Jeg føler at det viktigste for oss er at vi ikke lar noe av dette påvirke oss i negativ retning. Mer demokrati, mer kjærlighet. Vi må ha en plan for at det ikke skal skje igjen verken i verden eller Norge. Forslag? En reportasje om Syria i tillegg til utøyakatastrofen gjorde at jeg ble litt bekymra om verdensituasjonen. Hva kan vi gjøre for at verden skal bli et bra sted å leve? Alle samfunn har problemer, vi må bare gjøre noe så vi kan oppleve fred i hele verden. Jeg vil ikke ha sikkerhetstiltak, ikke ødeleggelse av demokratiet(alle kan få si sin mening), jeg vil ha fred for alle på jorden. Vi er et foregangsland i så måte i denne situasjonen og det må vi fortsette med. Mer toleranse finnes ikke noe sted, da er det bare å fortsette å gjøre noe for mennesker i landet.

Jeg har bare ikke lyst å gi opp et eneste menneske. Det er det som skjer rundt oss. Fremmedfrykt og hat, og det bør vi ta til oss og gjøre noe med.

Hvis vi skal lære noe av katastrofen så er det nettopp det, hva gjør vi for å få et menneske til å hate.

Det går ikke an å forsikre oss mot at dette aldri vil skje igjen. Den eneste måten jeg ser at det vil gå, er total overvåkning av alt og alle. Tilogmed da er det ikke 100% trygt.

Terror er uansett noe av det siste jeg frykter. Det fins andre måter å dø på, som er langt vanligere. Feks i trafikken.

NB. Jeg godtar alle mennesker. Det må gå an å gjøre alt vi kan for at det ikke skal skje igjen. Diplomati, alle former for hjelp til mennesker i landet og verden. Jeg føler meg desperat ved tanken på at ingen vil forandres, uten at vi godtar absolutt alle mennesker så vil vi aldri kunne se en utvikling. Det må begynne et sted, så er det bare å fortsette arbeidet til vi har den verden vi vil ha. Hvis du ikke føler noe så burde du ifall frykte at det kan skje hvor som helst, men hva gjør vi med det? Ingen burde oppleve det her i hele verden. Ingen burde kjenne hjertet bli fylt av hat.

Hele tragedien starter med hvert eneste menneske i landet, vi må slutte å hate.

Uten hat har vi et fredelig samfunn. Så hva gjør vi med det? Vi kan si vår mening og gjøre noe med det. Det er ikke samfunnet som kan gjøre noe, det er deg.

Jeg tror og håper at alle mennesker kan unngå hat til mennesker, om de blir vist kjærlighet og respekt. Det er mulig at vi må gjøre noe med systemet vi har, men absolutt alt som fremmer kjærlighet for andre mennesker vil bli et gode for samfunnet og verden.

Jeg er ganske desperat angående psykiatrien på sommertid. Jeg føler meg ikke hørt. Tanken på at jeg ble reddet til å føle kjærlighet av terror i landet vårt, at det var det som skulle til å føle noe. Hvor mange år har jeg ikke gått i hattanker døgnet rundt. Ja fastlåst det kan du si. Føler meg fastlåst selv jeg. Helt alene. Hater at jeg kan føle noe sånt når jeg ser alt som skjer i verden. Jeg burde vært happy, hvorfor finnes det mennesker som meg men med så mye hat.

Jeg må tro på at det blir fred i verden, og at jeg kan føle meg bra, ellers gjør jeg ingenting. jeg er bare så selvsentrert etter mange kjipe år alene(i hodet mitt ifall). Ingen har hørt på meg, jeg betyr ikke noe. Jeg blir ikke hørt. Jeg føler ikke at jeg får nok kjærlighet. Jeg er helt alene hele dagen uten sosial kontakt utenom dataspill(slutta å spille nå). Jeg vil ha kjærlighet døgnet rundt, men det får jeg ikke. Jeg vil bli hørt hele dagen men det er det ingen som vil høre. Jeg vil lære meg alt, men ingen vil eller kan lære meg noe. Erm håpløst å tenke sånn.

Jeg er avhengig av mennesker, og ingen bryr seg om at jeg har behov. Ja bare jeg hadde fått litt kjærlighet og omtanke så hadde det vært fred i verden Jeg skulle ønske jeg kunne ha reddet osama og hans folk før han døde(har tenkt på diplomati siden da). Jeg skulle ønske jeg kunne gjort noe for at ABB ikke skulle gjort det han gjorde? Hva gjør jeg med det?

Hat trenger da ikke være en negativ ting. Hat og sinne er etter min mening en av de nødvendige ingrediensene for at mennesket skal se grunn til å utvikle seg. Jeg tror heller du ønsker å se mer visdom i det folk tenker og gjør.

Tanken på at jeg har hatt fremmedfrykt og kunne ha gjort noe annerledes får meg til å hate meg selv, når jeg faktisk kunne hatt kjærlighet fra andre mennesker pga. noe jeg kunne gjort annerledes og handlet i kjærlighet og ikke frykt.

Ahhh ja, jeg trener hele tida, men ingen kontakter meg i det hele tatt. Er jeg med familien så går jeg på døra grunnet pratet deres, og ingenting jeg kan lære fra de.

Når skal folk forstå at det aldri kommer til å bli fred? Det ligger i vår natur å skape kaos.

Jeg liker ikke naturen vår. Evolusjon er bare noe tull og burde ikke ha noen betydning. Frykt fremmer hat for mennesker. Et Livssyn som bunner i kjærlighet derimot er hva som kan gjøre vår hverdag til et gode for alle mennesker. Synet vi har til mennesker må forandres til å tenke kjærlighet og bare det. Jeg skulle gjort hva som helst for at det synet blir det som blir værende i verden for evig tid. På den måten forstår jeg verdens hat, og det er eneste muligheten til å bekjempe det. Hvem trenger ikke kjærlighet, og hva skal vi med hat om alle mennesker behandler deg som du behøver. Hat gjør at verden blir bombet og til slutt vil den tilintegjøres av menneskeheten. Vi må utrydde hatet.

Hatet vil alltid tape.

Ja jeg vet jeg høres ganske sinnsyk ut. Jeg har vært i frykt for menneskeheten i lang tid.

Jeg kan nok begynne som nettprest. Om bare en person lyttet hadde jeg vært en lykkelig person.

Artikkelen handler om NLP - Forutsetninger
http://no.wikipedia.org/wiki/Nevroli..._programmering
http://slowdown.no/2009/10/06/nlp-i-...orutsetninger/

Fant noen leveregler som kanskje ikke er så dumme.

Likte særlig de her:
Forutsetning Nr. 8: “Folk treffer alltid det best mulige valget som er tilgjengelig for dem” - "Det du vet om, er det som funker", søker du læring så blir du også mer intelligent.
Forutsetning nr. 6: ”Enhver atferd har en positiv intensjon” - Dypt inni deg finnes det en positiv intensjon med alle handlinger, nå må du bare få et syn på verden som er objektiv og som gir det resultatet som er best for verden.
Forutsetning nr. 20: “Vi har allerede alle de ressursene som vi trenger” - nemlig menneskesinnet har mulighet til å gjøre hva de vil med tanker, følelser og adferd, kommer ikke mennesker til riktig slutning så må vi gjøre vårt beste for at de tar alle muligheter til etterretning.

Nå er det bare å gjøre all informasjon tilgjengelig og tolkbar, så er vi på rett spor. Det er vel derfor det er så viktig med utdannelse og videre forståelse av menneskeheten, og ikke minst en grunnleggende etikk.
Jo mer du lærer om deg selv, jo mindre overfladisk blir du. Det er vel det som er grunnleggende for et liv som er optimalt for deg selv og andre.

Jeg mener nå at endring i personlighet er det som skal til for å forandre verden. Hvis alle finner en personlighet som er bra for dem selv på grunnlag av alle vinklinger og forståelser(dette må læres enkelt og greit) og da bare setter etikk og menneskers verdi i fokus som en grunnleggende verdi, og da setter kjærligheten til andre mennesker i fokus, dette må skje gjennom bearbeiding av egne følelser og faktisk at du innser at du har et problem og kan løse det på en sånn eller sånn måte, det er da vi får endring i menneskeheten. Nå har jeg lenge gått og tenkt på hvorfor jeg ikke får det jeg vil ha, men så er det nok bare å se seg i en annen retning for en løsning, nemlig at man gjør det som er nødvendig for at andre skal bry seg.

Om du omtaler noen som "skrulling" eller andre nedsettende ord, så vil det gi et grunnlag for hat i menneskeheten, og det er vel noe av det verste man kan gjøre, en krenkelse av personer som ikke vet bedre. Ikke at du forstår bedre heller. Det kunne vært du som hadde disse tankene, du ville ikke likt at noen kalte deg "skrulling".
Ord som skaper hat må det bli slutt på.

Om jeg har skapt noe hat i mine innlegg beklager jeg. Jeg er som andre ikke perfekt- enda.

Dette forumet er vel det beste jeg har møtt så langt med tanke på hva utfordringer jeg får med meg selv når jeg møter andre.

Om du føler deg truffet, så er det en bra ting, da får underbevisstheten noe å tenke på.

Vet ikke hva jeg egentlig mener om menneskeheten, egentlig bare meg selv det står på. Så ender jeg opp med å føle meg dypt ulykkelig over at jeg ikke får oppmerksomheten, ingen vil ha meg etc.. Det kan jo tenkes at breivik har hatt disse tankene, uten oppmerksomhet gjennom barndom og ungdom så kan du få det ganske miserabelt og utvikle psykotiske trekk. Derfor så tenker jeg at livet bare er verdt folka rundt deg. Han tenkte nok at bare han var verdt noe, på grunnlag av sin oppfatning av seg selv fra grunnen av, så ble det som det ble. Han hadde nok hatt alt han om han ikke hadde hatt sitt mindreverdighetskompleks fra andre mennesker, han ble forcet til en annen tankegang fordi han var utenfor samfunnet sånn generelt, og det er da man blir bitter på andre mennesker og tenker i nye baner og bare tenker på deg selv. Jeg ødelegger visst livet mitt selv med å tenke at mennesker rundt meg ikke vil ha meg. Da er det bare min egen psyke som kan redde meg. Så er jeg også den som protesterer når jeg blir sagt imot. Bare jeg har rett, om ingen mener det jeg mener så er det de som er syke, og jeg vil gjøre alt for at jeg får rett.

Jeg så på tv at de ville gjøre semi auto rifler forbudt, alså de hvor du slipper å lade hver gang, dette er jo idiotisk. Han brukte jo AG3? Full auto.

semi auto rifler er kjekt, ikke alltid man har tid til å lade når man skal ta livet av byttet fort før det stikker, hvis man bommer og er elendig. Men det er det jo mange som er, ikke la dyra lide.

Hvorfor skal vi ta vare på kulturen mene at vi ikke skal dele med resten av verden? Vi burde jo ha delt alle ressurser og unngått krig i verden. Oljen har gjort oss sløv, vi gjør alt for å få det vi vil ha, og går ikke frem med et godt eksempel på hvordan man skal gjøre det. Heldigvis har vi pengene til å gjøre det bra for våre folk, men hva med de som sulter ihjel. Istedet gjør vi alt for vårt land, og ikke minst så sløser vi bort penger på å bygge et helsevesen og politi og ikke minst bygninger for å ta av oss innbyggere når bunnen i hele saken er at vi ikke gjør noe for at landet vårt skal være trygt fra bunnen av. Dette kalles forebygging, hvor ille har vi det egentlig. Tror du ikke at mennesker har opplevd mye mer enn våre små kriser? Tenk på hvor mye det ville gjort, om vi ikke hadde trengt et politi eller et apparat for å ta av oss kriser. Hadde det ikke vært fattigdom eller hadde vi godtatt å dø som 30 åringer fordi det ikke finnes mer å leve av, så hadde vi i det minste godkjent at nå er det over. Vi hadde ikke trengt en eldrebustad engang. Istedet dør 1 åringer i verdens 3dje land, og vi har folk som er så leie av livet at de gjør hva som helst for å bli sett. Det er det vi må bry oss om. Mennesker som ikke bryr seg eller ikke har et liv. At mennesker dør gjør ingenting så lenge de har fått de beste utgangspunktet de kan få. Jeg dør ihvertfall heller i dag, enn la noen andre sulte ihjel pga meg.

Jeg liker ikke at livet er blitt et totalt kaos hvor vi burer oss inne i vår egen kjedsomhet, og ikke gjør et fnugg for at verden skal bli et bedre sted. Vi burde diskutert hvordan verden har det, ikke tenke på at vi skal få det best mulig, og la det gå utover mennesker et annet sted.

Hvis vi er glad i våre eldre, så ta deg av de. Det er din jobb, det er det alle steder. At mennesker mangler virkelig menneskekontakt er verre enn å være syk.