Det er et nokså spesielt spørsmål jeg har gått rundt å grubla litt på i det siste. De kan verken høre eller lese, så hvilket språk tenker de med døvblinde med? Eller tenker de i det hele tatt? hmm...

Meget godt poeng :P

Tenker igrunn ofte på dette selv, men kommer aldri til noe svar.

Så, deres eget språk der de uttrykker enkle ting som gladhet, sinne, misfornøyd o.l ?

Men de kan ikke høre eller se? Hvordan kan de da være så glade, misfornøyde osv? Tror ikke en døvblind mann hadde blitt særlig såra eller lei seg av at en mann hadde skriki: "DU ER STYGG!", til personen. Men ser poenget ditt. Men de har jo dette språket kun for seg selv, så hvordan vet vi om personen er sur eller glad?

Hva hvis vedkommende vil si noe da? Som f.eks:"Oi! Dette var god kebab!"
Kanskje personen sier: "Æsj! Jævla drittvann!" eller bare "hambalalalalalalala!"

blir uttrykklese av følelser gjennom å bare ytre lyder uten noen språklig mening. man forstår det uansett, om personen sier "nam, god kebab!" eller "mmmmmm, ahh"

Ta en titt på denne videoen, de lager noen lyder og smiler: Family - Deaf Blind Triplets

En premiss du forutsetter her, som du kanskje bør revurdere: Tenker man på et bestemt språk i det hele tatt?

Kan det hende at de både ser og hører ting når de drømmer?

Som nevnt vil man vel tenke mer instinktivt. På hvilket språk tenker katten din når den lukter på en blomst?

Tanker er jo noe helt annet enn språk, jeg tenker ihvertfall mye uten at det er konkrete ord knyttet til det. Antagelig er tankene preget av de sanseinntrykkene de opplever, ihvertfall er mine tanker det.

Døvblinde har forøvrig språk. Man bruker et slags tegnspråk der man lager tegn med fingrene mens den andre personen kjenner på handa di. Helen Keller er en relativt kjent døvblind person, en del kjenner til fortellingen hennes om hvordan ho til slutt en dag skjønte sammenhengen mellom tegnene som folk prøvde å lære henne, og selve gjenstandene de stod for. Hun løp rundt og ville vite hva alt hette etterpå.

Hun har også skrevet en selvbiografi som du kanskje ville syns var interessant. Hun ble riktignok ikke født døvblind, men ble det da hun var rundt to år eller noe.

Dessuten bruker de så klart blindeskrift, den er jo taktilt basert den (skriver ved å punche hull). Kan se for meg det er vanskelig forstå/formidle følelser og andre abstrakte konsepter, man tar vel utgangspunkt i ansiktsuttrykk og slikt (lar vedkommende ta på ansiktet ditt og forteller hva de ulike tingene heter) og bruker anledninger som byr seg ("nå er du "sinna"")

Du tenker jo f.eks: "Nå vil jeg sitte!" Og du tenker jo på hva du skal si til den fine dama foran deg. Jeg tenker litt mer på "sånn tenking"!

Du tenker ikke nødvendigvis "Nå vil jeg sitte" ved bruk av ord, nei. Selvfølgelig tenker du i setninger ganske ofte, men jeg tror man kommer ganske langt uten dem også.

Du gjorde ikke det da du var barn... De fleste foreldre kjenner til toåringer og treåringer som skriker og sparker og slår fordi det er noe de vil, men ikke greier å kommunisere det til de voksne. De har en klar oppfatning av hva det er de tenker, men de har ikke ordene for å formidle det.

Hva kan de tenke på om de ikke har sett eller hørt noe i det hele tatt? Noen nevner at de kan lukte, men går det ann å tenke lukter? Hva er en lukt for dem? De kan jo ikke assosiere lukter med noe annet enn nettopp den lukten.

Man trenger ikke språk for å tenke tanker som «Jeg har lyst på nugatti på brødskiva» og «jeg håper det blir fint vær i morgen», men det blir vanskelig å danne seg lengre, mer abstrakte tankerekker, hvor dusinvis av argumenter og fakta må veies opp mot hverandre, uten språk.

Nå sier jeg ikke at talespråk er nødvendig for konseptualisering av ideer, men at det er viktig å ta utgangspunkt i et systematisk sett med symboler, måtte det være seg talespråk, ideogrammer, punktskrift eller tegnspråk. Uten systematikk, blir det bare en sky med løse forestillinger.

Så lenge en døvblind er i stand til å tilegne seg informasjon gjennom f.eks. punktskrift, ser jeg ikke problemet med at vedkommende kan nå samme intellektuelle nivå som hvemsomhelst.

Edit: Svar til OP: Dette er bare gjetting fra min side, men en døvblind tenker antakelig i punktskrift. Med fingertuppene istedet for tungen, altså.

Jeg har jobbet med døvblinde. Som nevnt over her kan de jo lese - blindeskrift.
Det som ikke er nevnt er at alle døvblinde jeg har nevnt snakker en spesiell type tegnspråk, så de har ord å tenke med selv om de blir annerledes enn våre.
Noen har også lært seg å prate tilnærmet normalt.

Tror dette kan være ganske relevant. Utrolig hva et menneske kan få til.

http://en.wikipedia.org/wiki/Helen_Keller

Men hvordan lærer hun engelsk? :-| Hu verken hører eller leser det. Braille(Blindeskrift/punkskrift) er jo bare masse prikker. Nokså utrolig vis hu lærer seg engelsk mellom punkter som ligger på en planke etc.

Hva hjelper det når de ikke kan høre eller se hverandre ?