Jeg vet ikke om alle de landa, men generelt i sør-amerika kan du kjøpe deg ut av hvilket som helst politi situasjon. Ha på deg tilsvarende noe mellom 200-1 000 nok og ikke nøl med å tilbud svinet om de stopper deg.
Du har ikke lyst å havne i fengsel der!

Når det gjelder kjøp vil jeg råde deg til å unngå å gå til dophuset selv med mindre du snakker godt spansk og ikke ser ut som en hvit og rik turist. Prøv å finne ut hvor mye det koster (mer eller mindre) og finn noen ungdommer på gata som kan gå å kjøpe det for deg. Gi dem en liten belønning tilsvarende et par joints. Blir soleklart "dyrere" men det er mye tryggere enn å gå selv.

Kvaliteten du får på gata er nok "dritt" men billig. Skal du ha "skikkelig" varer kan du prøve å bli venn med folk som har peiling på både weed og pris, som hotell eiere eller bartendere, men da er prisen noe tilsvarende 100 grammet.

Kjøper du det i bar og lignende er dette trygt, men dyrt: gate kvalitet til "turist pris".

Personlig går jeg alltid selv til disse stedene, men jeg snakker spansk, og ser "vanlig" ut i forhold til lokal folka. Bare husk å ha en utvei og gå helst ikke alene. Det er mange væpner i slummen og ran og mord er helt vanlig.

Og hasj er svinndyrt, det er nesten kun weed man får tak i der nede.

Hei Jameson.

Jeg har tilbragt mer enn 3 år i Latin-Amerika, fordelt på flere reiser. Har ingen kjennskap til sentral-Amerika, med unntak av Panama. Ei heller kjennskap til de karibiske øyer, med unntak av San Andres og Providencia som tilhører Colombia.

For å svare på dine spørsmål først:
Tilgangen er god, spesielt med hensyn til det som kalles gringo-trail (Chile-Argentina-Bolivia-Peru-Ecuador-Colombia). Selgere vil oppsøke deg på gata, spesielt om du har et nordisk utseende. For å øke sjansen kan du ta turen til et Plaza (park) hvor det også er utesteder som spesialiserer seg på backpackere. Her vil du få tilbud fra folk på gata, dørvakter, ansatte og gjester på utested. Utvis forsiktighet, magefølelsen kan være god å ha. Når det er sagt er det særs liten sannsynlighet for at noe vil skje deg, antageligvis er sannsynligheten større for at du treffer på noen som forsøker å svindle deg, ta overpris eller rane deg. Du kan spørre etter "algo para fumar", "porro", "creepi", kjært barn har mange navn og det varierer fra land til land. Om du bor på typiske gringo-hostals kommer du også til å møte andre backpackere som deler din interesse.

Kvalitetsmessig er det store forskjeller, stort sett er det god kvalitet, men som turist vil du oppleve at folk prøver å selge deg ditchweed. "Creepi" er nær sagt verdig Amsterdam, men her bør du finne en langer du stoler på. Med hensyn til omfanget av syntetisk cannabis i verden, er det en risiko for at dette kan ha blitt blandet inn. Mange steder får du også ferdigrullede jointer. I Colombia opplevde jeg at dealeren min ga meg en pakke med bluntpapir, da jeg hadde spurt hvor det var mulig å få kjøpt dette. Du forstår sikkert min overraskelse da jeg åpnet pakken for å oppdage at papirene allerede var "armado", ferdigrullet med innhold. De hadde snittet opp pakningen i bunn og limt den sammen igjen.

Det er latterlig lave priser, men jeg husker mine første turer som backpacker. Man blir litt gjerrig slik at pengene varer lengst mulig.

Å bli tatt med litt cannabis vil ikke skape store problemer, men regn med en liten shakedown eller bot. I noen av landene er det også lovlig å inneha en mindre mengde. Dette kan du selv finne ut.

På transportetappene, enten det er med buss eller bil, er det garantert at du vil oppleve veikontroller. Noen av disse har hunder. Selv om konsekvensene ikke er så store (bøter), vil du nødig bli holdt tilbake og se på bussen som kjører fra deg. Det er både kjipt og utrygt å bli stående i ingenmannsland. Mitt forslag til deg er derfor å legge igjen weeden på hostalet (antar du kommer til å bo på sovesal) eller selg det til en annen backpacker. Dette er det mange som gjør, og stemningen blir alltid så god når man sjekker inn og finner en liten gave fra de forrige backpackerene.

På gata kan du bli stoppet og ransakt av politi. Jeg har opplevd at politi har "funnet" narkotika på meg, i et forsøk på tjene litt ekstra penger. Her har jeg sluppet problemer ved å ta det hele med godt humør, det er jo strengt tatt litt morsomt. I en spesifikk situasjon begynte både jeg og politiet å le, det hele endte med at de forsøkte å selge det til meg. "Los tombos" har også humor, men ikke bruk det ordet direkte til politiet.

Selv om du ikke skriver noe om det, vil jeg oppfordre deg til å ta avstand fra "perico" (kokain). Ikke bare er det mer risikabelt, men det har en utrolig negativ effekt på innbyggerne i disse landene. Det har vært borgerkrig i Colombia i flere tiår. Selv om det begynte med politisk uoverensstemmelse, har den største faktoren vært akkurat dette stoffet. Ikke for å glemme de negative påvirkningene på miljøet. Det fører til store ødeleggelser i dyrebar regnskog.

Mitt siste tips til deg er å ta deg god tid, men det er basert på min private oppfatning. En så omstendig reiserute som du skisserer i posten din, vil muligens føre til at du får med deg mindre. Det er et stort kontinent og reiser med buss tar tid. På en av mine første reiser opplevde jeg å gå tom for penger i Colombia, men returreisen gikk fra Brasil. Uten penger til å fly dit, ble jeg nødt til å ta buss fra by til by hele veien ned til Brasil. Etter rundt 150 timer på buss, uten en eneste natt på hotell, begynte jeg å bli lettere psykotisk.

Kanskje vil du oppleve at Bolivia, Peru, Ecuador og Colombia er mer enn nok for bare 4 måneder. Disse landene har utrolig mye å by på.

Ønsker deg lykke til. Feliz viaje y no vas a dar papaya!

Virker som om flesteparten av dere ikke har noen anelse om hva dere snakker om.
For noen mnd. siden ble en av våre naboer tatt med godsaker verdt 30 år i et Søramerikansk fengsel. PGA en saksbehandlingsfeil er hxn fortsatt blandt oss.

Det var ikke godsaker som blir betegnet som tunge stoffer i norge.

Jeg bor i Uruguay og kan fortelle litt om hvordan dette er i praksis. Cannabis for personlig bruk er lovlig, og det er tillatt å dyrke opp til 6 planter hjemme om du registrerer deg i et offentlig register (eller opptil 99 planter om du er med i en cannabis-klubb). Det tredje punktet i legaliseringen er statlig regulert salg, men dette har enda ikke blitt innført, og regjeringen sliter med å finne ut av hvordan de skal løse denne floka.

Privat salg av cannabis er ulovlig, men det forekommer åpenbart likevel, og det er to forskjellige typer du kan få tak i her: Den lokale hjemmedyrkede av super kvalitet - og den illegale og heller dårlige paraguayanske som er blitt smuglet inn her. Prisene for sistnevnte er latterlig lavt, og romkameraten min kjøpte 25 gram for i underkant av 200 kroner.

Etterspørselen har i takt med legaliseringen økt, og derfor har det de siste månedene vært umulig å få tak i god weed om du ikke kjenner de rette folka. Nå begynner derimot folk å høste weeden de har dyrket gjennom sommeren og på grunn av det er tilgangen til denne bedre - men likevel må du nok ha kontakter for å få tak i den. Siden det er forbudt å selge, omgår folk ofte dette ved å rett og slett bare gi weed bort i gave mot f.eks. en øl eller annet.

Anywayz, det er mange som røyker på gata og på fest, og det er bare å gå bort til folk og påpeke at de røyker weed, så vil de nærmest alltid tilby deg et trekk eller tre.

Vær forsiktig om du går på jakt etter dealere i gamlebyen i Montevideo, da det er en god del kidz som reker rundt og selger pasta base (lokal crack-variant) og disse kan fort finne på å både stikke av med pengene dine, og/eller rane deg. Problemet har blitt bedre siste året etter at politiet monterte kameraer på hvert hjørne av gamlebyen, men utvis likevel forsiktighet. Det beste er å spørre lokale folk du treffer på utesteder, hosteler eller lignende.

Og nei - politiet bryr seg ikke om turister røyker heller. Men utvis stor forsiktighet om du blir tatt med andre stoffer enn cannabis. Politiet i Uruguay lar seg overhodet ikke bestikke, og du kan risikere å sitte enda verre i det om du forsøker.