Jeg har vært sammen med en fyr(25 år gammel) i nå 8 måneder. Jeg var klar over hasj-bruket hans fra starten, og han røyket det ofte. Han fikk meg også til å prøve, men det var ikke noe jeg likte særlig, men jeg røyket det med han når han gjorde det for å gjøre han glad. Han har også tatt en del andre stoffer når han ikke var med meg, men han ville gjerne at jeg skulle prøve. Jeg sa nei.
I det siste føler jeg at han bare tenker på hasj og andre ting, argumenterer positivt på alt og klarer ikke å se livet uten dette. Sist helg kom han til min familie, ruset på kokain, noe han sa han prøvde for første gang. Da var det nok. Jeg slo opp med han og kjørte han hjem. Jeg orket ikke mer.
Jeg vil gjerne høre andre sine meninger om dette. Han mistet jobben i høst, og har ikke gjort noe annet enn å sitte inne å røyket hasj og spilt PC. Jeg synes han har bare blitt verre og verre, og når han itillegg dukker opp blant mine foreldrer og lillesøster på kokain, da følte jeg at han hadde mistet tenkingen. Jeg er veldig glad i han, og sliter veldig med dette. Han sier at han skal slutte, men det er noe i meg som sier at han ikke klarer det. Han henger mye i rus-miljøet, er ikke redd for å eksprimentere og tenker ikke helt rasjonelt over hvordan verden er framstilt. Så, ville gjerne fått muligens noen råd eller egne erfaringer på dette, og hva jeg burde gjøre. Begynner han å miste kontrollen? Jeg har alltid vært en veldig sjenert jente, uten noen form for å ville bryte "regler", så livsstilen hans var veldig annerledes min, noe jeg heller ikke helt klarte å like...

Forstår ikke helt hvordan han har råd til å bruke hasj og kokain + alt annet en behøver i hverdagen uten å jobbe. Er du med å støtter han økonomisk?

Ta en pause fra han, å være sammen med noen som bare sitter hjemme fra morgen til kveld, røyker hasj og spiller PC er vel ikke et forhold som er verdt å ha uansett?

"Han mistet jobben i høst, og har ikke gjort noe annet enn å sitte inne å røyket hasj og spilt PC."
"når han itillegg dukker opp blant mine foreldrer og lillesøster på kokain"

Tror du svarer greit på dette i ditt eget innlegg :/

Han Naver, slik er det han har penger. Itillegg tror jeg han har vært veldig flink å spare penger, så han bruker litt av dette. Jeg kjøper maten for han, det er vel det jeg støtter økonomisk.
Takk for svar, skjønner at det ikke er et forhold jeg vil være i. Det er vanskelig når du er glad i en person og du ser denne personen mister seg selv...

Gi han et ultimatum, enkleste å beste. Tar han seg ikke sammen så er det han som ikke prøver hardt nok ergo det er ikke "liv laga" for forholdet.

Det er helt lov å være egosistisk i sånne tilfeller som dette. Det er ikke ditt problem at han er rusavhengig! Vet om fler lignende situasjoner, og tror det er greit for deg å ta et standpunkt nå som det enda er tidlig. Enten ta helt avstand fra han eller å prøve å hjelpe han ut av det. Det siste kan være en veldig tung prosess for deg og kan slite deg veldig ut.

Det går jo an å ta en skikkelig prat med han å si du er bekymret for han og at du vil at han skal komme seg ut av det. Jo lenger han holder på, desto verre er det å komme seg ut.

Tenk på deg selv i dette, ikke han. Som sagt, det er lov å være egoistisk!
Dette kommer jo heelt an på situasjonen og personene han har i livet sitt, men det går jo an å ha en liten intervention for han der du samler de nærmeste vennene som allerede vet hva han driver med. Der dere sier fra på en ryddig måte som gjør at han skjønner greia, men ikke føler seg under angrep fra alle han kjenner godt.

Aldri stol på en narkis.

Ut fra dette utsagnet kan vi utlede at det å være sammen med en nærkis aldri ender godt.

En ting jeg har lært i mine år som rusmisbruker, er at hvis en person som er på kjøret ikke vil slutte, så hjelper det ikke å mase og prøve å forandre den personen.
En må virkelig ville det og være innstilt for å klare slutte.

Og for meg virker det som om han ikke er klar for det,
og lever destruktivt og uten innsikt.
Bare det at han fikk deg til å prøve hasj, og vil du skal prøve andre ting, det sier sitt.
Da er han tydeligvis for narkotika, og har ikke, eller vil ikke, innse de negative sidene med rusbruk ennå.
Tror ikke han er klar for å slutte rett og slett.

Ville gitt han et ultimatum, reise på avrusning eller så slår du opp.
Alle fortjener en sjanse, han også,
men hvis ikke han tar den sjansen, så må du for din del komme deg vekk fra situasjonen.

Du har jo allerede gitt etter for presset flere ganger og røykt hasj for hannes del, og det tyder på at du er litt "svak" og lett påvirkelig, så før du vet ordet av det kan han ha fått deg til å prøve sterkere stoffer, og da er det gjerne gjort.

Tenk på deg selv først og fremst, og vil han ikke slutte nå for din del, så er ikke forholdet verdt det.

Å bruke det er én ting. Men å tvinge det på andre, misbruke det og å møte din familie mens man er ruset i tillegg til å miste jobben uten å sporenstreks søke etter ny er alvorlig. Gå for ultimatum, du. Han ser det nok når han ikke har penger til mat at han må gjøre noe. PS: Ikke overfør penger til ham, kjøp heller mat til ham selv.

Hei Mintel

Det er IKKE bra å møte opp hos svigersforeldre rusa på kokain.

Og du skal heller ikke føle at du MÅ røyke med ham. Men siden du er sjenert, så kan jeg skjønne at det er litt vanskelig. Men jeg vedder på at du er sterk nok til å gjøre opp dine egne valg og meninger.

Kan du si noe ellers om han? Blir lettere å gi deg råd da
Har vært i den samme knipa selv mens jeg var i forhold, men valgte å slutte å røyke i en periode til jeg fikk kontrollen tilbake.

ble dere sammn igje?n

Typisk jenter... håper det går bra med deg !)

Det tok to år før DrPerception ble dumpa til han søkte hjelp for sitt rusproblem, mener du at hun skulle ha satt livet sitt "på vent" i håp om at han skulle bli rusfri, for å så bli sammen med han igjen?

Hvis de elsker hverandre så ja. Hvorfor ikke..
Men har vel vært i omtrent samme situasjon med kjerringa selv så..

2 bestevenner av meg er "narkiser". men har fast jobb og hus.

fucking narrow minded

Hvis dama di velger å slå opp med deg fordi du ruser deg for mye, har du ingen andre og takke en deg selv.

Syns egentlig du og er trangsynt nå. Det er med dop som med alkohol at det kan nytes til de rette tider. Når du prioriterer dop/alkohol fremfor jobb og sosialeforpliktelser så lukter du på et problem. Dine kompiser har åpenbart funnet en balanse på dette.

Jeg mener at her bør det stilles et ultimatum og det bør en stå for. Dette gjelder likefullt om det er dop/alkohol eller togsett som er avhengigheten.

Er man narkoman så er man narkoman!
Selvom man har fast jobb og hus er det å være narkoman ikke noe å hige etter, og som fort kan skli ut og gjøre at man mister den faste jobben og huset. Så sitter man der som den personen man aldri ville bli.

Til slutt blir hovedfokuset i livet å skaffe mer narkotika. Selvfølgelig skjer ikke det med alle. Men å være avhengig av å ruse seg hver dag så hjelper det ikke om man har hus og fast jobb!

Så du mener man er rusm,isbruker hvis man drikker litt hver dag?

Takk for alle svar. Kan vel kanskje fortelle litt, ettersom det har vært en del her som har gitt meg gode råd osv. Jeg har avsluttet forholdet. Skulle dra til han for å hente tingene mine i går, da han har selv reist tilbake til Frankrike, der han er fra. Romkameraten hans var hjemme(han driver med mer stoff enn hva min eks har gjort), og da jeg kom inn, hadde vist ikke eks-kjæresten min reist alikevel. Han ville absolutt snakke med meg, og jeg satte meg ned sammen med han og romkameraten for å prate det. Begge to begynte da å si at jeg var urettferdig som gjorde dette mot han. Eks-kjæresten min begynte å ramse opp alt jeg måtte forbedre meg i, og til mine fortvilelse, så satt romkameraten hans å var enig. Jeg var trangsynt, svak, barnslig og de sa jeg var altfor beskyttet av mine foreldre. Mine venner var dårlige, siden de ikke "pushet" meg, og jeg var altfor avhengig av hunden min, og itilleg var jeg ikke kvinne nok, sa han. Eksen min sa også flere ganger at jeg burde ha taklet at han flørtet med andre jenter, for jeg burde visst at han aldri ville være utro med meg. De satt også å ikke forstod hvorfor jeg hadde reagert når han hadde dukket opp ruset hos min familie, der jeg har en søster på 12 år gammel. De forstod heller ikke at jeg hadde blitt redd han da jeg kjørte han hjem i ruset tilstand den kvelden, da han hadde reagert med tårer, sinne og prøvd å klamre seg til meg og ikke ville ut av bilen..
Så nå sitter jeg her og nærmest tror på det de har sagt. Jeg har alltid strebet etter å være det beste for han. Jeg ville hjelpe og prøvde å ikke bry han om mine problemer. Jeg har en fortid der jeg har alltid vært herset og fysisk mobbet av gutter, så man kan si jeg alltid har vært "kuet" av det andre kjønn. Jeg håper at det er slik mennesker reagerer når en annen i forholdet tar avstand fra akuratt det de mener er selve livet; rus.
Har noen andre opplevd dette? Har lest at noen selv har erfaring med å miste kjæresten sin pågrunn av rusmisbruk. Reagerte dere på denne måten som min eks har gjort?

Nå har det seg at vi har hatt mye opp og ned, mest pågrunn av min eks dårlige humør som går utover meg. Jeg ble bare mer stille når han var sint og sur, men da reagerte han alltid negativt på at jeg gråt eller var lei meg. Han snakker mye stygt om andre, liker ikke Norge, har en irasjonell tenking om hvordan verden skal være, mener at jeg skal vite hva han tenker og føler, at jeg burde gi han mer oppmerksomhet osv. Jeg har alltid blitt anset av både mine foreldre og venner at jeg er omtenksom, snill, rolig og vil egentlig alle bare godt. Så det er veldig vanskelig for meg når en person som jeg var veldig glad i og stolte på, mener at jeg er en forferdelig person. Og i tillegg sitter romkameraten der og sier det samme til meg. Så ja, kanskje dette ikke egner seg det samme i tråd lenger, men siden jeg ser engasjement her enda, så vil jeg gjerne få litt råd og slikt om hva jeg burde gjøre, og om det er jeg som har vært urettferdig.

Du har jo helt klart gjort det rette i saken, noe som blir underbygd av måten han reagerte på (og roomien) når du slo opp. Han gikk direkte i forsvarsmodus, uten bruk av logiske argumenter med kvass kritikk rettet personlig på deg, når det er han selv som helt klart tar feil.

Du har ikke vært urettferdig i det hele tatt. Du har tatt det rette valget, og om eksen din virkelig var glad nok i deg, så hadde han kuttet ut rusmidlene, eller hvertfall begrenset det til et minimum. I tillegg til dette burde han ha vært ydmyk og sett sine egne feil og unnskyldt for disse. Det kan virke som at de begge to rett og slett ikke har vokst opp enda. Alle vet at du kommer ikke ruset på kokain hjem til svigers, og spesielt når det er barn tilstede. Når du i tillegg nevnte negativiteten som eksen din har, så er ikke dette en person en burde omgåes for mye. Finn deg heller en ny kjæreste som stråler av positivitet, og bringer deg glede i hverdagen. Det får du så mye mer igjen for, enn å bli kjeftet på av eksen din.

Lykke til videre i livet, og husk at du har gjort et korrekt valg.

Kjære Mintel, jeg støtter deg fullt og helt i ditt valg. Du skal ikke tro på det han sier om deg, at du ikke er en bra dame eller noe av det andre sprøytet han og romkammeraten lirer av seg. Kutt ut den typen og gå videre i livet ditt. Jeg har egne erfaringer med å leve i årevis sammen med en rusmissbruker. Han fikk meg til å tro at det var meg det var noe galt med, fordi jeg kritiserte han. Du er en flott jente som fortjener å bli respektert og ikke bli hersket med av noen.
Klem fra Betty

Takk for at du delte situasjonen og historien din, Mintel!

Dette er kanskje ikke like åpenbart for deg, nettopp fordi du er en omsorgsfull og flott jente, men ut i fra det vi leser – ikke minst mellom linjene, i innleggene dine – har du så mye godt i vente når du kommer deg videre. Så klart er det litt vondt med en gang, men ingenting i forhold til hvordan det blir så lenge du fortsetter å hjelpe ham (som jeg mener du gjør).

Ofte er den «sjenerte» typen mennesker veldig snille, men har også innsikt. Du er tøff og kan la han fortsette for seg selv og så kan han se hvor fornøyd han blir. Ekskjæresten din har sikkert sine gode sider, men dessverre har han mistet det viktigste som finnes, som er absolutt nødvendig om man skal ha en utvalgt person nær.

Den samtalen med deg og roomien er bevis i massevis på at du bare kan glemme ham med en gang. Fysj, så frekt. Så enkelt er det ikke når man har fått sterke følelser for noen; da gjør man gjerne alt man kan for å redde det dere har (eller hadde, rettere sagt). Derfor må du være tøff. Er du med meg? Håper noen kan utdype/oppklare om jeg er for kryptisk. Sikker på at mange kjenner seg igjen, fra minst en av sidene.

PS: Selv om han er langt inne i PC-spill, naving og klaging over hvor teit verden er, vil til og med han etter hvert innse at han mister en fantastisk jente. Da vil du sikkert få en helt annen preken fra ham – uten roomie og kanskje med et forsøk på romantikk. Dette kan minne deg om hva du så i ham i begynnelsen, men dessverre bør du aldri dra på denne daten uansett hvor (u)riktig det føles der og da.

Du fortjener noe langt bedre og vil en dag, om ikke lenge, være takknemlig over at dette bare ble en erfaring for deg – og forhåpentligvis ikke for traumatisk for lillesøster selv om en miserabel franskmann på kokain er den siste jeg ville tatt med meg til svigemor. Eller noe som helst sted, for den saks skyld. ;-)

Lykke til på reisen, Mintel!

Kom deg videre Mintel!
Aldri vær redd for å sette standarden høyt! De som fortjener deg vil uansett strekke seg for å være i ditt liv!

Han trenger profesjonell hjelp, av psykologer. Vi vanlige har sjelden kommunikasjonsevner til å nå inn til folk med problemer. Det er alltid grunner til at noen ruser seg, han må få hjelp til å utrede de grunnene, sånn at han fjerner grunnene til at han ruser seg. Hvis han ikke vil være med på det, så må du vurdere om du vil leve ditt liv med han. Finn ut hvor lenge du vil orker å prøve. Ingen flere unnskyldninger for hverken deg eller han.

Takk for alle svar. Snart er to måneder gått, og jeg har hvertfall kommet meg videre. Slet en stund med at han "stalket" meg på sosiale medier etterpå, og sendte mailer av og til med hvor dårlig som person jeg var.

Har etterhvert undret meg over om rusbruket hans er med på selve personlighetsforandringen hans, og den konstante forandringen i sine meninger. Kunne få mailer hvor jeg var trangsynt og at personligheten min var ikke noe bra, at han hadde prøvd å forandre meg osv. Noen timer etter kunne han sende meg en ny mail om hvor mye han savnet meg osv...

Så var mye opp og ned, i både forholdet og avsluttningen av forholdet.
Takker for svarene jeg har fått, føler de har hjulpet meg litt på veien også.

Var skeptisk, helt frem til du skrev hvordan han og roomien satt og manipulerte deg etter bruddet.
Høres ut som en douchbebag psykoboy, for å være ærlig.
Ikke ta til deg så mye av det de sa, det høres ut som bullshit for å manipulere deg tilbake. Sleazy move