Folk forstår hva du sier, du trenger ikke endre dialekt.. Har en venn som endret dialekt til Oslo dialekt fordi han syntes det hørtes kulere ut, det er falskt og irriterende når folk gjør det.

Hør på lydbøker og prøv å etterlign hver setning så godt du kan. Dette hjalp en i klassen min veldig bra. Hvis du gjør dette samtidlig som du bor i Oslo vil det gå etter seg selv etterhvert. Unngå å snakk dialekt, og så lett er det.

Hvorfor i alle dager skal du endre måten du snakker på?
Det er en del av deg og den du er!
Jeg kommer aldri til å skifte dialekt, jeg er stolt av språket mitt!

Morsmålet sier du. Du vet at morsmål ikke er det samme som dialekt?

Hvorfor vil du endre dialekten din? For å høres ut som en taper?
Det er taperaktig når jeg møter innflyttere til byen min som desperat forsøker å snakke som vi gjør.
Du kjenner ikke vår dialekt - bruk din egen. Du vil fremstille deg selv som en tulling om du forsøker.

Det er ikke verre enn å prøve å prate den nye dialekten hele tiden. I starten vil du trolig suge, men etter hvert blir du bedre.

Angående hvorvidt det er kult å bytte dialekt eller ikke: selv snakker jeg østlandsk, men har et brennende ønske om å lære meg en skikkelig dialekt ordentlig engang. Noen er rett og slett mye finere enn andre, og jeg kan ikke skjønne hva som er så "falskt" med å ville skifte dialekt.

Bor du på østlandet? Andre ville oppfattet det som jævla kleint om du plutselig startet med å snakker trønderdialekt eller kav stavangersk eller bergensdialekt.

Og jeg tror ikke du ville blitt god på det heller. Jobber sammen med en godt voksen kar sikkert sånn 45 eller noe som har bodd i Oslo i sikkert 20 år. Han forsøker så godt han kan å snakket min dialekt men den nordnorske betoningen og talemåten skinner igjennom hele tiden. Avogtil blir det nesetn litt pinlig på hans vegne når han feks forsøker å snakke i plenum og da legger seg ekstra i selen for å beherske oslo-dialekten. Motsatt av hva han tror så blir nemlig hans opprinnelse ennå mer tydelig da og det gjør ting bare ennå flauere. Vi er dem vi er. Vi er summen av det liv vi har levd og det vi har lært og opplevd. Dialekten vår er satt før vi er tenåringer og for de aller fleste er det nok svært vanskelig å endre dialekt.

Full respekt for de som tar vare på sin dialekt og som er stolte av hvor de kommer fra. Hvorfor skal noen føle seg mindre verdt om de er fra sunnmøre?

Har hørt søringer som vil være like kul som oss Finnmarkinger... det høres ut som en psykotisk fågel fra Cuba
Bare hold deg til din dialekt å ferdig med det!

Vær så snill å hold på den dialekten vi har igjen her i landet! Å i vertfall ikke legg over til halvdansk .

pass på å ikke drasse med deg altformye forskjellige dialekter, snakker selv en blanding av finmarking, sognemål, bergensk og østlending er ikke såå kult at det gjør noe

Det som er falskt med det er at hver person som kjenner deg kommer til å tro du er så usikker på deg selv at du må bytte dialekt. Det er akkurat som å være fra USA og prøve å snakke britisk, det er rart..

Kan jo forsåvidt dele min erfaring med dette. Født og oppvokst i Bærum. Snakket pent østlandsk, fram til vi flyttet sørover da jeg var ca 6 år gammel. Fikk fort venner i bygda, og følte meg ikke tilpass med østlandsdialekta. Strevde hele sommeren med å etterlingne alle andre, og i løpet av ca 5 mndr så hadde jeg lagt om dialekta. Nå har jeg flyttet tilbake til Oslo, men vil holde på sørlandsdialekta. Det er en del av min identidet. Klarer forsåvidt ikke å bytte om jeg hadde prøvd heller tror jeg.

Det skal også sies at det å bytte dialekt er vanskeligere og vanskeligere etterhvert som man blir eldre. Det er ganske kjent at barns hjerne er som en "svamp" og plukker opp ting mye fortere enn en voksen. Denne egenskapen avtar gradvis med alderen. Tror alderen hadde mye å gjøre med at jeg la om min dialekt så fort. Et annet godt eksempel er mine to søskenbarn, som bor i england med norske foreldre. Snakker flytende engelsk i barnehage/skole, og norsk hjemme. Helt naturlig for disse barna, fordi de er oppvokst med ett språk i barnehagen og ett annet hjemme. Mens min mormor som flyttet til Norge fra Sverige i voksen alder, snakker en veldig god blanding. Hun må være ekspert på "svorsk" tror jeg

"FÆÆEEN I HÆVLÆÆTÆÆ, ÆÆ SNÆKEE FINNMÆÆRKING". Sånn høres det ut, de tror vi bruker ææ hele tiden

Men Ontopic: De jeg kjenner har byttet dialekt gjør det uten å merke det. Ordene bare kommer inn av seg selv

Det er enklere for en som feks flytter til et område med ny dialekt om vedkomne hører den nye lokale dialekten døgnet rundt vil jeg tro. Om feks kone og hennes barn snakker feks trøndersk og en innflytter da kommer i et trøndersk hjem så vil jo trøndersk dominere både hjemme og i jobb. Men på generelt grunnlag vil jeg si at det er feigt å bytte dialekt.
Det høres ut som om personen skammer seg over sine røtter og det høres falskt ut og skal nok svært mye til for å i voksen alder ta til seg en dialekt så bra at andre ikke hører brytninger og feil i feks tonefall.

det skifter du selv ved å prate de samme ordene som de du hører snakker den dialekten du snakker
eller så kan du bare finne opp helt nye ord det er mye bedre

Det var et fortelling eller eventyr om en som satt på et loft og laget sitt eget språk? Husker ikke hva det het men det endte ikke godt

Skjønner ikke hvorfor noen skulle bytte dialekt, men nå er det vel ikke det du spør om. Måten å bytte dialekt på vil jeg tro er å prøve å snakke dialekten så mye som mulig + høre på f. eks lydbøker lest på dialekten du ønsker å lære.

Hold på dialekta di høyest jævlig kleint ut når noen prøver og etter ligne ei Anna dialekt. Det er på en måte din identitet de forstår hva du sier "i e Stålt tå dialækta mi i" så vi sier det her hjemme

Ja om de klarer å kopiere en dialekt så er det vel greit det. Men de som bare ikke fikser det høres rett og slett patetiske ut. Det er min mening.

Har du lett for å bytte over? Føler egentlig at det beste er å snakke slik som man naturlig vil snakke og ikke prøve å tvinge det. Selv så bytter jeg "dialekt" når jeg er der familen bor en hvordan jeg snakker her jeg har vokst opp. Ikke alle ord som blir byttet ut, men mange av ordene slik at det høres helt annerledes ut. For min del er det noe jeg ikke tenker over en gang, plutselig så skjer det bare.

Jeg mener du bare skal la det flyte inn naturlig. Skal du flytte ned hit så bare snakk som du pleier. Etterhvert vil du legge over til å snakke som de du henger med.

Har flere i klassen som snakker sunnmørsk, og merker at de begynner å legge over litt. Veksler mellom 'ikkje' og 'ikke'

Som sagt bare gjør det som er normalt for deg. Enten legger du over naturlig eller så fortsetter du å snakke som du gjør.

Flyttet fra Oslo i 84 og har ikke endret dialekten 1 millimeter. Har aldri hatt korrekt østlandsk heller da siden min mor var sunnmøring så har jeg alltid hatt hennes toneleie. Når jeg var liten så brukte mine venner og endre sin dialekt til østlandsk siden det var mye kulere syns de. Når min mor snakket med oss hjemme så snakket hun østlandsk. Når hun snakket med sin familie så var hun 100 prosent sunnmøring. Min far var nordlending og samme historien der. Østlandsk hjemme og nordlending med nordlendinger.

Jeg snakker østlandsk hele tiden med feil toneleie. Men når jeg blir forbannet så er det ingen tvil om at jeg har gener fra Lofoten. Banner flytende og skjeller ut så nordlendinger blir stolt og rørt.

Er ingen vits i å legge om dialekten jeg har ikke gjort det på 28 år og tro meg klarer meg fint jeg med feil språk her. Så behold dialekten din heller og vær stolt av ditt opphavs sted. Folk forstår deg stort sett om de bare vil.

En kompis av meg som bodde i oslo flytta til trøndelag, når han hadde bodd der noen år og kom tilbake hit snakka han en blanding av trønder- og oslo- dialekt, så flytta han til sarpsborg, og nå snakker han en blanding av alle tre dialektene. Det er noe som bare har skjedd helt naturlig, men det høres litt rart ut med tre dialekter i en setning

Bruk heller dialekta for alt den er verdt

https://www.youtube.com/watch?v=0BPB7HAKvWo

Logoped in the answer på alt av lyder som kommer ut av kjeften din.

Skal gjenta hele gjengen forran meg: Om du går inn for å bytte dialekt med vilje og innsats høres det falskt og harry ut. Om det skjer over en viss tidsperiode som et resultat av omgang i et miljø der den dialekten er standard praksis vil det høres langt bedre og mer naturlig ut, selv om du mest sannsynlig vil ha en liten aksent av din opprinnelige dialekt.

Om man ikke skjønner hvorfor det å bytte dialekt kan sees på som falskt og feigt kan man tenke på det slik; Dialekten din sier noe om hvor du kommer fra. Om du fornekter/ønsker å skifte dialekt fordi du er skamfull, kan dette sidestilles med å lyve om hvor man kommer fra (Ex; Komme Tr.Heim, påstå å komme fra Bergen). Man fornekter identitet og opphav fordi "Man vil være like kule som de som bor dit jeg skal flytte", og slikt kan absolutt sees på som falskt og feigt.

Ta vare på dialekta di, de e de viktigaste du he!

Interessant tråd. Jeg har i utgangspunktet østlandsdialekt men etter at jeg flytta til oslo har jeg lagt om som de aller fleste. Men jeg merker så godt det er enkelte ord jeg sliter med å uttale, og siden jeg har bestemt meg for å snakke bokmål blir det ofte tull og mumling. Nå er det så lenge siden jeg har snakka dialekten min at jeg har havnet et sted midt mellom. behold dialekten din du, skulle ønske jeg gjorde det!

Jeg har fått beskjed gjennom min tid hittil i militæret, der folk fra hele landet samles, at dialekten min er drøy og "fucka", men ikke faen om jeg endrer den. Jeg er den eneste fra stedet jeg er fra her oppe, og jeg er stolt over det, og dialekta mi er et av kjennetegnene mine.

Selv har jeg snakket spansk, svensk før jeg flyttet til østlandet og startet med den dialekta der før jeg flyttet til Vestlandet og har endelig fått skikk på mitt naturlige språk

Putt en potet i kjeften, så snakker du flytende dansk

Har aldri endret dialekten min selv og syns det er veldig plagsomt når folk rundt meg gjør det, men hadde en venninne som flyttet til en småby et sted. Da hun hadde bodd der noen måneder, snakket hun den dialekten, og det falt henne helt naturlig å gjøre det.

Selv syns jeg du burde holde på dialekten din, men hvis du absolutt vil er det vel bare å adoptere litt og litt av en annen dialekt.

kan selv si at jeg MÅ forandre hvordan jeg snakker når jeg er I Oslo, og Østlandet generelt. Folk forstår rett og slett ikke hva jeg sier når jeg snakker dialekt, har blitt tvunget mange ganger til og endre på ord osv for at folk skal forstå meg. Bor I møre og romsdal I Ørsta for dem som vet hvordan vi høres ut :P

Jeg snakka som en tromsøværing til jeg var 8 år. Fra 3årsalderen til jeg ble 7 år bodde jeg i Stavanger uten å skifte dialekt. Men så flyttet jeg til østlandet, fy faen den dialekten er smittsom. Jeg skifta om litt etter litt uten å vite at det skjedde og ikke kunne jeg stoppe det. Nå kan jeg ikke snakke som en nordlending lenger, til og med når jeg virkelig prøver. Se hvordan det går, men anbefaler deg å ikke skifte om hvis du klarer å la vær. Jeg har endt opp med talefeil på kj-lyder :P

NekroBUMP!!

Jeg har flyttet jævlig mye på meg grunnet utdannelse og jobber div steder i Norge. Jeg skulle ønske jeg fikk jobb i hjembyen (Oslo), for det føles veldig digg å ikke være "utlending" om dere skjønner hva jeg mener. Men nå har jeg fått jobb i en annen by som er veldig fin, og hvor det omtrent kun er fonologien som er forskjellig, pluss et par ekstraord. Jeg er vel på sånn 95% fonetisk, og siden jeg er en jævla hermekråke (hvis jeg sitter på en resturant på grønland, så slår jeg over til pakkis-språk uten at jeg merker det selv ), og ærgjerrig som faen, så frister det litt å se om jeg kan nå 100%. Er det verdt å ta sjansen på å framstå som fake? Er jeg bra nok fake, så vil vel ikke folke vite om jeg er fake? Fake it 2 make it sier nå jeg.

Hvis vi hadde levd i 1962 hadde det vært fornuftig å bytte dialekt før du flyttet til f.eks Oslo, ellers hadde du trolig ikke fått verken boplass eller jobb, men nå er det slik at de fleste setter pris på dialektmangfold.

Hilsen en som irriterer seg over shitkids som skriver dialekt på nettet selv om det fint å prate dialekt i det virkelige liv.

Flyttet fra Sogn og Fjordane til Sandnes for 8-9 år siden. Dialekten min endret seg automatisk. Og mot min vilje. Har unngått skarre-r og denslags, men en del av dialekten har simpelthen blitt en del av meg. Etter min erfaring så suger man sånt til seg. Plukker det opp her og der. Det er vel for det meste rytmen i setningene mine som har endret seg, men også litt annet.

Jeg har en tendens til å slå over til svensk når jeg prater med svensker, men det er et biprodukt av å ha jobbet sammen med de i et par år.

Selv har jeg jobbet i oslo i 6 år, jeg prater enda tromsøværing, min kollega som har jobbet her i snart 30 år fra lofoten prater enda lofotværing, så jeg mistenker at man gjør selv egne valg når det gjelder dialekten sin, iallefall hvis man er i en fornuftig alder (barn gjør dette automatisk dog, har jeg selv sett med niese som har bodd tre plasser i landet, men bytter med en gang hun flyttet igjen).

Dog kan jeg skjønne at du gradvis la over mer og mer hvis du har i nærheten til sogndialekt som de fleste jeg har truffet derifra, jeg må ofte be om tre - fire - tolv repetisjoner på hva de sier.

Ja, det er klart - det er nok gjerne et valg. Men for meg var det i såfall ubevisst. Det gikk så gradvis at jeg la ikke merke til det. Men slekt og venner kommenterte det. Og spøkte om det :P Men det er jo bare å forvente. Tror nok også at det med å skifte dialekt varierer fra person til person. Noen er nok mer påvirkelige enn andre hva slikt angår

Kjenner faktisk flere som legger om til svensk når de snakker med svensker. Ganske artig, igrunn

Gremmes ALLTID når nordmenn snakker svorsk

Jeg har en ekstremt markant vestlandsdialekt (Mer nøyaktig: Nordfjord), og har alltid blitt disset for denne av folk som ikke er fra vestlandet, men ikke faen om jeg endrer dialekt. Den er enkelt og greit en del av meg.