Så lenge det bevisst ikke brukes som en form for prevansjon?

Jeg selv er for selvbestemt abort.
Har man særdeles dårlige muligheter, det være økonomisk eller livstil, så synes jeg kvinnen/paret skal få lov til å bestemme selv.

At et barn vokser opp med foreldre eller forelder som er totalt uskikket (fx for unge) til ansvaret, mener jeg er MYE verre enn å ta et liv som ikke engang er påbegynt (såvidt jeg er klar over, selvfølgelig).

Pro choice, så lenge det ikke utføres som prevensjon.

(Leste ikke hele tråden, så mulig jeg overtreder copyright)

Er jeg den eneste her som setter et en uke gammelt embryos "liv" på lik linje med en flekk på lakenet?

Eh, angrepille må man ta innen 42 timer etter at man har hatt sex, og er veldig farlig å bruke, det er en stor påkjenning for kroppen.
Kondomer kan sprekke, uten at man merker det. P-pillen kan svikte, (kan ha blitt tatt uregelmessig, samtidig som diaré, oppkast, penicillin og reisesyketabletter fjerner mye av pillens effekt. Samme gjelder minipille.) P-sprøyte er risikofyllt, noen imunforsvar frastøter hormonene uten at personen som tar pillen vet om det, før man er gravid.

Abort er siste utvei.
Dessuten slår ikke graviditeten ut på graviditetstester før det har gått noen uker, i noen tilfeller noen måneder og en sjelden gang i blandt aldri.
Da er det for sent å fikse kondomen som sprakk, p-pillen som sviktet, spiralen som var skjeiv eller sprøyten som ble frastøtt av kroppen, og angrepille har ikke noen som helst funksjon. Annet enn å gjøre deg skjelven, kvalm, hodepine, oppkast, underlivsblødninger og muligens skade fosteret.

Du sier jo egentlig det samme som jeg sier da? At abort vil være siste utvei, altså et svært unormalt prevensjonsmiddel. Jeg vil ikke engang kalle abort et prevensjonsmiddel. (Prevensjonsmiddel kommer fra ordet prevent = unngå) Altså unngå å bli gravid, ikke "kurere" graviditeten.

Jeg bare påpekte hvor "lett" det er å være skikkelig uheldig.

Det som "bekymrer" meg litt, er regelen som sier at det må gjøres innen de første 12 ukene.
Jeg synest det er hårreiende at noen har komt på at om man gjør det innen de 3 første mnd, er alt i orden.

Hva som defineres som "et liv" her da? Jeg mener selv at livet blir til de første dagene når sædcellen forplantes i egget til kvinnen.

Uhm? Det er jo ei avveining mellom dei ulike interessene. 3 månader er nok til at dei aller aller fleste vil ha oppdaga graviditet uansett kor uventa det er, samtidig som fosteret ikkje har utvikla kognitive evner.

Om du definerer at livet oppstår i det sædcelle møter eggcelle så må ein etter mi meining sidestille bruk av p-piller og abort. Dessuten er det relativt sett stor andel av svangerskap som ender heilt naturleg i løpet av dei første vekene, utan at kvinna nokonsinne blir klar over det. Så den definisjonen blir kunstig for meg.

Er fullstendig enig med deg i alt du sier, men skjønner ikke helt denne setningen. Hva mener du med at p-piller kan sammenliknes med abort? P-piller gjør jo at eggcella ikke blir befruktet så vidt jeg veit? Da skapes det jo ikke noe liv?

Selvbestemt abort er bra, men jeg synes jentene kunne fått litt oppfølging i ettertid. Det er ikke alle som tar det like lett, og så er det noen som bruker det som prevansjon. Begge deler er like fælt.

Jeg er for, hvis ikke hadde jeg vært far i en alder av 16. For selvbestemt abort!

For abort. La folk få ta det valget selv

OK! Så du mener at sålenge fosteret ikke har utviklet kognitive evner, kan det heller ikke defineres som et liv?
OG vil du påstå at det er riktig å si at et foster utvikler kognitive evner helt bestemt etter 3 mnd?
Det er helt idiotisk, og det trenger selv ikke du kverrulere på, at man har satt en bestemt tid, hvor det ifølge norske lover skal være lov å ta abort. Etter mitt syn, er det enten abort, eller ikke, uavhengig hvor langt det har komt både i den kognitive utviklingsprosessen og den fysiske utviklingen.

Et videre argument, vil være at mange faller tilbake på abort som en alternativ og reddende prevansjon. Selv kjenner jeg en jente som har tatt over 10 aborter! Hun går ikke på p-pille fordi det "fucker" til hormonene hennes og hun er en råtass på one night stands. Det er komplett uetisk. Nok om henne.

Jeg vil faktisk komme med den sterke påstand at faktisk; adopsjon er et bedre alternativ.

Til informasjon tar "prosessen" (!) når sædcellen går i egget og skal lage liv opptil flere dager. (ca 72 timer mener jeg) Avdi grunner kan man ta angrepillen innen 72 timer (joda, jo før jo bedre).

Såpass minimale kognitive evner at du neppe kan snakke om følelser eller evne til å leve utanfor magen på mora. Det er mao. ikkje i nærheten av istand til sjølvstendig liv.

Grensa kunne sikkert vore flytta ±1 måned uten vesentlige argument, men ein plass på ein settje grensa. Den grensa er sett ved 3mnd, og eg synst det er ei grei avveining mellom mora sin sjans til å oppdage uønska graviditet og hensynet til utviklinga av fosteret. Dersom du ikkje ser forskjell på eit 12 veker gammalt foster og eit 6 månader gammalt foster bør du muligens lese litt meir i naturfagboka i 9. klasse.

Eg kverulerer ikkje på tidspunktet, eg seier mi meining om kvifor det verkar som eit fornuftig tidspunkt. Det er du som kverulerer på det punktet.
Javel. Poenget er? Du vil alltid finne slike personer, men dei er ikkje spesielt mange, og det er kanskje betre enn at ho hadde enda opp med ti ungar som ho neppe hadde hatt ressursar til å ta seg av?
Adopsjon er ikkje alltid eit betre alternativ for alle. For dei som vil, så er det eit alternativ.

Og definer "lage liv". Er det synd å runke? Du ødelegger jo potensielt milliarder av sjanser til liv...

Igjen; abort er *FRIVILLIG*. At du vil tvinge di meining på andre ut frå dine meininger meiner eg blir feil, på linje med at andre ikkje skal tvinge si meining på deg. Difor har vi rett til SJØLVBESTEMT abort, innanfor visse grenser. Grensene er ei avveining mellom samfunnet sine interesser og enkeltindividet sine interesser.

Jeg er for abort til fosteret er 16 år. På den måten kan man vite om avkommet ble no tess før man evt. kvitter seg med det. Skulle også få bukt med ulydighet i tenårene.

Jeg tror mange her som argumenterer for at "det er et liv uansett dager, siden cellene smelta saman" baserer mer på religion/overbevisning, og lignende. Så har vi jo den parten som påstår det berre er ein "celleklump", så da gjør det saken mindre "gale"

Om det er tilfellet, er jo trossalt bare jeg en celleklump også!

Definisjoner er gøy. Fram til rimelig langt ut i svangerskapet (typ5-6 månader) så ville ikkje du sett forskjell på eit foster til ei ape og foster til eit menneske. Grunnnen? Utviklinga er felles. Samme kan seiast om t.d eit rottefoster og eit menneskerfoster; første halva er dei stortsett like, med samme utviklinga. Forskjellen ligger i siste utviklingstrinnet. Google etter bilder om du ikkje trur meg. FYI, mennesker og rotter deler godt over 90% av arvematerialet.
Eg har argumentert for at fosteret også berre er ein celleklump *rimelig* lenge etter at befruktinga har skjedd. Det har ingen av dei eigenskapane vi forbinder med sjølvstendig liv, slik som evna til å puste, oppfatte omgjevnader (sanse), eller innta næring på eiga hand.
Kvifor er det meir å ta eit liv å avlive celleklump A enn å spyle ein halv milliard sædceller ned i dass? Du botnar tilbake på eit definisjonsspørsmål; kva definerer du som liv. Vi har to ulike definisjonar, og ingen av dei er rett eller galt. Det er meiningsforskjell og forskjellig verdisett. Kvifor skal du påtvinge meg ditt verdisett? Kan ikkje du godta at eg har eit anna verdisett enn deg? For at andre tek abort går ikkje ut over deg på nokon måte. Men at du nektar andre å ta abort *vil* gå utover dei - fysisk og mentalt.

Sånn utover at du har kognitive evner, og at du faktisk er i stand til å (forhåpentligvis) holde deg i live utanfor vomma til mor di.

Når jeg var femten ble damen min gravid, pga. p-pillene ikke fungerte, hun tok abort, og så?, om abort er mord er mastrubering massemord.

Ved omkring 5-6 månader går grensa for tidleg fødsel med god overlevingssjanse i dag om eg ikkje hugsar heilt feil. Det vil sei at på dette stadiet kan i praksis moderne medisin gjere fosteret uavhengig av mora, sjølv om det ikkje er fullt ut utvikla. Det har fått lunger som kan puste, det er i stand til å ta i seg næring, og det reagerer på stimuli.

Feil! P-piller gjør at embryoet ikke får festet seg, og kommer ut. Samme skjer en gang i måneden så lenge man går på p-piller. (under eggløsningen) egget får ikke festet seg, og vil derfor ikke være noe tess, selv om man er så "heldig" at man får befruktet det.
Det er forresten så lite at man må til med mikroskop i trusa for å finne det.
(lese på p-pille vedlegget)

Drit i etikken, tenk på deg selv.
Jeg er for.
Har selv vært uheldig, en gang når jeg var 15..

Og en gang nå, i nær fortid, vi brukte prevensjon, men det funka ikke

Så, ja, man er FOR abort.

Hyys skrev:

*
Sitat:
Opprinnelig skrevet av [GC/Betater]
Jeg tror mange her som argumenterer for at "det er et liv uansett dager, siden cellene smelta saman" baserer mer på religion/overbevisning, og lignende. Så har vi jo den parten som påstår det berre er ein "celleklump", så da gjør det saken mindre "gale"


Om det er tilfellet, er jo trossalt bare jeg en celleklump også!*





*Edit: Bare for å understreke at jeg ikke er totalt av en mening; når voldtekter er innblandet, er jeg for abort- uansett!*


Du mener det ja, at det er et liv når cellene har smelta sammen, men under voldtekt, så er det jo et livsom du sier.. cellene har smelta sammen der og jenta/dama kan bli gravid (om vi ser bort i fra angrepille) så når det gjelder forskjelligegrunner som feks. voldtekt, så er det ikke det "livet", eller "celleklumpen" vert like mye, om det var abort ved en annen grunn som du er så i mot?

Er helt enig med vidarlo her jeg

Synes dog alle celleklumper eller mennesker er like mye hvert jeg. Selvom det er voldtekt, men skjønner poenget ditt.

Dog synes jeg abort er greit frem til fostertet er rundt 3-4 mnd, etter det syns jeg ikke noe om det. Hvis man ikke er klar for et barn, er det bedre og vente, uansett!

Det er da min mening, dere andre for mene akkuratt hva dere vil.

Jepp! Det mener jeg! Var det vanskelig å lese?

Jeg kan gjerne utdype meg litt!

Altså, primært sett er jeg imot abort. Det har du sitert ganske flott ser jeg! Selv om den tenkniske delen ikke er helt fullkommen!
Men som jeg sier, har jeg også en formening om spesielle tilfeller der f.eks overgrep mot "småjenter" eller familie, eller generelt sett, voldtekt! Da får saken en litt annen betydning.

Ikke bare blir "barnet" eller "livet" til ufrivillig, men en annen faktor spiller inn. Der kommer spørsmålet inn: Er det riktig ovenfor barnet å føde det?. Så derfor skrev jeg: For å vise at jeg ikke entydig er av en mening-eller noe i den duren.

Jeg er imot når abort brukes som en prevansjon, eller nødløsning for et par som "ikke er klar", av økonomiske, karrieremessige eller andre "luksus" problemer. Beklager at jeg var litt uklar på det tidligere, selv om jeg mener å ha nevnt det.

Vidarlo var inne på et viktig poeng om verdisett. Jeg er prinsipielt imot abort, men selvsagt, i noen tilfeller er jeg også for abort.

Jeg er så jævla enig.
Thumbs up!

La oss dra den litt lenger: kven har størst verdi av ein celleklump, som har fleire fellestrekk med rotter enn med et menneske, eller mora, som er fullt utvikla? Eg har landa på den konklusjonen at det er mora som har størst verdi, og vi bør gi ho rett til å bestemme kva ho vil gjere med sin kropp. Eg definerer fosteret som ein del av mora sin kropp, inntil det er i stand til å oppretthalde liv utanfor kroppen hennar.

Ja, og eg er einig med deg. Om du les heile tråden ser du at eg lenger oppe skriv at eg meiner tremånedersgrensa er ei fin avveining mellom kvinnas rettar og samfunnet sine interesse. Eg har også sagt at min definisjon av det stadiet til å vere i stand til å overleve utanfor magen til mora som det stadiet der *moderne* medisin kan halde liv i ungen, altså langt under 9 månader.

Ok, da er du ikke bak mål likevel. Tallene jeg skrev er ikke basert på middelaldersk medisin, nei. Heh..

Jeg er veldig i mot abort og er veldig sikker i mitt syn. Det største argumentet for mange er kanskje hva de legger i definisjonen på når det er et liv eller ikke. Det er ikke det største argumentet mitt. Det største argumentet mitt er at abort blir tatt mindre seriøst av mange og det blir en backupløsning. Hadde abort vært ulovlig hadde færre blitt gravide uten vilje, for de hadde blitt tvunget til å bli mer forsiktige. Jenter og gutter har et ansvar. Har de sex følger det også med et ansvar med bruk av prevansjon. Abort er ikke en kondomerstatning, og jeg mener også det er å ta et liv.
Jeg kan dog gå med på abort(Helst angrepiller) i ekstreme tilfeller da. Snakker da om voldtekt o.l.

Har ikke lest gjennom svara her, men iogmed at mesteparten av dere er gutter regner jeg kanskje ikke med at alle begriper hvor stress det er å finne ut at man faktisk har noe levende inni seg, og at man faktisk ikke ønsker det. Om en ikke har råd, det fører til store sosiale problemer, eller noe liknende, er jeg 100% for abort. Det er ikke riktig å sette et barn til verden om en ikke kan gi det omsorgen og kjærligheten det trenger, og forderve, forsømme og ikke sette pris på den stakkars ungen. Jeg blir ordentlig forbanna når folk ikke fatter hvor mye en må lide seg gjennom i et svangerskap en ikke engang ønsker! Det kan føre til psykiske problemer både for mor og barn, om hun setter et uønska barn til verden. I mine øyne er lovlig abort en selvfølge når vi har kunnskapen til å utføre det.
Det jeg mener bør diskuteres, er om grensa bør være på 12 uker slik den er i dag. Det er faktisk ikke alle, tro det eller ei, som merker at de er gravide før 12 uke, og da er det faktisk for seint med mindre en har en jævlig god grunn.
For abort, og kvinners rett til å velge.
Siterer Georg Johannesen som avslutning:
[CENTER]"Oldinger misunner aborter og ikke omvendt
så hvis noen sier at det er for tidlig å si
at det er sant,
så er det sant det også"[/CENTER]

En voksen person som er lam fra halsen og ned er da ved sine fulle fem ellers, i motsetning til et foster hvor man kan spekulere i om selv de enkleste impulser «går inn». Skroteksempel.

Du kødder? Å innskrenke en kvinnes elementære rett til å bestemme over eget liv og lemmer fordi hun da «hadde blitt mer forsiktig»?

Kor mange gongar må eg gjenta meg sjølv? Den grensa på tre månader er ein BALANSEGANG mellom samfunnet sin ETIKK og INDIVIDET sin rett til å bestemme over eigen kropp. Ved å settje den til tre månader gir du folk ein stødig sjans til å oppdage graviditet, samtidig som det er rimelig heva over tvil at det ikkje er snakk om eit foster med følelsar etc.

Du ser verden i svart-kvitt.

Jeg mener at livet i celleklumpen er satt igang idet de to kjønnscellene smelter sammen.
Den kan ikke leve av seg selv på det tidspunktet, nei. Men det kan den heller ikke etter åtte måneder, og da er det straks flere som er enig i at det er liv i celleklumpen og vil motstille seg aborten.

Jeg tror at det er en mening i hvert eneste nytt liv som blir til, og at ethvert barn kan få et fullverdig liv enten det var ønsket eller ikke. Dersom det er en plan med hvert liv, mener jeg det blir galt å skulle tukle med skaperverket. Et ufødt barn er totalt uskyldig, og har ikke selv bedt om å bli skapt. Var du i barnets situasjon, og kunne snakke, ville du bedt om å ikke bli tatt av dage av en leges lovlige mordvåpen.


Selv ifølge de ti bud er abort en synd dersom man ser på "klumpen" som et liv uansett hvor langt celledelingen er kommet, noe jeg gjør i denne posten.

Jeg synes det er trist at det forekommer at kvinner blir voldtatt og blir gravid med barnet til en syk mannegris. Verden er urettferdig, men på mange flere måter enn ved graviditet.

Oioioi, har eg sagt det? Nei. Eg har sagt at etter 6-7 månader er fosteret i stand til å leve *utanfor* mora. Dvs, det er uavhengig av mora om du vil. Forøvrig døyr alvorlig mange liv heilt naturleg om du legg den definisjonen til grunn - eg har ikkje statistikk, men tipper på at minst 10% av alle befrukta egg ikkje blir til eit foster. Igjen; det blir definisjonssak og vi har to ulike definisjonar tydlegvis.
Fint at du meiner det, men du argumenterer ut frå religion. No er realiteten den at fosteret *kan* ikkje snakke og har neppe følelser å snakke om på 3-månedersstadiet. Det kan antakeleg reagere på stimuli - på samme måte som lågareståande dyr, som husfluger reagerer på stimuli - gjennom refleksar. Difor blir det argumentet med "var du i barnets situasjon, og kunne snakke, ville du bedt om å ikke bli tatt av dage" totalt tåpelig, ettersom det ikkje er realiteten. Samme gjeld ordvalget ditt - mordvåpen. Hormon kan omtalast som mykje rart...
Ja, så vi skal ikkje prøve å gjere det vi kan gjere med urettferdigheit? Er det ikkje betre å ofre ein celleklump, som ikkje har følelsar, kognitive evner, eller relasjoner, enn å skape problem for eit oppegåande menneske? Eg har tatt den vurderinga, og komt til stikk motsett resultat av det du har gjort.

Igjen handlar det om respekt; eg skal ikkje tvinge deg til å ta abort, men eg lurer på kvifor i alle dager du meiner at ei utgammal bok fylt med svada skal diktere mitt liv. Eg bryr meg ikkje om du lar deg diktere, men eg trur ikkje på guden din, og finn meg heller ikkje i å bli diktert av dei forordningane.

Verda har endra seg rimeleg mykje på 2000 år, og vi har fått mogelegheit til å studere m.a arvemateriale, celledeling og utvikling av embryo i mikroskop. Det hadde vi ikkje for berre 300 år sidan...

Haha.
Prøv å si dét til ei 20-åring i Nord-Irland som har havna ufrivillig «i uløkka».

Hun må gjerne ta sitt eget liv om det er det hun vil, men jeg mener ikke hun har rett til å ta babyens liv nei. Det er da selvfølgelig et argument mot abort at abort kan bli sett på som prevensjon, selv om det nok aldri blir sidestilt med p-piller, kondomer o.l.

Tull: Tror ikke å argumentere med sitat fra religiøse skrifter er riktig. Vi vet alle hva bibelen måtte ha og si for en slik sak.
Ifølge bibelen, er det faktisk synd å runke også! Så den har vel de fleste gidd opp for lengst!

Det blir litt det samme som å argumentere fra FRP sitt partiprogram i en innvandrersak!

Har heller troen på personlige oppfatninger og meninger i en slik diskusjon.

Bibelen er heilt revnande likegyldig - ingen som følger en brøkdel av det som står der, men dei plukker enkelte deler som passer dei, og argumenterer med at fordi dei delane står i bibelen skal en holde seg til det, men overser glatt alt anna. T.d står det i bibelen at ein ikkje skal ha alter av tilhogd stein, at ein skal halde kviledagen heilag, at ein ikkje skal koke kalven i mjølk samt fleire kuriøse levereglar.

Holdt det ikke at hyss sa det ikke var riktig?
(Alle de rare reglene og selvmotsigelsene i Bibelen er listet opp og i mente tusenvis av ganger tidligere, og selv de mest hardbarkede kristne har nok lest de fleste.)