Jeg fikk noen nevrologiske symptomer for litt over et år siden som jeg tok opp med fastlegen da. Ble gjort en standard nevrologisk/motorisk undersøkelse uten noen funn, så det ble likke gjort noe videre. Symptomene var der men de var ikke store eller veldig plagsomme, så det var litt sånn "se hvordan det går".

Nå i høst har jeg fått en skikkelig runde meg angst. Aldri opplevd noe sånt før. Har vært noen belastninger i livet og hverdagen som ble for mye til slutt sannsynligvis. Ble plutselig overbevist om at jeg er sjuk med noe alvorlig nevrologisk. Og angsten gjør at jeg kjenner på tusen ting som jeg knytter til denne sykdommen. Jeg var hos nevrolog for noen uker siden, for å sjekke ut de symptomene jeg fikk da for litt over et år siden. Nevrologen gjorde en litt større undersøkelse enn det fastlegen gjorde, men bare sånn på legekontoret med bevegelser og titting her og der og reflekser og følelse rundtomkring på kroppen. Ingen funn på den undersøkelsen heller. Men for å sjekke det som kan sjekkes med tanke på symptomene jeg beskrev så sa han det gikk an å ta en MR av hodet. Han mente det ikke var noe som hastet så det var ikke noen hastehenvisning til undersøkelsen eller noe sånt. Fikk time i februar til neste år.

Mens dette sto på så ble angsten for mye så jeg fikk først zopiklon for å få sove, og så sobril på legevakten for jeg var helt utslitt. Aldri brukt noe som helst tidligere så jeg har vært litt forsiktig og har vært redd for avhengighet. Jeg fikk 10 stk 7,5 mg zopiklon med beskjed om en halv til en hel for å få sove. Og så 25 stk sobril 15 mg, 1 til 4 om dagen, for angsten. Det er sikkert en liten måneds tid siden nå. Har 2,5 stk igjen av zopiklonen og 4 stk igjen av sobrilen. Ikke tatt mer enn 1 sobril om dagen, og stort sett tatt på kvelden for å dempe angsten for å få sove.

Jeg klarte ikke å vente helt til februar med MR-undersøkelsen så jeg fikk den flyttet frem til denne uken, så jeg har vært på den for noen dager siden. Nå venter jeg bare på svaret på den. Det kan ta 1-2 uker sa hun jeg spurte da jeg var der. Men angsten er helt i taket. Og fastlegen sa jeg måtte slutte med sobril og zopiklon fordi de skal bare brukes helt akutt og ikke over tid. Så jeg stoppet med de i begynnelsen av denne uken. Jeg fikk Zonat (antihistamin) istedenfor for søvnen. Men jeg føler ikke noen særlig virkning av den.

Så nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg har hatt heftig angst i mange uker nå. Kroppen er helt i spenn hele tiden. Store problemer med å få sove. Våkner med pulsen i taket. Føler meg lam i bein og armer og er ustø og svimmel og føler jeg ser dårlig og sliter med å treffe tastene når jeg skriver og sliter med å treffe når jeg skal taste på mobilen. Mange nye symptomer og en forverring av noe av det jeg tok opp med legen for et år siden. Så jeg vet ikke om det bare er angsten eller om det er noe annet galt med meg som jeg nå merker en forverring av.

Jeg har egentlig lyst å fortsette med sobril til jeg får en avklaring på den undersøkelsen jeg venter på svar fra. Sobrilen gjorde dagene levelig. Men hvis jeg fortsetter å ta dem så er det tomt om bare få dager. Og fastlegen syns jeg hadde brukt det for lenge allerede. Men å ha det sånn som dette i så lang tid kan umulig være sunt heller. Jeg føler både kroppen og hodet er så out of whack nå at det kommer til å ta lang tid å komme seg tilbake til noe normalt, uansett hva den undersøkelsen skulle vise. Er det noe galt med meg så får jeg forhåpentligvis bedre oppfølging enn jeg har fått til nå. Men akkurat nå føler jeg at jeg trenger noe for å klare å fungere.

Sorry for en forferdelig lang rant. Jeg trenger råd om hva jeg kan gjøre. Jeg leser jo om folk som bruker sobril i større doser og over lenger tid. Er legen min spesielt restriktiv eller er alle så strenge på det? Jeg er allerede helt knekt nå, så jeg vet ikke om det går an å synke noe lavere. Flere uker til med dette har jeg ikke lyst på.

Sobril daglig gir økt angst og angst som abstinens så den angsten du har nå er ikke sikkert er angsten din men forsterket av at du har brukt sobril daglig. Er uansett ikke så mye annet å gjøre enn å holde ut

Legen din er ikke restriktiv. Å ha fått sobril til daglig bruk på første forsøk er ganske generøst. Du vil ikke ha et enda dritt problem som er benzo avhengighet og enda verre abstinenser i månedsvis.

Hvilken nevrologisk sykdom er du redd for? Jeg har vært akkurat der du er, men på den tiden fikk jeg ikke piller. Eneste jeg klarte var å ligge i senga å vente på at det gikk over. Det kan være mye som påvirker nervesystemet har jeg lært. Mest sannsynlig er det ingenting.

TS. Jeg har ikke tatt sobril hver dag, men rundt 20 stk på ca 4 uker. Enormt sprik i folk sine meninger om det virker det som. Umulig for meg å vite noe som helst om dette, men jeg føler ikke noen forskjell i angsten fra før jeg fikk sobril og nå. Det er akkurat det samme. Kan gå opp og ned fra dag til dag, men det er rimelig konstant over ukene. Ikke tatt siden mandag nå tror jeg, og eneste jeg merker er den samme angsten og elendig søvn. Med sobril så er begge deler bedre. Alkohol gjør mye samme nytten, men jeg pleier ikke å drikke til vanlig heller og har ikke noe ønske om å drikke meg susete hver kveld for å få sove.

Når det gjelder hva jeg er redd for så er det sikkert de "vanlige" uhelbredelige nevrologiske sykdommene. Symptomene mine kan sikkert være mye rart men det er en endring og en funksjonsnedgang, som jeg veldig gjerne har lyst på en forklaring på. Frem til angsten dukket opp nå for halvannen måned siden så tenkte jeg ikke noe særlig på det. Jeg tok det opp med legen min for et år siden, og hun følte ikke det var behov for å gjøre noe mer med det hvis det ikke endret seg videre. Og jeg har sikkert ikke merket noen stor endring på det året. Men nå føler jeg det er verre og så er det masse annet på toppen. Angsten forverrer alt. Men så er jeg redd for at noe av det er noe annet enn angsten.

Jeg kan ikke bare ligge i sengen. Jeg har en ungdom i huset og jeg er i full jobb.

Jeg kan anbefale kognitiv adferdsterapi på det varmeste. Det vil hjelpe mot angsten og har en god mulighet for å hjelpe selv om du har en underliggende diagnose. Jeg bruker det selv mot kraftig helseangst og det har virkelig endret hvewrdagen min betraktelig.

Selv har jeg brukt videoene til Martin Burridge på youtube og gjort oppgavene. Skrevet skjema og dagbok osv. Det tok tid og var mye jobb og vanskelig, men det hjalp. Samme med boka "Livet er ett usikkert prosjekt" av Ingvard Wilhelmsen.

Lykke til, det vil bli bedre!
https://www.youtube.com/@TheAnxietyAttic

Vil ikke være partypooper men alkohol gir også økt angst. Det er velkjent at en del som helgedrikker sliter med generell angst i det daglige og som blir mye bedre når de kutter ut alkohol helt.

Føler med deg uansett for angst er jævlig. Helseangst har jeg ikke hatt men annen angst. Håper det kan hjelpe litt å få MR i februar men utover det så tenker jeg kognitiv terapi og å gå til en psykolog med god spesialisering i angst og helseangst kan være bra for deg.

Det tok noen år for meg å overbevise meg med dette mantraet men det hjelper: er det å ha det så kjipt jeg vil kaste bort livet på? Dør jeg i morra skal jeg ha det bra i dag!

Brukte Sobril daglig i rundt 20 år.Var oppe i en 6-7 15 mgs daglig.Våknet likevel hver morgen med angst,abstinenser og bekymriger,Fikk gå over til Stesolid og halverte forbruket.Har det fortsatt tøft om morgenen,men den bekymringen er borte.Begynte tidligere i år med et SSRI medikament,og nå føler jeg at angsten har roet seg betraktelig.Det å gå avhengig av benzo er ikke noe å trakte etter.Hvis legen kan prøve noe antidepressiva og gi deg 10 Sobril for å ta toppene av og til kan det være verdt å prøve.Et liv med angst er vondt,men det vil garantert bedre seg i din situasjon.

Ts kanskje seroquel kan hjelpe deg? Jeg fikk det når jeg var mest preget av angst relatert til traumer før innleggelse. Ikke avhengighetsskapende. Snakk med legen om det

Får man det ved traumer?

Ja det fungerer mot uro, angst og tankekjør. Bruker det også for søvn

TS. Jeg føler de kroppslige symptomene mine bare blir verre, og det er 100% det som driver angsten. Jeg har som jeg nevnte tidligere vært på MR, og får forhåpentligvis svar på den i løpet av ikke så veldig lang tid. Uken som kommer nå eller den etter. Men akkurat nå er det uutholdelig. Livredd for den aller verste diagnosen man kan få. Det er ikke noe som vises på MR, så om MRen er clean så er det nesten enda verre. Jeg har overlevd så langt på å fortelle meg selv at det er angsten som gir meg symptomene, men når jeg ikke lenger klarer å tenke at det er mulig det bare er angsten så er jeg ille ute. Jeg har ikke time hos legen igjen før neste torsdag. Det går ikke. Jeg har lyst å snakke med nevrolog igjen men det er flere dager til ledige timer og det koster mange tusen kroner å komme til uten henvisning.

Angsten er forferdelig og en potensiell grusom diagnose er enda mer forferdelig. Føler ting raser litt sammen nå. Hvis jeg ikke kan få noe å roe meg med så tror jeg ikke det er mye lenger jeg klarer å fungere og være overlatt helt til meg selv.

Det er vell ikke ALS du er redd for?

Hjernen er et ekstremt komplekst system med milliarder av forbindelser, det er veldig mye som kan gå galt og gi ekle symptomer uten at dette betyr at man har en eller annen stygg sykdom. Hadde legen eller nevrologen vært bekymret hadde du fått time på MR så tidlig som mulig.

Jeg kjenner meg igjen..
jeg begynte sånn for 10 år sia,og eneste som holder meg i sjakk er sobril. Har gått på det av og på siden da, blir ikke sløv av det, ruser meg ikke på det,men det får bort den indre uroa så jeg kommer meg gjennom hverdagen.
Folk får si hva de vil,men jeg tar heller 1 sobril om dagen enn å ha det sånn. Mitt råd til deg er å finne deg en fastlege som forstår,og er villig til å gi deg sobril når du trenger det.
Angst er dritt. Husk å pust,tenk at det er ubehagelig, men ikke farlig. Stå på ditt og tenk på deg selv. Ja,man blir avhengig av sobril,men om det kan hjelpe noen til å ha en normal hverdag,så synes jeg at man bør få hjelp til det.
Ønsker deg masse lykke til.

Men når det kommer til helseangst er vel den eneste mulige permanente medisinen mot det psykedeliske stoffer, hvis man da klarer å gå gjennom det uten at det svartner for en.

Kan være koffein om du inntar kaffe eller lignende. Har lest en del historier om folk som får kjempe problemer med og ha drukket mye kaffe i livet sitt.
Kan lese på /r/decaf på reddit om du vil finne historier fra andre. De fleste som slutter med kaffe meg inkludert gjør det mye på grunn av angst.

Det jeg mener er at psykedelika i høyere doser er mannen med ljåen selv ... Og, hvis man klarer å komme seg igjennom det er det en ut-av-kroppen/ nær døden opplevelse.

Nå skal jeg være litt politisk ukorrekt, men dette høres ut som et klassisk eksempel "vondt i vilja".

Hva gjør du når MRen kommer tilbake clean? For da er du jo frisk, ikke sant?

Det er iallefall veldig vanskelig for helsevesenet å medisinere eller helbrede noe som ikke finnes, eventuelt om hjernen din har funnet på symptomene.

Kutt ut all kaffe, koffein, røyk, snus, alkohol og evn andre rusmidler. Begynn på Yoga kurs og ta hele kurset ikke bare slutt etter fire ganger fordi du er like stressa og angstfull. Noen buddhistiske samfunn har gratis ukentlig meditasjon også. Du kan også oppsøke stresscoach for å lære distraheringsteknikker for angsten. Alt dette er ting du kan oppsøke på dagen og ikke er ventetid på. Psykolog er ventetid på men bedre å søke heller nå enn om en måned.
Er mye du kan gjøre som er effektivt og ikke innebærer avhengighetsskapende beroligende piller

Angst er ikke vondt i vilja. Det er en lidelse man skal ta seriøst og for mange begrenser det livskvalitet i alvorlig grad. Ingen tvil om at ts lider men det holder ikke å bare be folk skjerpe seg eller slutte å angste. Jeg vet om en fyr som kappa av seg foten fordi han var overbevist om at det var kreft i den, og såklart når foten var kappa av og han overlevde og amputerte fra leggen og ned så var han overbevist om at kreften uansett hadde spredd seg til resten av kroppen. Han er et ekstremt psykiatri tilfelle med alvorlig sykdom, men han er ikke den eneste.

Hva slags medisin ville du gitt han fyren som hadde de tvangstankene som kuttet av seg beinet?

Jeg ville gitt vedkommende Rxulti - det nyeste innen psykotisk medisin, og med færre bivirkninger enn f.eks Zyprexa.

For det er jo innlysende at mannen er psykotisk, og trenger derfor anti-psykotika istedet for benzo preparater.

Det hørtes fryktelig kjipt ut, men jeg mener å kjenne meg igjen i mye av det du skriver. Selv hadde jeg det sånn i lang tid.
For min del er det traumer og store påkjenninger gjennom livet som har gitt kroniske smerter i form av fibromyalgi.
Jeg ville hørt med legen om å bli henvist til revmatolog for å sjekke ut det.
Det beroliget angsten å få fastslått det, og da har man også noe konkret å jobbe med.

Jeg er ikke utdannet helsepersonell men vet at han mottar kognitiv terapi og er innlagt med jevne mellomrom for å roe angsten og lære seg å ikke høre på den. Det er ikke noe som kan repareres på et år men sannsynligvis noe han aktivt må bruke verktøyene han får lære å bruke dem resten av livet sitt. Han fremstår helt normal ellers, som en vanlig og oppegående fyr og han snakker ikke om angsten sin i det daglige men den preger han åpenbart og jeg er glad han får hjelp fra profesjonelle som tar han seriøst og ikke bare har folk rundt seg som kaller det vondt i vilja

TS. Jeg har symptomer på noe, som ikke har noe med angst å gjøre. Jeg fikk som jeg skrev noen nevrologiske symptomer for et års tid siden og de har jeg fortsatt. Jeg hadde ingen angst på det tidspunktet. Det er pga de symptomene jeg er henvist til MR. Så noe helt tydelig endret seg eller skjedde da for et års tid siden. Det er ikke bare vondt i viljen eller innbilning.

Når det er sagt så er jeg sikkert ikke i noen god posisjon til å vurdere forverringen i symptomer som jeg har nå og de nye symptomene. De har oppstått etter at jeg ble full av angst. Når jeg prøver å være så rasjonell som jeg kan så tenker jeg at det kan være en videre utvikling av symptomene jeg hadde fra før, eller det kan være angstrelatert. Eller det kan være begge deler. Akkurat nå så er det verste at armene føles skikkelig sliten. Får skikkelig syre i armene av ting som ikke skulle vært så tunge. Spesielt høyre armen. Og blir innimellom nummen i hendene. Det er liksom det symptomet, bortsett fra de jeg hadde fra før, som er mest konkret og "håndfast". Kraften og utholdenheten i armene og spesielt den høyre er tydelig redusert. I tillegg er det masse litt mer ulne symptomer som svimmelhet, shaky bein og ustøhet når jeg går, litt redusert syn, brain fog, irritabilitet osv. Noe av det er helt sikkert knyttet til angst og utmattelse men ikke nødvendigvis alt.

De to tingene øverst på skrekklisten er ALS og MS. Da jeg var hos nevrologen var det ALS jeg var redd for. Han hadde ikke bekymringer om ALS etter undersøkelsen da. Jeg håper selvfølgelig han har rett i det. Jeg tror gjerne MRen blant annet kan se eventuelle tegn til MS. Men tegn på ALS vises ikke på MR. Så om det ikke er noen funn på MR så må jeg nesten bare ta det videre med legene derfra. Er det funn som for eksempel viser tegn til MS så er det nærmere en forklaring.

Jeg håper selvfølgelig det ikke er noe. Men symptomene skremmer meg.

MR brukes også til ALS men da sammens med muskel og nevrologisk undersøkelse. Ble sendt på MR selv pga det.

Ok, jeg trodde nevrologen sa MR ikke så ALS men kanskje jeg misforsto. Har en elendig kveld. Sliten og støl og gele i armer og bein. Redd for ALS nå. Må ta sobril i kveld når jeg kommer meg hjem. Og må bestille time hos en lege. Holder ikke ut.

Det brukes sammens med andre undersøkelser men mener man kan se endel på MR ja. Jeg ble iallfall sendt til nevrolog og MR men MR først som nevrologen gikk igjennom + noen undersøkelser på kontoret.

TS. Har legetime hos aleris i morgen. Håper jeg kan få sobril så jeg kan roe meg når angsten tar helt overhånd. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det for legen. Redd for å ikke bli tatt på alvor. Både hvordan kroppen oppfører seg som gjør meg redd for sykdom og angsten jeg får av det som er lammende og stjeler dagene.

Relaterer. Lykke til i morra og hold oss gjerne oppdatert!

Vil først og fremst si at fy flate du er sterk som klarer å holde deg i skinnet. Jeg har opplevd sterk angst flere ganger men ikke i nærheten som dette du beskriver.
Jeg føler med deg og ønsker deg alt godt og lykke til videre.
Har du prøvd Nevropsykologisk senter? https://www.npsyk.no/

Skal være forsiktig med benzo, var det i sovetabsa mine. Fikk etterhvert antydning til angst selv, skjelvinger, ufrivillige rykninger og risting. Bestemte meg litt brått å kutte de ut uten nedtrapping og var dårlig i en måned hvor jeg kastet opp og klarte ikke å drikke eller få i meg noe

Zopiclon, apadorm bla

En bekjent har stått på tilsvarende dose av valium og zopiclone vekslende med zolpidem i årevis. Kun ett inntak og det er for å sove.. Kuttet de ut i noen uker, merket null ubehag. 25mg Sobril tilsvarer 5mg valium. Så jeg tror du er good om du har holdt dosene så lave