Jeg ser også poenget med å ville like øl, men sprit i parken og på stranda kan gjøres mer stuerent om man følger noen enkle "regler."
Ett kort kurs i spritdrikking i hippe og kule parker på den urbane østkanten aka. Grünerløkka.
En guide for deg midt i tjueårene.
Først og fremst: Ikke ha med deg blank sprit på ei colaflaske. Vil du unngå fjortisstempelet så skaffer du deg ei diskre lommelerke.
Så må du lære deg å drikke brun spirt bart. Om du begynner å styre med noe søtt kliss og vodka så blir det fort sett på som grøftefyll. Siden ingen ser hva du har på lerka kan du godt skryte på deg dyr cognac eller whisky, bare vent med namedroppinga til folk er for fulle til å smake forskjell uansett. OBS OBS: Hjemmebrent og romessens lurer ingen.
Klarer du ikke bar sprit så finnes det massevis av hippe og kule kaffebarer rundt om. Ingenting sier hipp som en trippelmokkalatte blanda med whisky, mens øko-pølsene surrer på engangsgrillen og sola er i ferd med å gå ned. Husk kassegitar, men unngå Hallelujakameraten og Jason Mraz. Det er skjør, ukjent indiepop som er inn.
Sist, men ikke minst, ta alltid med nok så du kan dele.
Legger også med en liten liste av synonymer som kan brukes istedet for sprit. Dette viser at du har kule venner som også drikker sprit: en dram, en knært, en oppstiver, en skarp en, en pjolter.
Skal du virkelig imponerer så drar du historien om pjolteren.
Sitat av http://no.wikipedia.org/wiki/Pjolter
Det var i mellomkrigstiden. P.J. Holter var bartender på Grand Hotell. Vodkaen hadde ennå ikke gjort sitt inntog i Norge. Brennevin var ensbetydende med brunt brennevin - whisky eller druebrennevin (eau de vie).
Særlig eau de vie var populær. Normalt drukket i ren form, slik vi i dag drikker den.
Men flere av P.J. Holters gjester syntes at det rene brennevinet var litt for sterkt. Til dem tilbød han sin nyskapning: druebrennevin, godt blandet ut med selters.
Noe navn ga han ikke sin innovasjon. Men snart ba gjestene rett og slett om «en P.J. Holter». Og senere altså pjolter, som for evig og alltid ble et begrep i norsk drink-historie.