Sitat av
duph
Dersom partiklene fra afterburneren har riktig ladning, vil de anta en sirkelbevegelse når de farer mot jorden pga retningen på magnetfeltet nær polene. Det skal i teorien kunne oppfattes som en spiral sett fra jordoverflaten om bare partiklene reiser fort nok og får nok tid til å lyse\reagere med atmosfæren eller i det hele tatt sees mens den gjør antall runder som spiralen har antall armer.
For det første er radiusen til en avbøyd elektrisk ladd partikkel i et magnetfelt r=m·v/(q·B), slik at for en økende radius, slik det var snakk om her, må farten stadig øke, noe som er lite sannsynlig.
For det andre er jordens magnetfeltstyrke nærme polene bare 60 mikrotesla, og massen på rakettens eksospartikler (H2O) 18 u (3·10^-26 kg). Ladningen etter ionisering vil være 1,6·10^-9 C, hvis man antar at likevekten er forskjøvet med ett elektron. For da å få en avbøyning med radius på 1 km må farten på partiklene være 320000 m/s eller drøyt 1,15 millioner km/t.
Relativt enkel geometri gjør at vi kan finne det laveste punktet i rakettbanen vi kan observere hvis vi gjør den rimelige antagelsen om at de skjøt raketten rett opp. Det var snakk om Arkhangelsk, og at fenomenet kunne observeres i Trøndelag. Det er ca 1300 km fra nord-østlig Nord-Trøndelag til Arkhangelsk, noe som innebærer at laveste observerbare punkt på banen vinkelrett på Arkhangelsk fra Nord-Trøndelag er 135 km over bakken. Størrelsen på spiralen, sammen med høyden på fenomenet, tilsier altså at radien var betraktelig større enn 1 km, og at partikkelfarten må ha vært enda høyere.
Alt dette tyder på at magnetisk avbøyning av elektrisk ladde partikler ikke var fenomenet som oppsto. Jeg gjetter på at raketten har rotert rundt sin egen akse og spylt eksos (H2O) til siden på sin ferd, og at denne dampen sakte har drevet ut fra rotasjonssentrum og blitt belyst av solen. Hva det blå lyset kommer av aner jeg ikke, men det kan være et resultat av Rayleigh-spredning (samme fenomen som gjør himmelen blå).