Har undret meg over hvorfor man må ha nynorsk på skolen, når snittet på bokmål ligger rundt 3,5. Hadde det ikke vært bedre å lære bokmål sikkelig istede for å kunne begge halveis. (Jeg vedder på at hvis det skulle vært folkeavsteming ville nynorsk miste den posisjoen den har idag) Har aldri hørt noen elever her jeg bor som har vært positive til dette faget. De eneste jeg har hørt som er positive er trøtte politikre og min lærer fra Sunnmøre. Men jeg synes at de som er veldig interessert i nynorsk kan ha det som valgspråk.

Hva tenker dere om dette?

Valgspråk ja. Som "Alt for Norge" for eksempel. Eller "Grip dagen!".

Jeg skjønner hva du mener. Tipper Unge Høyre har klart å få mange ungdommer til å tenke på denne måten.

Mitt generelle syn på saken er at nynorsk og bokmål smelter sammen mer og mer, at forskjellene blir mindre og mindre. Jeg ser en viss verdi i det arbeidet Ivar Aasen foretok seg, men mener man kan ta seg til bedre ting enn nynorsk og *klisjé upcoming* den fryktede diktanalysen.

Husk nå for all del regel #6, og ikke drukne denne tråden i "enig ass! nynorks sugr lizzm! fifan!"

Husemann: Bokmål er heller ikke et talemål.

Han sier jo selv at det er bedre å lære bokmål HELT før man lærer nynorsk, så der kan du se

Forsåvidt enig med deg, føler ungdomsskolen med de 2-3 årene med nynorsk var waste... Med mindre jeg skulle jobbe som nyhetsoppleser i NRK(Bonus for å "snakke" nynorsk)

Har du noensinne vært i Oslo?
Jeg snakker selv ganske bredt, så jeg er ikke i nærheten av bokmål. Men når jeg kommer til Oslo, blir jeg flau. Folk snakker rent bokmål der.

Selv Ivar Aasen var veldig klar på at han ønsket kun å ha et språk i Norge.

He-he. Jeg tenkte det motsatte av det du gjorde, Husemann. Trådstarters mange skrivefeil kan jo nettopp være et argument for at det burde være mer fokus på å lære ett skriftspråk skikkelig (; i dette tilfellet bokmål).

Hvis man jobber i en statlig institusjon og du får et brev på nynorsk skal du svare på nynorsk, så det er nok lurt å lære seg det hvis du vil ha staten som arbeidsgiver. Ellers er jeg heller ingen fan av nynorsk, men mener at det burde være obligatorisk like vell siden flertallet ikke vet hva de vil bli på ungdomsskolen/starten av videregående skole.

tenker man sånn burde vel realfag vært obligatorisk, med tanke på at da kan man studere hva man vil hvis man får gode karakterer.

Realfag er obligatorisk opp til 2. videregående og da mener jeg at du bør vite om du vil jobbe med vitenskap/lege eller om du vil bli noe slik som lærer eller lignende hvor man ikke trenger den ekstra realfagskompentansen, og ser ikke helt vitsen med at det skal være obligatorisk

Men har Norge med knappe 5 mill innbyggere noe som helst reelt behov for to skriftspråk? En ting hadde vært hvis de var veldig forskellig, men nynorsken blir bare mer likt bokmål, og det gjør det bare forvirrende. Bokmål endrer seg nesten ikke på noen måte i retning av nynorsk. Kan man ikke bare kutte ut nynorsk nå, før vi ikke lenger har behov for det, for da har nynorsken blitt helt lik bokmål(satt veldig på spissen).

Nynorsk er flere steder en man trur. Satt akkurat og så på TV (NRK) og jeg la merke til at det stod Kvar istede for hvor, og kvifor istede for hvorfor, eg istede for Jeg. Så jeg trur nynorsk sklir inn i bokmålen uten at vi er 100 % klar over det. Det norske språket utvikler seg, vi prater jo ikke gammalnorsk lengere! Så det er kanskje noe i nynorsk på skola?

NRK har reglar om bruk av minst 25 prosent nynorsk i sendingane sine, det er ikke tilfeldig at dem har nynorsk i sendingene sine. Regjeringen som bestemmer. og jeg vedder mye på at ikke 25% av befolkningen vil ha nynorsk på tv...

Jeg vil at nynorsk skal fortsette å være obligatorisk sånn at oslofolket kanskje forstår et ord eller to når jeg prater til dem. Kjedelig å legge om hele tiden, og nynorskopplæringen hjelper kanskje litt.

Hvis det stod Kvar etc.. kan det ha vært en person som snakker nynorsk som skrev det.

Nynorsk sklir inn i bokmål? Begrunn. Har aldri merket noe av det.

Jeg skriver og snakker selv bokmålsk nynorsk :P Altså blander ord og utrykk.

Nynorsk er jo tross alt kåre til den vakraste dialekten.

Litt offtopic, men er det noen som tar denne?

Eg spelar nykkjelfjøl..

tips: det skrives bokmål ikke bokmålsk

Jeg skrev det faktisk med vilje Står ikke i ordboka, men var noe jeg fant på.

Det er jo ingen som direkte snakker nynorsk, så veit ikke helt om det hjelper å påtvinge andre et skriftspråk, hvis målet er at man skal forstå hverandre muntelig. har f. eks hørt om mange som kan skrive brukbart med tysk men at det har hjulpet lite i møte med tyskere når dem snakker, da må man ha trening i det og ikke i å skrive.

Husker jeg tok denne saken opp på elevtinget for en god del år siden, ble da stemt imot.... De som "snakker" nærme nynorsk syns jo dette er greit, og så kom de med de greiene om at hvis du får brev på nynorsk så skal du svare på nynorsk osv.. og at det er kulturarv osv... Jeg hadde mange gode argumenter mot dette, men forslaget ble allikevel nedstemt.

Mange synes faktisk at det var gøy med nynorsk! Tenke seg det! Men er vel sånn at det er flere unge venstrefolk som engasjerer seg i politikken enn unge høyrefolk...

Haha. Er ikke så ille xD Men 1-10 klasse ble vi "tvunget" til og ha nynorsk hovedmål, og bokmål sidemål, men fikk lov til og velge selv etterhvert.

For dere som lurte og fant det ikke ut:

Nykkjelfjøl = keyboard

Nynorks er ingen dialekt. Det er en skriveform som er satt sammen av mange dialekter.

Om man for tiden er engasjert i nynorskundervisning burde man ikke få uttale seg om saken. Seriøst, så mange ungdomsskole-/videregåendeelever som hiver seg inn i debatten på helt feile premisser.

Litt digresjon, men det er en såpass viktig sak så jeg syns man burde spare de tåpelige argumentene som egentlig har rot i sin egen irritasjon over nynorsk-innleveringen til neste fredag.

Angående saken så mener jeg nynorsk tar såpass liten plass av dagens pensum at enhver elev uten lærervansker burde klare å få en grei karakter uten at det ødelegger for andre fag. Det er heller ikke noe svært krevende fag.

Jeg mener også at det er flott at vi i Norge har to skriftmål og full frihet til å velge hvilket man vil bruke. Om du ikke forstår hvorfor vi har to skriftmål så mangler du, etter min mening, viktig kunnskap om Norge og Norges historie.

Jeg tror nynorsken blir et veldig lett mål for de om er generelt frustrert over norskundervisningen i Norge. Pensumet i norsk er overlesset av litteratur, poesi og flyktige, tåpelige læreplanmål, så lærerene får aldri tid til å fokusere på grunnferdighetene. Fiks dette, så er jeg rimelig sikker på at mesteparten av kritikken av nynorsken forsvinner.

Et annet element er at min erfaring fra Oslo-skolen er at de fleste nynorsk-krititikerene er konservative jævler som knapt har hørt annet en normert bokmål (mange av elevene hadde problemer med hortens-dialekta mi, som ikke akkurat er den vanskeligste dialekta å forstå noensinne). Disse elevene trenger virkelig seriøst å få banka inn i hodet at norsk språk er mye rikere enn bare normert vestkantsbokmål. Jeg har absolutt null sympati for dem*.

* Det sagt, så er nynorsk veldig langt ifra en perfekt løsning. Radikalt bokmål ligger mye naermere tålemålet til mesteparten av Norge utenfor Oslo enn nynorsk gjoer. Jeg tror personlig nynorsk trenger en skikkelig opprensking og modernisering, og at de har vaert altfor konservative i aa skulle bevare nynorsken.

Selv har jeg både norsk statsborgerskap og ett fremmed statsborgerskap. Det ga meg muligheten til å få fritak fra nynorskundervisning når jeg gikk på grunnskolen/videregående. Selv valgte jeg å delta i nynorskundervisningen om ikke annet enn fordi det potensiellt kunne være ufordelaktig å ha gått glipp av ved en senere anledning.

Selv mener jeg at det er direkte tragikomisk at ett så lite land som Norge faktisk er benytter seg av så mye ekstra byråkrati og unødvendige utgifter på å holde liv i ett utdøende skriftspråk.

Det er viktig å lære den oppvoksende generasjonen å lese og skrive korrekt. Igjennom god forståelse av språket forbedres også holdningene til språket.

Slik jeg ser det ville en optimal situasjon vært en fullstendig fjerning av nynorsk fra det offentlige og skolesystemet og en fullstendig gjennomgang og forbedring av bokmål opplæringen. I tillegg burde en eller to timer i uka, som tas fra den tiden som tidligere gikk til sidemål, bli benyttet til opplæring i dialektforståelse. Lær elevene hvor variert og flott det norske språket faktisk er og hvordan det har utviklet seg til å bli slik.
Vil påstå det hadde vært en god forbedring fra dagens situasjon.

Åh, er det nyckelharpa? Er ikke sikker på det norske navnet...

Jeg og noen kompiser drev på nesten en hel time med å diskutere hvorfor vi må ha nynorsk med læreren. Endte ikke opp i annet en ei anmerkning, og det standard-svaret "Vi bestemmer ikke om vi skal ha nynorsk eller ikke, det er Stortinget som vedtar det blah,blah,blah...."
Det sier litt at alle på skolen har skrivd "Spynorsk Mordliste" på nynorsklista

Her var det så mykje å ta tak i at eg føler eg burde ha quota nesten alle innlegga for å svara. Då det antakeligvis ville blitt veldig rotete og mykje gjentaking, så skriver eg heller eit generelt innlegg.

Fyrst kan eg jo fortella om mi eiga bakgrunn: eg blir kanskje sett på som "partisk" i denne diskusjonen då eg skriver nynorsk sjølv og er medlem av Norsk Målungdom, men eg kan jo fortelja at eg hadde bokmål som hovudmål gjennom heile grunnskulen og vidaregåande. Eg er frå Haugesund, og der lærer (nesten) alle bokmål. Sjølv var eg ein av dei som mislikte nynorsk på ungdomsskulen og byrjinga av vidaregåande, og eg trur til og med eg skreiv under på ei underskriftskampanje frå Unge Høyre om å fjerna obligatorisk sidemålsundervisning. Vendepunktet for meg blei då me i slutten av fyrste klasse på vidaregåande lærte ein god del meir om historia til nynorsk og eg fekk betre forståing for kvifor me lærte det. I tillegg så blei eg etter kvart meir komfortabel med å skriva nynorsk då me hadde mange sidemålsstilar, og ein har jo ein tendens til å lika det ein føler ein beherskar.
Då eg var ferdig på vidaregåande og begynte å studera, bytta eg likegjerne til nynorsk som mitt hovudmål og eg har aldri angra. Eg kunne aldri tenkt meg å skriva "jeg" og "ikke" i ein tekst igjen. "Eg" og "ikkje" er det eg bruker til vanleg, så for meg føles det mykje "rettare" å nytta nynorsk.

Men, for å gå tilbake til det diskusjonen handla om, obligatorisk sidemålsundervisning! Det ligger kanskje litt i korta at eg er veldig for denne, og eg har tenkt å fortelja kvifor.

For det fyrste, så er nynorsk og bokmål i dag sidestilte skriftspråk. På grunn av dette har ein person som henveder seg skriftlig til staten på ein eller annan måte, krav å få svar på sitt eige skriftspråk. Skriver eg brev til for eksempel Skatteetaten, så er dei nødt å svara meg på nynorsk, noko eg synes er rett og rimeleg. Eg har inga problem med å forstå bokmål, men sidan nynorsk og bokmål er likestilte, så bør i det minste staten og kommunen klara å svara meg på mitt skriftspråk.
Som ein konsekvens av dette, må "alle" som jobber i stat og kommune kunne klara å formulera seg skriftleg på både nynorsk og bokmål. Så, skal du ha deg ein jobb i stat/kommune ein gong i framtida, så "må" du beherska nynorsk. Det er derfor temmelig mange arbeidsplassar som i dag krever at du kan både bokmål og nynorsk, og skulle me gjort sidemål valfritt, så er det ganske truleg at me ikkje ville hatt nok folk til å fylla desse jobbane - sjølv om alle som gjennomførte sidemålsopplæringa tok desse jobbane.
Og, skal du bli lærar, så må du òg beherska både bokmål og nynorsk temmelig bra. Skal du jobba i grunnskulen, og den grunnskulen nyttar nynorsk, så må jo du undervisa på nynorsk. Du får ikkje velja!
Så hovedargumentet for å ha obligatorisk sidemålsundervisning er med andre ord at det skuldast at nynorsk og bokmål er likestilte. Korvidt dei skal fortsetta å vera det, er ein annan diskusjon. Men så lenge såpass mange nyttar nynorsk i det daglege (ifølge dei fleste undersøkingar ca 10-17 % av Noregs befolkning), vil dei nok fortsetta å vera likestilte.

Eit anna argument for å fortsetta med obligatorisk sidemålsundervisning er at det er med og ivaretek nynorsken. For det er jo (dessverre) slik at nynorsken blir mindre brukt no enn for til dømes 50 år sidan. Dei fleste i grunnskulen har bokmål som hovudmål og møter fyrst på nynorsken gjennom sidemålsundervisninga. Dei fleste elevar i ungdomsskulen er lite språkinteresserte, så kor mange trur de, heilt ærleg, ville valt å hatt sidemålsundervisning viss det ikkje var obligatorisk? Antakeligvis veldig få. Resultatet ville vore at veldig få av bokmålselevane ville lært nynorsk, og nynorsken ville vore enda meir svekka.
(Hadde eg fått valet om eg skulle hatt sidemålsundervisning eller ikkje då eg gjekk på ungdomsskulen, ville eg nok valt å ikkje hatt det. Då ville eg aldri lært nynorsk og eg ville heller ikkje ha bytta til nynorsk som mitt hovudmål no. For meg er det ein ganske ekkel tanke no, for no kunne eg absolutt aldri tenka meg å skriva bokmål igjen med mindre eg må.)
Om nynorsken skulle døydd ut, hadde me òg mista ein stor del av norsk kulturarv. Dette argumentet har ein tendens til å gå inn eine øyret og ut det andre hos elevar i grunnskulen og på vidaregåande, men eg antek at kulturarv er noko ein set meir pris på når ein blir eldre.

Eg trur at mykje av frustrasjonen til skuleelevar rundt sidemålet blant bokmålselevar, er at dei føler dei ikkje beherskar nynorsken. Ein grunn til det er nok at dei møter ikkje på nynorsken i det daglege bortsett frå i norsktimane. Hadde avisene brukt nynorsk i artiklane, og NRK vore flinkare til å nytta så mykje nynorsk dei er pålagt, så ville det vore meir naturleg for elevane å sjølv skriva nynorsk. Når bokmålselevane berre blir satt til å skriva stilar på nynorsk, og så aldri ser nynorsk igjen etter fullført vidaregåande (med mindre dei får jobb i stat/kommune) forstår eg godt at sidemålsundervisninga verkar som ein totalt unyttig del og som skapar mykje frustrasjon då dei fleste føler dei ikkje beherskar nynorsk. Men for å svara til dette, er det to ting eg vil peika på:
1) At sidemålsundervisninga ender opp som unyttig for dei fleste, er eigentleg ikkje eit argument i det heile tatt. Tenk gjennom alt du har lært gjennom 13 år i grunnskule og vidaregåande - kor mykje av det bruker du i det daglege? Antakeligvis forsvinnande lite. Skulle me nytta argumentet "dei fleste vil ikkje få bruk for det" til alt, ville det nok ikkje vore særleg mykje igjen som pensum i nokre fag. Poenget er at _nokon_ vil få bruk for det, og sidan dei fleste i grunnskulen eller på vidaregåande ikkje veit kva dei skal bli allereie då, så er det greit å legga opp faga sånn at dei har høve til å bli "alt", men ikkje ender opp med å lukka igjen dører for dei i tidleg alder.
2) Mange mislikar som sagt nynorsk då dei føler dei ikkje beherskar det. Skal ein behalda sidemålsundervisninga, så burde me styrka den og gjera det skikkelig, og ikkje "halvvegs" som skjer mange steder i Noreg no. Fleire timar med sidemålsundervisning og meir skrivetrening og lesing av nynorske tekstar, ville fått fleire til å beherska nynorsken betre, og frustrasjonen over å måtta læra noko ein ikkje får til, ville nok avtatt. Hadde i tillegg mediene nytta nynorsk meir, ville det òg blitt lettare, då ein ville møtt på nynorsk allereie frå ein lærte å lesa.

Eg kunne antakeligvis skreve ein god del meir, men føler dette innlegget har blitt langt nok no. Eg kjem tilbake med meir seinare

Nei, i Oslo snakker man i all hovedsak standard østmål og oslodialekt. Oslodialekten har sett en sterk nedgang blant de siste generasjonene da den blir sett på som udannet, og assosieres i stor grad med de lavere sosiale lag. Standard østmål er et produkt av overklassens uttale av dansk i Norge, og lingvistisk sett er standard østmål et dansk talemål den dag i dag. Standard østmål er i dag det nærmeste du kommer talt bokmål.

Jeg må først av alt gi deg kudos for bra, saklig og informativt innlegg.

Må derimot si meg litt uenig med deg.

Hovedpoenget ditt virker å være at på grunn av at nynorsken er likestilt med bokmål må vi fortsette med undervisning i nynorsk. Jeg vil derimot påstå at Norge og norsk ungdom vil dra nytte av å avvikle likestillingen. Gjør nynorsk om til ett 4 timers valgfag på allmennfaglig videregåendeutdanning og fjern sidemål helt fra grunnskolen.

Nynorsken er en del av den norske kulturarven og det er viktig å ikke fjerne alle spor etter den. Det er også mye bra litteratur som er skrevet på nynorsk. Det er viktig å ta vare på kulturarven vi har, men vi må ikke la samfunnet stagnere fra fremtidig utvikling fordi vi heller ønsker å leve i fortiden. Vi har tidsmessig brukt runer og norrønt mye lengre enn nynorsk her i landet, men det er ingen som blir påtvunget undervisning i dette. Norrønt og runene blir gjennomgått som en del av norskundervisningen slik at ungdommen skal lære om det og kjenne til vår kulturarv og jeg ser ikke noe galt i at nynorsken kan få en tilsvarende rolle i undervisningen til den jevne elev.

Sidemålsdebatten synast eg har ein litt feil vinkling. Det kan verke som mange automatisk assosierer sidemål med nynorsk når dei diskuterer om sidemål burde vere eit obligatorisk fag på vidaregåande. Det verkar ikkje som nokon ein gong ofrar ein tanke til at det faktisk er ein god del av den norske befolkning som har bokmål som sitt sidemål. Har det slått, til dømes unge høgre, at dersom ein gjer sidemålsundervisning valfri, så vil det vere mange nynorskbrukarar som ikkje vil motta bokmålsundervisning?

OT:
Når ein snakkar om rettskrivingsproblema til norsk ungdom, så trur eg ikkje nynorsken har skuld i den. For både nynorsk-og bokmålsbrukarar så ligg problemet i at ein har for mykje fridom til å skrive det ein vil. Ein kan no til dømes skrive "mye", "noe" og "skole" på nynorsk, samstundes blir "mykje", "noko" og "skule" feil på bokmål.

På bokmål er det til dømes valfritt om ein vil ha -a eller -en ending, medan det på nynorsk helst skal brukast -a ending. (Solen-sola, helgen-helga ). Klart dette er forvirrande for ein som er i opplæringsfasen!

Mykje valfridom gjer sjølvsagt eit mykje rikare skriftspråk, noko vi er veldig stolte av, men det gjer det også mykje vanskelegare å lære.

Dette er ikke rettet til en spesiell deltaker i denne tråden. Dette er mer en kritikk av Unge Høyre sin måte å skåre billige poenger med ungdommen på:

Ofte har jeg fått hørt fra dette ungdomspartiet: "Vil du ikke selv bestemme hva du skal lære?" i mange formuleringer.

Her kunne jeg stilt det ledende spørsmålet "er dette så fornuftig da?", men velger heller å påstå at dette ikke ville vært fornuftig. Det finnes grunner til at barn og ungdom undervises i de fagene de har. Som Loonie var inne på, så kan jeg tenke meg mange som angrer på tapt lærdom i voksen alder.

Hvorfor sender mange foreldre ungene sine på musikkskolen og slikt? Oppfordrer dem til å lære seg fremmedspråk og matematikk og naturfag og matlaging? De ønsker enten at de selv ble undervist i det, eller de ble undervist i det, og syntes det var positivt.

Jada, det føles nok ofte som om grunnene vi undervises i ting er særdeles dårlige, og da står du helt fritt til å engasjere deg politisk, og prøve å endre ting. Join t.d. Unge Høyre, og forandre verden! (hvertfall Norge, etter lang tid, og vær klar for å argumentere for alle offisielle synspunkter partiet har, selv om du er personlig uenig i dem. Jeg velger å gjøre noe annet).

Humoristisk avslutning: Link.

Eg hadde gjerne sett at du la fram nokon truverdige argument for at samfunnet angivelig stagnerer fordi me har obligatorisk sidemålsundervisning? For eg klarer heilt ærleg ikkje sjå korleis du kjem fram til dette.
At du samanliknar nynorsk med norrønt og runer, synes eg blir å spora ganske mykje av. Norrønt og runer er ikkje i bruk i dag, nynorsk er i bruk.

Med tanke på hvor elendig mine bokmål kunnskaper er, blir jeg forbanna på det derre nynorsk. Det er noen provinser her i landet hvor nynorsk er standardformen, ja vel da sier jeg at de kan få lov til å skrive nynorsk mens resten av oss skriver bokmål.

Norsk nasjonalisme er bra, men dette er ikke riktig sted å fokusere denne energien. For ikke å snakke om at det er etnisk diskriminering, hvis jeg hadde gjort det bedre på nynorsk eksamen så hadde jeg kommet inn på høyskolen, en utlending slipper det der. Sant nok så snakker og skriver de enda dårligere enn meg men fortsatt.

Men det som irriterer meg enda mer er all litteraturhistorien vi har på, ihvertfall, videregående. Litteraturhistorie er for spesielt interesserte, det er ikke almenkunnskap. Alle de timene klassen min satt og vrei seg i smerte mens lærerinna vår bable om peer gynt og alt det der vil jeg minnes som skrekk og gru. Vi hadde ei jente som likte dette, hu var glad i litteratur, så fint for hu da. Resten av oss følte det som skjærsilden.

Jeg synes bokmål burde være valgfritt, og nynorsk burde være skriftspråket vi hadde lært på skolen, da det ligner mer på hvordan jeg snakker

Petter H: Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Først tenkte jeg å påpeke at det er mulighet for at man får større forståelse for bokmål ved å lære nynorsk, men så kom det litt mer overveldende saker.På hvilken måte? Hva har det med etnisitet å gjøre? Ingenting. Det har med statsborgerskap å gjøre. Noe ganske annet.Det kan ikke være at du stigmatiserer en smule her nå? Som jeg forstår det her så skriver du at alle ("de") utlendinger snakker og skriver norsk på et lavere nivå enn det du gjør. Du vil virkelig stå for den meningen?

Så om litteraturhistoriedelen også irriterer deg, hva står du igjen med da? Såvidt jeg husker så er det ikke mye. Skriving av stiler, stavelses- og grammatikkøvinger og diktater. Dét synes du er morsomt/lærerikt. Aight?

Mvh
Jonta - utlending.

Det er alt for mange som ikke setter pris på Norges historie og kultur. Vi faller og faller i alle karakterer, og noen mener at en måte å fikse dette på er å fjerne andre fag. Man går på skole for å lære og for å bli et menneske som har en viss innsikt i livet, og det inkluderer Norges historie, samt språket. Selv hatet jeg nynorsk, rett og slett fordi det kjedet meg, men jeg så fortsatt viktigheten i å ha det. Vi klager og klager over dette faget. Unge Høyres hjertesak er å fjerne et fag i skolen, og alle de kvisete uvitende ungdommene følger blindt etter. Finland, som ligger høyere enn Norge i utdanning, må lære svensk, tysk/fransk/spansk, finsk og engelsk. Mens her sitter vi nedi i kremen og syter over Jensemann og de rødgrønne politikerne som faktisk trosser populistene med et upopulært standpunkt om at vi skal opprettholde nynorsk.

Nei, du får ikke mer tid til å jobbe med bokmål hvis vi dropper nynorsk. Du får bare mer tid til å sirkelrunke og se på dårlige TV-serier. Problemene er langt mer intrikate enn det unge høyre skal ha det til.

Alle som kun vil lære bokmål kan flytte til østlandet også kan de som kun vil lære nynorsk bo på vestlandet også kan de som kun vil lære samisk få nordnorge også putter vi alle innvandrerne i midten.
For sikkerhetsskyld bygger vi en tre meter høy mur mellom de forskjellige delene av landet. Og for å kunne sikre seg helt mot utvanning av skriftspråket kobler vi oss fra World Wide Web, internasjonal tv og forbyr import og eksport da det innebærer at man kommer i kontakt med fremmede skriftspråk.

Å opprettholde to skriftspråk i ett så lite land som Norge er, er etter min mening sløsing med tid, penger og arbeidskraft. For å effektivisere det statlige byråkratiet burde ett av skriftsspråkene fjernes helt. Jeg er ikke bare for å fjerne obligatorisk sidemålsundervisning, men for å fjerne nynorsken fullstendig som offisiellt skriftspråk.

I alle systemer er det slik at for å få en utvikling er man nødt til å legge fra seg noe som er overflødig eller ikke fungerer for å ha en positiv utvikling. Hadde nynorsk vært det dominerende skriftspråket i Norge hadde det vært bokmålen som burde blitt lagt til siden.
Hadde det vært opp til meg hadde vi gått helt over til engelsk som skriftspråk.

Synes også det er ganske bortkastet at grunnskoleelever skal bruke så mye tid på noe de i utgangspunktet ikke har videre bruk for. Hadde de samme timene heller blitt brukt til praktisk undervisning i matematikk, naturfag, heimkunnskap eller lignende hadde elevene fått ett mye større utbytte.

Grunn til at jeg trakk fram norrønt var for å vise at selv om vi går bort fra å benytte ett skriftspråk til daglig betyr det ikke at det fjernes fullstendig fra bevisstheten og samfunnet. Nynorsken vil ikke dø ut umiddelbart om den ikke lengre var offisiellt skriftspråk, men ville levd videre i den norske kulturen som en del av vår kulturarv.

Dét har jeg heller ikke påstått. Men du indikerte at det hadde med etnisitet å gjøre.Igjen drar du alle under en kam. Jeg søkte ikke. Flere jeg kjenner med muligheten, søkte heller ikke.(Jeg har allerede skrevet at jeg ikke søkte om fritak fra nynorsk, og dermed fikk nynorskundervisning).

Pøh. Fokusere på andre fag du liksom. Vi fikk latterlig lite nynorsk-undervisning. Det var såpass lite at å hevde at jeg og andre ville fått bedre forutsetninger i andre fag, pga. mer tid, er absurd.Liten sidenote: Det er ikke slik at de fleste finlendere må lære seg svensk.Ikke dét? En person som kan fire språk fra før har ikke bedre forutsetninger for å lære seg et nytt enn noen som "bare" kan to språk?"Formål
Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling."

Dette er fra Læreplan i norsk. Link.

Jeg spiller Nøkkelfjøl?

Lol'd.

Jeg mener OPs innlegg er et svært godt eksempel på det han selv argumenterer for. Dersom de seks åra vi kaster bort på å lære nynorsk ble brukt til bokmålsopplæring (eventuelt matte eller andre viktige fag), ville nivået økt betraktelig. Ikke bare sløser man bort tid som kunne vært brukt på andre fag, men i tillegg lærer man noe man over hodet ikke vil få bruk for. Personlig holder jeg meg til nyno og andre bokmål-til-nynorsk oversettelsesapplikasjoner.

(Jeg vet at det finnes regler for at dersom man jobber i staten og får en skriftlig henvendelse på nynorsk, må man svare på samme skriftspråk. Igjen henviser jeg til nyno, som er et prima alternativ de få gangene i året man får en slik henvendelse.)