De fleste har vel fått med seg en artikkel eller flere om den norske skolen og spørsmålet rundt kvaliteten av selve læringen. Enten man skylder på lærerne eller elevene.

Jeg har en litt annet teori om hva som feiler det norske systemet og hvorfor den norske kompetansen gradvis blir dårligere. Man har vel vært inne på samme teori når man diskuterer hvor nødvendig det er å lære nynorsk på skolen blant annet, så jeg er ikke direkte den første med denne teorien.

I begynnelsen av mitt forkurs år på HiST, lærte vi studieteknikk. Da fikk vi se fine grafer over hvor fort man glemmer dersom man ikke repeterer stoffet. Og man glemmer skremmende fort.

Så mitt spørsmål er kanskje om vi lærer for mye? At pensum er alt for bredt? Gjennomsnittet husker vel rundt 10-20% av det de f.eks. lærte på VGS etter noen år om jeg ikke husker helt feil.

Et eksempel er at stort sett alle jeg kjenner som har gått yrkesfag (inkl. meg selv) brukte stort sett ingenting eller meget lite av det de lærte på skolen når de begynte som lærling. Når det gjelder meg selv lærte jeg ikke en gang hva statisk elektrisitet gjorde med elektronikk, når jeg gikk elektronikk. Statisk elektrisitet er noe av det som var mest vektlagt hos meg som lærling.

Så hvor mange av dere har gått yrkesfag på VGS og brukt mye av det dere lærte i ettertid? Kunne det ikke ha holdt med kurs i noen måneder, deretter begynt direkte som lærling?

Nå er ikke jeg ferdig med ingeniørstudiene, men flere jeg kjenner som er ferdig sier at man "ikke" kan noe når man ferdig. At man har lært mye, men har veldig liten rettet kompetanse og man bruker ikke halvparten av det når man begynner å jobbe.

Samme gjelder vel nynorsk i f.eks. 10. klassen. Dette har vært diskutert mye, men burde det kanskje ikke vært et valgfag? Eller med andre ord: Burde ikke de fleste fag være valgfag? Slik at man får spisset kompetansen etter det man ønsker å jobbe med?

Min konklusjon
Jeg mener da at vi lærer for mye som vi til slutt glemmer uansett. Har man også liten interesse for faget og ikke skjønner hvorfor man har det, glemmer man enda fortere. Dermed vil jeg si det er ganske forgjeves å gå så mye/lenge skole, om man vet hva man ønsker å jobbe med i fremtiden. Man kunne heller ha brukt tiden på å lære det man trenger.

Jeg skal utdanne meg innen data. Norsk og engelsk er viktig i en generell jobbsituasjon, så er glad for at jeg har lært det på forkurset. Men kjemi derimot? Samfunnsfag, matematikken og fysikken kunne vel ha blitt kuttet ned en smule.

Selvfølgelig mener også at alle bør lære en viss basis kunnskap, men den bør i alle fall gå bort når man velger frivillige skoler som VGS og Høgskoler.

Skolen - Grunn til bekymring: http://www.adressa.no/meninger/kroni...cle1167170.ece
Kjemper for høstferieuka: http://www.adressa.no/student/article1320599.ece (<-- noen av kommentarene på denne artikkelen sier at vi burde nesten ikke ha ferie)

Eg trur du undervurderer viktigheta av å ha eit breidt fagleg grunnleg. Det å ha breidde i faga gjer deg i stand til å takle utfordringer du ikkje direkte har vore borti, og det gjer deg i stand til å viareutvikle deg lettare. Om ein ikkje har den breidda blir ein fort fagidioter, som ikkje har peiling på kva andre driv med, og då er ein på ville vegar trur eg.

Sjølv om ein ikkje nytter kunnskapen direkte er det veldig mykje som indirekte bygger på skulegangen. Eg ser sjølv verdien av både elektronikk frå VGS (der ESD er del av læreplanen...) og ingeniørfaga som grunnlag. Noko meir enn grunnlag kan det ikkje bli. Til det er variasjonane i jobbane for store. Men det er vonaleg eit grunnlag som gjer meg i stand til å ta mange ulike oppgåver, og løyse dei best mogeleg utan å framstå som fagidiot.

Problemet er som slashdot raskt er inne på, at jobbmulighetene er såpass store, slik at man må ha en viss bredde i fagene. F.x. historie er for min del totalt bortkasta, ettersom jeg neste år starter å studere IT. Så hvorfor ikke legge faget på hylla? Vel, en kammerat derimot studerer nå historie på universitetet, og takket være historietimene falt valget hans på nettopp dette.

Det er mange fag, som er totalt uinteressant for de fleste av oss, og som vi mest sannsynlig aldri hadde trengt. Men uten disse fagene, er det mange mennesker som aldri ville ha jobbet med det de gjør. For min del kunne jeg ønske at jeg hadde engelsk, norsk og mattematikk, ettersom de er de fagene jeg vil tro jeg trenger. Ikke norsk som i Ibsen og Hamsun, ikke engelsk som i engelsk historie og pilgrimmene; men engelsk som å lære språket, bli bedre i skriftlig å multlig, samme gjelder forsåvidt norsk.

Så konklusjonen er vel egentlig at man ikke kan kutte bort, til tross for at veldig mange enkeltindivider ønsker det. Men for all del; jeg er helt enig. Jeg sitter selv her dette året med 10 timer norsk i uka; og har sikkert brukt 70-80 timer på Ibsen alene. Det er borkasta.

Dico: På studiespesialiserende kan man velge om man vil ha IKT istedet for kjemi. Du skulle gått studiespes istedet for å ta forkurs vet du...

BomberMan: Fra wikipedia: Studiespesialisering er et utdanningsprogram i videregående skole som overtok for den tidligere studieretningen allmenne, økonomiske og administrative fag høsten 2006.

1. Jeg var ferdig med VGS i 2005
2. Jeg hadde uansett valgt Elektronikk da jeg får en mye bredere kompetanse når jeg har det samt data.
3. Fungerer dette på alle høgskoler?

De aller, aller fleste vil nok ikke få bruk for alt man lærer, men da har man et grunnlag man kan bygge på til vidre/spesialisering...om det skal være på vgs, høgskole eller universitet.

Det er helt normalt at mange føler at de "ikke kan noe" når de er ferdig med utdannelsen sin, og begynner på jobb.
Alle ingeniør og sivilingeniørene jeg kjenner sa at de ikke følte seg "klar" når de begynte på jobben...men som tiden gikk så lærte de mer på jobben enn på skolen. Men det hadde de kanskje ikke greid/fortsått uten opplæringen de fikk fra studiene sine.

Mye har også kanskje med interesse å gjøre :-) på VGS kan det føles ut som at man lærer ekstra mye piss om man har null interesse for fagene(jeg kan ærlig si at halvparten av det jeg hadde på allmenn var drepende kjedelig).

Korleis veit du 100% at kjemi ikkje kan komme til nytte i ein framtidig jobb? Mykje av tankegangen ein lærer der kan komme til nytte på eit vis i framtidige jobber trur eg, sjølv om ein aldri ender opp direkte med kjemi. Det orgså eit greit fag å ha for å kunne delta i samfunnsdebatter på litt meir fornuftig nivå.

Selv syns jeg det er helt teit å ha nynorsk på grunnskolen. Hvorfor skal man lære nynorsk når man kan ha vansker i de vanlige norsktimene? Nå går jeg vg2, har ikke fått bruk for nynorsk, så hvorfor ha det i det hele tatt? Kunne heller ha brukt nynorsktimene til noe fornuftig som å jobbe med "vanlig" norsk som man trenger hjelp i.

Bred kompetanse er alltids "greit å ha", men jeg synes folk blander inn språk fag for mye her. Engelsk er jo mer enn nokk, om du først skal slå an en samtale med en tysker så er jo sjansen for at dere begge snakker engelsk sky høy.. Altså med andre ord alle språkfag utenom norsk hovedmål og engelsk burde vært valgfri til en viss grad. Det er jo alltids greit å kunne nynorsk gramatikk de 2 gangene i livet du kommer til å bruke det til å formulere noe, men in the end så er det rett og slett time wasted som du kunne brukt på f.eks mattematikk på skolen i stedefor.

Selvsagt er en bred kompetanse viktig, men jeg må nesten si meg enig med trådstarter at akkurat nå tror jeg vi er litt for bred. Alle fagene krever jo faktisk sykt mye tid av deg om du vil utdype deg i alt; slik som faglærerne krever for høye karakterer, men dette er jo nesten ikke gjennomførbart lenger, om man prøver å jobbe litt på kveldstid for å finansiere studie tiden sin har man jo toppen 3-4 timer på seg til å gjøre lekser, det holder ikke til alle fag.

Altså det er ikke helt feil det trådstarter er inne på, men som slashdot sier er det også viktig med en viss bredde innen kompetanse og forståelse.

Først og fremst kan de fjerne allmenne fag fra yrkeskoler/VGS. Alt det fikk vi mer enn nok av på ungdomsskolen.

Slik at dei med yrkesutdanning vert endå mindre i stand til å delta i samfunnsdebatter? For dei felles faga er grunnlaget for mange samfunnsdebatter.

I mange yrkesfag er engelsk eit svært viktig språk, og viktigare vert det ettersom kundeservice for mykje blir flytta til utlandet, og inforamsjon i stadig større grad blir internasjonalisert. Samme kan seiast om norsk - eg har sett alt for mange som går ut av yrkesfagleg utdanning utan emne til å uttrykke seg skriftleg - samtidig som dokumentasjon og internkontroll er viktigare enn nokon sinne.

Tvert imot dreiar ting i dag meir og meir mot det å lære å finne informasjon enn å lære ting direkte, og fellesfaga for yrkesskulen er viktigare enn nokon sinne tidlegare vil eg påstå.

Det du sier er da at Norge er så lavt på plasseringen av land som gir best kompetanse fordi vi lærer for mye.
Mens i f.eks. Bosnia&Hercegovina har ett av de bedre skolesystemene i Europa, selv om de har svært lite penger.
Der er pensumet mye(!) bredere enn det er her. Bl.a. starter de med fysikk, biologi og kjemi (istede for naturfag) allerede i 5. klasse for ikke å snakke om geografi og historie som adskilte fag.
Og ved 1./2. året på VGS (allmenn og en del andre) har man latinsk, demokrati, sosiologi, psykologi - alle disse som obligatoriske fag.

Kompetansen der nede er betraktelig mye større enn den norske.
Etter min mening vil jeg si at det ikke sette nok krav for ungene på skolen, de for heller ikke pressa seg til å lære noe (men etter manges mening er det viktigere at barn skal slappe av og ikke stresse i ung alder). En annen grunn er at foreldrene ikke har ett seriøst nok forhold til barneskolen. For det er tross alt barneskolen som er grunnmuren for all skolegang i framtiden.

Nå snakker jeg ut ifra egene erfaringer og meninger.

Tror du 1 år med samfunnsfag vil forandre så mye på hvordan noen ser på samfunnet våres? Tror du den engelsken vi får er så mye bedre enn den vi lærte på ungdomsskolen? Den engelsken vi har på VGS er omtrent det samme som vi fikk for noen år tilbake på grunnskolen. Det er rett og slett bortkastet tid! Jeg vil tør å påstå at jeg fikk dårligere karakterer i hovedfagene mine, fordi jeg rett og slett ikke hadde tid til å gjøre alt. Er det ikke nok at jeg må lese 4 bøker på over 400 sider, og så må jeg i tillegg gjøre om igjen fag som jeg hadde på ungdomsskolen?

1. Jeg har ikke sagt direkte at bred kompetanse er bortkastet, men at man kan spisse kompetansen. Slik at man får en bredere kompetanse innen den retningen man ønsker. Som det også nevnes er dokumentasjon og internkontroller viktig. Det har de vært flinke til på forkurset jeg har tatt, da vi stort sett har skrevet formelle brev og rapporter i både engelsk og norsk - i stedet for å lære om dikt, forfattere og lignende.

2. Som Muradi sier vil ikke 1 år med samfunnsfag gjøre deg noe bedre i samfunnsdebatter. Du må ha interesse for dette og følge med på samfunnets utvikling generelt om man skal kunne debattere noe i det hele tatt. Jeg vil ikke si at samfunnsfag er helt bortkastet, men et eksempel kunne ha vært 2-3 måneder med obligatorisk og valgfritt resten av tiden.

3. Jeg vet at jeg ikke kommer til å få brukt for kjemi da jeg spisser kompetansen min mot datastyring av hardware. Noe som er mangelfult da de fleste som går data kommer rett fra f.eks. allmenne fag eller lignende. Dette valget har gjort at jeg har fått mulige jobbtilbud før jeg er ferdig med forkurset.

4. Når jeg lærte argumentasjonsanalyse i år, lærte vi at sammenligning med andre land er en feilkilde. Dette motsier vel meg selv litt ettersom jeg allerede har sagt at Norge ligger dårlig an sammenlignet med de andre landene. En teori når det gjelder Bosnia&Hercegovina kan jo være at landet har mindre "fritidssyssler" ettersom det er et fattig land, dermed er skole mer verdsatt enn i Norge (?) Med andre ord så må Norge velge en annen strategi, for den vi har i dag fungerer tydligvis ikke.

Om du må gjere omigjen fag frå ungdomsskulen bør ikkje det akkurat ta så fordømt mykje tid at det er eit vesentleg inngrep. Eg gjennomført engelsk på GK og VK1 med ~null tidsbruk utanfor undervisninga, med god karakter. Eg er dog ikkje einig i at det var repetisjon; det var ein god del nytt.

Om det å lese 4 bøker på 400 sider er eit vesentleg heft så vil eg sei at du bør sjå på studieteknikkane dine.

@dico:
Høyrt om prosessindustri? Då er det jævla kjekt å ha litt peiling på kjemiske prosesser som du fort kan komme borti å styre Eg også har sagt det er fag eg ikkje kjem til å få bruk for, men siste par månedane har fått meg til å legge det argumentet til side, og glømme det, for eg har brått havna borti ei bacheloroppgåve som er av den typen ein kan støte på i næringslivet, der samtlige fag har blitt nytta...

Med et syn som dette på skole og læring aner jeg at vi har en ny mørketid i møte.

Uansett. Det nok tilfelle at de fleste glemmer det meste av informasjon man tar inn ganske fort. Men da man igjen leser dette mange år senere slipper man å sitte timevis å pugge det for å lære det, kanskje det til og med holder med en rask gjennomgang.

Å ha en bred faglig kunnskap er ikke bare viktig for å kunne gjøre seg informerte meninger om annet enn hvilket kraftfôr å kjøpe til sauene eller hvilken TV man vil ha. Ett eksempel: I samfunnsdebatter og politiske meninger er det viktig å kunne historie for å kunne ha en forståelse for hvorfor ting er som det er.

Dessuten, som slashdot nevner over, er det viktig med et bredt spekter av kunnskap for å kunne overkomme nye utfordringer og for å utvikle seg videre. Det kan hende man ikke nødvendigvis er klar over at man en gang i fremtiden ønsker å spore av det ene faget man har valgt og utvide sin horisont, som det banalt heter.

Det er greit nok at du vil spisse kompetansene, men som Nihil indikerer så er man ikke bare det man er best til, man må se på personer i deres helhet.
Om du så skulle bli verdens beste elektrikker, hvor mye betyr det for deg når du ikke kan snakke med andre om noe annet enn det du har som ekspertise.
Alt det man lærer på almennfaglige linjer er en del av det "allmenne-viten", som jeg mener man burde kunne.
Jeg nekter ikke på det at man glemmer en stor del av det man lærer i løpet av skolelivet, men det ligger "en eller annen plassen bak i hodet", slik at man husker det med en gang man hører om det igjen.

Og jeg er helt enig med deg at Norge må gjøre noe med skoleprogrammet, siden det tydeligvis ikke fungerer nå.

Er utrolig irritert over at tredjespråk er obligatorisk for alle som går studiespesialisering, ikke bare de som tar språklinja i VG2...

Nei. Er en del man skal kunne.
Utdanning skulle vært mer tilpasset den enkeltes interesser. Til en viss grad selvsagt. Tror man hadde tjent på det i fremtiden, men hvorvidt om dette er mulig er en annen sak.
Vet ikke hvordan det er nå, men rekner med at at man har noen timer som handler om religion. Dette skulle vært valgfag. Selv kunne jeg brukt de timene jeg brukte på jesus til å forbedre meg i andre fag. Tenkte ikke på det da, men slike tanker kommer sikkert ikke hoss mange før de blir "eldre".. :P

Et lite tilleggsspørsmål:
Når man ser på amerikanske filmer, så er ofte et spørsmål "fikk du alle fagene du ønsket". Har de et slikt system hvor det meste er valgfag?