Mye har blitt forklart allerede, men jeg ser det regjerer noen misforståelser angående Big bang og evolusjonsteorien, så jeg kan prøve å klare opp litt.
Først, Big bang. Flere har omtalt det som et smell, og at partikler ble slynget ut, men det blir litt feil. Mange tror også at Big bang skjedde ett sted, men det er også feil – Big bang skjedde over alt. I starten av Big bang var hele universet knøttlite. Det var ikke en singularitet, som enkelte hevder (dette er ikke mulig i følge kvantemekanikken), men absolutt alt var samlet på ett lite sted. Dette inkluderer selve rommet – altså det fantes ikke mer rom enn et knøttlite område hvor alt befant seg inni. Energitettheten, og dermed temperaturen, var da så høy at ingenting hadde partikkelform, og alt var en energisuppe vi ikke har helt oversikt over hvordan fungerte enda.
Men universet utvidet seg, før det plutselig skjøt fart og utvidet seg i et helt ufattelig tempo i et ufattelig kort øyeblikk, og deretter roet seg litt ned igjen. Når volumet øker faller energitettheten, og dermed også temperaturen, og etter ca ett mikrosekund var det kjølig nok til at kvarker begynte å danne protoner og nøytroner, og etter noen minutter var temperaturen lav nok til at protoner og nøytroner dannet hydrogen- og heliumkjerner. Etter ca 379000 år var det kjølig nok til at kjernene kunne slå seg sammen med elektroner og danne de første enkle atomene – dette var nesten utelukkende hydrogen (en variant kalt deuterium) og helium, pluss bittelitt litium. Den videre utviklingen besto av at små ujevnheter i distribusjonen av atomer i universet klumpet seg videre sammen på grunn av tyngdekraften, og etterhvert som klumpene ble større og tettere ble også trykket i kjernen voldsomt. Til slutt blir trykket så stort at de frastøtende kreftene mellom atomkjernene ikke lenger klarer å motstå trykket fra tyngdekraften, og de blir presset sammen til en større kjerne. Dette gir et nytt grunnstoff – to hydrogen blir til helium, for eksempel, mens helium og hydrogen blir til litium, og helium pluss helium blir til beryllium – og frigjør energi som gjør temperaturen og trykket enda høyere, og man får en løpsk fusjonsprosess i gassklumpen. Dette er en stjerne.
Etterhvert som stjernene fusjonerer grunnstoffer vil en del av de komme til et punkt hvor de ikke klarer å holde seg selv sammen, og eksploderer i et enormt smell kalt en supernova. Det gjør at tyngre grunnstoffer blir slynget ut i universet, og disse stoffene – slik som karbon og jern – kan danne planeter som danner seg rundt nye stjerner, som igjen dannes av gjenværende hydrogen og helium. Og dit har vi kommet i dag. For hvordan universet oppsto vil jeg også anbefale Lawrence Krauss sin forelesning A Universe From Nothing, som har blitt linket til tidligere. Han har også nettopp sluppet en bok som omhandler nettopp dette, og som ser ut til å høste mye skryt.
Så, evolusjonsteorien. Noen her påstår at astronauters svekkelse av skjelettet er evolusjon, men dette er helt feil. Dette er bare en svekkelse som kommer av mindre bruk, og er ikke mer evolusjon enn et skrubbsår er. Evolusjon angår arvelige egenskaper, og slike tilegnede "egenskaper" er ikke arvelig. Det hører til en forestilling kalt Lamarckisme, som man med økt forståelse for prosessen har kunnet avfeie som gal. Og når det kommer til om vi stammer fra aper, så har en del påpekt, som riktig er, at vi ikke stammer fra noen nålevende aper, men at vi har samme apeforfar. Jeg vil også gjerne legge til at vi ikke bare stammer fra aper, men
er aper.
Sjiraffen er et dyr som ofte brukes for å beskrive evolusjonsprosessen. Tenk deg at Afrika er hjemmet til en rekke korthalsede sjiraffer, og at ingen sjiraffer har lang hals. Sjiraffer spiser blader fra trær, og ressursene er begrenset. I denne populasjonen av sjiraffer vil det alltid være en viss variasjon i hvor lang hals de har. Noen har en centimeter lenger enn gjennomsnittet, og noen har en centimeter kortere. De som har litt lenger hals enn gjennomsnittet vil ha en fordel fordi de når opp til blader som henger enda litt høyere, og dette gjør de mer velfødd og øker deres sannsynlighet for å få flere avkom som får mer næring og har større sjanse for å overleve, i tillegg til at avkommet
også sannsynligvis vil ha en litt lenger hals enn gjennomsnittet, som de har arvet gjennom genene fra mor og/eller far. De som har en centimeter lenger hals vil altså spre seg mer, og vil til slutt dominere populasjonen. Men man vil fortsatt ha en variasjon, og selv om gjennomsnittet har økt, vil fortsatt de med litt lenger hals ha en fordel. På denne måten vil sjiraffenes halser vokse bittelitt fra generasjon til generasjon. Nye kombinasjoner av eksisterende gener, og en sjelden og heldig mutasjon av noens gen, vil sørge for at man får en stadig vekst av halsen, inntil den blir så lang at de negative konsekvensene av en enda lenger hals (ustabilitet, blodtrykk, etc) dominerer over de positive. Dette er akkurat det samme som når mennesker driver avl av dyr, bare at det her er naturlige prosesser som bestemmer hva som skal "avles på", og ikke mennesker – førstnevnte kalles
naturlig seleksjon og sistnevnte kalles
kunstig seleksjon.
Denne prosessen kan også skape nye arter i tillegg ved at noen individer søker nytt terreng, eller at en eller annen naturbegivenhet adskiller deler av en populasjon. Noen kan for eksempel trekke oppover i fjellet mens andre blir igjen i lavlandet, og de forskjellige miljøene vil gi forskjellige såkalte
evolusjonspress for de to gruppene, og de vil utvikle seg i forskjellig retning inntil de er så forskjellige at vi kan kalle de nye arter, og de kanskje ikke lenger kan få avkom på kryss av populasjonene. Denne prosessen kalles
allopatri.
Så hvordan kan vi vite at dette stemmer? Kan vi observere evolusjon pågå i et tempo høyt nok til at vi kan oppleve endringene? Ja, det kan vi. Hva skjer når du spiser antibiotika? De svakeste bakteriene dør først, og de sterkeste dør senere. Hvis du avslutter kuren før du skal, noe legene presiserer at du ikke må, har du drevet et avlsprogram for å avle frem mer antibiotikaresistente bakterier gjennom evolusjonære prosesser. Vi har også observert noe som kalles
industriell melanisme. Melanisme er det motsatte av albinisme, og er styrt av gener. I områder med tung industri og mye sot vil det være bedre kamuflasje å være mørk enn lys, og man har observert at enkelte møll utvikler seg fra å være lyse eller sortprikkete til å bli helt svarte på noen generasjoner – dette er naturlig seleksjon i observerbar praksis. Avl på husdyr og kjæledyr, som hunder, er andre eksempler på evolusjon, bare styrt av kunstig i stedet for naturlig seleksjon.
Bevis for felles biologisk går blant annet på fossiler og det åpenbare arvetreet i DNA – selv i ikkekodende DNA (deler av DNA-molekylet som ikke har noen funksjon) ser man dette arvetreet. For en meget utfyllende oversikt, kan man se følgende artikkel på Wikipedia:
http://en.wikipedia.org/wiki/Evidence_of_common_descent
Det som er viktig er at evolusjonsteorien ikke er en løs teori om at evolusjon har foregått og foregår, men et omfattende og detaljert teoretisk rammeverk for akkurat
hvordan dette har foregått. Et annet navn på denne teorien er
moderne evolusjonær syntese, og det at vi er et resultat av evolusjon er ikke en teori, men et fastslått faktum på lik linje som at det er tyngdekraftstiltrekning til solen som forhindrer jorden fra å fyke ut i universet på et soloraid.
Når det kommer til hvor naturlovene kom fra, så er ikke dette noe man kan si med hundre prosent sikkerhet, men mesteparten ser ut til å komme av det enkle prinsippet om at universet må i prinsipp se likt ut for alle. Altså naturlovene kan ikke endre seg bare fordi man har en relativ hastighet i forhold til andre, for eksempel. Dette invariansprinsippet forklarer opphavet til det aller meste av fysiske lover, fra relativitetsteoriene til termodynamikken til elektromagnetisk stråling til energibevaringsprinsippet. Fysikeren Victor Stenger har skrevet mange gode bøker, og i sin The Fallacy of Fine Tuning, som jeg varmt anbefaler, går han gjennom dette på en lettfattelig måte.
Til slutt må jeg bare påpeke at det er vanskelig å ikke humre i skjegget når noen, slik som Odonkor, sitter på en PC eller en smartphone og skriver på et forum på internett mens han hevder at vitenskap er like usikkert og arbitrært som religion. All teknologi, all kunnskap om jorden og universet, og all evidensbasert medisin, for å nevne noe, har kommet som et direkte resultat av vitenskap. Her har ikke religion tilført noe som helst. Og da blir det fort riktig så fjollete å hevde at vitenskap er like usikkert som eldgamle religiøse røverhistorier.
Sist endret av Provo; 12. januar 2012 kl. 07:57.