Jeg har mild dysleksi, så ikke hat om det er noen skrivefeil 
Har lenge fundert litt over om jeg skal dele denne opplevelsen med dere andre innpå freak, og nå sitter jeg med ingenting å gjøre så her er den:
Vil "advare" om at dette ikke er en trip rapport som følger mønsteret til resten av trådene innpå forumet her. Den er også meget lang, så om du har det travelt er ikke dette tidspunktet for å lese tråden
Det skjedde for ca 2 år siden, men jeg husker det som det var i går, for denne dagen har gjort inntrykk!
Den gangen hadde jeg ikke vært borti mye rart av narkotiske stoffer, hadde røyka brunt ca 5-6 ganger før, både bong, joint og bøtte. Hadde også opplevd å vært skakke fjern og grønna før, men ingenting i nærheten av det som skulle komme..
Var på besøk til kompisene mine som jeg pleide å røyke med (de bodde i en stor, nyoppusset leilighet på 2 etasjer. I første etasje var det et inngangsparti, bad, kjøkken, stor stue og tre soverom. I andre etasje var det enda et soverom, som ble brukt som røykerom, vaskerom og enda en stor TV-stue.
De som bodde i leiligheten var "Per" og "Lars". Sammen med oss denne dagen var "Alf" og dama hans "Lise". Kommer ikke til å fortelle så mye om Alf og Lise for de bidro ikke til mye denne dagen...de fikk fort panikk og stakk hjem
Alf var dealeren vår og også en god venn. Han hadde lang erfaring med narkotiske stoffer og har missbrukt alt fra ketamin til heroin og amfetamin.
Stoffet vi skulle røyke var det veldig nye syntetiske stoffet AM-2201. Kort og godt så er dette en av mange typer syntetisk cannabis.
Du vet nå hvem, hva og hvor. Hvorfor vi gjorde det var rett og slett fordi vi kjedet oss den dagen og var glade i å ruse oss, og Alf lovte oss at dette var bra saker!
Her er historien min
Gikk hjem fra skolen i halv ett tiden sammen med Lars, vi hadde tentamen den dagen så vi fikk gå tidlig. Vel hjemme i leiligheta til Lars, slengte vi av oss skoene og gikk inn i stua. Der så vi Per og Alf satt i trippelsofaen og så ned på bordet og mumlet noe sammen. Lise satt i dobbeltsofaen på andre siden av bordet med en bærbar PC og spilte musikk og var på facebook. Hun brydde seg lite om hva de to andre drev på med... Lang historie kort her; Per hadde kjøpt et gram AM-2201 av Alf, og de holdt på å fordele pulveret i små poser. Jeg og Lars fikk vite hva det var de holdt på med og ville bli med på leken. Per, jeg og Lars bestemte oss for å røyke det før vi skulle ut på byen (dette var en fredag, og klokken var som sagt 1 på ettermiddagen). Vi var ganske ivrige etter å prøve det ut så vi gikk opp på røykerommet hvor bøtta sto på et bord i hjørnet å ventet på oss. FØRSTE TABBE.
Når vi sto der oppe i andre etasje med vår lille pose med synt og bøtta på bordet hadde vi liten peiling på doseringen, bortsett ifra at Alf, som fortsatt satt nede, sa at vi skulle være jævlig forsiktige og ta lite.
Jeg, Lars og Per har vært venner siden barnehagen så vi likte og pranke hverandre. Lars tenkte at dette var et godt tidspunkt å pranke Per siden han hadde gått ned en tur for å pisse. Så Lars fylte opp med noe jeg er sikker på er 40 ganger normal dose med synt (vi skulle egentlig ha mindre enn èn dose siden dette var første gangen vi prøvde syntetisk cannabis). I tillegg var dette på bøtte... Jeg kom med mine protester mot det Lars drev på med og sa at det er en ting å pranke hverandre, men å tulle med doseringen av narkotika er noe jeg overhodet ikke ville være med på. Jeg fikk da høre det jeg tipper de fleste av oss har hørt før "Fyfaen for ei kjærring du er, vær med å ha det gøy nå. Du er kjedelig om du ikke blir med på dette" osv. Den samme gamle leksa... Dette kunne i verste fall være livsfarlig (noe det også viste seg å være), så jeg sto på mitt og frarådet Lars på det sterkeste å gjennomføre denne pranken. Jeg ville ikke gå så langt som å fysisk ta tak i han og tvinge han til å stoppe, men jeg sto på mitt.
13:10
Vi tente på gruva som var stappfull av synt og tobakk, Lars trekte opp og fylte hele 1,5 liters flasken med tykk, hvit røyk. Den var stappfull! Per som akkurat hadde kommet inn døra nå fikk beskjed av Lars om at dette var hans trekk, så han satte munnen mot flasketuten og trykte flaska ned i bøtta og slukte røyken. Han hadde røyket en god del på bøtte før så det var ikke noe problem for han å få ned alt sammen... Han holdt det inne i ca 3 sekunder før det kom ut igjen. Mannen hadde stålkontroll. Lars trekte opp enda ett trekk med det som fortsatt lå i gruva. Like tykk røyk formet seg nå som på det forrige trekket. Det skal sies at Per har NULL respekt for dop, han tar alt han får, uansett hva det er. Han kunne ikke brydd seg mindre om at dette var et stoff vi ikke var kjent med og skulle ha liten dosering på. Hvis det var mer å få, så tok han det. Samma faen. Så Per gjorde det som Per gjorde best; trakk som en helt fra bøtta på dette trekket også. Samme rutinen som sist, holdt det inne et par sekunder før han pustet det lett ut igjen. Denne gangen kom han med en kommentar om at det smakte kjemikalier og metall, men han var i like fin form. Lars trekte opp et siste trekk til Per og det samme gikk for seg som de to forrige gangene. Han slukte alt uten problemer.
Lars trekte opp ett siste trekk som var egentlig ganske labert, var en god del røyk i flaska denne gangen også, men ikke stappfulle som de tre forrige. Jeg og Lars konkluderte med at nå var mesteparten av synten borte så om vi tok halve trekket hver fikk vi en tilnærmet normal dose. Vi kunne ikke ha tatt mere feil!
13:15
Nå begynte det å skje saker og ting, iallefall for Per sin del. Han lå i senga på røykerommet og fortalte at han var skakk fjærn. Helt sikkert på en god [7]'er. Jeg siterer noe av det han sa her (han snakker ikke sånn til vanlig i det hele tatt, så jeg og Lars skjønte at det var gode saker vi hadde fått tak i). Sitat: "FY FAAN GUTTA! Jeg er seriøst helt på tryne! Aaaaaldri vært så fjærn før! Dette er bare helt sjuuuuukt! WÆÆÆOOOW"! (For all del, ikke ta dette som et hint til at AM-2201 er noe av det beste som finnes og noe du mååå prøve. La det heller være en advarsel).
For min og Lars sin del begynte også synten å kicke inn så smått, kjente at jeg var mere avslappet og "chill".
13:20
Per ligger fortsatt i senga og har nå lattis. Jeg mener LATTIS. Folk bruker ofte uttrykket "Jeg holdt på å dø av latter". Vel, det var kanskje ikke overdrevet i dette tilfellet. Han lo å lo å lo. Han klarte såvidt å trekke pusten og begynte å bli blek i ansiktet så mye som han lo.
For min egen del hadde jeg funnet en stol som jeg satte ved siden av senga og kjente at jeg ble dratt mer og mer inn i rusen. Jeg ble slappere og Per's latter ble fjernere og mindre betydelig enn før. Men jeg var fortsatt fullstendig til stede. Det samme så ut til å gjelde for Lars; Han satt i stolen sin med et slapt smil om munnen og så ut som et menneske med null bekymringer her i livet...
13:25
Per har nå sluttet å le. Helt brått. Han satt med et ansiktsuttrykk som kan beskrives som meget panikkfylt. Et uttrykk du får når du akkurat har gått inn døra til dama di og kommer på at hun har bursdag, uten at du har med gave. Noe lignende av det. Han satt helt stivfrossen i senga og så helt starstruck ut. Dette var meget komisk for meg og Lars og se på så nå var det vår tur til å bryte ut i latter. Lo ikke så kraftig som Per hadde gjort, men vi lo godt. Per kvikket plutselig til, og helt uventet brølte han for full hals: "HOLD KJEFT GUTTA, POLITIET KOMMER!!!!" Gutten hadde panikkanfall og noia til tusen. Jeg og Lars så rart på hverandre i et halvt sekund før vi lo enda mer. Vi lo, og Per ropte. Vi lo mer og Per ropte høyere. Dette var som en vond sirkel. Jo mer vi lo, jo mer panikk fikk Per, og jo mer panikk han fikk, jo mer lo vi. Vi kunne ikke noe for det. Klarte ikke få meg til å tenke tanken at Per hadde det jævlig, og istedet for å prøve å roe han ned lo vi bare. Vi var så fjærne nå at vi kunne rett og slett ikke noe for det.
Vi holdt på å le og rope et minutt eller to før Alf og Lise kom løpende opp og lurte på hva faen som foregikk. Sånn som Per ropte skulle man tro at han ble torturert der oppe. Han ble vel egentlig det og, for den panikkangsten du kan få mens du er ruset er ikke morsom i hele tatt. Alf tok tak i Per og prøvde å få kontakt med han for å fortelle han at alt var bra, og at han måtte roe seg ned. Det var nå et sabla kaos oppe på loftet. Jeg og Lars satt i hver sin stol og hadde latterkrampe, Lise sto i døra og kjeftet på oss for at vi lo, Per ropte av full hals, og Alf prøvde å få kontakt med Per, så han sto også å ropte.
Husker at jeg bøyde meg sammen for å trekke pusten skikkelig etter all den fliringa, og når jeg reiste meg opp sa det bare POFF. All den fliringa hadde fått meg til å hyperventilere så all synten hadde gått til hode på meg meget kjapt. Alt kaoset som nettopp hadde vært i rommet var nå forsvunnet. Kunne høre stemmene langt unna som om jeg var under vann og noen fra overflaten ropte til meg. Lydene laget også et "ekko", noe jeg aldri hadde opplevd før. Det var som om alt som ble sagt ble sagt mellom to fjellvegger så det fikk gjenklang. Hadde det likedan med synet. Bilder "hang igjen" så når jeg rørte på hodet var det skygger som hang igjen. Det var på en måte å lagge på et spill, bare at hver frame jeg hadde sett fadet ut istedet for å skifte over til neste med en gang. Vanskelig å forklare hvordan det var, men tror du forstår.
Jeg var helt lamslått av denne opplevelsen så jeg bråstoppet og le, og fikk noe jeg antar var samme ansiktsuttrykk som Per hadde hatt for et par minutter siden. Jeg begynte å tenke for meg selv "Faen, jeg har overdosert. Hva skjer med meg nå?? Vil jeg dø? Skal jeg ringe sykebil for å hente meg? Jeg er jo glodvarm! Jeg bør gå ned å drikke noe vann for å avkjøle kroppen!"
Jeg fikk helt panikk for dette var en skremmende opplevelse som jeg aldri hadde opplevd før. Følelsen var ekstrem, som om du ikke har kontroll på noe, du bare flyter med, og alt annet bestemmer hva du skal gjøre. En ubeskrivelig følelse som jeg aldri vil ha igjen.
Skriver ikke tiden lengre fordi jeg hadde mistet all tidsberegning. Ett minutt føltes som en halvtime. Vanskelig for deg som aldri har opplevd dette før å forstå; Ett minutt oppfattes jo som ett minutt, men jeg var helt loca og hadde ikke snøring på tiden...
Etter at alle disse tankene hadde rast igjennom hodet mitt hadde jeg bare ett mål: Komme meg ned å få i meg vann i en helvettes fart. Jeg holdt jo på å dø for faen! (trodde jeg). Jeg reiste meg brått opp og dette gjorde at Per, som til nå bare hadde sittet helt dønn i ro i senga og ropt for full hals plutselig våknet til. Han slo rundt seg med armer og bein og var helt vill. Han var en ganske liten fyr, men Alf (som var dobbelt så stor som Per) hadde ikke sjanse til å holde ham fast. Så vi kom oss unna slagene og sparkene til Per som sprelte og slo rundt seg i vilt raseri. Ja raseri. Du så på han at han var forbanna. Som en fyr som er rusa på rivo og heimbrent. Han var ustoppelig.
Når vi alle backa unna senga slo og sparket han ikke lengre, men han så på oss med et intenst hat og var klar til å fly på oss om vi kom nærmere. Vi sto der alle helt målløse og så på han. Han slo i luften mot oss av og til for å vise at han mente alvor. Tanken om å gå ned og hente vann fantes ikke lengre i hodet mitt, alt jeg tenkte nå var "Hva faen er galt med fyren der nå?" (Husket ikke at han hadde tatt tre trekk med 0,3-0,4 gram synt).
Lise sa "hva faen er det som feiler deg Per?" for hun visste heller ikke at han hadde fått i seg så mye. Hun trodde bare at han var svakt beruset og at dette kun var en idiotisk oppførsel fra hans side. Dette gjorde at han rettet seg mot henne og kastet seg fram for å angripe henne. Men siden han var så fucka på synt tok bare et halvt steg ut av senga før han falt pladask ned på gulvet. Jeg, Lars og Alf tok nå tak i Per og kastet han tilbake i senga og holdt han fast til han roet seg (vet som sagt ikke hvor lenge vi holdt han fast for jeg hadde ikke snøring på tiden. Føltes som en evighet, men kan ha vært i bare et par sekunder). Plutselig roet han seg ned og ble helt slapp som om han hadde svimt av. Vi slapp han for å se hva som skjedde med han og han lå der bare i sengen og smilte. Smilte som en idiot som har en intens eufori. Total forandring fra det ville vesenet han nettopp hadde vært. Vi slapp han naturligvis for nå var han ikke en fare for noen og han lå i senga og gliste en liten stund før han begynte å imitere dyr. MØØØØ! MØØØ MOOOOOO sa han først. Så VOFF VOFF VOFF. Du skjønner tegninga... Han lå der og imiterte det ene dyret etter det andre mens han klukket og lo for seg selv. Fyren hadde aldri hatt det bedre.
Nå som han var rolig igjen begynte panikken i meg og kommet tilbake. Jeg kjente etter og kjente at t-skjorta mi var småklam av svette. Jeg trengte vann med en gang!! Jeg løp ned trappene som føltes som de var 100 meter lange og inn på kjøkkenet. jeg kjente nå at hjertet mitt dunket 100 ganger fortere enn det jeg noen gang har følt før så nå var panikken på maks. Jeg var sikker på at jeg kom til å dø av hjerteinfarkt. Så jeg fant fram et glass, fylte det opp med vann og åpnet et vindu. Satte meg ned ved kjøkkenbordet og drakk opp vannet og tenkte at jeg skulle holde meg helt i ro så hjertet fikk roet seg. Lente albuene på bordet og holdt hendene forran øynene mine og pustet så rolig som jeg kunne.
Det var nå hallisene kom... DEL 2 KOMMER SNART (om det er interesse for det)
Har lenge fundert litt over om jeg skal dele denne opplevelsen med dere andre innpå freak, og nå sitter jeg med ingenting å gjøre så her er den:
Vil "advare" om at dette ikke er en trip rapport som følger mønsteret til resten av trådene innpå forumet her. Den er også meget lang, så om du har det travelt er ikke dette tidspunktet for å lese tråden
Det skjedde for ca 2 år siden, men jeg husker det som det var i går, for denne dagen har gjort inntrykk!
Den gangen hadde jeg ikke vært borti mye rart av narkotiske stoffer, hadde røyka brunt ca 5-6 ganger før, både bong, joint og bøtte. Hadde også opplevd å vært skakke fjern og grønna før, men ingenting i nærheten av det som skulle komme..
Var på besøk til kompisene mine som jeg pleide å røyke med (de bodde i en stor, nyoppusset leilighet på 2 etasjer. I første etasje var det et inngangsparti, bad, kjøkken, stor stue og tre soverom. I andre etasje var det enda et soverom, som ble brukt som røykerom, vaskerom og enda en stor TV-stue.
De som bodde i leiligheten var "Per" og "Lars". Sammen med oss denne dagen var "Alf" og dama hans "Lise". Kommer ikke til å fortelle så mye om Alf og Lise for de bidro ikke til mye denne dagen...de fikk fort panikk og stakk hjem
Alf var dealeren vår og også en god venn. Han hadde lang erfaring med narkotiske stoffer og har missbrukt alt fra ketamin til heroin og amfetamin.
Stoffet vi skulle røyke var det veldig nye syntetiske stoffet AM-2201. Kort og godt så er dette en av mange typer syntetisk cannabis.
Du vet nå hvem, hva og hvor. Hvorfor vi gjorde det var rett og slett fordi vi kjedet oss den dagen og var glade i å ruse oss, og Alf lovte oss at dette var bra saker!
Her er historien min
Gikk hjem fra skolen i halv ett tiden sammen med Lars, vi hadde tentamen den dagen så vi fikk gå tidlig. Vel hjemme i leiligheta til Lars, slengte vi av oss skoene og gikk inn i stua. Der så vi Per og Alf satt i trippelsofaen og så ned på bordet og mumlet noe sammen. Lise satt i dobbeltsofaen på andre siden av bordet med en bærbar PC og spilte musikk og var på facebook. Hun brydde seg lite om hva de to andre drev på med... Lang historie kort her; Per hadde kjøpt et gram AM-2201 av Alf, og de holdt på å fordele pulveret i små poser. Jeg og Lars fikk vite hva det var de holdt på med og ville bli med på leken. Per, jeg og Lars bestemte oss for å røyke det før vi skulle ut på byen (dette var en fredag, og klokken var som sagt 1 på ettermiddagen). Vi var ganske ivrige etter å prøve det ut så vi gikk opp på røykerommet hvor bøtta sto på et bord i hjørnet å ventet på oss. FØRSTE TABBE.
Når vi sto der oppe i andre etasje med vår lille pose med synt og bøtta på bordet hadde vi liten peiling på doseringen, bortsett ifra at Alf, som fortsatt satt nede, sa at vi skulle være jævlig forsiktige og ta lite.
Jeg, Lars og Per har vært venner siden barnehagen så vi likte og pranke hverandre. Lars tenkte at dette var et godt tidspunkt å pranke Per siden han hadde gått ned en tur for å pisse. Så Lars fylte opp med noe jeg er sikker på er 40 ganger normal dose med synt (vi skulle egentlig ha mindre enn èn dose siden dette var første gangen vi prøvde syntetisk cannabis). I tillegg var dette på bøtte... Jeg kom med mine protester mot det Lars drev på med og sa at det er en ting å pranke hverandre, men å tulle med doseringen av narkotika er noe jeg overhodet ikke ville være med på. Jeg fikk da høre det jeg tipper de fleste av oss har hørt før "Fyfaen for ei kjærring du er, vær med å ha det gøy nå. Du er kjedelig om du ikke blir med på dette" osv. Den samme gamle leksa... Dette kunne i verste fall være livsfarlig (noe det også viste seg å være), så jeg sto på mitt og frarådet Lars på det sterkeste å gjennomføre denne pranken. Jeg ville ikke gå så langt som å fysisk ta tak i han og tvinge han til å stoppe, men jeg sto på mitt.
13:10
Vi tente på gruva som var stappfull av synt og tobakk, Lars trekte opp og fylte hele 1,5 liters flasken med tykk, hvit røyk. Den var stappfull! Per som akkurat hadde kommet inn døra nå fikk beskjed av Lars om at dette var hans trekk, så han satte munnen mot flasketuten og trykte flaska ned i bøtta og slukte røyken. Han hadde røyket en god del på bøtte før så det var ikke noe problem for han å få ned alt sammen... Han holdt det inne i ca 3 sekunder før det kom ut igjen. Mannen hadde stålkontroll. Lars trekte opp enda ett trekk med det som fortsatt lå i gruva. Like tykk røyk formet seg nå som på det forrige trekket. Det skal sies at Per har NULL respekt for dop, han tar alt han får, uansett hva det er. Han kunne ikke brydd seg mindre om at dette var et stoff vi ikke var kjent med og skulle ha liten dosering på. Hvis det var mer å få, så tok han det. Samma faen. Så Per gjorde det som Per gjorde best; trakk som en helt fra bøtta på dette trekket også. Samme rutinen som sist, holdt det inne et par sekunder før han pustet det lett ut igjen. Denne gangen kom han med en kommentar om at det smakte kjemikalier og metall, men han var i like fin form. Lars trekte opp et siste trekk til Per og det samme gikk for seg som de to forrige gangene. Han slukte alt uten problemer.
Lars trekte opp ett siste trekk som var egentlig ganske labert, var en god del røyk i flaska denne gangen også, men ikke stappfulle som de tre forrige. Jeg og Lars konkluderte med at nå var mesteparten av synten borte så om vi tok halve trekket hver fikk vi en tilnærmet normal dose. Vi kunne ikke ha tatt mere feil!
13:15
Nå begynte det å skje saker og ting, iallefall for Per sin del. Han lå i senga på røykerommet og fortalte at han var skakk fjærn. Helt sikkert på en god [7]'er. Jeg siterer noe av det han sa her (han snakker ikke sånn til vanlig i det hele tatt, så jeg og Lars skjønte at det var gode saker vi hadde fått tak i). Sitat: "FY FAAN GUTTA! Jeg er seriøst helt på tryne! Aaaaaldri vært så fjærn før! Dette er bare helt sjuuuuukt! WÆÆÆOOOW"! (For all del, ikke ta dette som et hint til at AM-2201 er noe av det beste som finnes og noe du mååå prøve. La det heller være en advarsel).
For min og Lars sin del begynte også synten å kicke inn så smått, kjente at jeg var mere avslappet og "chill".
13:20
Per ligger fortsatt i senga og har nå lattis. Jeg mener LATTIS. Folk bruker ofte uttrykket "Jeg holdt på å dø av latter". Vel, det var kanskje ikke overdrevet i dette tilfellet. Han lo å lo å lo. Han klarte såvidt å trekke pusten og begynte å bli blek i ansiktet så mye som han lo.
For min egen del hadde jeg funnet en stol som jeg satte ved siden av senga og kjente at jeg ble dratt mer og mer inn i rusen. Jeg ble slappere og Per's latter ble fjernere og mindre betydelig enn før. Men jeg var fortsatt fullstendig til stede. Det samme så ut til å gjelde for Lars; Han satt i stolen sin med et slapt smil om munnen og så ut som et menneske med null bekymringer her i livet...
13:25
Per har nå sluttet å le. Helt brått. Han satt med et ansiktsuttrykk som kan beskrives som meget panikkfylt. Et uttrykk du får når du akkurat har gått inn døra til dama di og kommer på at hun har bursdag, uten at du har med gave. Noe lignende av det. Han satt helt stivfrossen i senga og så helt starstruck ut. Dette var meget komisk for meg og Lars og se på så nå var det vår tur til å bryte ut i latter. Lo ikke så kraftig som Per hadde gjort, men vi lo godt. Per kvikket plutselig til, og helt uventet brølte han for full hals: "HOLD KJEFT GUTTA, POLITIET KOMMER!!!!" Gutten hadde panikkanfall og noia til tusen. Jeg og Lars så rart på hverandre i et halvt sekund før vi lo enda mer. Vi lo, og Per ropte. Vi lo mer og Per ropte høyere. Dette var som en vond sirkel. Jo mer vi lo, jo mer panikk fikk Per, og jo mer panikk han fikk, jo mer lo vi. Vi kunne ikke noe for det. Klarte ikke få meg til å tenke tanken at Per hadde det jævlig, og istedet for å prøve å roe han ned lo vi bare. Vi var så fjærne nå at vi kunne rett og slett ikke noe for det.
Vi holdt på å le og rope et minutt eller to før Alf og Lise kom løpende opp og lurte på hva faen som foregikk. Sånn som Per ropte skulle man tro at han ble torturert der oppe. Han ble vel egentlig det og, for den panikkangsten du kan få mens du er ruset er ikke morsom i hele tatt. Alf tok tak i Per og prøvde å få kontakt med han for å fortelle han at alt var bra, og at han måtte roe seg ned. Det var nå et sabla kaos oppe på loftet. Jeg og Lars satt i hver sin stol og hadde latterkrampe, Lise sto i døra og kjeftet på oss for at vi lo, Per ropte av full hals, og Alf prøvde å få kontakt med Per, så han sto også å ropte.
Husker at jeg bøyde meg sammen for å trekke pusten skikkelig etter all den fliringa, og når jeg reiste meg opp sa det bare POFF. All den fliringa hadde fått meg til å hyperventilere så all synten hadde gått til hode på meg meget kjapt. Alt kaoset som nettopp hadde vært i rommet var nå forsvunnet. Kunne høre stemmene langt unna som om jeg var under vann og noen fra overflaten ropte til meg. Lydene laget også et "ekko", noe jeg aldri hadde opplevd før. Det var som om alt som ble sagt ble sagt mellom to fjellvegger så det fikk gjenklang. Hadde det likedan med synet. Bilder "hang igjen" så når jeg rørte på hodet var det skygger som hang igjen. Det var på en måte å lagge på et spill, bare at hver frame jeg hadde sett fadet ut istedet for å skifte over til neste med en gang. Vanskelig å forklare hvordan det var, men tror du forstår.
Jeg var helt lamslått av denne opplevelsen så jeg bråstoppet og le, og fikk noe jeg antar var samme ansiktsuttrykk som Per hadde hatt for et par minutter siden. Jeg begynte å tenke for meg selv "Faen, jeg har overdosert. Hva skjer med meg nå?? Vil jeg dø? Skal jeg ringe sykebil for å hente meg? Jeg er jo glodvarm! Jeg bør gå ned å drikke noe vann for å avkjøle kroppen!"
Jeg fikk helt panikk for dette var en skremmende opplevelse som jeg aldri hadde opplevd før. Følelsen var ekstrem, som om du ikke har kontroll på noe, du bare flyter med, og alt annet bestemmer hva du skal gjøre. En ubeskrivelig følelse som jeg aldri vil ha igjen.
Skriver ikke tiden lengre fordi jeg hadde mistet all tidsberegning. Ett minutt føltes som en halvtime. Vanskelig for deg som aldri har opplevd dette før å forstå; Ett minutt oppfattes jo som ett minutt, men jeg var helt loca og hadde ikke snøring på tiden...
Etter at alle disse tankene hadde rast igjennom hodet mitt hadde jeg bare ett mål: Komme meg ned å få i meg vann i en helvettes fart. Jeg holdt jo på å dø for faen! (trodde jeg). Jeg reiste meg brått opp og dette gjorde at Per, som til nå bare hadde sittet helt dønn i ro i senga og ropt for full hals plutselig våknet til. Han slo rundt seg med armer og bein og var helt vill. Han var en ganske liten fyr, men Alf (som var dobbelt så stor som Per) hadde ikke sjanse til å holde ham fast. Så vi kom oss unna slagene og sparkene til Per som sprelte og slo rundt seg i vilt raseri. Ja raseri. Du så på han at han var forbanna. Som en fyr som er rusa på rivo og heimbrent. Han var ustoppelig.
Når vi alle backa unna senga slo og sparket han ikke lengre, men han så på oss med et intenst hat og var klar til å fly på oss om vi kom nærmere. Vi sto der alle helt målløse og så på han. Han slo i luften mot oss av og til for å vise at han mente alvor. Tanken om å gå ned og hente vann fantes ikke lengre i hodet mitt, alt jeg tenkte nå var "Hva faen er galt med fyren der nå?" (Husket ikke at han hadde tatt tre trekk med 0,3-0,4 gram synt).
Lise sa "hva faen er det som feiler deg Per?" for hun visste heller ikke at han hadde fått i seg så mye. Hun trodde bare at han var svakt beruset og at dette kun var en idiotisk oppførsel fra hans side. Dette gjorde at han rettet seg mot henne og kastet seg fram for å angripe henne. Men siden han var så fucka på synt tok bare et halvt steg ut av senga før han falt pladask ned på gulvet. Jeg, Lars og Alf tok nå tak i Per og kastet han tilbake i senga og holdt han fast til han roet seg (vet som sagt ikke hvor lenge vi holdt han fast for jeg hadde ikke snøring på tiden. Føltes som en evighet, men kan ha vært i bare et par sekunder). Plutselig roet han seg ned og ble helt slapp som om han hadde svimt av. Vi slapp han for å se hva som skjedde med han og han lå der bare i sengen og smilte. Smilte som en idiot som har en intens eufori. Total forandring fra det ville vesenet han nettopp hadde vært. Vi slapp han naturligvis for nå var han ikke en fare for noen og han lå i senga og gliste en liten stund før han begynte å imitere dyr. MØØØØ! MØØØ MOOOOOO sa han først. Så VOFF VOFF VOFF. Du skjønner tegninga... Han lå der og imiterte det ene dyret etter det andre mens han klukket og lo for seg selv. Fyren hadde aldri hatt det bedre.
Nå som han var rolig igjen begynte panikken i meg og kommet tilbake. Jeg kjente etter og kjente at t-skjorta mi var småklam av svette. Jeg trengte vann med en gang!! Jeg løp ned trappene som føltes som de var 100 meter lange og inn på kjøkkenet. jeg kjente nå at hjertet mitt dunket 100 ganger fortere enn det jeg noen gang har følt før så nå var panikken på maks. Jeg var sikker på at jeg kom til å dø av hjerteinfarkt. Så jeg fant fram et glass, fylte det opp med vann og åpnet et vindu. Satte meg ned ved kjøkkenbordet og drakk opp vannet og tenkte at jeg skulle holde meg helt i ro så hjertet fikk roet seg. Lente albuene på bordet og holdt hendene forran øynene mine og pustet så rolig som jeg kunne.
Det var nå hallisene kom... DEL 2 KOMMER SNART (om det er interesse for det)
