HEi

jeg har tidligere skrevet 2 innlegg om misstanke til bruk av narkotika her..
fikk vite mange tips osv og det er jeg takknemmlig for.

nå har jeg endelig fått svaret fra han jeg dater, han fortalte alt til meg en dag og det var at han tok kokain eller amfetamin sammen med alkohol for å slippe å føle på gode eller dårlige følelser.. dette var en periodegreie men hn skjønner ikke hvorfor dette skjer eller hvorfor han tar rus for å glemme vonde følelser som feks kjærligehtssorg, krangeler, når livet går i mot han eller forelska følelser osv..
har dere noen ideer til hvorfor?

og tror dere det skal la seg behandles?

vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre her.

Spør du virkelig oss hvorfor HAN tar amf? Han sier det jo selv. Slippe vekk fra virkeligheten.

ja, nå spør jeg om litt mer her, som sagt så vet han ikke hvorfor han bruker rusmiddler for å flykte bort fra virkligheten selv og derfor søker han hjelp til å finne ut av hvorfor. mulig han vet svaret innerst inne men ikke vil vedkjenne seg det. derfor lurer jeg på om kanskje dere kan gi meg et hint på hva det kan være.

Og om det i det heletatt er noe håp eller tro på at dette kan behandles via terapi?

Når jeg føler jeg trenger jeg trenger å komme bort fra virkeligheten, drar jeg på hytta i en helg, eller en uke, uten noe annet enn mat, en notatblokk, hvor jeg skriver ned tanker og følelser, og finner meg selv.

Snakk med han om å ta en liten ferie på fjellet, bare dere to, hvor dere kan finne ut av dere selv, og hva dere vil

Det er iallefall mitt tips

meget intr et av de aller fleste tilfeller av rusmiddel brukere som tar ting for og løpe ifra problemer! ikke rart han ikke tar tlf på noen dager etter amf rus og da nedturen kommer og virkligheten sniker seg på han så har han nok noen nydelige dager ! rusfri? vel har den erfaringen at narkotikaen som regel alltid finner deg igjen snikendes greier det her.. det viktigste er og greie og kontrollere det.. selvfølgelig kan man bli rusfri men da må man slutte og feste og henge med venner som driver med det vis ikek blir han nok tatt med av strømmen med mindre han er sterk mentalt og psykisk og greier og avstå ifra det

takk for svar.
han ruser seg alene og ikke på fest.. helt alene.
men hvorfor ruse seg når man har det bra også? det skjønner jeg bare ikke.. klarer ikke å forstå dette..
vet ikke om jeg skal bli hos han eller avslutte det siden det virker veldig håpløst akkurat nå.

nå tar han jo heller ikke telefonen eller svarer på meldinger fra meg..
jeg blir jo helt gal av det..

Høres mer ut som han er opptatt av rus enn deg, mtp at du sier han ikke svarer deg..

Han er avhengig, rett og slett. Kan ikke være så vanskelig å skjønne?

Syns det høres ut som en rutinepreget uvane.. Gammel vane vond å vende.

Terapi kan kansje fungere, det han trenger er jo enkelt og greit en ny metode å takle motgang på.. Jeg vet om mange som bruker fysisk trening, ekstremsport, lange turer på fjellet etc til å få ett fint avbrekk fra problemene, og/eller bearbeide dem.
Typen din bruker altså amfetamin, kola og alkohol istedenfor.. Ingen av disse substansene er vel vist å ha en positiv effekt på en smådeprimert person?

takk for svar fra deg.
det er det jeg prøver å inne ut om jeg skal gå videre med dette eller bare kutte
det er vanskelig men man må ha kommunikasjon og det er jo det som jeg har fått mer ut av han nå.

poenget mitt er bare at jeg lurer virkelig på hvorfor ruse seg for å glemme gode og vonde følelser. det jo så klart for å rømme fra virkeligheten men hvorfor gjøre det?

Jeg kan ikke gi deg noe fasit svar på hva du skal gjøre. Men en ting du skal gjøre er og støtte han uansett. Da har han helt sikkert gått på en smell ( Har lest de tidligere trådene dine ) noe som er veldig normalt.

Du må ikke gi han opp, det beste man kan tilby et mennske som sliter med rusproblemer er andre mennsker som er der for deg og støtter deg uansett.

Håper virkelig det ordner seg.

det er kanskje det jeg også tenker.
en rutinepreget uvane.. godt sagt.

de substansene har en utrolig dårlig påvirkning på en smådeprimert person ja..
det er kanskje en uvane og en "enkel" måte og takle problemene på.

Men.. han sier jo at han ruser deg når ting er bra også..
for å straffe seg selv på en måte at han har det bra.. det skjønner jeg IKKE NOE av??

takk for støttende mai. blir helt rørt her og jeg skal uansett støtte han. jeg har sagt i fra om det også til han..
Det gjør jeg men jeg blir jo gal på en måte og stå utenfor maktesløs uten å kunne gjøre noe.

og når han har dårlige perioder og ikke tar telefonen gjør det meg forferdelig bekymret... blir så redd av det

Rusmidler bør bare brukes når man har det bra..
Dette skjønner ikke jeg noe av heller... men tror du bør overtale ham til å få en psykolog.

han skal gå til gruppeterapi 1 gang i uken for å bli frisk..
eller for å finne ut av hvorfor han handler som han gjør

men lurer uansett på om dere har innspill til hvorfor han vil skjule gode og vonde følelser

Jeg føler meg ganske lik når det gjelder å skjule dårlige og gode følelser for folka som står nær meg. Er ikke helt sikker på hvorfor jeg gjør det men føler det er delvis p.g.a av at jeg er generelt dårlig på å kommunisere med folk og sliter veldig med å formulere meg riktig. Er på en måte bestemt på at ingen kommer til å forstå meg uansett og jo mere folk stresser meg med ting desto mere skyver jeg dem fra meg. Vet ikke om det finnes noen form for behandling for dette? Hvis noen har et innspill så setter jeg pris på det!

Ang. det at han vil skjule sine følelser: Han har nok gitt opp her i livet. Da er det ikke godt å si hva folk kan finne på. Han trenger noe som kan bygge opp moralen hans, noe håndfast som han kan gå til hver uke. F.eks. en hobby, trening, noe han trives med. Må komme seg vekk fra den negative sirkelen der på en eller annen måte.

Tanken om å være rusfri og leve et langt, verdig og godt liv må være sterkere enn tanken om å leve i rus og rømme unna tankene sine. Tenk 10 år fram i tid hver dag.

Du må også huske at det er bare -så- mye du kan gjøre.

Jeg kjøper ovehodet ikke historien hans om at han velger å ruse seg når han
har det bra, og ikke vet hvorfor. Det er å ikke ta ansvar for det han gjør.

Du har kansje spurt ham om hvorfor han velger rus fremfor deg, når dere er i starten
av et forhold og han burde være forelsket og fornøyd? Da passer det godt med sånne
eventyr.

Behøver ikke bety at han ikke bryr seg om deg og forholdet, men at rusen faktisk
betyr så mye mer.

Du synes kansje jeg høres vel negativ ut. Men så lenge dere ikke er gift og har barn
sammen, ser jeg ingen grunn til at du skal "ofre" livet ditt på dette prosjektet.
(Kansje ikke da heller).

Høres ikke ut til at han er i nærheten av å ønske å slutte etter hva du forteller.
Og da vil du bli det evige femtehjulet på vogna.

Det finnes flere fisk i sjøen!

Sad, but true.

håper virkelig du ikke går fra han når du ser tydeligt at han trenger hjelp. viljestyrka må være på plass gitt.

Det beste tipset du kan få : Bli Singel!

Han tregner hjelp, men det burde ikke være hennes problem eller oppgave. Det er profesjonelle mennekser han kan snakke med og søke hjelp hos.

Morsomt at du sier det, kjenner flere unggutter som har slitt i alle tenårene og tidlig 20 årene med rus, kriminalitet og ett hig etter adrenalin.. nå går alle rundt med bibelen i lomma og lever ett forholdsvis sunt liv (å være hyperkristen kan umulig være VELDIG sunt)

forøvrig tror jeg det kan være vanskelig å snu en slik vane om man ikke har noe særlig lyst til å slutte, finn deg en annen som er sterkere.

Dette her er akkurat det vi har avrusnings- og rehabilitetssentere for, det siste ordet noe folk ofte ikke får med seg i denne sammenheng. Det handler ikke bare om å slutte med rusmidler, men å ikke begynne igjen, og utelukking av alle de 4000 grunnene man kan ha til å bruke rusmidler, inkludert rusmisbruket i seg selv. Det involverer å gå til bunns i det hele og flette opp igjen hele nettverket av drit som førte til at man begynte å ruse seg, og fortsetter å ruse seg. Så ja, det er mulig å få hjelp.

Det at han ikke vet hvorfor han gjør dette er forøvrig veldig typisk for stimulantavhengige... Er bare å komme seg til legen og be om hjelp så finner man fort ut av det ved hjelp av terapeuter og annet.

du må finne ut hva som passer for deg, vil du bære den personen videre ? det er ingen som veit om det blir en lett eller vannskelig oppgave. men ellers, så kjenner jeg veldig mange i den situasjonen, har selv hatt dame som var i din situasjon ca. og hjalp ikke hu stakk.

men ellers så er svaret til psytrip det beste svaret FOR HAN! du må selv finne ut hva du vil som vandringsmann sa :
godta partnerens grenser og behov, og la dine egne avgjøre om du blir eller går..

Vil bare påpeke at mennesker som velger å ruse seg ikke nødvendigvis er hundre prosent ærlig om grunnlaget for sitt rusbruk i møtet med de som er veldig imot narkotika. Jeg kan fint se for meg at den enkleste veien for å få en slags forståelse fra deg vil være å fremstille seg som offer.
Nå skal jeg heller ikke helt forkaste ideen om at han er en ærlig person, det kan selvfølgelig være riktig at han føler det på den måten.

Likevel, ha det i bakhodet, historien skurret litt for meg personlig.

Kutta bånda med de som gir han tilgang til narkotika. Få et sunt kosthold, få igang trening, få noen hobbyer. Man blir aldri å klare å slutte med narkotikaen så lenge den er innen rekkevidde hvertfall.

Ruse seg = meget Kraftig stigning av dopamin, seritonin og andre transmitor substanser i hjernen. Når rusen er ferdig må resten av kroppen takle stigningen av " lykke " og dens etter effekter. Sagt på en annen måte, transmitor substansene må fylles opp igjen og denne prosessen ødelegger psyken til de fleste da det tar tid og man som regel fyller på med mer rus.

Høres ut som et avrusning case han du er sammen med, gitt om han ønsker det selv. Men en ordentlig avrusning tar som regel lang tid. 2-3 år eller mer..

Lykke til missbe

Var da egoistisk, gi han en sjangse og la ham prøve å bli rusfri for så å finne problemet.

Det er nok mere motiverende å ha noen med seg under løpet enn å bli "forlatt" fordi man er håpløs. Men fortell han hvordan du føler...

sant som du sier men kommer ann på da om han har følelser for hun eller ikke og hvor viktig er hun for han? altså aller fleste gangene da jeg har roet ned på rusmidler har jeg blitt i sammen med en jente.. har ikke vært helt rusfri da heller men det har heller ikke sånn sett gått utover forholdet annet en samvitigheten fordi jeg ikke har kunnet være ærlig om og tatt 3-4 trekk av en joint feks..

hei igjen

takk for svar fra dere.. det er vanskelig å vite hvordan man skal takle dette her.
vet dere om det er noen man kan snakke med, ringe, få råd fra pr telefon etc?
trenger noen å snakke med... kan ikke snakke med mine venner for de har null peilig på rusmiddler

en annen ting.. tror dere at man automatisk blir deprimert av å holde på med kokain og amfetamin for å flykte fra følser? i hverdagen altså..

Det er vel sånt rustelefonen er til for.

Haha. Det høres jo nesten ut som noe piss jeg kunne liret av meg :P Hender jeg finner på sånne ting, av en eller annen uforståelig grunn er det mer akseptert å ruse seg fordi man sliter, enn for å bare ha det gøy.

Synes det er helt sykt at dere enstemmig sier hun skal dumpe han. At han doper seg litt er da ikke verdens undergang.

Hvis jeg var deg ville jeg sagt meg villig til å "prøve å finne ut av det", på det premisset at han i det minste klarer å holde kontakt med deg og har baller nok til å gjøre det når han er ruset og.

Om du slipper inn i "den delen" av livet hans så ser du jo om det er omfattende greier eller om det bare er snakk om å kose seg litt. ...Men du har kanskje en pekepinn allerede..

Cartman, jeg er helt enig i det du sier, men til en viss grad. Om missbabe har brukt mye av sin tid til å støtte denne personen pga. at hun er glad i ham, så er det ikke noe gale i det, det er bare bra. Men det kommer en tid hvor hun mest sannsynlig begynner å bli lei det.

Jeg sier bare dette for det skjedde noe lignende med meg. Jeg ønsker ikke å gå i detalj om dette, men jeg støttet og var med damen min i over et år, hvor det meste av fokus var på henne, hvor jeg måtte bøye meg og tilpasse meg pga. hennes problemer. Jeg ble utrolig lei dette, og det endte til slutt med brudd på forholdet. Noe som jeg er fornøyd med i dag. Jeg håper jo for gudsskyld at alt vil gå bra, og at hun kommer på bedringens vei, men til slutt må man også tenke på seg selv, før man skader sin egen psyke.

Så missbabe, om du er glad/elsker og bryr deg om typen din, vær der for ham. Men husk at du må også passe på deg selv også. Så om du til slutt ikke orker mer, da må du bare gi slipp. Ellers vil det ende bittert for dere begge. Håper ikke verken du eller noen andre tar dette feil, for jeg sier ikke at du skal bare dra fra han, og ikke bry deg om ham, men husk deg selv i alt også Ønsker deg så mye lykke til, og jeg håper at alt blir bedre for deg og dere

- Serenity

Er helt enig i det Serenity skriver her. Vær der for kjæresten din, men husk at du også har et liv selv. Det er veldig lett å gi totalt faen i seg selv, når man vet at den man elsker har det vanskelig.

Husk, du er kjæresten hans, ikke foreldrene. Ikke vær der alt for mye, men heller ikke for lite, det er en hårfin individuell balanse om hva som er passe her, men når dere finnes den balansen, kommer ting til å bli bedre. Men som jeg har sagt tidligere; ta en ferie i noen uker, uten rus, uten rus-brukende/misbrukende-venner (disse kan han/dere egentlig godt gi faen i) og bare dra ut i villmarken, det kommer til å gjøre godt

Om det var søs, venner, søsken til venner eller barn som spurte om dette.. Mao, en person jeg bryr meg om som var i startgropen med å involvere seg emosjonelt med en bruker/misbruker, så ville mitt råd vært å komme seg til helvete vekk. Dvs, om det var mine egne barn så ville jeg vel personlig _dratt_ dem til helvete vekk.

Dette lukter utrivelig reise med uklar destinasjon sammen med upålitelig reisefølge lang lang vei.

Egoistisk? Pøh! Man er sin egen lykkes smed. Å involvere seg dypere med noen som allerede har bevist at de ikke er til å stole på (lurt deg tidligere, har han ikke?...), i denne divisjonen (amf, cola) er bentfrem tilbakestående. Hvor lenge er det til han drar sympatikortet? "om du drar fra meg kommer jeg aldri til å komme meg utfra misbruket!"..

Om en stund trenger han ikke engang å dra det, du gjør det for ham:"om jeg stikker finner jeg vel ham på plata om noen mnd"

All mulig sympati for begge parter her. Å miste kontrollen slik han tilsyneltatende har gjort her kan ikke være godt.
Men Missbee.. trust me on this: mesteparten av de normale "ikkebrukerne" rundt deg som vil deg vel, vil gi deg mitt svar i forskjellige former.

Det er desverre ikke mye du kan gjøre, den eneste som kan gjøre noe med det er han.. Det er den erfaringen jeg sitter igjen med etter flere år med misbruk..

Du kan ta deg en prat med han å foreslå behandling evt. men ikke pes for mye med det, la han få tid til å tenke på det. Dette er noe HAN må finne ut av og ikke alle andre.. for mye mas og pes gjør bare situasjonen verre ettersom han allerede ruser seg for å "glemme" problemer.

Han finner nok ut av det til slutt, lykket tiil!

"hei, hvorfor tar typen min speed og kokain for å glemme det vonde i verden?"

no offence, men jeg tror det er det dummeste spørsmålet jeg har lest på freak

han driver med det fordi av og til er verden ikke god nok mot han! og jeg ville passet godt på han, for veien mellom å bruke speed slikt og rusmiskbruk er kortere enn du tror.

prøv å få han inn til avrusning! hvis en person sliter så mye med slike problemer att han tyr til rusmidler for å slippe unna, er ingenting smartere enn å søke profesjonell hjelp

håper virkelig dette går greit! :/
mvh drittsekken!

Da har du ikke lest mye dumt på Freak, dette er et forum... takhøyden på spørsmål bør være stor.

Idiotisk ting å skrive, da ts har nok å tenke på fra før. Men nicket ditt sier vel det meste.