Vi nordmenn har sannsynligvis aldri vært kjent for våre sosiale ferdigheter, men hvorfor? Noen ganger blir jeg rett og slett deprimert når jeg går rundt i Oslos gater og ser hvordan folk oppfører seg mot hverandre.

Et par eksempler:

Om jeg er på besøk hos en norsk venn blir jeg så vidt enset av foreldrene, og om de hilser er det ikke med noe som helst troverdighet, men da jeg først møtte foreldrene til en Colombiansk venn ble jeg mottatt med glade blikk og hyggelige kommentarer.

I butikker hverken hilser vi, sier takk eller vær så snill. Personene i kassa er dystre slitne mennesker som ser oppgitt på deg om du stiller spørsmål, og iblant ikke en gang svarer når du hilser på dem.

Spør du noen om hjelp til å finne et sted blir du ofte møtt med himlende øyne og oppgitte blikk, og de forklarer hvor du skal så fort de kan, slik at de kan komme seg videre i den dystre hverdagen sin.

Vi møter sjelden nye folk, og når vi først gjør det skal vi gjerne ha i oss et par halvlitere før vi i det hele tatt slår av en prat.

Hvorfor er det slik? Hvorfor er nordmenn så asosiale, frekke og arrogante? Hvorfor kan vi ikke være hyggeligere mot hverandre?
Dette er selvfølgelig kun personlige erfaringer, men om man tenker seg om og sammenligner erfaringer fra Norge og andre land så er det faktisk en del sannhet i dette.

Kjør debatt!

ah velkommen til norge.. http://freak.no/forum/showthread.php...hlight=trikken

Eg har jobba i ein bensinstasjon i to år, så eg kan bekrefte at det er dei ferraste kundane faktisk seier hei. I tillegg så er mange frekke, og eig ikkje forståelse for at det iblant er nødvendig å vaske kaffemaskina, hamburgermaskina etc. Frekke kundar kan føre til at personen bak kassa kan bli litt oppgitt, men prøver å ikkji vere det

Spørs hvor du bor. Her i Trøndelag er folk både frekke og arrogante, noen er hyggelige. Her jeg bor så er de fleste hyggelige.

Aiai! Hørtes morsomt ut! Dette er dessverre noe som skjer alt for sjelden i vårt lille land. Jeg har ihvertfall aldri opplevd noe lignende.

?

Bor i Trondheim selv, og kan si at min personlige erfaring er at folk flest er greie og hyggelige når det er behov for det. Men driver ikke å smiler og hilser i hytt og gevær, ei heller ingen andre som jeg kjenner.

Vel, da anbefaler jeg å feie for egen dør før man går ut å kritiserer andre. Slutte å syte over at alle andre er så innesluttet og kalde og heller arrangere grillfest i bakgården eller dans på samfunnshuset.
Nei vent nå litt, det gjør vi jo alt. Landet rundt, hele året.

Kjenner meg ikke igjen i det hele tatt jeg heller, Bor i Sandnes selv, og som oftest blir jeg møtt av smil og et varmt hallo når jeg går inn i butikker, eller hvis jeg stopper noen for å spørre om noe.

Er jo klart at det kommer helt an på situasjonen, f.ex er det jo helt forståelig at ting ikke er fullt så hyggelig hvis det er laang kø, og ting går sent.

Men så har det nok veldig mye å gjøre med hvordan du selv møter folk, smiler og hilser du selv? hvis ikke er det fullt forståelig at du får samme behandling tilbake.

Syntes ofte det er i storbyene folk er mest frekke og lite hyggelig.

Men med en gang du kommer litt ut på landet er det så mye fredeligere og folk er mye hyggeligere^^

Først: mener du faktisk asosial, eller mener du usosial?

Sist: selv er jeg relativt ganske mye sjenert, men likevel opplever jeg mange sosiale folk rundt omkring, jeg opplever å si både «hei», «takk», «ikke bærepose», og «ha det» til mange koselige ekspeditører rundt om kring. De utallige gangene jeg venter på det forsinkede/ikke ferdig oppsatte/det ødelagte/betjeningsløse toget er det ofte folk som begynner å vitse om hvor inne i helvetes udugelige NSB/Jernbaneverket er, og jeg lirer ofte en og annen vits tilbake.

Kort sagt varierer det nok en del, jeg tror mannen i gata fungerer helt greit sosialt sett, men det er også mange som skyr sosiale situasjoner, og det kan det jo være mange grunner til. Men det blir hvert fall feil å si at det bare er usosiale nordmenn over alt, såpass kan vi fastslå.

Her i nord så er nå folk stortsett hyggelige og imøtekommende, folk sier takk og værsegod på butikken. Man får en retningsbeskrivelse når man spør om veien og generelt så er det vanskelig å finne noe negativt på det området. Unntaket eksisterer såklart, men til nå har jeg nesten ikke sett noe til det. Nærmeste jeg kommer er div personer bak kassen som må ha hatt en meget dårlig dag og enkelte buss-sjofører.

Som sagt tidligere så avhenger det på hvor man bor i Norge, og i hvilken bydel.

Enig med trådstarter er alt for mye frekkhet blandt nordmenn. Hørte her forrige uke på min lokale butikk det stod en mann i køen på lørdag og kjøpte biff så butikk ekspeditøren sa hyggelig så du skal hjem og kose deg nå da? kunden svarte krast tilbake det har da for faen ikke du noe med. Slikt blir bare tragisk.

Greit at folk kan være i dårlig humør men ikke ta det ut over andre kunder eller den stakkaren som prøver og selge deg varer. Når jeg er ute og reiser til asia så merker jeg godt på flyplasser hvem som er nordmenn. For de er surest og mest innesluttet. Men faktisk så legger jeg mest merke til Tyskerne for de er fryktelig brautende og frekke. Så når de brauter seg fram så begynner jeg i mitt syke sinn og tenke med ett smil: Bæææææææ. For det må gå an og komme til ett land uten og absolutt skulle påstå at du har all makt i verden fordi du er fra ett såkalt rikt land.

Om du selv hilser, sier takk og vær så snill så får du det samme i retur med et ekstra smil på toppen.

Og når du spør om retninger eller hjelp så får du alltid gode svar. Med en gang spørsmålet er stilt kan det bryte isen å føre til en lang og givende samtale.

Greia er at nordmenn ikke har masse overflodige normer. Norge har tradisjonelt vært et tøft land å leve i. Kulturen henger igjen. Man sløser ikke tid og energi på nyttesløse ting. Og nå på vinteren når det er ekstra kaldt er folk ekstra sparsommelige med hyggeligheten. En vil se når det blir sommer igjen at nordmenn ikke er så kalde som folk skal ha det til.

Både enig og uenig i påstandene.
Jeg selv mener at folk som selv er sosiale, blir snakket til av andre sosiale.
Men de som ikke tør å si noe, får ikke noen hilsninger selv (og tilfaller de asosiale).

Dere som sier at alle er arrogante, frekke og asosiale: Prøv å smil neste gang du ser en person du vil snakke med, og ta initiativet til samtalen selv.
Har dere prøvd det?

Jeg er opprinnelig fra Bosnia, er født der, men oppvokst i Norge.

For et par år siden bodde jeg i en 2-mans Lelighet hvor jeg ikke visste hva fornavnet til naboen min var en gang etter å ha bodd der i 4 år. Jeg gav han til og med en liten gave til jul når det var det bare for å være hyggelig. jeg vet fortsatt ikke hva han heter. Jeg vet etternavnet fordi det sto på postkassa.

Det kan aldri skje i bosnia at jeg ikke vet hvem naboen min er.
Jeg er i hjemlandet mitt hver sommer og der hilser folk på meg som jeg ikke en gang kjenner fordi de vet jeg bor nærheten av de, kjenner barna deres osv. Men det er hyggelig.

bestefaren min pleide å si; Kaldt land, kalde mennesker.

Jeg sier så klart ikke at norske er like kalde som x-naboen min, jeg har mange norske venner som jeg er veldig glad for er mine venner, men noen er det.

Både og... man får som regel det man selv sår, smiler du og er blid så får du som oftest et smil tilbake. Selvfølgelig er det noen få som er i dårlig humør og kan glefse fra seg, men jeg tror det er disse man legger mest merke til fordi vi irriterer oss over dem. Dermed blir jo totalinntrykket at 'alle' er sure, selv om det kanskje bare var noen få.

Når det er sagt så er kanskje nordmenn litt reserverte, men kjenner man noen godt så er vi jaggu varme. Jeg foretrekker litt traust oppførsel framfor falsk høflighet egentlig, da vet man i hvert fall hva ståa er.

Tydeligvis at trådstarter aldri har vært utenfor Oslo. Husk Oslo er bare en bitteliten del av Norge. Kjenner meg absolutt ikke igjen i din beskrivelse av Norge...

Er det så ille her altså? Naboene mine hilser og alle på Rema er hyggelige.

Sure kassadamer? Spør du meg så kommer det helt an på hvilken årstid det er og hvilket miljø man er i. På høsten og begynnelsen på vinteren generelt er folk mer negativt innstilt etter hva jeg har erfart. Men jeg får stort sett et hyggelig, dog kinda mekanisk og produsert, 'hei' når jeg skal betale i kassen på dagligvarebutikken.

Min erfaring er at folk er mer omgjengelig og åpne på landsbygda, og i byene er folk kalde og innsluttede. Et klassisk eksempel er busser i sentrum hvor man kan høre en knappenål falle. Ikke på nattbussen en lørdagskveld, vel og merke.

Men selvsagt er det ikke mange smil å hente om du glefser til folk.

Jeg bor da i byen (Bergen). Her hvor jeg bor kjenner de fleste naboene hverandre på både fornavn og etternavn. Stopper ofte opp bare for å ta en prat, og går gjerne på fester sammen, og ferie.
På den lokale Rema butikken, kjenner man de fleste ansatte på navn, og det er alltid en hyggelig tone.
Selv bussjåførene kjenner mann! :P

Klart det, jeg lever i samme situasjon og her er det velkommenhet så det holder, men generaliserer man landet tror jeg vi vil stå framstå som innesluttede og xenofobiske. Lenge leve 100-bussen og Tide, forresten.

Jeg er ikke generelt enig i det trådstarter sier. Nordmenn er ikke frekke og arrogante, men litt usosiale sammenlignet med andre land fra mine erfaringer. Jeg har bodd halvparten livet mitt i England, og halvparten i Norge, og jeg synes Norge er et land med veldig gode verdier. Vi har lite klasseskiller, folk er generelt veldig hyggelige om man er hyggelige mot dem, nordmenn flest har tenker at alle er like mye verdt, selv om man er bussjåfør eller firmaeier. Dette er bra verdier i mine øyner.

Men selv om jeg ikke kjenner meg igjen i trådstarters Norge, så har vi mye å lære fra andre kulturers måter. Måten vi behandler hus-gjester her i Norge ville nok blitt sett på som ganske uhøfflig i Kina. Samtidig har vi veldig høy terskel for å snakke med fremmede og liker best å sosialisere etter 10 halvlitere, for å sette det litt på spissen.

Bare for å unngå missforståelser; Jeg synes Norge er et land med veldig bra verdier. Det er det som gjør meg litt stolt over å være norsk når jeg er i utlandet, men jeg tror kulden(folk skal helst bare være ute når de er på vei fra døren, til bilen, eller på en arangert skitur) og høye utepriser kanskje har gjort at vi ikke er det mest sosiale folkeslaget. Høfflige, absolutt. men sosiale når det gjelder fremmede(mer enn bare hei og halo) slik i mange varmere land, tja.. Det er ikke intrykket mitt, men kanskje vi bare ikke har sjansen nok med denne bitre kulden

Jeg er av samme oppfattelse som trådstarter.

Tydelig at mange av de som deltar i denne tråden ikke har vært over landegrensa. Man trenger ikke dra lenger enn til Danmark før høffligheten stiger.
Husker at jeg var i Italia i tre uker. Da jeg kom hjem til norge virka alle så sure.

Jeg har bodd i Trondheim og bor i Oslo nå, men kommer opprinnelig fra en liten plass i Nordland. Jeg vil, som mange andre, påstå at dette er en trend som er sterkeste i Oslo, og som kanskje avtar jo lengre unna du kommer. Jeg vil igjen påstå at det ikke er så ille i Oslo som trådstarter skal ha det til. Ihvertfall ikke på Majorstuen hvor jeg bor nå.

De fleste bak kassen er hyggelige og hilser. Noen drar faktisk en liten tørrprat i blant. Men det varierer så klart. Jeg har prøvd å si hei/hadet til trikkeførere, men ikke mye reaksjon der. Bussjåfører er hakket hyggeligere dog. Og taxisjåfører har jeg òg gode erfaringer med.

Dette er dog ikke noe norskt fenomen; det er en skjebne alle store byer lider. Husker diktet om personen som døde på T-banen i Tokyo, hvor han ble sittende i to dager før noen merket det. Det er vel bare slik det blir når så mange ukjente mennesker bor tett sammen. Kanskje spesielt i dagens samfunn, når medias agenda er å skremme folk.

Hører folk nevner at dette ikke er sånn i andre land, men må si meg uenig der. Var en stund i en liten landsby i Italia i sommer. Folk var kanskje et lite hakk bedre enn i Norge der, men inne i Roma var det ikke bedre.

Løsningen? Slutte å klage over det, smile, og si hei til folk uansett om de ikke gjør det tilbake.

Hvorfor lar vi dette bli en debatt om servicenæringen? Drit i om de bak kassen er vennlige eller ikke.

Jeg synes problemet ligger i vår evne til å være imøtekommende, inkluderende og varme mot nye folk. Vi svikter på dette i forhold til andre deler av verden. Dere skulle alle prøvd å være på en buss i afrika. Der babler alle med alle. Ikke det at jeg så gjerne ønsker dette fenomenet i Norge, men vi er faktisk HELT motsatt. Om noen snakker høyt på bussen så tenker vi vel alle "åh.. hold kjeft"..

Mitt eksempel på hva jeg skulle ønske var anderledes: Folks sosiale evner.
Min erfaring er at det tar ganske lang tid før man blir kjent med de på samme fest eller vors. Man sitter liksom med sin egen gjeng og småprater. Ikke noe samtaler på tvers, ikke noe "HEISANN" når det kommer inn noen nye. Vi er bare så sykt bakpå alle sammen.

For det er når vi er i samme situasjon (samme kurs, samme fest, i taxikø) at vi burde være mer sosiale. Jeg gidder ikke hilse på de som står i kassen. Gjør det bare for å være litt hyggelig med de, men man blir jo ikke kjent med folk på denne måten.

Resultatet av at vi er så usosiale blir at mange er ensomme. På skolen er de bare på hils, på fester er det bare drikking, på jobben er det bare "det vanlige" som snakkes om. På grunn av vår kultur er det vanskelig å få nye venner for de som ikke evner å ta initiativet.

Kanskje derfor vi i Norge har ekstremt høyt sykefravær, knakser antidepressiver for 2 milliarder årlig, lange køer på institusjoner for psykisk syke og høyt nivå av rusmisbruk.

Er helt enig om at normenn er arrogante, frekke og egoistiske!

De fleste normenn tror de kan gjøre hva de vil, og blir det en inskrenking av noen slags måte, så er det krise!


Man kan ta skolen som et annet eksempel. Elever er frekke, gjør hva de vil, følger ikke med, mobber, eier ikke respekt osv osv...
Kommer man til et annet land er det helt annerledes! Elevene er sjeleglade for at de har muligheten til å gå på skole (snakker om andre rike land). Har selv gått i klasse med folk som flyttet fra andre land, og de ble sjokkerte over kunnskapsnivået, og frekkheten i norsk skole!

Dvergen

Norge er ikke det verste stedet, men er helt enig med deg.
Når jeg feks. var i Bulgaria og Kroatia gadd ikke noen i butikkene og hjelpe deg, så bare dumt på deg hvis du spurte om de hadde et par sko i en annen størrelse.

Ta en titt i andre land, der kulturen er en helt annen. Der er det ikke noe problem for ukjente folk å begynne å snakke sammen på bussen f eks. Ikke det at man ikke kan gjøre det i Norge men da er som oftest en av partene en liten "raring"

Samme her, det hender dog skjelden at jeg ikke for svar (untatt ene gangen jeg fant en bag på bussen, skulle gi den til bussjåføren for å ta den ned på "stasjonen" og han ikke svarte på noe jeg sa (dette var et engangstilfelle though))

Personlig har jeg "vanskelig" (feil ord, men finner ikke et bedre, ikke sånn at jeg skyr sosiale situasjoner elns, var jo på nFF treff under TG09 ) for å treffe nye folk, eneste nye vennene jeg får er stort sett "venner via venner" og skolekamerater.

At andre ikke er sosiale og imøtekommende trenger ikke være noe hinder for at du skal være det. Selv merker jeg jo at stort sett ingen snakker med hverandre, men det er kommet av sosiale regler som for eksempel "Du skal ikke prate med fremmede", som stort sett alle fikk høre når de var barn. Mange er også redd for å bli angrepet, og sånt. Jeg har faktisk lagt merke til at det stort sett bare er gamle folk som er hyggelige (ikke alle såklart, men mest), og det tror jeg kommer av at de har tatt med seg en kultur de hadde fra barndommen.

Selv hilser jeg ALLTID på bussjafører og kassapersonale, med et smil hvis jeg føler for det. Bruker utveksle et par samtaler med folkene i butikkene, og iblant med folk ute i byen. Snakker ofte med folk jeg ikke kjenner i det heletatt, og driter egentlig i om folk syns det er rart, da jeg syns at folk burde være mere åpne for å møte nye folk (jeg er 18 btw, ikke en gamling). Hvis jeg har sovet lite og føler med jævlig så gidder jeg såklart ikke dette.

Folk er forskjellige, lev med det.

Dere må opp til Nordnorge. Der er vi bare koselige alle sammen hele tiden

Jeg tror folk flest er livredde for å gi fra seg verdi på gaten, rett og slett fordi de ikke forventer å få noe tilbake.

Hvis man ikke er interessert i kontakt kan fint gå gjennom halve oslo uten at noen som helst legger merke til deg. Men med en gang man starter å dele ut små nikk og hilsner, så vil man etter min erfaring få mange blide blikk tilbake!
Vi er nødt til å tørre å investere mer i hverandre, så vi kan få et mer åpent og komfortabelt samfunn!

Jeg jobber i en butikk som ligger til rette slik at mange kommer innom på vei hjem fra skole og jobb. Derfor opplever jeg ofte at kundene er veldig stressa. De er ikke nødvendigvis frekke, men som regel veldig tause og umottakelige når det gjelder hyggelige kommentarer. Dette gjør at _jeg_ også synker inn i en taus og apatisk tilværelse. Så jeg merker at jeg setter skikkelig pris på når folk er "tilstede" og hyggelige, og det gode humøret smitter fortere enn kjønnssykdommer. Igår hadde jeg en ekstremt god dag, og var superhøflig og snill mot alle som "ville ha litt", og jeg merket at de også ble langt mer positive.

Men jeg tar meg selv alt for ofte i å ha en skikkelig sur mine, og jeg tror det er en slags automatisk forsvarsmekanisme for at ingen skal gidde å prate til meg. Når jeg f.eks tar toget eller trikken, har jeg en tendens til å studere andres ansikter og når jeg ser litt eldre mennesker som har en sånn "" munn - sånn skikkelig sur munn som beviser at man nesten aldri har trukket på smilebåndet i hele sitt liv - så blir jeg veldig bevisst på hvordan jeg ser ut. Jeg vil heller ha masse smilerynker når jeg blir gammel.

Oog, og, og... de hyggeligste kundene jeg har er folk som har slitt mye med rus (det er helt utrolig hvordan de åpner seg til en som er interessert i å høre om det), og som regel folk som kommer fra andre land. De er så sykt hyggelige! Mens alle de sure, suksessfulle nordmennene med stresskoffert, masse penger og slitsomme unger drar meg ned i deres deprimerende avløp av et liv.

(Fare for overdrivelser)

Jeg vil påstå at dette kommer at at vi nordmenn tror vi er best til alt, verdens herskere og immune mot alt annet enn godhet!

Det egentlige fakta er at mange tror fortsatt att norge er hovedstaden i sverige, eller kanskje ikke vet at norge finnes.

Jeg vil gjerne ta et eksempel på egoisme (skjedde i går)


Saken er slik:
Hver dag, pendler jeg med toget 1,5 time hver vei. Når jeg skal hjem, er toget som regel fullt, og man er heldig hvis man får seg en plass! Jeg går bakerst i toget, og ser tre ledige plasses. (En slik fireseter) Der sitter det en mann, og okkuperer de tre ledige setene med sekk, handleposer, og beina sine, som han har slengt over på andre siden. Jeg spør høfflig om det er ledig plass, og han svarer: "Nei". Hvorfor ikke, spør jeg! -Ser du ikke at jeg har tingene mine der? Jeg begynner å bli irritert, og spør om han ser hyllene over hodet sitt! Da svarer han "Stikk av jevla drittunge".
Det endte med at jeg sto i en time, og orket ikke diskutere mer med denne "egoisten".
Hver eneste dag blir 30% av togsetene okkupert av sekker og bagger.


Dvergen

Jeg vil påstå at de fleste mennesker i dette landet har nok med å tjene penger, fø barn, bygge hus og leve.

Jeg har enda til gode å møte noen som går rundt og mener alt det du påstår vi mener.

At det finnes differensialer mellom hvordan vi lever i dette landet og andre land, er da fullstendig normalt. Vi tenker ikke likt, vi gjør ikke likt, vi sier ikke likt og vi mener ikke nødvendigvis likt som resten av verden. Hva det skyldes kan være så mangt. Historie, geografi, innvandring, utvandring, folketall, miljø, økonomi...osv osv osv.

Det er faktisk mye sant i det du sier der. Kommer selv fra Bodø, men flyttet til Oslo for å studere. Og jeg merker en enorm forskjell. Er utrolig deilig å komme tilbake til Bodø der folk er hyggelige og imøtekommende. Er ingen problem å stoppe opp og ha en dialog med en helt ukjent person.

Det eneste som er veldig synd er at vi (nordlendinger) ikke er så veldig imøtekommende mot personer av en annen etnisitet enn vår egen. Når det skulle bygges et asylmottak på Tverlandet (tettsted 2 mil øst for Bodø), ble det jo et enormt ramaskrik, og mange avisoppslag. Mye bunner nok ned i det at vi er redd for det ukjente, og innvandrere er tilnærmet ikke-eksisterende der. Det eneste argumentet de (jeg sier de for jeg har ikke samme oppfatning) hadde, var at de hadde sett på nyhetene at i Oslo lagde bare innvandrerne bråk, solgte dop og endte opp i fengsel. Et mildt sagt forvridd syn på realiteten.

Vil igjen ta et eksempel! En kompis av meg skulle kjøre til jobb. På veien så havnet han i feil kjørefelt og frontkoliderer med en trailer. Fyren døde momentant.

Poenget her er at før en bil stoppet for å hjelpe, kjørte kanskje 20 biler forbi. Og etter førstemann stopper, var det ingen andre som kom for å hjelpe, men presset seg forbi ulykken. Når komunen stengte veien ble folk fly forbanna, for de skulle rekke diverse.
Det er noe av det est usmakelige og kvalmende jeg har vert med på!


Dvergen

Tror grunnen til at folk er tause på bussen er at de har ikke noe felles å snakke om.
Når du snakker med dine kamerater og venner så vet du hva de interesserer seg for og kan vinkle samtalen etter dette.

Når man da starter en samtale med en totalt fremmed vet du ikke noe om deres livvsyn, politiske retning, hobbyer eller fritidsaktiviteter. Tror dette er en av mange grunner til at folk ikke tør ta kontakt.

Jeg for min del tar som regel ikke kontakt, da jeg ikke har peiling på hva jeg skal starte samtalen med.
"Fint vær i dag..."

Da tar du skilt nummeret på de 20 bilene og alle de mister lappen.
Du er pliktet til og stoppe om du er første mann på et ulykkessted.

Mange mennesker er alt for selvopptatt, dette er noe som kan forandres, men det tar tid. Det er sagt mange ganger, men det gjør det ikke mindre sant, smil mer. Det hjelper og er som sagt veldig smittsomt. og ja det er mye som ikke er bra i denne verden, men det er veldig mye som er bra også. Nordmenn er litt mer innesluttet enn mange andre folkeslag, men nordmenn flest er ganske hyggelige mennesker når man bare blir kjent med dem. Det finnes selvfølgelig mange grinebitere som ikke ønsker kontakt, men la disse være i fred, gi dem bare ett smil og prøv som best du kan og smitte over på andre. Ikke la deg trekke ned av andres tunge tanker.
Når du møter mennesker som du beskriver prøv å ha medfølelse, for det kan godt tenkes at de ikke har det så bra inni seg. Tenk heller: Godt at jeg ikke er så sur, smil og lat som ingenting. Folk kan bli ganske satt ut av slike små ting.

Hvorfor tror du så mange snakker om været. Det er for at på den måten kan man finne ut hvilket humør den andre er i. Og har på den måten et utgangspunkt for å starte en samtale, men hvis du pleier og svare med hvem bryr seg, dersom noen snakker til deg om været. Da blir det heller ikke lange samtalen. Grunnen til at været ofte funker, er fordi stort sett alle har meninger om været, og ut fra dine meninger om været kan man kanskje starte en samtale, dersom du er interessert.