Jeg vet ikke helt hvorfor jeg skriver nå.
Det er dobbel betyding for meg, både som advarsel til andre, og mulig egen terapi.
Jeg ønsker på ingen måte og syte, eller klage, men kanskje det kan være til advarsel for andre forum brukere.
Jeg har et stort kokain misbruk, og det tærer veldig på meg og mine nærmeste.
Jeg er i slutten av 30 årene nå, og tok kokain første gang som 21 år.
Det starter som fest og moro, men gikk fort nedover med livet.
Siden da har jeg hatt 3 år tilsammen uten kokain, blant Annet 1 år på heldøgns behandling.
Nå går 90% av min inntekt (nav) til kokain, og venter på og sone en dom for bedrageri av banken.
Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke klarer og slutte, da jeg har mye og være takknemlig for som familie, og har en brukbar utdannelse.
Jeg har et daglig forbruk på mellom 0.5g ved dårlig råd, og flere gram hvis jeg har fått kloa i penger eller lånt av venner og familie.
Har lurt og lånt penger av alle jeg kjenner, og det som var en stor vennekrets er begrenset til de få som ikke har lånt meg penger.
Jeg våkner hver dag, og alt handler om og få tak i minst 400 kr som går til min faste dealer for 0.7 grams ball.
Klarer jeg ikke ordne mer, så er resten av dagen bare vond.
Det som er så fortvilende er at jeg mener selv jeg er en bra fyr i grunnen, men har endt opp med og bli en utspekulert manipulerende egoist, som ikke vil være sånn.
Jeg kunne skrevet masse mer, men sannheten er at jeg ikke orker.
Til slutt vil jeg si at jeg vet folk må få sine egne erfaringer, og min advarsel, når mest sannsynlig ikke inn til noen.
Men kokain avhengighet er en onde som du må være forsiktig med, og det ender nesten alltid med tap av venner familie, og gjeldslave.
Til de som klarer og styre bruk, så respekt til dere, da jeg vet at ikke alle havner i min situasjon.
Det er dobbel betyding for meg, både som advarsel til andre, og mulig egen terapi.
Jeg ønsker på ingen måte og syte, eller klage, men kanskje det kan være til advarsel for andre forum brukere.
Jeg har et stort kokain misbruk, og det tærer veldig på meg og mine nærmeste.
Jeg er i slutten av 30 årene nå, og tok kokain første gang som 21 år.
Det starter som fest og moro, men gikk fort nedover med livet.
Siden da har jeg hatt 3 år tilsammen uten kokain, blant Annet 1 år på heldøgns behandling.
Nå går 90% av min inntekt (nav) til kokain, og venter på og sone en dom for bedrageri av banken.
Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke klarer og slutte, da jeg har mye og være takknemlig for som familie, og har en brukbar utdannelse.
Jeg har et daglig forbruk på mellom 0.5g ved dårlig råd, og flere gram hvis jeg har fått kloa i penger eller lånt av venner og familie.
Har lurt og lånt penger av alle jeg kjenner, og det som var en stor vennekrets er begrenset til de få som ikke har lånt meg penger.
Jeg våkner hver dag, og alt handler om og få tak i minst 400 kr som går til min faste dealer for 0.7 grams ball.
Klarer jeg ikke ordne mer, så er resten av dagen bare vond.
Det som er så fortvilende er at jeg mener selv jeg er en bra fyr i grunnen, men har endt opp med og bli en utspekulert manipulerende egoist, som ikke vil være sånn.
Jeg kunne skrevet masse mer, men sannheten er at jeg ikke orker.
Til slutt vil jeg si at jeg vet folk må få sine egne erfaringer, og min advarsel, når mest sannsynlig ikke inn til noen.
Men kokain avhengighet er en onde som du må være forsiktig med, og det ender nesten alltid med tap av venner familie, og gjeldslave.
Til de som klarer og styre bruk, så respekt til dere, da jeg vet at ikke alle havner i min situasjon.