Ukentlig, eller oftere, gjetter jeg på at en gjennomsnittsperson havner i en situasjon hvor vedkommende må kommunisere med ukjente, eller personer enn kjenner lite. Dette kan fort bli pinlig, så hvordan takler man dette? Det er et spørsmål det ikke finnes noe fasitsvar på, men man kan lufte tankene rundt det, og man kan gi hverandre råd og hint om hvordan man skal takle en slik situasjon.

Ofte når jeg snakker med folk, særlig personer som jeg ikke har truffet så ofte før, så syntes jeg at samtalen altfor ofte bare kokes ned til spørsmål og pinlige pauser.
Hvorfor det? Hvorfor er det vanskeligere å snakke med personer du ikke kjenner?

Det første man tenker på for å løse denne gåten er: Hva er kommunikasjon?
Kommunikasjon går ut på å formidle informasjon til en annen person, et dyr eller en computer. Når du sender informasjonen er du, noe som sier seg selv, en avsender. Hva du sender er selvsagt veldig vitalt for mottakerens respons til informasjonen. Man vil ikke drite seg ut, så derfor tenker man over hva man skal si før man snakker, derav pinlige pauser.

Men når man kommuniserer med en person man kjenner godt, så vet man som regel hva slags informasjon mottakeren setter pris på, og hvordan responsen vil være. Derfor slipper man å tenke gjennom hva man si, og praten flyter lettere. Siden blir det nesten en kø inni både ditt hode og den andre sitt, bestående av innlegg man vil formidle.

Så hvordan kan man lettere snakke med personer man ikke kjenner godt?
Jeg legger ofte først merke til hvordan personen snakker med de vedkommende kjenner godt, Også kan man prøve å tilpasse seg det.
En annen ting som har hjulpet meg en del i livet mitt så langt, er å spørre om ting man selv er interessert i. Viser det seg at vedkommende også er interessert i noe du er interessert i, kan man fort få til en samtale om temaet som begge interesserer seg for. Er vedkommende interessert i musikk for eksempel er samtalene mange, bandnavn, sjangere, nylige skandaler og musikk teori. Bryt ned temaet dere er interessert i til mindre ting.

Men (som nevnt) mye av kommunikasjonen mellom oss mennesker er basert på informasjon angående andre mennesker, derfor kan det være vanskelig og snakke med en ny person med mindre du ikke kjenner noen av vennene til vedkommende.

Selv syntes jeg at jeg takler nye personer bra, det vil si at jeg beskriver meg selv som relativt utadvendt. Men nå appellerer jeg til deg, hvordan takler du lite kjente/ukjente personer?

Det å snakke med personer du ikke kjenner kommer veldig ann på hvordan de er.

Jeg har hatt lange samtaler om ingen spesielle ting med folk jeg har truffet på bussen bl.a, men så har jeg også prøvd å snakke med folk som ikke liker å snakke. Det funket dårlig.

Stemmer , personer som ikke er utadtvendte kan være utrolig kjedelige og kommunisere med. De er som en computer med en OP firewall som blokkerer alt du sier. Alt du for igjen for informasjonen din er kanskje et "hrm" eller "jeg hører på musikk", i begge tilfellene blir man uansett avist. Jeg tror det er vanskelig og appelere til disse personene ligge og retter nå fokuset mot personer som man er mer eller mindre utadtvendte. Det løser ikke hele problemet, det er vanskelig og også snakke med personer som er utadtvendte. Grunnet at de sliter like mye som deg.

Den enkleste måten å starte en samtale som kan videreutvikles til lange diskusjoner og bytte av (røver)historier, er å begynne med en enkel ting som Været.

La temaet skifte fortløpende, slik at men kan gå tilbake i samtalen dersom man møter en "blindvei"...

Er du heldig, kan behovet for å fortsette praten utvikle seg til en kafébesøk eller en tur hos "mitt eller ditt?"

Røverhistorier. Kan du slenge en god en nå slik at vi andre for et bedre grep om hva det er du sikter til? Disse historiene er vel egentlig bare hendelser vi har opplevd med ekstra flesk på. Jo, du har helt rett, disse historiene driver en samtale, men problemet er at du aldri kommer på dem med mindre praten allerede er flytende.

Personlig synes jeg det stort sett er kjedelig å snakke med folk jeg ikke kjenner. De samtalene dreier seg om å legge frem cv fra livet sitt.( Regner med at metaforen blir forstått)

Det er først når man har blitt kjent at de gode samtalene kommer.

Hvorfor prater du med folk som du åpenbart har null interesse av å "kommunisere" med?

Fordi at ofte er man bare nødt

Du burde lese en bok som heter The Game. Den handler egentli om sjekking av damer, men resonomerer mye rundt småprating og sosiale ting. Du kan lære å prate mye bullshitt av den boka. Uten om det vil jeg gratulere deg med et overraskende langt innlegg hvor du ikke klarte å si noen ting

Jeg er Bergenser, og jeg er synes det er kjempe gøy å sbnakke med folk jeg aldrig har snakket med før, man må bare finne en felles platform om er intresang for begge to, og lat som om du snakker med en kjent venn. Gjorde det senest i dag på bussen. Har hørt fra mange folk at dette er spesifikt for Bergensere.

I utlandet funker slikt mye bedre, og kroppspråk er en enorm faktor, og veldig få leder inn, men de fleste følger opp en innvitasjon.

Å snakke litt røver, og være litt personlig, er også gøy for de fleste som er gøy å snakke med er røvere .

Overaskende langt innlegg, Propaganda Jeg brukte 3 linjer og det uten å refere til en bok nesten alle har lest

For å ta "interaktive bekjentskaper" som eksempel; jeg merker veldig fort på personer om de er en jeg kan komme overens med og like. Det er ikke at jeg forhåndsdømmer, det er bare at jeg veldig fort finner ut av personer. Kjemien.

Jeg har mange slike bekjentskaper jeg absolutt ikke vil være foruten.
Det merkes når jeg har med litt "mer intellektuelle" personer å gjøre, da opptrer jeg selv deretter. Da kommer mine bedre sider frem, og jeg har lettere for å ordlegge meg bedre og utlevere meg mer fremfor denne.

Én jeg ble overraskende fort kjent med, rart hvor mye mer vi vet om hverandre nå enn for en måned siden. Og alt det som er til felles er mer enn jeg kunne håpet.
Så er det en annen, som er like nær, og som jeg er veldig glad i, men som er helt annerledes enn overnevnte.
Her nytter det overhodet ikke å nevne synspunkter eller holdninger innenfor politikk, da det virker som vedkommende bare forstår så lite av det at hn gir faen.

Man merker det fort ved svar som enten "oj:O" eller "haha" når det man vanligvis får når det er emner vedkommende selv bringer på banen, er så mye mer innlevelsesrike og engasjerte. Men her er jo nok et eksempel på at man er forskjellige; noen nytter det og snakke slik med, andre slik igjen.

Har vel ingen fremgangsmåter ang. kommunikasjon, jeg tar det som det kommer.
Og som sagt er det som oftest ren automatikk, at jeg raskt finner ut hvor jeg befinner meg ift. personen, og er overfor den slik den viser seg og være overfor meg. Enten bevisst eller ubevisst. Noen av mine venner har jeg helt egne pratemåter med også, fordi vi kjenner hverandre så godt at vi har utviklet egne væremåter overfor hverandre, noe jeg synes er fint.

Om du har en interessant hobby, liker politikk eller friluftsliv, så vurder om personen du snakker med kan være interessert i dette. Du kan prøve å vurdere dette utifra antrekk, utseende og hva personer ser ut til å dreie samtalen mot. Da kan du styre samtalen der du mener det blir best flyt... Iallefall slik jeg ser det. Om noen har en AP-pin på jakka er det enkelt å dra igang en politikk-diskusjon liksom

Det finnes folk som ikke syns det er veldig spennende å snakke med fremmede uten grunn. Noen lenger oppe som syns det var rart å få svar som "jeg hører på musikk" fra fremmede på bussen. Jeg syns det er mye mer rart at folk føler for å snakke til fremmede som har propper i ørene og som tydeligvis ikke er interessert. Kanskje dere burde få dere propper selv og finne en spennende podcast, eller ta med en bok på bussen bare et forslag..

Når jeg ringer tilfeldige nummere blir jeg frustrert over at folk legger på innen de første sekundene, bare fordi jeg ikke kjenner dem

Nei, seriøst. Man avbryter ikke folk som hører på musikk på bussen for å snakke om været. Det er en dødssynd.

Hvis man har felles skole, og enda bedre felles lærere, er det alltid morsomt å prate om hvor rare/kule/teite/strenge folk er.

prøv å unngå store diskusjoner hvor man lett kan splitte seg (politikk etc.. palestina - israel f.eks).. slike diskusjoner er greit når man kjenner hverandre, men ikke får å brekke opp isen

Deezire - den mest upassende, men alikevel passende, kommentaren på lenge :P

At det er vanskeligere å prate med folk man ikke kjenner enn dem man kjenner er jeg temmelig enige i.
Men det som er merkelig er at man tørr snakke med helt nye personer, om hva som helst, når man begynner å bli full.

Det er litt sjangsespill, og man lærer seg fort å se ann folk hvis man har jobbet litt i butikk. Det går riktig 9/10 ganger og da går ting mye fortere, du slipper alt snakket om været og slikt. Det er ikke akkurat vanskelig å se om en person er pro palestina eller pro isreal på klesstilen, er man usikker så dropper man bare temaet og finner et annet.

Hm.. Dette gjorde meg nysgjerrig. Hvordan mener du en pro-Palestina person kler seg kontra en pro-Israel person? (Altså sett bortifra klisjeen med Palestina-skjerf)

Det er selvsagt ikke noe du kan se på enhver person, men det finnes ganske mange åpenbare tilfeller. Litt vanskelig å forklare, og hvis jeg kunne forklart det så hadde vel denne tråden aldri eksistert?

Noen gode tips her

jeg synes ikke at prat om været og annet tull som ingen bryr seg om er noe man skal snakke om for å bryte opp isen, men at man heller ikke skal ta opp store temaer hvor det ofte er splittelser. musikk funker ofte for meg. reising.. det er veldig få som ikke liker verken musikk eller reising =)

samt det å luke opp interesser og se om du har noe felles det blir som oftest ikke krig av slike temaer

Jeg snakker ofte om reisning med fremmede på bussen. oj var det reising du skrev. hm, disregard that last part.

heh, reisning og reising.. to litt forskjellige ting, og jeg håper at det gir litt forskjellige utfall om hvilke du snakker om

Holder du ut en måned i jobb som telefonselger, er du sikra mot pinlige stillheter resten av livet. Tro du meg, det er verdt det.

Stiller meg bak deg, møter alltid den kalde "nikk og smil veggen" når man bare nevner sola. Men jeg har et sprøsmål til deg, hvordan pleier du å luke opp intresser? Det må jo være vanskelig, kan liksom ikke ramse opp "ser/hører du på [lang liste]"

Går jo ann å diskutere med folk UTEN å provosere selv om man er sterkt uenig. Bare vis respekt og toleranse, og husk det viktigste er ikke å vinne diskusjonen, men å kommunisere med vedkommende.

Sio: ja, det er ikke så lett, jeg prøver heller ikke å ramse opp det jeg liker. Men å starte med å spørre om de er interessert i musikk, så hva slags, og da kan man kanskje nevne noen konserter, band, happenings, festivaler (hvis det virker som om dette var noe personen virket interessert i). Og det kan godt være andre ting, sånn som film.. Nevne noen filmer du liker veldig godt, og du ser raskt om personen er interesert eller ei