Gå til en psykolog. Det er ingen her som kan svare deg godt nok. Mest sannsynlig har du to personligheter du bytter mellom. At du ikke husker noe fra hendelsen er ikke unormalt.

Oppsøk lege snarest.

Noen andre som fikk assosiasjoner til heroes når de leste dette? Kanskje du har krefter
men som nevnt tidligere bør du oppsøke lege.

Det er litt av et longshot å påstå at hun "mest sannsynlig" har to personligheter.
MPD er meget sjeldent, og fortsatt et svært omstridt felt. Selv om muligheten er der, er det mye større sjanse for at dette har en mer vanlig forklaring.

Marianne: Gå til lege, forklar symptomene og be om henvisning til en psykolog (nødvendig for å få time). Prøv å få til en akutt time et eller annet sted, for det er gjerne flere måneders ventetid hos psykologer.
Klara-klok.no har vel helsepersonell, men jeg tror ikke de ønsker å stille noen diagnose over nettet. Sannsynligvis kommer de bare til å anbefale at du tar kontakt med lege.

Takk for alle svar.
Kom raskt, vet ikke om jeg helt tør og gå til lege..
om jeg så skulle ha fler personeligheter, hva vil det føre til?
Vil ikke havne på ett lukket hjem for resten av livet:/
og hva slags hjelp finnes til slikt?

Nei, noe lignende har jeg aldri hørt om. Dette var virkelig merkelig, og høres ut som en jævlig tilværelse. Oppsøk lege snarest, om du er redd eller ikke. Tenk deg heller at det kan hjelpe å oppsøke lege, og videre psykolog. For sånn som du har det nå unner jeg ingen, og du vil vel komme deg ut av det snarest.

Dette med at du kanskje har MPD har jeg ingen tro på. For som bread sier er det svært sjeldent. Må finnes en mer logisk forklaring. Men som sagt, oppsøk lege, videre psykolog og forklar situasjonen så godt du kan. Det er det eneste jeg har å anbefale deg. Og lykke til!

Du vil ikke bli tvangsinnlagt med mindre du er en fare for deg selv og omgivelsene dine, og selv da skal det ganske mye til for å bli tvangsinnlagt. Du vil bli kartlagt av psykolog for å få stilt ei diagnose og få riktig behandling.

Til slikt, hmmm, det er mange forskjelige ting du kan ha.
Og mange forskjelige måter og behandle det på.

Jeg synes det minner om schozfreni, veldig mange sammsvarende symptoner.
Var du veldig glemsom i ungdomstia? Korttidshukomelse?

Men den sykdommen feks kan behandles veldig bra, ikke fjerne den helt men deme den kraftig og du kan da tørre og vøre ute i sosialle samenhenger kanskje.
Legen vil ditt beste.

Jeg tror egentlig du er litt red for og finne ut hva det er.
Lykke til!:-)

Sånn som du forklarer det nå, høres det ut som at du allerede selv lukker deg inne Derfor vil jeg anbefale at du går til lege uansett. Dette er jo tydeligvis ikke en måte du vil leve på? Og er best om du får behandlet det så tidlig som mulig. Jeg vet ikke noe om hva slags hjelp som finnes, men dette kommer jo legen til å informere deg om.

Kanskje et litt personlig spørsmål - men dette er jo tross alt et anonymt forum, og ingen kjenner deg uansett :-)

MPD er ofte forbundet med traumatiske hendelser i (tidlig) barndom; som f.eks misbruk, overgrep eller grov mobbing. Det er psykens selvforsvarsmekanisme som kicker inn; ved å splitte personligheten, kan man utvikle en sunn og oppegående personlighet, som er tilstedeværende mer eller mindre hele tiden - og en sterk og tøff personlighet, som "overlever" de vonde stundene. De to personlighetene vil normalt sett ikke kjenne til hverandre. Slik unngår den "normale personligheten" å ta direkte skade av misbruk.

Har du selv opplevd noe slikt? I så tilfelle blir diagnosen MPD mer sannsynlig enn om du har en perfekt barndom - men som nevnt tidligere, nFF er nok dessverre ikke stedet for deg å få stilt en kvalifisert diagnose.

Det kan umulig være MPD. Nå er jeg ingen psykolog, men det første som slo meg var en form for Tourettes Syndrom.

Jeg ville nok oppsøkt en lege/psykolog hvis jeg var deg. Det finnes medisiner og behandlinger for det meste, og noe slikt blir nok ikke bedre av at du bare går og biter det i deg, spesielt hvis det engster deg over det. Du kommer ikke til å bli tvangsinnlagt så lenge du ikke er helt berserk (altså en trussel for omgivelsene), så ikke vær redd for det.

Er ikke psykolog svindyrt, nowadays?

Skjønner at du har nerver for dette, men du må nok gjennom et legebesøk. Det er det beste for deg uansett. Hvis det skjer når du skal til legen, burde det jo egentlig ikke være noe problem siden han faktisk er en lege.

Jesus Kristus! Hva har det med saken å gjøre? Dette er jo åpenlyst et SVÆRT problem som må løses, spiller det virkelig noen rolle om psykolog/psykriater/lege er dyrt?

Var kanskje ikke ute etter en direkte diagnose/svar på den måten..
Mer en slags pekepin på hvor jeg ligger ann, og føler jeg har fått det mer eller mindre.
slik at jeg kanskje heller kan forberede meg litt/lese litt om diverse på nettet, istede for og gå og undre meg til døde over hva som feiler meg.

litt betryggende og høre litt, og vite at det er mulig og få hjelp og sånt og

En konsultasjon hos en psykolog innenfor det norske helsevesen koster 2-300, lege 1-200. Etter at du har brukt 1600 på det norske helsevesen, det dekker medisiner du er avhengig for behandling av eventuelle diagnoser også, får du et frikort, dvs fri bruk resten av året. Trygdekontor (NAV) og slikt kan også dekke en god del av slikt.

Når det gjelder det økonomiske kan legen din sikkert fortelle deg hvordan slikt skjer mer detaljert, eventuelt hvem du skal henvende deg til, og det er adskillig mere sikkert at du får svar der enn at hobbynerdene her gir deg et fornuftig svar.

en alternativ måte: hukomelsestap kan komme av mange ting, og trenger ikke være farlig i det hele tatt. Hvis du f.eks spiser veldig "feil" mat, kan dette være mye av årsaken til at du går rundt i søvne. prøv å spis "riktig", og se om situasjonen forandrer seg. Kosttilskudd skader heller ikke.

Ikke les deg opp på nettet om du ikke aner hva som egentlig er galt. Da risikerer du at doktorene ser feil på saken og ikke finner det rette svaret.

Det første som slo meg da jeg leste tråden var at du muligens kan ha utviklet en svak form for epilepsi. Jeg vet det kanskje høres rart ut, da de fleste forbinder epilepsi med bevissthetstap og kramper. Syndromet er ganske komplekst, og symtomer varierer i stor grad fra person til person. Dine symptomer minner veldig om ting jeg har sett og opplevd hos andre epileptikere, da min mor har epilepsi og jeg har vært med på en del seminarer, møter, samlinger ol. Selv det innen epilepsien snakkes om anfall på 30-90 sekunder opp til 30 minutter, har jeg også erfart at dette egentlig ikke har noen fasit. Men jeg er dog ingen lege, så det beste jeg kan råde deg til er å gjøre som de andre her sier: oppsøk en lege i første omgang.

Du kan forøvrig lese mer om epilepsi her:

http://www.epilepsi.no/--/?/=2&//=16

Lykke til

det første som slo meg også var epilepsi, for som bjarneper sier blir epilepsi ofte forbundet med det å ligge på gulvet i krampe og det ser helt fryktelig ut. Men man kan faktisk gjøre fryktelig mange merkelige ting under et anfall, man kan gå og prate med folk og si de merkeligste ting, men man husker selv nada av dette etterpå., man kan også gå å ha små anfall heletiden derfor mister man heletiden øueblikker som fører til dårlig korttidsminne. men sikkert lurt som de fleste har sagt å oppsøke en lege.

En dissosiativ lidelse?
PTSD?

Ikke for å være frekk, men kan ikke folk bare la være å prøve å stille en diagnose? Det går da virkelig ikke ann å si noe som overhodet vil være mer enn løse spekulasjoner ut i fra det marianne har fortalt oss. Jeg blir nesten redd for hva deres (velmente) forsøk på å hjelpe henne kan føre til. Både ved at hun skremmes til å vente med å oppsøke proffesjonell hjelp eller ved at hun ved en konsultasjon er så påvirket av det hun leser her at diagnosen blir vanskeligere...

Marianne. Stikk til en lege. Det er kanskje de minst skumle i hele verden. Fortell han/henne hva du har fortalt oss og hun vil garantert sende deg videre til en psykolog. Denne psykologen vil være genuint interessert i at ditt liv skal bli bedre og at du skal bli frisk. Ikke noe vits å gå og holde dette for seg selv. Du har allerede tatt første skritt ved å skrive om problemet ditt her.

Lykke til

For det første, ikke ta de "diagnosene" hobbypsykologene her skriver ut så veldig alvorlig. Vet at du spurte om hva det kunne være, men husk at for å få en ordentlig diagnose må det utdannet fagpersonell til.

Jeg skjønner at du sliter litt, og hvis du virkelig vil bli bedre burde du oppsøke hjelp. Jeg har selv sliti med schizofreni og psykoser og jeg kom meg ut av det, men det ble ikke bedre før jeg oppsøkte hjelp.

Uansett, lykke til!

Enig med deg Halalgeir, men hun kan vel ha nytte av forslagene folk gir? søke på nett og lese om forskjellige ting, og kanskje bli litt klokere..?
men enig me alle som sier at du burde dra til legen Marianne!
håper du får snakka med noen om dette.

Dette er, som sagt tidligere, et forum, ikke et legekontor, og du bør ikke ta det her for annet enn middelmådige spekulasjoner. Jeg vil ikke uttale meg om saken, siden jeg er redd for å ta feil og du sitter igjen med noe helt hinsides som er langt fra riktig.

Oppsøk legen din, og forklar problemet så nøyaktig som mulig, og de vil antagelig være i stand til å hjelpe deg. I alle fall gi en diagnose. Lykke til

Ja, jeg uttalte meg litt kjapt tidligere ved å sikte rett til MPT diagnosen. My bad, er enig med Gest her. Oppsøk lege, få hjelp og forhåpentligvis bli bedre Og lykke til!

Det er en grunn til at det finnes en tråd som heter "nFF ER IKKE KVALIFISERT HELSEPERSONELL".
Spesielt i forhold til psykiske plager er det lite heldig at anonyme mennesker på et forum med alt fra moderat til ingen kunnskap om slike plager stiller diagnoser fra hofta.
Det vil i beste fall føre til flere bekymringer for den det gjelder, og i verste fall bare gjøre problemene verre.
Vær snill og oppsøk lege. Disse kan også svare på ting du lurer på i forbindelse med helsevesenet osv.

Marianne: Hukommelsestap og forandringer i adferd kan være forårsaket av alt fra angst og depresjoner til sukkersyke. Det er ikke nødvendigvis psyken din det er noe galt med, så ta kontakt med fastlegen din og få time der først som sist. Det er overhodet ikke noe galt eller flaut med det å gå til lege. Legen din har også taushetsplikt, så alt som blir sagt forblir mellom deg og han/henne.

Omtrent samtlige her råder deg til å få profesjonell hjelp, så du burde hvertfall anse dét for å være en pekepinn for hva du burde gjøre videre.

For ikke å nevne at de fleste diagnosene som har blitt stilt til nå er veldige vage diagnoser. Det er fellesbetegnelser for alt. Men medisinene funker veldig bra når en skikkelig diagnose blir stilt. Dette er medisiner du ikke får tak i reseptfritt - så selvmedisinering funker ikke.

Som meitemark sier så betaler du maks 1600,- i året for lege, psykolog og medisiner. Hvis det er behov kan man gå gratis til psykolog til man er 35 år gammel før man blir bumpet opp til voksenpsykologi.

Jeg verget meg litt med å si det men dette minner mer og mer på en troll eller noe slikt. Jeg ser ikke noe flaut med en slik lidelse. Jeg leser du har hatt en litt tragisk historie med foreldrene dine, men at du har et godt forhold til fetteren din. Snakk med han og få han til å gå med deg. Få gjerne han til å forklare legene hvordan du har det. Alt du trenger å gjøre er og komfirmere at det han sier er sant.

Takk for alle svar.
Snakket litt med fettern min idag, han er faktisk den første jeg forteller dette til.
Han ble ganske frustrert selv, forstår jeg, men ga meg samme råd som dere, oppsøk lege.
Så fikk han til og bli enig med meg, slik at han blir med til legen, for vil helst ikke gjøre det alene.
Tusen takk for alle svar og engasjemang! skal fortelle ossen det går etter jeg har fått vært der.

Jeg har hatt en del erfaringer med psykiske problemer, både hos meg selv og nærmeste. Korttidshukommelsestap kan det være mange årsaker til - både alvorlige og trivielle. De to vanligste grunnene til dette kan være feil matvaner (eller mangel på mat generelt, da har du antakeligvis en spiseforstyrrelse,) eller det kan være en psykisk forsvarsmekanisme på samme måte som at man ofte fortrenger traumatiske opplevelser.

Tenk igjennom om du spiser riktig. Om du føler du spiser for lite, eller i hvert fall om du føler du spiser for mye kan det hende det er der problemet ligger. Det kan godt være en fysisk grunn til at du har dette problemet uten at det nødvendigvis er noe galt med matvanene dine også. Det finnes mennesker som mangler et spesefikt enzym man trenger for å ta til seg noen viktige stoffer, og det kan ofte gi det symptomet du beskriver.

Om du er sikker på at det er psykisk må du prøve å grave deg til bunns i hvorfor. Du kan for eksempel spørre deg selv: Hvilke situasjoner er det dette skjer? Hvem er jeg med? Viktigst av av alt, om det er psykisk, er å finne ut av hva du føler deg komfortabel med, og når det er greit for deg, og så prøve å tilrettelegge for deg selv så du får en "pause" mens du prøver å komme til bunns i det.

Altså, jeg tør si at ingen av dere sitter inne med en medisinsk grad og er derfor ikke skikket til å gi en diagnose. De som påstår at du kan lide av det ene eller det andre kan selvfølgelig ha rett, men det er derfor vi har et helsevesen og psykologer som kan hjelpe deg finne ut av det. Psykiske lidelser skal sees på slik som ved en fysisk skade, la oss si du brekker fingeren. Da tar du en tur innom legen for å ordne det, det samme skal du gjøre om du lider av psykiske lidelser. Det er på ingen måte noe og skjemmes over. Du skal faktisk være stolt over at du er såppas moden og i kontakt med deg selv at du vet hva som må gjøres.

Det er ungdomsenter i de fleste byer som alle har en psykolog stilt til din disposisjon. Du kan også dra til din fastlege for å få en rekvisisjon til en psykolog.

For all del, ikke prøv og selvdiagnoser deg selv, la en professjonel se på det samt gi deg veiledning for at du skal kunne komme i gang med en behandling så fort som mulig.

Selv om vi alle kanskje ikke er "kvalifisert", som papirene sier etter bestått eksamen, kan det nok godt hende en del her inne kanskje har det samme problemet, eller noe svært lignende. Trådstarter vet antaglig like godt at dette ikke er "Legen.no". Og akkurat derfor spør hun en gjeng med "uvitende" først, for å høre om noen kanskje har en anelse om hva problemet måtte være.

Om jeg hadde merket noe rart med meg selv, ville jeg antaglig spurt venner, kjente, ja kanskje også tilogmed her, (ja på nFF) først. Ikke fordi jeg nødvendigvis leter etter fakta, men for å høre hva andre _tror_ om saken, og om noen kanskje har noe lignende.

Minnet litt om schizofreni og:S Men ta turen til en psykolog, de finner somregel irrganger i hodet ditt der det ligger løsninger på det meste

Det kan jo minne om mye, blir bare tipping uansett. Kan være hjernesvulst for det vi vet. Kom deg til lege du.

Selvfølgelig, men da dette er snakk om en psykisk lidelse og ikke en fysisk, så er saken annerledes. Det er bra at man tar initiativ til å spørre om noen har noe liknende, men du skal være fullstendig klar over at selvom vi kan ha samme symptomer vil behandlingen i stor grad skille seg fra hverandre. Så dersom det hjalp for meg å begynne med trening når jeg var i min periode med depresjoner, kan det ha en motsatt virkning for en annen.

Det jeg vil ha frem er at det er viktig å se alvorligheten i slike lidelser, og at man gjør de nødvendige stegene for å få i gang en behandling i tråd med hva en professjonell mener er riktig så raskt som mulig. Da vil man i allefall unngå å kaste bort tid på å høre med hobbypsykologer om hva som kan være galt, og til og med synke dypere inn i det.

En ting er å være åpen for å kunne snakke med vedkommende om det, det blir noe annet når man prøver hjelpe med å stille en diagnose eller sammenlikne direkte som om det hadde vært en fysisk statisk lidelse.

My two cents

der har du det. Jeg har det også sånn, og jeg heter også marianne! wow, for et sammentreff

Uansett hva du måtte beslutte å gjøre, ikke beslutt å se filmen The butterfly effect. Noen andre som trekker paralleller her?

Men fra spøk til revolver, folk har de merkeligste plager. Du vil bli overrasket over hvor godt de er kartlagt og hvor bra det er å få vite at det du har, hva enn det er, kan fikses. Ta en tur til psykolog eller lege, det er mitt uoriginale råd.

Jeg er ingen psykolog eller lignende. Men har noen venner med Schizofreni og en eller 2 med spaltet personlighet. Det du beskriver høres akkurat ut som beskrivelsen fra en venn av meg. de to personene (eller flere, det kan være flere) har som regel 0 kontakt med hverandre. Han oppdaget det når han drev på pcen og luska og så at den andre personen hadde skrevet til ham. Virket som den andre personligheten (ikke han selv) var klar over at de var spaltet men ikke venne min. Uansett psykolog ASAP.. Hvis dette blir verre er det ikke noe å vente med, regner med at behandlingen vil gå ganske greit for seg hvis du søker hjelp. Psykoterapi og kanskje noe medisinering som sammen skal hjelpe deg å merge personlighetene. Bare fort deg og få profesjonell hjelp. Klem og god bedring

Hmm enig med desdemonia god bedring...

uff, dette hørtes ikke bra ut.
Du bør virkelig komme deg til lege veldig fort! jeg skjønner at du gruer deg til legebesøk, men sånne lidelser trenger behandling så raskt som mulig.
Lykke til!

for meg høres det ut som en angstlidelse kanskje.. har en veninne som opplevde mye av det samme, hun fikk flere panikkangsanfall stakkar, går på medisisner nå da

Høres ut som om du dissosierer.

"- Hva er symptomene på dissosiasjon?

Hukommelsestap i forbindelse med enkelte situasjoner og hendelser er et av de mest alvorlige symptomene. Dette er effektivt fordi det fjerner angst for ubehagelige minner i fortiden, og for situasjoner som assosieres til ubehagelige minner i nåtiden. Hukommelsestap kan imidlertid skape ny angst fordi man mister tidssammenhengen og blir usikker: ”Var jeg der? Skjedde dette meg?”"

Det er ikke så farlig som det høres ut som. Det er bare en måte hjernen din takler ting på.
google det eller send meg pm.

ehrm.. jeg kunne spurt morfaren min.. han er en av de største psykologene i norden. og en av de mest respekterte i verden (ikke set tvil i dette. fordi for det første, dere veit ikke noe om meg siden dette er min første post her, og for det andre. Det er ikke meg dere setter i tvil, det er morfaren min)

For det andre, har du tatt noe forskjellige stoffer, f.eks marijuana, hasj (nei det er ikke det samme!!) ex, heroin eller no. Så kan dette ha framheva dette her. Har mange venner som har fått splitta personligheter etter at de har tatt for mye. Spesielt den setninga di som sa :

"Jeg er redd for å gå ut lenger" setter akkuratt spissen på åssen en kompis følte meg når han hadde tatt en pause fra dopen.

Eller, har du hatt en traumatisk barndom? Eller gjort mange ting du angrer på? Det kan være at du med vilje blokkerer ting ut av hue ditt. Å det har blitt en vane. Hjernen er utrolig kompleks. Å ingen vet egentlig hvor kompleks den er. Så det er så mye den kan gjøre med deg.

Gå til lege, ta testene. Men personlig, tror jeg lege OG psykolog. Kunne hjulpet deg.
Psykolog er kanskje dyrere, men leger kan gi deg en psykolog å gå til, noe som de gjør til personer som er traumet. (rans offere, meningsløs vold, voldtekt, barnemishandla, eks narkomane osv osv)

Det kan også være en sjukdom som, schizofren eller epelepsi. Men jeg tror ikke det, jeg tror at oppførselen din er mer komplisert enn å bare sette ett navn på det og si dette er det du har. Eller noe annet.

Men igjen, hva vet jeg? Jeg har aldri møtt deg, og jeg kan bare si min mening (som du spurte om) å hva jeg tror. Om du ikke har opplevd noe, eller egentlig ikke husker noe, eller igrunn aldri har gjort no galt med stoff osv osv. (Uansett om du bare har røyka hasj eller marijuana en gang, det er nok for noen. Noen blir aldri de samme igjen)


Igjen, gå til lege. Oppsøk psykolog. Om penger er problemet, må du ha en god vennine eller slektning som kan hjelpe deg med det, om ikke. Så håp på en snill samuritan fra dette forumet

Håper ingen basher posten min som "wannabe psykolog" eller "fordi morfaren din er psykolog, betyr det ikke at du er psykolog" Jeg gidder ikke å høre på det. Hørt det før, å jeg sier til dere på forhånd som jeg sier til andre som basher.

Jeg har deltatt på mange seminar som morfar har hatt her i oslo. Som han har personlig leda, så jeg har litt kunnskap om dette temaet. Men jeg har ingen doktorgrad overhode. Å har ikke planer om å bli doktor eller psykolog.

Men jeg vil tørre og si, at jeg veit mer om psykologi enn gjennomsnitte.