Røyka en joint med en kompis i går før vi dro på kino, no big deal. Pleier å være chill osv., men i går badtrippa jeg noe helt sykt, og er dermed redd for at jeg må gi opp røykinga. Har ikke spesielt høy toleranse da jeg bare røyker i ny og ne. Hadde også spist lite når vi røyka (og weeden var bra). Highen begynte vanlig, men etter 5-10 min mistet jeg fullstendig kontakt med virkeligheten. Er utrolig vanskelig å forklare hvordan det var, men skal prøve å huske det viktigste.
Gikk inn i en utrolig rar transe som var helt fremmed. Begynte med at det føltes som jeg var i tredje person, men samtidig self-concious som faen. Kjentes litt som jeg kunne "spectate" hele verden, og syntes det var absurd hvor liten jeg og min tilværelse var. Dette utviklet seg til selvmordstanker (på en måte), alt føltes meningsløst og fake, uten betydning. Kjentes litt ut som et dataspill hvor jeg var stuck i en "dårlig" character.
Gikk gjennom mange rare tanke-loops om dype spørsmål, men det var liksom en sterk angst under det hele. Husker spesielt at jeg så for meg hverdagslivet som pessimistisk og depressivt, og at livet egentlig var et helvete (når jeg våknet i dag ble jeg positivt overrasket over hvor positivt livet var). Prøvde å gripe i positive minner/tenke på familie osv., men hadde dårlig minne + hadde sluttet å "bry" meg om familien, de føltes like meningsløse som meg selv. Påxdette tidspunktet hadde jeg nok 180+ i puls.
Men verste med det hele var at 100% klar over at jeg var stuck inni denne forvrengte virkeligheten, og etterhvert begynte jeg å få panikk. Trodde jo at jeg holdt på å bli gal, og var jo livredd for at dette var permanent, noe som forsterket angsten. Satt bare å venta på trippen skulle være over, fikk ikke med meg noe av hva som skjedde i filmen vi var på, men kom tilbake inn i virkeligheten etter ca. to (lange) timer.
Definitivt det skumleste jeg har vært med på, og kan sies at jeg er litt traumatisert.
Ville bare dele historien, men hadde vært beroligende om noen har opplevd lignende. Googlet litt rundt og tror "depersonalisering" beskriver best hvordan det føltes.
Gikk inn i en utrolig rar transe som var helt fremmed. Begynte med at det føltes som jeg var i tredje person, men samtidig self-concious som faen. Kjentes litt som jeg kunne "spectate" hele verden, og syntes det var absurd hvor liten jeg og min tilværelse var. Dette utviklet seg til selvmordstanker (på en måte), alt føltes meningsløst og fake, uten betydning. Kjentes litt ut som et dataspill hvor jeg var stuck i en "dårlig" character.
Gikk gjennom mange rare tanke-loops om dype spørsmål, men det var liksom en sterk angst under det hele. Husker spesielt at jeg så for meg hverdagslivet som pessimistisk og depressivt, og at livet egentlig var et helvete (når jeg våknet i dag ble jeg positivt overrasket over hvor positivt livet var). Prøvde å gripe i positive minner/tenke på familie osv., men hadde dårlig minne + hadde sluttet å "bry" meg om familien, de føltes like meningsløse som meg selv. Påxdette tidspunktet hadde jeg nok 180+ i puls.
Men verste med det hele var at 100% klar over at jeg var stuck inni denne forvrengte virkeligheten, og etterhvert begynte jeg å få panikk. Trodde jo at jeg holdt på å bli gal, og var jo livredd for at dette var permanent, noe som forsterket angsten. Satt bare å venta på trippen skulle være over, fikk ikke med meg noe av hva som skjedde i filmen vi var på, men kom tilbake inn i virkeligheten etter ca. to (lange) timer.
Definitivt det skumleste jeg har vært med på, og kan sies at jeg er litt traumatisert.
Ville bare dele historien, men hadde vært beroligende om noen har opplevd lignende. Googlet litt rundt og tror "depersonalisering" beskriver best hvordan det føltes.