Innledningsvis vil jeg bare si at jeg forstår trådstarter veldig godt, som ønsker å leve et liv "off the grid", og er på søken etter svar og alternative metoder å leve sitt liv på. Jeg er ikke spesielt flink til å ordlegge meg dessverre, men jeg følte en trang for å hvertfall gi det et forsøk, når jeg så temaet komme opp. Jeg innser at det er mye mulig at jeg er på jordet, men det får så være.
Først vil jeg nevne at Norge er et av de få landene i verden med slike goder som det vi har, og det skal vi være takknemlige for, vi "vant" trossalt verdenslotteriet ved å bli født i Norge, med alle godene og mulighetene det fører med seg. Men så klarer jo folk seg i land uten en slik en velferd også. Og mange lever serdeles lykkelige liv- selvom de ikke har i nærheten av det vi har.
Helsa er det desidert viktigste vi har, og det er klart at det er veldig ugunstig hvis en skulle bli syk, og ikke kunne få hjelp fordi man har tatt et valg om å leve et liv på en annerledes måte.
Velferdsstat ja, det er et velfungerende system, i forhold til at det er et system, og sett i sammenligning med andre systemer.
Men det er som med alt, naturligvis ikke optimalt. Måten samfunnet fungerer er nødvendigvis ikke slik det burde gjøre, bare se på hvordan vi lever livene våres. Vi har i mine øyne mistet bakkekontakt, og sakte men sikkert mister vi mennesket i oss også, med skjermer som styrer oss, med jobber vi ikke liker spesielt godt, lån fordi vi ikke har noe annet valg og må søke lykke i alle andre steder, som eksempelvis i helger, ferier og materialistiske ting. Forbruker-livsstilen i den kapitalistiske og indiustrialistiske verden vi lever i, virker for meg sær og kunstig, og definitivt ikke bærekraftig. Vi ødelegger alt vi har rundt oss på veien vi går, relasjoner mellom mennesker, og for ikke å snakke om jorda vi bor på. Norge er sosialt sett så trygt og godt, at det åpner seg en hel haug med andre unaturlige problemstillinger.
Jeg skal ikke påberope meg at jeg har noen som helst løsning, for det er ikke realistisk at det kan endres, det toget gikk for lenge siden.
Det enkleste er å kaste inn håndkle selvsagt, å overgi seg til systemet og gjøre det beste ut av det. Det er jo ikke akkurat som at noen noen gang viser til at det finnes andre muligheter, så det er noe vi blir nødt til å finne på egenhånd.
Det fine oppi alt dette her, og kanskje lyset i enden av tunnelen er at vi er endel mennesker der ute, inkludert meg selv, som ikke føler det naturlig å ta del i det som foregår.
Personlig har jeg fremdeles ikke funnet ut av hvordan jeg skal legge opp livet mitt fremover, men jeg har nå vært på reise i to år, og må si at selvom jeg tar del i samfunnet, ved å bruke det for det det er verdt, så har jeg aldri følt meg friere noen gang tidligere. Ingen ting å måtte forholde seg til, ingen tidsskjemaer, helt på egen hånd til å gjøre de valgene jeg vil.
Forresten har jeg møtt overraskende mange mennesker som nevner at de har lest eller hørt at Norge er så trygt og godt at selvmordsraten i forhold til innbyggertall er relativt høy som følger av dette. Dette har jeg ikke sett noen tall på og dermed ingen kilder, men føler det er relevant å legge ved når titalls personer spredt fra alle deler av verden har spurt meg om det.
Jeg kunne veldig gjerne tenke meg å ende opp og bli gammel i Norge, men slik velferdsetaten fungerer så virker det ikke veldig gjennomførbart, mtp. skatter, avgifter, priser og klima. Men helt sikkert ikke umulig.
Hvorfor skal man måtte være bundet til ett sted, en jobb og få utbetalt en månedlig stor sum, når en kan for eksempel reise jorda rundt, leve fritt, gjøre en liten innsats med noe man liker, der man befinner seg daglig (spille gitar, selge håndlagde gjenstander, div. Strøjobber) for å få litt mat i magen, og komme seg vidre å utforske?
Jeg kunne ha skrevet en hel haug mer, men er midt på natta her, så avslutter med det.
Den vestlige ignorante mentaliteten er så på bærtur, men det er på ingen måter vår skyld. Vi blir ikke akkurat gitt noe valg, før vi våkner en dag og innser at det er opp til oss om vi vil ta det.