Sitat av
moridin
Det er forøvrig ingen verdens ting i veien som hindrer en realfagsstudent på et respektabelt universitet i å gjøre akkurat det samme. Dra til et lavkostland, bo på stranda, les pensum, fly hjem og stå på eksamen. Da får du nøyaktig like mye spenn, og like mye strand, soling og party.
Det er veldig mye som hindrer det på NTNU i alle fall. Det er laboratoriearbeid med oppmøteplikt, innleveringer ukentlig og mest sannsynlig et prosjekt eller 4 iløpet av et semester. Alle de 5-årige studiene har det, og NTNU må vel regnes som et respektabelt universitet for realfagsstudenter.
Sitat av
moridin
Hvis man først skal begynne å skille på hvilke studieretninger som er verdifulle for samfunnet, hvor skal man da trekke grensen? Er tre års studier i filosofi verdig at studentene får stipend? Eller hva med alle som tar mediefag men som ikke får seg jobb andre steder enn kaffebarer etter fullført både bachelor og mastergrad? Burde leger i det hele tatt få stipend, de får jo så latterlig høy lønn når de er ferdige uansett at de bare kan ta opp private lån…
Her må det brytes litt ned i flere punkter. For det første så er det et problem i Norge at vi utdanner for mange til det vi ikke trenger mer av, og for lite av det vi trenger. ref: veldig mange statsvitenskapsstudenter ender opp med irrelevant jobb i etterkant, og markedet skriker etter både siv. ing. og ingeniører. Det er ikke så alt for vanskelig å se inn i spåkulen og se at teknologiske fag trengs det mer av, og at vi utdanner alt for mange med medie og samfunnsviter kunnskaper. Det er vel egentlig ikke et argument for folkehøyskoler at vi utdanner andre ting som samfunnet har overflod av, og taper penger på? Det er vel heller et argument for at vi må slutte å utdanne det vi
vet vi ikke får bruk for.
Det er ikke dermed sagt at alle linjer skal legges ned og forkastes, for vi trenger faktisk
noen som studerer etikk og moral, som kan fylle diverse stillinger i UD, etikkrådet til oljefondet, osv osv, men vi trenger ikke nåværende kvanta.
Jeg regner med at du ser feilen selv som du gjør på legestudenter. Ikke alle fullfører studier, og private lån krever startkapital, noe langt i fra alle har. At utdanning skal kreve midler før du starter ville skapt klasseforskjeller som ingen vil se. I tillegg er det ingen garanti at dersom man starter på legestudiet så skal man fullføre, så private lån blir bare en dårlig skjult hersketeknikk for å fremme eget poeng.
Hva folkehøyskoler angår, så må jeg si at det er betenkelig at man får samme bidrag som de som utdanner seg til noe samfunnsnyttig og multitasker, og finner seg selv på veien. Studenter får mindre og mindre å rutte med relativt til konsumprisindeksen, noe som delvis skyldes antall, og delvis til bortkastede penger på studieplasser som ikke er nyttige for samunnet. Det å starte innsparingen i folkehøyskolen ser jeg i så måte ikke noe problem med, men det er definitivt ikke det eneste pengesluket i norsk utdannelse som bør gjøres noe med.
La meg gjøre det krystallklart at vi trenger de med filosofi, statsvitenskap og medieutdannelse, vi trenger de bare ikke i like stor skala, da vi utdanner folk til et marked som allerede er mettet, og det er ingenting som tilsier at det skal bli en stor eksplosjon i ant. arbeidsplasser.