og død er en form for forandring) så lenge det er form, men dette betyr også at at det formløse er for evig.

Se for deg kroppen din, den ser tilsynelatende ut som en "kompakt masse", men sannheten er at det er like mye "rom" mellom atomene i kroppen din, som det er "rom" mellom stjernene, for ikke å snakke om at også atomer har "rom" Atomer og molekyler er form og "rom" er ikke... Du er ikke bare kroppen din men også "rommet imellom"...Get it?

Og, når det gjelder øyeblikket som var og øyeblikke som kommer finnes de ingen andre steder enn i hodet ditt, for i sannheten finnes det kun ET øyeblikk og det er dette akkurat nå!

Så jeg spør deg igjen,er du tilstedet i ditt eget liv? Kjenner du stolen du sitter i? Hører du vinden mot vinduene? Get it?

I min mening er det 2 forskjellige måter å ha tankestrømmer på, jeg tror det finnes gjennom egoet og gjennom total tilstededeværelse gjennom bevisstheten.

Og disse skal smeltes i sammen som igjen utgjør hvordan man opplever livet eller nuet?

Tanke gjennom egoet er en tanke som har tatt form, mens jeg tror man kan dra fram en formløs bevissthet på en situasjon eller opplevelse som hever seg over tanken og gir en helt ny måte for mennesket å være tilstedet i sitt eget liv...Om det ga mening...

Lykke mener jeg er veldig individuelt. Det som er lykke for meg trenger ikke å være lykke for noen andre. Jeg kan føle lykke for materialistiske ting, mens andre føler lykke når de hjelper andre.

Jeg mener lykke er en tilstand hvor man føler seg tilfreds med tilstanden man er i for øyeblikket, som da er påvirket av en rekke faktorer blant annet materialistiske ting og hjelpe andre. Noen velger da å legge mer vekt på noen faktorer enn andre.

Helt sant

Jeg tenker også to lykker, materialistisk lykke og paradis.
Kjenner en som lever i paradis, han gjør det han aller helst skulle ønske han gjorde. For paradis er jo et sted i tankene, men man trenger riktig setting.
Jeg har som mitt mål å finne paradis. Jeg tror ikke man bare kan si: Nå er jeg lykkelig, så elsker man verden...
'Den eldste er ikke den som er tidligst født, men den som har opplevd mest'

The meaning of life is to give life meaning.
- Ken Hudgens

Det som hadde gjort meg lykkelig:

ingen penger/bytteting i verden
alle deler likt
ingen klasseskiller
eneste loven er kardemommeloven(og alle fölger den)
alle lever i harmoni
kanskje noe mer som jeg har glemt

Men om dette er mulig aa gjennomföres er en helt annen sak

En verden jeg gjerne ville flyttet til. Hadde latt seg gjennomføre om alle forstod at vi alle er like mye verd. Vi er alle det samme. Mennesker. Det er ingen som kan dømme andre enn seg selv.

Det du snakker om er rett å slett å leve i kjærlighet. En plass hvor man alle er glad i hverandre for den de er. En plass hvor ingen ønsker mer makt enn andre. En plass hvor ingen tror at de er bedre enn andre. Den dagen folk oppdager at vi alle er like og at vi har forskjellige egenskaper som kan plasseres på rett plass så kunne ting fort bli annerledes.

I min drømmeverden kan jeg som tømrer bygge hus for andre. Selvsagt gratis. For på den andre siden så hadde jeg fått gratis mat fra nærmeste bonde eller matutvalg. Da kunne vi brukt tiden på vennskap og harmoni. For i dag jobber vi som regel 7,5 timer hver dag for at dette samfunent som er oppfunnet skal svie rundt. Når vi da komemr hjem er vi ofte for slitne til å sitte ned og tenke.

Vil tippe at de som har røykt hasj eller vært påvirket av psykadelia vet litt hva jeg snakker om.

Er utopia off-topic?
If not
Man lever ikke etter statlige regler, bare etikk og moral.
Alle mennesker er verdt det samme, og menneskene er ikke verdt mer enn dyr.
Selvsagt er jeg kjøtteter, så svakere dyr må nok bukke under for meg. For biff skal jeg ha.
Og alt bruk er naturlig. Bilen går tilbake til hesten, og båten går på menneskekraft, ikke oljekraft.
Da hadde verden vært fet, men det er den vel også. Man må bare finne den perfekte settingen...

Lykke er i mine øyne bare en kjemisk reaksjon som skjer fra tid til annen. Niviå av serotin vil normalisere seg, og det medfører at man må gjøre noe nytt for å gjøre deg lykkelig igjen. Egentlig bare en ond sirkel, count me out.

Men fortsatt, tror ikke folk som f.eks blir stengt i en kjeller i 15 år, blir voldtatt og banka hver dag, og spiser seg selv for å overleve.. Om de vet hva lykke er, åssen kan de se at de har lykke med seg?

Forhold til folk som har råd til hva di vil (og som alle vet, er penger lykke her i verden, og ingen kan si imot en sjekk på 1million kroner).

Og om det fins en sånn person, begynner jeg faktisk å lure litt. Uansett hva det gjelder, så har penger tatt over det også!

Du skrev tidligere at lykke er noe alle har, uansett hvor jævlig man har det, men les de øverste linjene jeg skrev, sett deg i situasjonen og spørr deg selv om du hadde følt et tegn av lykke der?

Jeg skulle egentlig ikke fram til noenting, utenom at jeg realiserer drømmen om at alle har med seg lykke. Og jeg tror faktisk det er ganske umulig.

Lykke er for meg noe man ikke kan oppnå. Lykke er en følelse av at man kan få det bedre, en pådriver. Som en vis man sa en gang. "Det finnes ingen vei til lykke. Lykke er veien."

Kan hende man drikker opp millionen, og lever resten av livet som en alkoholiker. Noe en ikke hadde hatt råd til uten millionen.

Mener ikke og si at en er nødt til å ha ett miserabelt liv som alkoholiker, men de fleste jeg kjenner, som er alkoholikere ønsker ikke å være det.

Selv om de fleste hadde tatt imot millionen, så er ikke det, det samme som lykke.

Interessant tema. Mange spennende svar.

I mine øyne er lykke en menneskeskapt greie. Den gode følelsen du får når du gjør noe bra, enten for deg selv eller andre, er gullgruve i profittmarkedet. Derfor prøver folk å tjene penger på denne følelsen ved f.eks å selge deg ting som får en selv å føle seg bedre enn vanlig, som helsekostprodukter, religion, opplevelser og ikke minst rusmidler.

Men rent subjektivt mener jeg lykke rett og slett er streben etter lykke. Naturfilosofisk sett er lykken oppnådd ved at man har de ressursene det kreves for å overleve, men ånderlig sett går denne følelsen mye dypere. For det er ikke annet enn en følelse. En individuell følelse av velbehag, og derfor ca umulig å definere.

Rent personlig har jeg ikke funnet såkalt "lykke", men jeg har funnet mye glede i livet hittil.

Må si meg veldig enig med LoveToGrow her.

Lykke er noe som oppstår når man innser at man ikke trenger noe for å være lykkelig, når man kan gi slipp på den trangen etter å måtte ha det ene eller det andre for å være lykkelig. Der tankene slutter oppstår lykken. Man kan gjerne si at materalistiske ting gjør en lykkelig, men det er kun midlertidig, etter en stund vil man ha noe mer, eller noe annet, og det som en gang gjorde deg lykkelig byttes ut med noe annet som man tror vil gi lykke. Og slik går det i en evig sirkel. Ikke noe galt i det altså, men langvarig lykke kommer først når man ikke lenger søker lykken, men innser at den er tilstede hele tiden, alltid. Synes ordet Bliss kanskje passer bedre når jeg tenker meg om.

Lykke er noe som ikke kan eksistere uten negative føleleser og hendelser da man ikke ville hatt noe å refferere til.
Etter egen erfaring vil jeg påstå at livet består hovedsaklig av monoton likegyldgihet, en god del negative hendelser og noen få lysglimt av "lykke" som du kaller det.
Men denne variasjonen med mer negativt enn positivt har igjen den effekten at det lille positive man opplever i livet virker mye større enn det egentlig er ved hjelp av sammenligning med alt det negative..

"One man's paradise, is another man's living hell" =)

Lykke kan være så mye mer en en kjemisk reaksjon=D Om lykke er euforia for noen er helt greit det også, men ja er mer å hente enn det=)

Egoet for meg er hva de kristne kaller arvesynden... Jeg tror det var en bivirkning av evolusjon.. Egoet må oppløses for at man skal få se bak sløret om du vil...

Ikke en dum tanke. Er jo dette som skjer med mennsker som blir "frelst". Det nye testamentet taler jo egentlig ikke om annet enn at ego'et skal vekk. Det står ikke helt direkte, men veldig inndirekte.

Er jo mange som har fått ett nytt syn på livet etter en "ut-av-deg-selv-opplevelse". Kan også kalle dette ut av egoet. Det er vel dette som kalles for et egokollaps?

Her var det mange ulike definisjoner på lykke. Personally I do not crave for happiness, but rather for contentment. Tilfredsheten jeg tilegner meg ved å oppnå noe, ved å føle at jeg er til nytte, ved å bidra til en forandring - enten det er en forbedring eller forverring, så lenge den er ønsket. Jeg må innrømme at likegyldighet er en stor påvirkningsfaktor i livet mitt, enten du ser på det som en følelse eller en tilstand. Personlig vil jeg skille disse to med hvordan situasjonen er, om det er du som ytrer den eller andre som oppfatter den av deg. Ble litt knotete, det der. Som en følge av likegyldigheten som preger livet mitt ligger tilfredsheten more or less i mine egne handlinger. Visst kan jeg bli glad på andres vegne, ved at noe godt hender dem, men det kan ikke sammenliknes med tilfredsheten jeg oppnår på egen hånd. Lykken har sikkert streifet meg gjennom årene, men jeg har ikke bevisst stiftet bekjentskap med den. Vi kan vel nesten kalle meg lykkelig uvitende?

Lykke er det man leter og streber etter alltid.
Vi gir lykken mange forskjellige navn som penger, bil, digg dame/dude, snus, dop, kjendisstatus etc.

For meg er lykken når jeg kikker opp fra noe og oppdager at jeg er så glad at jeg vil grine.
Det varer heldigvis bare i et par sekund, slik at lykkefølelsen er like fantastisk hver gang den kommer, og jeg alltid fortsetter å lete etter den.

Jeg har tenkt mye på dette selv og har komt fram til at det er veldig variabelt dette med lykke. Selv finner jeg buddismen sitt konsept av lykke best. Om man gjør det som gjør at du har det bra og komfortabelt, og at det du gjør i alle situasjoner får deg til å føle deg bra så blir man lykkelig. Dettte kan virke litt egosentrisk, men jeg har det ikke bra om jeg ikke tenker på andre. så da blir det tilpasset deg.

Ironisk er dette mye av det som motsier kristendommen, skal ikke føle seg dømt av gud, bare av deg selv. Noenganger har jeg lyst til å frotse og være lat.

Dudeismen synes jeg er gode ting, de sier at man ikke skal stresse, og stress gjør en ikke lykkelig, iallefall ikke meg.Så ta det med ro, og jør det du vil i ditt tempo. Skal avslutte posten med et sitat av snoopy.

Snoopy
Charlie Brown's Dog

Always living up to the dictum, "It's a dog's life," he also famously said "My life has no purpose, no direction, no aim, no meaning, and yet I'm happy. I can't figure it out. What am I doing right?"

Lykke for meg er de periodene hvor jeg har det bra med meg selv, og har den selvtilliten som skal til for å mestre ting jeg faktisk kan, men ikke er sikker på om jeg klarer. Det er når jeg omgir meg med mennesker som er bra for meg, og som jeg kan være bra for. Lykke for meg er når jeg aksepterer at hver dag ikke er perfekt, og at noen dager er tyngre enn andre, og at vonde ting kan overvinnes.
Lykke er å få gjort de tingene man må, for så å kunne gjøre andre ting fordi jeg vil, ikke fordi jeg føler jeg bør.

Jeg har vel nevnt dette flere steder, at det er forksjell på Lykke og på glede/behag i gitte situasjoner og/eller objekter. Skriver jo litt om dette i første posten.

Men nå vet jeg ikke om du sikta til meg eller de her som skriver at de har lykke i det matrialistiske?

I hvilken setting tenker du på da? I sitt eget liv? I verden rundt enn? i omgivelsene rundt deg i nuet?

Klart noen ganger føler man at livet er på topp, men man vet det skjer mye vondt "der ute".

Sier meg ikke direkte uenig med deg, men om det skal gjelde så burde egentlig ingen ha hatt lykke ever. For du sier som sagt "fornøyd når alt er som det er". Jeg er overhodet ikke fornøyd med at alt er som det er, men det er en god del av dette jeg må akseptere og være klar over. F.eks det finnes folk som ønsker å myrde,banke,rane,skade,utnytte osv osv. Kan ikke si meg fornøyd med dette, men jeg aksepterer det. Og har fremdeles følt "lykke" som i noe mer enn glede/behag i livet.

Helt enig!

For min del kan lykke være fra den minste tingen som å få en god klem, spise en god sjokolade, slappe av i badstua men dette er ofte kortvarig lykke. Langvarig lykke er vel mer for meg familie, venner og generelt folk som jeg er glad i. Uansett om den er kort, eller lang så er det viktig og utnytte det så ofte som mulig. Er du trist og lei så tenk på noe som gjør deg glad, ring en venn, ring hjem, møt nye folk, kjøp noe du liker, så lenge det gjør det lykkelig.

Skulle bare ønske flere var lykkelige...

Lykke er når du har det godt i magen og i sjelen,at du har en bra familie som støtter deg og er der for deg vis du driter deg ut,elr kommer i dumme situasjoner...

Lykken kan også være en kjæreste som gjør at du kommer ut fra skallet ditt,og gir deg mange nye og spennendes opplevelser..

Lykken kan også være et pat ullsokker som varmer din tær,eller gode votter med godt for inni=)

Jeg har valgt å definere lykke som en dyp glede eller følelsen av dette. Men hvor går grensen om du bare er glad eller om du er lykkelig? Jeg er ofte glad, men når er jeg lykkelig? Jeg er glad når jeg er med noen som betyr noe for meg, jeg er glad når jeg hører på all den nydelige musikken som finnes, jeg er glad når jeg får nye ting, jeg blir glad for gaver jeg får, men mest fordi jeg får det fra noen som bryr seg, som er glad i meg. Det fineste er gaver med betydning. Men er dette lykke? Jeg tror lykke for meg er å lykkes. Hva er bedre enn å vite at du har mestret noe, gjerne noe du har jobbet med lenge. Er det ikke lykke å få 6’er på eksamen, hva med når dommeren blåser av kampen og du har vunnet finalen i håndballcupen? Dette er lykke for meg. Prestasjon er viktig. Om jeg aldri hadde fått til noe, ville jeg nok ikke vært lykkelig. Jeg har vært så heldig at jeg klarer å prestere ganske gjevnt over. Noen ting er jeg flinkere til en annet, men det er sjelden det er noe jeg absolutt ikke klarer, i hvert fall ikke om jeg går inn for det. Om det skjer, henger det litt over meg, men er jeg ulykkelig? Nei. Det er jo så mange andre ting jeg klarer. La oss se litt på det overnevnte, de såkalte gledene. Er de ubetydelige? Absolutt ikke, alt spiller inn. Jeg tror lykke henger sammen med hva du er vokst opp med. Men man trenger påfyll. Man kan ikke feire den ene 6’eren i tre år. Slik er det med materialistiske goder også, man må ha nye, bedre ting. For meg er dette falsk lykke. Mulig lykke er noe du må jobbe for, noe du må vite at du har fortjent.

Jeg støtter meg til et litt buddhistisk lykkebegrep der harmoni er nøkkelordet.

Har du indre harmoni og ro - så er du lykkelig.

Er en slik indre harmoni og ro avhengig av ytre omstendigheter (som er i stadig forandring) og opp- eller nedturer gjennom livet så er man som et blad i vinden for livets hendelser. Blir man syk f.eks, eller gammel så vil man bli sterkt ulykkelig - om ens lykke er avhengig av å være ung, sprek og ha masse materielle ting.

Da jeg har jobbet på sykehus så slår det meg stadig vekk hvordan enkelte mennesker klarer å ha en harmoni og å smile selv om man har mistet både armer og bein eller er gammel og svakelig eller svært syk. Mens andre tyr til bitterhet og motvilje ved minste motstandskraft.

En sann lykke er for meg en lykke som er uavhengig av materiell velstand, helse osv.

I livet vil det komme uønskede situasjoner og ønskede situasjoner vil ikke intreffe. Man vil da få en sterk følelse i kroppen som det utrenede sinn fort vil reagere blindt på (med enten hat, motvilje, sinne, sorg osv). Med en gang man blir overbemannet av negative følelser som hat,motvilje, sinne, sorg, depresjon osv - så har man mistet sin indre ro og harmoni. Man er IKKE lykkelig.

Gjennom livet vil man også oppleve behag og situasjoner som med nytelse og velvære. Det utrenede sinn reagerer ofte blindt i slike situasjoner også. Man reagerer med å miste den indre harmoni og ro og å bli svært knyttet til disse behagelige følelsene. Fordi man knytter seg så sterkt til følelser av behag så vil man oppleve et savn når disse følelsene tar slutt (man er ikke forelsket alltid - det er ikke sommer hele året osv) og man blir utilfreds. IKKE lykkelig.

Veien til sann lykke (indre ro og harmoni) er derfor å være en vismann som holder sitt sinn balansert og som ikke reagerer blindt på alt som skjer i livet - men som derimot observerer livets gang på en objektiv måte uten å reagere. En slik person er alltid fylt med indre ro og harmoni - altså lykke.

Prestasjon over deg selv elelr prestasjon over andre? Å få en 6'er burde jo være en prestasjon man henger inne i seg, men et håndball trofe ofte blir satt ut for å vise til alle.

Er ikke noe galt i å vise sine prestasjoner, men om man ønsker å mestre noe for å bli bedre/slå andre så ligger lista feil. Svømming er et godt eksempel. Der svømmer du kun mot deg selv og dine egne tider. Medalje er bare bonus. Å vinne gull, men å ligge 4 sek bak egen rekord er ikke så godt innvendig som man skulle tro.

å mestre livet - det er en prestasjon det!

Som nevnt før i tråden. Det handler om å våkne i sitt eget liv. bra innlegg fra din kant

Når du må fryktelig drite og kommer løpende hjem, låser opp døra, vrenger av deg jakka og slenger av deg skoene, stormer inn på do, slenger igjen døra og gjør endelig det du må. Ahhh! Lykke i et nøtteskall.

penger er lykke fordi vi lever i et pengebasert samfunn.

Ergo, har du penger, har du økonomisk frihet også.
Dvs igjen, du kan fokusere på deg selv og livet ditt og ikke jobbe,se på tv,sove og så jobbe igjen resten av livet til du havner på sykehus.

Har du penger så kan du ta deg god tid, du kan ta deg en joggetur, dra opp til akerbrygge og kjøpe en god og fersk fisk til middag osv, men har du hatt en slitsom dag på jobb så ender du opp mest sannsynlig med peppes eller grandis.

Samtidig slipper du det psykologiske stresset med regninger og gjeld.