litt inspirert av "Beste filmene du noengang har sett "-tråden, men hovedsaklig av at jeg nettopp så den på nytt - så bestemte jeg meg for å skrive et blogginnlegg om en av de mest herlige filmene jeg noensinne har sett - nemlig Primer. så tenkte jeg at jeg kunne jo like greit lage en tråd her, når jeg først var i gang, for å forkynne ordet.

trailer: http://www.youtube.com/watch?v=4CC60HJvZRE


Primer er en uavhengig film om to ingeniører som lager en tidsreisemaskin. historien går c.a. slik:

http://imgs.xkcd.com/comics/movie_narrative_charts.png
(klikk her for full størrelse)

Primer er tidvis rett og slett utrolig kompleks og forvirrende, men det er litt av sjarmen. den er veldig modig i måten den unngår enhver form for neddumming, som er en ting som ødelegger mange TV-serier og filmer som er iboende teknologisk - etter min mening, iallfall.

samtidig så er ikke i den til tider obskure teknologiske ingeniørdialogen som gjør denne filmen kompleks, men heller den helt ville historien. på tross av at Primer til stor grad unngår å snakke om "the grandfather paradox", presterer den fortsatt å være en mind fuck av uante dimensjoner, med minst ni tidslinjer.

Primer er rett og slett en ubeskrivelig deilig - og ikke minst unik - film som bare må ses!


p.s.
overnevnte blogpost som omtaler den litt mer i dybden enn denne tråden finnes her: http://ride-bikes.net/blog/2011/05/0...s-of-all-time/

såvidt jeg ser prøver han bare å diskutere, og griner ikke i det hele tatt. forum hadde vært ganske kjedelig hvis ikke folk hadde forskjellige meninger, alt han gjør er å forsvare hans. det er kun du som er frekk her.

Det var en fin historie, men den er fortalt på en forferdelig klossete, usystematisk og lite fengende måte. Syns det bare er feil å romantisere et slikt makkverk med ord som "kompleks" eller "modig".

Enten er filmen ment å være fortalt på en måte som gjør at seeren må slite med å henge med (noe som forøvrig er totalt idiotisk og pretensiøst) eller så er ikke skaperne i stand til å fortelle en historie på en ordentlig måte. Jeg heller litt mot sistnevnte. Det er stor forskjell på inkompetanse og kunstnerisk frihet.

Samtidig irriterte jeg meg over uklare bilder, mørke scener og kjedelige settinger (aka. vi-er-ikke-så-gode-på-akkurat-dette-så-vi-gjør-det-enklest-mulig-og-driter-egentlig-litt-i-det). Flott holdning å ha når man skal lage film eller hva? Karakterene var også kjedelige og det var usedvanlig vanskelig å sympatisere med de, eller i det hele tatt å engasjere seg i hva skaperne prøvde å formidle.

Det er også sjeldent jeg ønsker at filmer skulle vart lenger enn de gjorde, men i denne filmen kunne de fort tatt seg tid og fortalt historien på en grundig og oversiktlig måte da budskapet var, for meg, milevis unna havn da rulleteksten kom.

Jeg så ingenting unikt i denne filmen, bortsett fra hvor unikt stor clusterfuck de klarte å skape utav en relativt enkel historie. Tipper denne filmen er glemt når jeg våkner opp i morgen.

den har jeg hatt lyst å se ei stund. takk for at du minte meg på den! må sjekke den ut snart.

p.s.
en klisjé blir som oftest en klisjé fordi den funker, hehe.



edit:
@daaa fortell hva du syns etter du har sett den! men OBS, den er nok ikke noe for deg om du virkelig ikke takler uavhengige filmer eller surrealistiske filmer. er du glad i høyverdiproduksjon, så burde du nok bare unngå Primer. den er vel litt nerdefilm, og jeg har nok overvurdert dens appell til "det generelle publikum", hehe. dersom du ikke har sett noe særlig med uavhengige eller surrealistiske filmer, så burde den bli en *meget* interessant introduksjon iallfall. :-)

Kan si meg enig, Primer er nok på topp 10 lista over de beste filmene jeg har sett noensinne. Ikke bare fordi den er kompleks og "avansert", men også fordi hele stemningen rundt filmen er sinnsykt vakker, men samtidig ekstremt ekkel. Jeg tror ikke de som ikke forstår filmen klarer å få dette med seg, da det er en film som er ekstremt vanskelig å henge med på og å forstå.
Det var faktisk såpass at jeg ikke forsto filmen før to dager etter at jeg hadde sett den, og det var intens grubling i to dager. Men når jeg fatta den, så sa noe virkelig klikk i hodet mitt. En kongefilm!

Jeg så nettopp Primer.. Å jeg må si jeg skjønte alt helt fint helt til de (Spoiler, bruk merkering --> )[COLOR="White"]treffer på Thomas Granger[/COLOR], da begynte det å gå helt i surr for meg! :P

Leste her etter jeg så filmen, løste alle spørsmålene jeg satt igjen med etter filmen!

tja, filmmessig syntes jeg PI ligger ganske langt foran, den er jo tross allt laget av Darren Aronofsky. Pi handler om en person som prøver å finne ut et mysterie og hvordan det plager han, Primer gjør seeren til den personen
Primer var imponerende, nytt friskt konsept, men skuespillet, stemningen og utførelsen er en annen klasse i forhold til Pi.