Det bildet er i allefall "feil", når en kvinne tar abort så forsvinner alt av ansvar, men hvis en mann "stikker" så ligger alt ansvaret på dama, men så burde vell egentlig mannen ha lov til og si "jeg vil ikke ha noe med h*n og gjøre"

Løsningen er enkel; at mannen får valget for finansiell abort. Altså at mannen fratar seg alle ansvar og kostnader for barnet om kvinnen vil beholde det. Han mister selvfølgelig også alle rettigheter for barnet, og kan ikke buse inn i kåken til alenemoren etter 15 år og ville ha kontakt med sin sønn/datter...

Om et slikt tiltak hadde blitt tatt i kraft hadde vi vært et steg nærmere full kjønnslikestilling, og det ville nok gjort mange menn, barn og kvinners liv mye bedre.

Nei, det ville vært et signifikant steg tilbake. Uskyldige barn skal ikke bli tvunget ut i fattigdom på grunn av foreldrenes idiotiske krangler. Hvis man skal begynne å drive med drastiske omlegginger av samfunnsordenen og fjerne rettigheter fra før årtusenskiftet foreslår jeg heller at vi steriliserer folka som danser på utesteder - de er tydeligvis så glade i sex at de ikke klarer å kontrollere seg selv.

Sorry as, men hvis du har sex med tilfeldige personer så løper du risken for å gjøre noen gravid. Og du risikerer at de ønsker å forbli det. I gamle dager ville dere blitt banket opp av damas familie til du var klar for å gifte deg, og så vært stuck sammen for alltid. Da tror jeg det er greit å betale sin andel av kostnaden, mens staten og dama tar seg av resten, eh?

Tror nok det finnes like mange egoistiske mannfolk, som det finnes egoistiske kvinnfolk. At mannfolka burde fått en litt større finger med i spillet er jeg helt enig i. Det er jo tross alt ikke bare jenta som skal bli en forelder, men gutten også. Men an må også prøve å sette seg inn i hva jenta faktisk går gjennom, både fysisk og psykisk. Jeg synes abort er greit, om begge parter er enige om det, eller at alt tyder på at man ikke er i stand til å ta vare på et lite barn.

Likevel synes jeg at det er jenta som skal ha den største stemmeretten i avgjørelsen. Morsinstinktet er et instinkt ingen gutter noen gang kommer til å oppleve, og det må derfor være vanskelig å forstå hvor sårt det må være mentalt å ta abort. Det er tross alt ikke bare å svelge en pille, men man er gjennom en reise gjennom hormoner, følelser, og vanskelige avgjørelser. Det er jo faktisk et liv som vokser inne i magen. En abort kan også gjøre det vanskeligere og få barn senere, noe som gjør avgjørelsen veldig vanskelig. Som jente ville jeg selv syntes det hadde vært svært vanskelig å tatt abort, men jeg hadde heller tatt en abort enn å latt ungen kommet til liv om jeg hadde visst jeg ikke hadde vært i stand til å ta hånd om det.

Jeg skjønner gutta veldig godt, og det burde absolutt vært en løsning slik at gutter ikke kan bli tvunget til å bli fedre. Igjen synes jeg gutta burde sette seg litt mer inn i hva jenta faktisk må gjennomgå før de kaller henne egoistisk. Nå tenker jeg ikke på ei jente på 15 som blir smelt på tjukka og nekter å ta abort, men kvinner generelt.

Haha, du troller nå, sant?

Om du ikke gjør det, så burde du kanskje finne litt mer ut av hvordan både medisinsk og kirurgisk abort fungerer. Og lese litt psykologi kanskje - virker ikke helt feil utifra hva jeg leser! Helt komisk å se deg demonstrere dine manglende evner til å sette seg inn i andres situasjon.

For meg virker du bare uansvarlig, gjerrig og trangsynt, iblandet en god dæsj mangel på empati.

Så det er hun som skal ta alt ansvaret om hun skulle være så dum å dra med deg hjem på grøftefylla?

Igjen, poenget ditt er at du ikke vil ha ansvar for din ubeskyttede sex; hverken økonomisk eller følelsesmessig? Da burde du jo ihvertfall være gentlemann nok til å advare dem på forhånd!


Hva innebærer ansvaret du kan ta?

Hva han gjorde..?
Nei, si det? Sa vel bare "Lol! Nå unngikk jeg å spille sæden min på gulvteppet mitt så nå skal jeg heller bli far! "

Hva i alle dager mener du egentlig med spørsmålet?
Hva skal han kunne gjøre om den vordende moren allerede har bestemt seg for å bære frem barnet?

Nå sklir vi egentlig litt ut av debatten(som jeg innrømmer kom dårlig frem i førstepost), siden jeg har full respekt for noen som beholder et barn, så lenge de ikke tvinger en annen person til å betale tusenvis i måneden for at de skal beholde det. Men uansett, med barnebidrag inn i bildet, syns jeg man er egoistisk om man bringer et uønsket barn fra farens side til verden. Om det gjør meg uempatisk, javel.


Ja, når ansvaret er så lite som å ta medisinsk abort syns jeg det er helt rimelig at hun skal ta det selv. I dagens samfunn er ikke barn en konsekvens av sex, det er en konsekvens av å ikke ta abort.

Siden abort eksisterer ønsker jeg ikke noe som helst ansvar, da barnet er hennes og ingen andres valg. Hvis abort ikke fantes ville jeg støttet henne så mye som jeg kan.

Selvfølgelig måtte det ligget en pengeløsning bak tiltaket også, ingen barn ville blitt tvingt inn i fattigdom i velferdsstaten Norge. Men samtidig, om kvinnen er i en situasjon der hun ikke kan ta vare på barnet alene burde hun velge å ikke få det.

Så i stedet for at de som har gjort folk gravide skal betale for det, så skal vi som ikke har gjort noen gravide betale for det over skatten?

For det første finansieres i stor grad barn av staten allerede. Vi har negativ befolkningsvekst i mange demografier og dermed er det viktig å incentivisere at folk får barn, herunder barnetrygd, barnehageplass, (tidligere) kontantstøtte osv.

Poenget med at barnefaren skal betale er både at han er ansvarlig - å ha sex gjør en automatisk ansvarlig i egenskap av å være en handling man helt fint kan la være - og at en far normalt sett bidrar både økonomisk og emosjonelt. I gamledager ville man blitt tvunget til å gifte seg. I dag kan en far bare unngå sitt oppdrageransvar, ikke hele sitt økonomiske. Man kan alltids gå rundt med kondomer og angrepille og det vil nok sikre 99.9% av tilfeldige samleier, men hvis man virkelig er så redd for å få barn man ikke vil ha får man sterilisere seg.

Nordmenn er blant de verste i verden på ubeskyttet sex, så det har nok noe med saken å gjøre. Hvis man sørget for at fedre ikke trengte å betale for barn, så hadde det i det store og det hele fått negative konsekvenser for samfunnet som helhet, siden pengebidragene er et forsøk på å hindre negative effekter av å bare vokse opp med en forelder. Tenk også litt på hvordan det ville artet seg for folk i parforhold som gikk i oppløsning hvis barnemoren både mistet felleshusholdning samtidig som hun mister halve pengestøtten til barnet.

Barnebidrag er nok uansett ganske mye billigere enn å faktisk få et barn, men det er nok en annen diskusjon.

I enkelte tilfeller om moren absolutt vil ha barnet med ikke klarer å forsørge det, ja.

Mannen er for det meste ansvarlig, ja. Men om det er slik at kvinnen vil ha barn, og faren ikke vil ha noen ting med barnet å gjøre, men blir tvunget til det tror du ikke at det vil skape en dårlig situasjon for både kvinnen, mannen og spesielt barnet. Om faren ikke vil ha noe barn, men kvinnen vil skal det forbli hennes rett, men mannen bør ha en utvei.

Så vinklet på en annen måte så mener du egentlig at gutter ikke trenger å ta ansvar for sex(beskytte seg), for det er kvinnen som selv velger om hun skal ta abort eller ikke? Slik som det ble beskrevet over, så ser man at en abort ikke er noe man vil eller bør ta ofte.

Hvis en mann ikke bruker kondom, kan både han og hun får kjønnssykdommer. Ergo, det er begges ansvar. Om INGEN prevensjonsmiddel blir brukt, kan hun bli gravid. Det blir hennes ansvar. Om hun så velger å beholde barnet er det hennes valg, å kreve penger fordi du ikke vil ta abort blir for meg urimelig.

En kvinne skal alltid ha siste ordet, men hvis mannen som jokket frem ungen, på liv og død, ikke vil ha noe med barnet eller betale barnebidrag, håper jeg samvittigheten tar han.

Besteveninnen min ble gravid tre måneder før hun ble 15, fordi hun var inn i en skikkelig depressiv periode, og var svak for øyeblikket. Det er ikke en skikkelig grunn, men sånn var det. Gutten (daværende bestevenn) som jeg mener utnyttet det til det maksimale, burde blitt skamklesset da han faktisk utnyttet hun på den måten, betaler barnebidrag, men vil ikke ha noe med ungen å gjøre. Hun bor nå for seg selv, og har store økonomiske problemer selv om hun får stønader fra nav. Jeg hjelper henne med regningene inn i blandt, da penger ikke er et faktum for meg, da jeg greier meg over gjennomsnittet for ikke å være myndig enda.

Er man dum nok til å avle fram et avkom, er man dum nok til å ta konsekvensene, enten man vil eller ikke, barnebidrag skal betales. Man må faktisk ta ansvar for det man har gjort.

Hvis jeg ikke leste feil her iste, så mente enkelte her i tråden mener at menn burde kunne fraskrive seg retten for ungen og barnebidraget TOTALT.

Tenk utenfor boksen. Hvordan hadde det blitt da kåte menn hadde hatt omgang med alle kvinnfolkene de hadde funnet, edru eller ei, uten prevansjon. Tenk på smertene de får da de føder, tenk på hvor psykisk sliten man kan bli, hva som kan følge av det, da man enda er student / går på grunnskolen eller vidergående. Da hadde det faktisk ikke vært grenser på hva man kunne gjort, noe som er uaktseptabelt i mine øyne. Vær en mann, stå for det du har gjort!

Jeg gjentar her: Hvis dette er en ONS, underforstått at det kun er for sexens skyld og intet annet, da har kvinnen etter loven siste ordet. Følgelig har også kvinnen ansvaret. Hvis hun da vil avle fram en unge, en unge som i utgangspunktet verken var planlagt eller ønsket, så er det hennes problem, hennes ansvar. Mannen har ikke siste ordet, ergo heller intet ansvar. Ordtaket "med makt følger ansvar" comes to mind.

Verken religiøs ideologi eller en kvinnes egoistiske motiver burde kunne brukes til å tyne penger ut av en ONS. Hva eksakt sier loven om emne? Jeg vet ikke hva jeg skal søke på over på lovdata.

Dette er ikke bedre.

Konklusjonen din følger ikke premissene.

Hvis det ikke blir brukt kondom under samleiet, risikerer begge parter å bli smittet av den andre personens kjønnssykdommer. Kondom vil beskytte mot dette i de aller fleste tilfeller(>95%). Derfor er det i begges interesse å bruke kondom. Dersom ingen prevensjon blir brukt, kan en eggcelle bli befruktet av en sædcelle. Hvis graviditet er en uønsket konsekvens av samleiet fra begge parter, er det i begges interesse å bruke kondom eller andre prevensjonsmetoder. Ergo (Altså en logisk slutning utifra premissene): Det er begges ansvar.

Men det å ta p-pillen eller ta på seg kondom (vel.. hehe) er ikke et samspill mellom to parter. Jeg er enig i at det ikke er en god sammenligning til det å ha sex, men det var ikke vitsen heller. Det er ikke hvordan du har sex som avgjør om dama blir gravid, det er prevensjonen.

Nei, men sex ér, og graviditet er en mulig konsekvens av sex mellom to personer. Derfor sier jeg også at det å sørge for prevensjon er et delt ansvar mellom de involverte. Hvis den ene eller begge ignorerer risikoen (Som alle er klar over på forhånd), men velger å ha sex til tross, er de fortsatt delansvarlige for utfallet. Jeg la trykk på "velger" fordi det er nettopp dét: Et bevisst valg.

I praksis betyr dette at du kan bli holdt økonomisk ansvarlig etter et "ONS" som fører til et barn, og det er vanskelig å ha noen alternative ordninger som fungerer i virkeligheten(Når man tar hensyn til både foreldrene, barnet og det øvrige samfunnet). Lovverket skal ikke alltid gjenspeile hva som - i utopia - er objektivt rett eller galt, men ofte hva som er nødvendig for samfunnet.

Beklager, men logikken din er helt bak mål. Vi er to innlegg fra at "Morlille er en sten" her nå. Sammenligningen din gir heller ingen mening.

Jeg skulle likt å se noen kilder på det, og at det ikke er tatt ut av kontekst.

Uansett om det stemmer eller ikke er jeg helt sikker på de har mer logiske argumenter for det enn hva du har prestert å komme med i tråden. I så fall bør du studere dem og adoptere dem til neste gang du havner i en slik debatt som dette.

Med det sagt så er fremdeles synspunktet ditt (uavhengig av hvorvidt Canada er enig eller ikke) basert på et feilaktig premiss. At det ikke er mannens "valg" å få barn er uvesentlig. Det er nemlig like mye mannens ansvar at kvinnen er gravid og det kan aldri være mannens valg at kvinnen skal gjennomgå en så alvorlig prosess fysisk og psykisk som det en abort er. Mannen må (på lik linje med kvinnen) ta ansvar for sine handlinger og da er minstekravet at han bidrar økonomisk til å oppdra barnet. Det er forøvrig likevel å slippe billig unna, for å oppdra barn er en enorm jobb, spesielt om man må gjøre det alene.

Det er altså premisset ditt som er feil. Du hamrer på at det er "kvinnens valg" å få et barnet dersom hun er blitt gravid, og at det implisitt er mannens rett å velge at kvinnen skal gjennomgå en abort. Det er en logikk som aldri kan gå hjem noe sted. Det vitner om manglende forståelse for hva en abort faktisk er, og hvordan det påvirker en kvinne (igjen, både fysisk og psykisk) og en meget umoden holdning til sex generelt.

Hvis dama vil beholde barnet og mannen ikke har lyst, ja da er det jo ikke så ekstremt ulogisk om mannen skulle ha fått meldt seg ut av hele opplegget.

Jeg har vært med når hun har tatt abort, det er helt forferdelig.
Det gir et helt nytt syn på dette.

Ingen kvinne skal ha tvangsabort, de skal bestemme dette selv!
Men hun og han bør tvinges til en samtale med en ekspert som kan fortelle dem litt og hjelpe dem med å komme frem til den korrekte avgjørelsen.

At mannen kan bruke kondom er ett argument. At kvinnen kan bruke p-piller, spiral, whatever er ett annet. Hvem sitt ansvar det er å bruke prevansjon, eller hvilken prevansjon som er lurest å bruke er egentlig revndende likegyldig for denne debatten.

Sitasjonen er at en kvinne er blitt gravid. Nevnte kvinne har hatt seksuelt samleie med en mann der hun, like frivillig som han, har knullet med risikoen for at en graviditet kan oppstå. Frem til nå vil jeg personlig påstå ansvarsbyrden er 50/50 (Se bort fra faktorer som at fruen kan ha løyet om prevansjon f.eks .. eller at mannen kan ha sagt han har på gummi, men klarte å lure den av eller lignende).

Jenta blir gravid, og her stopper mannen rettigheter. Kvinnen har full kontroll. Hun kan velge å ta en abort (se bort fra psykisk stress) og være ferdig med det, eller hun kan velge å gjennomføre svangerskapet. Far har ingenting han skulle sagt. Er ikke dette urettferdig??

Status pr nå er at det å bli alenemor faktisk ikke er ett problem. Mor mottar penger fra stat og far. Hun vil nok ikke leve ett liv i luksus, men hun får mer enn nok til å forsørge både seg selv og barnet. Eneste konsekvensen, satt på spissen, er at hun er bundet de neste 18 årene, men dette er også ett valg hun har tatt selv når hun gjennomfører svangerskapet. Far vil være bundet til det samme valget, uten å ha noe som helst han skulle sagt.

Hvor tidlig kan en finne ut at en er gravid da?

Det blir vel større komplikasjoner etterhvert når tiden går? (når det gjelder abort)

For min del skal en aldri bruke tvang til noe som helst (verken når det gjelder abort, eller barnebidrag) Det en burde gjøre at når "ting" ikke går etter planen er å sitte ned og faktisk snakke om saken. Da hjelper det ikke å holde foran ørene og skrike nekter.

bloodshotEyes: Igjen viser du altså at du bør sette deg litt bedre inn i ting før du uttaler deg.

Vi er altså enige om at abort må være en kvinnes avgjørelse. Bra, da har vi kommet et stykke videre. Når det gjelder pengene er det klart mannen må betale. Å oppdra barn koster mye penger og er ekstremt mye arbeid. Om ikke mannen bidrar med arbeidet må han i det aller minste betale for en del av kostnadene. Dersom han ikke betaler vil det forringe livskvaliteten til to mennesker (mor og barn) og koste samfunnet enda mer penger. Mannen må ta ansvar for sine handlinger, og må selvsagt betale for seg når han har gjort en dame gravid.

Hun betaler uansett sin del av det, en langt større del enn hans barnebidrag, spesielt om man tar med tiden og arbeidet det er å oppdra barn.

Jeg akter ikke å bruke spesielt mye tid på å forklare hvorfor din sammenligning av herpes og graviditet er latterlig, absurd og meningsløs. Herpes koster "ingenting" å bli kvitt, det er på ingen måte et alvorlig inngrep å bli kvitt (hverken psykisk eller fysisk) og dersom man velger å beholde den (på tross av de foregående punktene) går det bare ut over en selv dersom man ikke får hjelp. Altså det kan på ingen som helst måte fungere som en analogi eller sammenligning til graviditet. At du fremdeles trekker dette frem viser en fullstendig manglende evne til logiske slutninger.

Som andre alt har sagt: Mannen burde kunne fremme ønske om det "offisielt", kvinnen har vetorett, men bruker hun den skal ikke han bidra økonomisk.

Hvordan kan du forsvare at mannen skal kunne tvinge damen til alvorlige fysiske og psykiske inngrep med økonomiske sanksjoner. Hvorfor skal det at en kvinne ikke vil utsette seg for potensielt alvorlige konsekvenser frita mannen for alt ansvar av hans handlinger?

Du er ikke den første som har fremmet dette synet, men jeg håper du er den første som klarer forsvare det på en logisk måte...

Fra mitt ståsted er det ganske enkelt å forsvare, om du mener at min forklaring gir mening eller ikke kommer jo litt an på om du er kristen og eller har kristen moraler, men here goes;

For det første er det ikke ett alvorlig fysisk og psykisk inngrep å ta en pille innen for en 6ukers periode, det blir litt som å bruke kondom, du er jo faktisk ikke gravid. Du sier også at det er "mannens" handlinger, men hvis kvinnen f.eks sier hun er på pilla så er det jo faktisk ikke hans skyld, og handlingen er hennes. Det er heller nesten ingen risiko å ta provosert abort(http://www.lommelegen.no/legesvar/fr...g-abort-risiko), så hvis kvinnen på død og liv vil føde barnet for å unngå å ta en pille så er det faktisk ikke noe som skal koste mannen 18år av livet og store prosenter av hans inntekt.

Argumentet om at det er "mannens handlinger" er også veldig middelalders; Kvinner har samme rettigheter som menn, og er like klar over risikoen som mannen er. Det er HUN som sier nei til abort, ikke mannen. Er det enighet om at de skal ha barn, så er det jo greit, men sier mannen at han ikke vil ha unge, så skal han ikke ta fra kvinnen muligheten, men han skal heller ikke få ødelagt sitt liv.

Er helt enig at kvinnene må få lov å bestemme om de vil ha ungen eller ikke. Tross alt deres kropp.

MEN - Mannen burde også hatt noe å sagt. Hvis dama absolutt vil vil bli mamma så er det opp til henne, men hun burde ikke ha noe å si om mannen skal bli pappa eller ikke.
Det jeg mener er hvis dama presser igjennom at hun vil bli mamma så burde hun også ta utgiftene hvis faren ikke vil ha noe med dette å gjøre.

Nærmere likestilling tror jeg man ikke kan komme, men som alle vet så blir likestilling kun tatt opp når det går i kvinnens favør.

Kort spørsmål, hvordan stiller saken sin om dama lyver om at ho går på pillen - eller kondomet sprekker? Da har jo egentlig mannen prøvd å forsikre seg mot at dama blir gravid, blir det da riktig at hvis dama ønsker å føde ungen så må han også ta på seg ansvaret, selv når han ikke ønsker ungen og prøvde å forsikre seg mot at dette skjedde? Tenker spesielt i tilfellet hvor dama løyv og sa ho brukte P-piller men ikke gjorde det.

Og med tanke på ungen - den er jo ikke ønsket av sin far. Hvordan blir det for ungen å vokse opp med alenemor og en far som ikke ønsket han, og som bare betaler inn en fast sum penger.

Som tatt opp i tråden tidligere er en abort langt mer enn å "bare ta en pill". Det er slett ikke sikkert at graviditeten oppdages innen seks uker. Og da snakker vi plutselig medisinsk inngrep og narkose. Abort er helt åpenbart et alvorlig inngrep for en kvinne, og da har vi ennå ikke touchet på de psykiske aspektene ved det. Å sammenligne dette med å bruke kondom er i beste fall kunnskapsløst og arrogant.

Jeg har aldri argumentert for at graviditeten er utelukkende mannens ansvar. Men det er også mannens ansvar og det må han ta.

Å betale barnebidrag kan ikke ødelegge et liv. Å bli tvunget til å ta abort derimot kan det!

Så helt uten å vurdere de etiske / religiøse aspekter kan jeg konkludere med at argumentet ditt ikke holder mål...

Ikke egentlig, innenfor den perioden du har lov til å ta abort er det bare en liten klump med celler. I Bestefall er du uvitende og VELDIG arrogant siden du uten videre innsikt anklager andre for å være det. Herskerteknikk er noe du ikke mestrer kjære deg.

Joda, men hvis man ikke bruker kondom er det i 90% av tilfellene for det kvinnen sier hun bruker piller eller for det begge er fulle.

Tull, ikke med mindre ett ekstremt religiøst samfunn overfaller deg med anklager om det. Igjen, det er en klump celler. Det å miste 20 - 50% av inntekt KAN derimot ødelegge alle muligheter for å etablere seg for unge.

Det er du som ikke kommer med konkrete argumenter, mitt kjære bygdedyr.

Forøvrig: Det er nesten ingen farer ved abort, noe jeg nevnte tidligere men som du på klumset måte forsøker å navigere unna.

http://freak.no/forum/showpost.php?p...4&postcount=35

Du mener altså at alle mine argumenter er religiøst betonet? Jeg vil bare påpeke at jeg ikke en eneste gang har referert til religiøse eller etiske aspekter ved abort i seg selv. Det ser jeg på som uvedkommende for denne debatten.

Jeg står ved at å sammenligne dette:

med å bruke kondom i beste fall er kunnskapsløst og arrogant, det er ikke en herkerteknikk, det er et faktum.

Du ignorerer fullstendig de psykiske konsekvensene av å bli tvunget til abort av økonomiske årsaker. Skyldfølelse og depresjon kan åpenbart ødelegge liv. Å betale barnebidrag kan ikke det. Man må alltid ta konsekvenser av sine handlinger, så også her.

Alle mine argumenter her er helt konkrete. Jeg har forsåvidt heller aldri sagt at argumentene dine ikke er konkrete, bare at de ikke holder mål. Hverken logisk eller praktisk, og hva farene angår så er det alltid fare ved kirurgiske inngrep og narkose, men de virkelige farene ligger selvsagt i de potensielle psykiske ettervirkningene.

Jeg synes at hvis en dame blir gravid etter en ONS, og hun ønsker å beholde det, og fyren ikke vil, så skulle hun selvfølgelig få lov til det, men da er det ikke rettferdig at mannen skal betale for ungen, da kan heller staten betale den delen.

Det blir som hvis en dame smittet meg med klamydia, men jeg ville ha det, så må hun betale avdrag til meg hver måned, fordi nå må jeg bruke kondom 18 år fram i tid til da jeg ikke vil ha det lengre.

Såh, jeg skal betale for at du ikke klarer bruke gummi? Hvor er rettferdigheten da?