Hei,
Jeg har lest veldig mange poster på nff, men har aldri før nå følt meg klar for å dele av erfaringene mine. Jeg tenkte her jeg satt å leste at jeg kanskje kunne få svar som kunne utdype noen av opplevelsene mine.
Først kan jeg si litt om meg selv. Jeg er i midten av 20 årene, har hatt et passivt forhold til rusmidler fra jeg var 15. Bodd i Oslo i 6 år nå og har stiftet bekjentskap med litt andre typer rusmidler enn vi opererte med i nord.
Jeg fikk prøve MDMA gjennom min beste venn første gang for ca. 2 år siden. Vi har ikke fast tilgang, så det blir ofte lenge mellom ganger vi prøver. Vi føler begge vi har et avslappet forhold til rusmidler. Utfordringen min er at jeg ikke kan kontrollere meg like godt som bestekompisen min. De fleste ganger føler jeg ikke at jeg får nok og har droppet en for mye et par ganger. Dette har resultert i at han har måttet passe på meg, fått meg hjem i seng og roet meg ned.
Nå kommer jeg til delen som har endret livet mitt på utrolig mange punkter.
Sist gang vi kjøpte MDMA var for 6 mnd. siden. Vi koste oss ute på byen et par ganger og jeg hadde ingen "uhell". Vi kjøpte også noe den daværende kontakten vår sa var syre som han advarte oss litt mot å overdrive bruken av. Kjenner forøvrig ikke vedkommende veldig godt.
MDMA'en tok slutt ganske raskt og det kom en helg der jeg tenkte jeg skulle prøve litt av denne "syren" som jeg hadde liggende. Jeg har funnet frem litt god musikk, satt frem vann og gledet meg til å kose meg alene hjemme en kveld. Merk: alene! Jeg åpner og finner sukkerbiter og putter denne i munnen.
Beskrivelse av rusen :
Det går noe tid før jeg opplever fine farger og deilig følelse i kroppen.
Jeg velger å gå meg en tur, uten at jeg helt vet hvorfor. Jeg skjønner fort at å være ute blandt trafikk og folk ikke er helt ideelt. Jeg går derfor tilbake til leiligheten og rommet mitt. Problemene oppstår når jeg begynner å miste kontrollen helt. Jeg klarer ikke å slappe av å nyte, men prøver heller å kjempe imot rusen. Jeg blir stresset og går mye frem og tilbake, setter meg ned på gulvet, går mer. Tenker tanker som at jeg er redd jeg skal miste kontrollen og skade meg selv. Jeg holder på slik i en times tid før jeg ringer til legevakten. Jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv før. Jeg blir hentet av ambulanse og får en seng på legevakten. Jeg ber om noe å sove på for at dette skal slutte, men de forklarer at jeg må vente det ut.
Tiden min på legevakten kan forklares med at jeg går i ring i lokalet i 5 timer uten sko. Avbrutt av at jeg hele tiden treffer "samme mennesket" hele tiden. Jeg sier til alle legene som går forbi at jeg har sett de før og at de må fortelle meg noe nytt. Jeg har nemlig følelsen av at jeg står fast i rusen og ikke kommer noen vei. Tiden står stille. Jeg begynner å tenke på om jeg har overdoset og at dette er "mellomstasjonen". Det gjør meg mer redd. Langt borti en korridor sitter en fyr som ser ut som Forrest Gump når han har skjegg og caps og vinker meg til seg. Jeg tørr selvfølgelig ikke gå bortover en opplyst korridor. Tilslutt blir jeg så sliten av å gå rundt og rundt at jeg sovner. Når jeg våkner kl.08.00 for vaktskifte på legevakten er jeg usikker på hva som er virkelig og hva som ikke er det.
Jeg mangler ord for å beskrive redselen jeg hadde over å ikke komme ut av rusen, syklusen og legevakten. Jeg ringte vennen min utover dagen for å prate med noen som kunne forklare at tiden ikke sto stille lenger.
Jeg sliter til daglig med å finne meningen med livet mitt føler jeg. Jeg sliter med tanken på at jeg har begrenset levetid her på jorden. Jeg går til psykiater fordi jeg føler meg "tynget" på et vis. Jeg er nok ikke klar psykisk for å drive med LSD eller hva det nå var jeg fikk i meg.
Konklusjonen min er derimot at jeg skjønner veldig mye mer av meg selv. Jeg klarer å sette ord på situasjonen min og tankene mine om døden på en helt annen måte. Den turen jeg var på er det værste og mest skremmende jeg har vært med på. Jeg kommer aldri til å røre LSD eller syre(?) igjen.
Er det flere som har opplevd dette? Å bli skremt vekk fra et rusmiddel?
Om jeg får muligheten vil jeg gjerne bruke MDMA i kontrollerte former igjen, hva tror dere om dette etter opplevelsen jeg hadde? Vil jeg klare å unngå å sette meg selv i "paranoid" modus?
Hilsen en som ser litt annerledes på ting.
Jeg har lest veldig mange poster på nff, men har aldri før nå følt meg klar for å dele av erfaringene mine. Jeg tenkte her jeg satt å leste at jeg kanskje kunne få svar som kunne utdype noen av opplevelsene mine.
Først kan jeg si litt om meg selv. Jeg er i midten av 20 årene, har hatt et passivt forhold til rusmidler fra jeg var 15. Bodd i Oslo i 6 år nå og har stiftet bekjentskap med litt andre typer rusmidler enn vi opererte med i nord.
Jeg fikk prøve MDMA gjennom min beste venn første gang for ca. 2 år siden. Vi har ikke fast tilgang, så det blir ofte lenge mellom ganger vi prøver. Vi føler begge vi har et avslappet forhold til rusmidler. Utfordringen min er at jeg ikke kan kontrollere meg like godt som bestekompisen min. De fleste ganger føler jeg ikke at jeg får nok og har droppet en for mye et par ganger. Dette har resultert i at han har måttet passe på meg, fått meg hjem i seng og roet meg ned.
Nå kommer jeg til delen som har endret livet mitt på utrolig mange punkter.
Sist gang vi kjøpte MDMA var for 6 mnd. siden. Vi koste oss ute på byen et par ganger og jeg hadde ingen "uhell". Vi kjøpte også noe den daværende kontakten vår sa var syre som han advarte oss litt mot å overdrive bruken av. Kjenner forøvrig ikke vedkommende veldig godt.
MDMA'en tok slutt ganske raskt og det kom en helg der jeg tenkte jeg skulle prøve litt av denne "syren" som jeg hadde liggende. Jeg har funnet frem litt god musikk, satt frem vann og gledet meg til å kose meg alene hjemme en kveld. Merk: alene! Jeg åpner og finner sukkerbiter og putter denne i munnen.
Beskrivelse av rusen :
Det går noe tid før jeg opplever fine farger og deilig følelse i kroppen.
Jeg velger å gå meg en tur, uten at jeg helt vet hvorfor. Jeg skjønner fort at å være ute blandt trafikk og folk ikke er helt ideelt. Jeg går derfor tilbake til leiligheten og rommet mitt. Problemene oppstår når jeg begynner å miste kontrollen helt. Jeg klarer ikke å slappe av å nyte, men prøver heller å kjempe imot rusen. Jeg blir stresset og går mye frem og tilbake, setter meg ned på gulvet, går mer. Tenker tanker som at jeg er redd jeg skal miste kontrollen og skade meg selv. Jeg holder på slik i en times tid før jeg ringer til legevakten. Jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv før. Jeg blir hentet av ambulanse og får en seng på legevakten. Jeg ber om noe å sove på for at dette skal slutte, men de forklarer at jeg må vente det ut.
Tiden min på legevakten kan forklares med at jeg går i ring i lokalet i 5 timer uten sko. Avbrutt av at jeg hele tiden treffer "samme mennesket" hele tiden. Jeg sier til alle legene som går forbi at jeg har sett de før og at de må fortelle meg noe nytt. Jeg har nemlig følelsen av at jeg står fast i rusen og ikke kommer noen vei. Tiden står stille. Jeg begynner å tenke på om jeg har overdoset og at dette er "mellomstasjonen". Det gjør meg mer redd. Langt borti en korridor sitter en fyr som ser ut som Forrest Gump når han har skjegg og caps og vinker meg til seg. Jeg tørr selvfølgelig ikke gå bortover en opplyst korridor. Tilslutt blir jeg så sliten av å gå rundt og rundt at jeg sovner. Når jeg våkner kl.08.00 for vaktskifte på legevakten er jeg usikker på hva som er virkelig og hva som ikke er det.
Jeg mangler ord for å beskrive redselen jeg hadde over å ikke komme ut av rusen, syklusen og legevakten. Jeg ringte vennen min utover dagen for å prate med noen som kunne forklare at tiden ikke sto stille lenger.
Jeg sliter til daglig med å finne meningen med livet mitt føler jeg. Jeg sliter med tanken på at jeg har begrenset levetid her på jorden. Jeg går til psykiater fordi jeg føler meg "tynget" på et vis. Jeg er nok ikke klar psykisk for å drive med LSD eller hva det nå var jeg fikk i meg.
Konklusjonen min er derimot at jeg skjønner veldig mye mer av meg selv. Jeg klarer å sette ord på situasjonen min og tankene mine om døden på en helt annen måte. Den turen jeg var på er det værste og mest skremmende jeg har vært med på. Jeg kommer aldri til å røre LSD eller syre(?) igjen.
Er det flere som har opplevd dette? Å bli skremt vekk fra et rusmiddel?
Om jeg får muligheten vil jeg gjerne bruke MDMA i kontrollerte former igjen, hva tror dere om dette etter opplevelsen jeg hadde? Vil jeg klare å unngå å sette meg selv i "paranoid" modus?
Hilsen en som ser litt annerledes på ting.
Sist endret av rivatnt; 8. mai 2012 kl. 14:43.
