Et av argumentene for en statskirke er at folket kan være med å bestemme hvilken retning kirka skal ta og hvilke verdier den skal forfekte.
Måten dette gjøres på er bla. å stemme inn sine kandidater til menighetsråd og bispedømmeråd. Oppsluttingen ved slike valg er relativ lav, noe som betyr at de som faktisk er kristne og går til urnene får veldig mye å si for resultatet, selv om drøyt 3 millioner mennesker faktisk har muligheten til å være med å bestemme.
Det betyr igjen at din grandtante på 90 fra Kristiansand har større innflytelse på kirkens syn på feks. homofili enn deg og meg.

Min oppfordring går derfor ut på at alle tar en rask titt på http://www.kirkevalget.no leter opp sine aktuelle kandidater på venstre side, tar seg to minutter for å se over hvem som mener hva og faktisk benytter seg av stemmeretten.
På den måten kan vi være med å hindre at grandtante Sara og hennes venninner på bedehuset skal få legge føringer for hva kirken skal stå for i framtiden.

Alt i bibelen kan tolkes på utallige vidt forskjellige måter. Jesus var en mann full av metaforer, akuratt som fortellingene ifra det gamle testamentet. Det kan være enorm forskjell ifra prest til prest.

Dette høres ut som en skrekkelig overfladisk grunn til å være medlem av et trossamfunn. Ville det du sier der vært god nok grunn til at du hadde aktivt søkt medlemskap i statskirken hvis du ikke ble født medlem? Hvis ikke er det kanskje grunnlag for å revurdere?

Du har mildt sagt underlige perspektiver hvis du mener at å gjøre sitt for at kirkens beslutningstagere ikke skal fordømme homofili, alenemødre og liknende er å "ødelegge" for de stakkars fordømmende menneskene i kirken. Det skulle bare mangle at de som har mulighet til å påvirke dette sirkuset i en sivilisert retning tar ansvar og gjør det de kan – selv om jeg helst skulle sett at flest mulig meldte seg ut i stedet.

Jeg kan forsøke å klargjøre litt hvordan Den norske kirke (Dnk) er organisert, og innflytelsen Kirkevalget vil kunne ha.

Dnk går for tiden gjennom en demokratiseringsreform som en del av stat/kirke-forliket som ble vedtatt av samtlige parti på Stortinget for noen år siden. Som en del av det er økt selvstyre i kirken en selvsagthet, og slikt selvstyre skal være forankret i demokratiet –*altså medlemmene i dagens statkirke.

Man kan si at Den norske kirkes organisering går i to paralelle strukturer –*rådsstrukturen og embedsstrukturen. Rådsstrukturen består av menighetsråd, kirkelig fellesråd i hver kommune, bispedømmeråd, Kirkerådet og Kirkemøtet (som er samtlige medlemmer fra samtlige bispedømmeråd pluss et antall observatører). Denne strukturen fatter gjerne avgjørelser av prinsippiell eller praktisk art innenfor sitt område, i tillegg til at bispedømmerådene fungerer som arbeidsgivere for bispedømmets prester.

På den annen side har vi embedsstrukturen, som består av prester, proster og biskoper, og det ledende organet Bispemøtet, som sammen med Den norske kirkes Lærenemnd står for teologiske uttalelser og det teologiske og åndelige grunnlaget i kirken.

Som vi ser, består embedsstrukturen av ansatte tjenestemenn og embedsmenn, mens rådsstrukturen er valgt, nettopp ved Kirkevalget. Et bispedømmeråd består av biskopen (som er fast), en prest (som velges blant bispedømmets prester), en lek kirkelig ansatt (som velges blant de lek kirkelige ansatte) og resten er leke medlemmer som velges enten utelukkende eller delvis ved direkte valg av andre leke.

Spesielt ved bispedømmerådsvalget (og dermed også valget av Kirkemøtets medlemmer) ligger det en del kirkepolitikk inne i bildet. Man har konservative kandidater og man har liberale kandidater med alle mulige graderinger mellom seg. For å orientere seg i sitt valg kan man søke informasjon om kandidatene på kirkevalget.no, og mange kandidater har også mer utdypende Facebooksider der man også har muligheten til å kommunisere direkte med kandidatene.

Vi har også interesseorganisasjoner, som stiftelsen Raus Folkekirke, som består av en del progressive organisasjoner med kampsaker som likestilling, miljøvern og lignende som rangerer kandidater de anbefaler folk å stemme på, og det kan jo være en lettvint måte å finne kandidater som deler ens syn på ting på.

Når det gjelder det at mange som har meldt seg ut av kirken som fortsatt står oppført som medlem, har det sin enkle forklaring. Da medlemsregisteret skulle digitaliseres på slutten av 90-tallet ble det ikke tildelt midler til å bruke kirkebøkene (som har 0% feilmargin), og man måtte bruke folkeregisteret (som da hadde noen få prosent feilmargin). Derfor, om du har meldt deg ut men likevel har fått stemmeseddel er det bare å ringe lokalt menighetskontor, bispedømmekontor eller Kirkerådets administrasjon, så blir det kjapt rettet opp i.

Et medlemskap i et annet trossamfunn fører til større støtte til de, noe som til syvende og sist vil spise av tildelingen til kirken. Pengene ender altså, i det minste på sikt og i det store bildet, hos trossamfunnet du er medlem av. Er du medlem av Humanetisk Forbund er det de som får pengene.

Selvsagt er det ikke slik, men hvis kirken tviholder på den grovt urettferdige løsningen som medfører at det i praksis skal være en opt-out løsning på kirkemedlemskap og de skal ha navlestrengen rett i statskassa, så skulle det vel pokker meg bare mangle at disse medlemmene også får delta i å bestemme om kirken skal bli mer eller mindre sivilisert.

Det kommer absolutt moralisering derfra. Prester nekter å vie homofile, biskoper vil ikke ansette homofile osv. Det ligger i kirkens grunnleggende natur å moralisere, og det er da bare rett og rimelig at de som føler seg berørt av moraliseringen, enten direkte eller indirekte, også bruker de kanalene man har til rådighet for å påvirke dette i en verdig retning. Det er tross alt denne prosessen som har fått kirken ned på det nåværende nivået av ydmykhet i utgangspunktet.

Så vi utenforstående bør ikke forsøke å påvirke noe vi ser på som fundamentalt galt og umoralsk? Det er lett å vise hvor tullete dette er med et reductio ad absurdum, og jeg kan bare peke til den katolske kirkens vedvarende, pågående, brutale og systematiske voldtekt og tortur av barn for å illustrere at vi selvsagt har all rett til å både reagere og påvirke når vi møter på umoral.

Jeg kan ikke annet enn å spørre meg hvor godt mottatt det hadde blitt om en annen organisasjon som får statlig økonomisk støtte i det minste delvis basert på medlemstall hadde nedprioritert å registrere utmeldinger..

Jeg velger å tro at kirken garantert kommer til å se på en eventuell økning i stemmer som at folk faktisk er kristne/kristendommen "blomstrer", noe som garantert vil bli brukt i et håpløst sammenheng og holder meg derfor helt unna dette rabalderet.

Husker fortsatt et intervju på radio hvor ei dame med kristen overbevisning kom med håpløse påstander og utspill ved å basere seg på at et rimelig høyt antall nordmnenn faktisk var medlem av statskirken - og derfor personlig troende - hvilket gjorde at motstanderens argument, fullstending logisk og åpenbart, ikke var gjeldende da nordmenn flest var sterkt troende. Gah.

Hvis du som deltaker og medlem av en kirke, med det har muligheten til å velge hvilken retning den skal ta og verdier den skal forfekte, hvordan ser demokratiet ut i ditt hode, når du vil nekte å la de det gjelder få bestemme selv hvordan deres eget miljø skal se ut?

Og om de så skulle ta et valg som ville ført til at homofile ville blitt "hvaennduerreddfor", hvorfor skulle de uansett ville delta? Altså være del av et felleskap og miljø som EGENTLIG ikke kan fordra homofili? Er det i dag bedre å leve i en fantasi enn å vite hvor du har folk eller å vite hva du egentlig står for selv? Du MÅ jo ikke fortelle andre du VET ikke liker homofile, at du er homofil? Er ikke det ganske provoserende og unødvendig når det gjelder det meste?

Folk er for følsomme og hårsåre, jeg lurer på om nivået av østrogen som følge av overforbruk av prevansjonsmidler har oversteget grensen for hva som kan kalles skadelig, i drikkevannskildene, at det er et faktum at det ender opp der er kjent, men hvilken virkning det har kan man hvertfall begynne å spekulere i.

Du vil uansett bestemme hva "grandtante Sara og hennes venninner på bedehuset skal få legge føringer på for hva kirken skal stå for i framtiden", og som deg selv som andre som ikke er der, hvorfor skal dere bry dere om hva deres sosiale sfære skal bestå av og ikke bestå av. Er det dette som kalles toleranse? Intoleranse i toleransens navn? Isåfall er det vel du og dere som sitter med monopol på alle meninger fordi de overfladisk sett har uttalt gode intensjoner, men effekten er og blir desverre motsatt og da kan man spørre seg selv om man gjør mer godt enn ondt eller om det faktiskt er omvendt, noe de fleste burde kunne se at vi nå begynner å høste fruktene av i samfunnet.

F.eks i dag var det en artikkel på VG om uttalelsene til selveste Audun Lysbakken. Han vil ha en slutt på "kø-rasisme". Vet du hva det er? Det er når du står i kø inn til et utested og opplever rasisme. Altså at en eier av et privat utested faktisk i dag kan velge hvilke elementer han vil ta inn på sitt eget utested, det er jo helt horribelt eller hva? Men om en slik lov vil kunne utvikles, og la oss si at det er et par som tilfeldigvis er brune i hudet og som gang på gang lager ufred, så vil eieren kunne dømmes etter denne paragrafen fordi han ikke slapp inn disse to menneskene, nettopp fordi han skulle ha gjort det, kun fordi de er brune i huden?

Som sagt så er det ikke selve saken som er problemet, men fundamentet. F.eks er det en grunn til at mine kommentarer i denne tråden ikke får noen aksept, fordi den tilsynelatende snakker mot de svake og hvertfall ikke for det gode, igjen, tilsynelatende, for ellers ville jeg ikke fått kritikk heller, selvfølgelig.

Men hva om det jeg her skriver, om man tenker litt dypere enn det overfladiske, ville kommet de homofile enda bedre til gode, uten at det skulle gå på bekosting av hele samfunnsstrukturen, altså de du velger å betegne som de "heterofile"? Edit: Med andre ord, homofile er også en del av denne strukturen.

Og da er vi inne på spørsmålet ditt. Det hele bunner i hva som kalles for "politisk korrekt". Det er en måte å tenke på, og det har ført til at det er umulig å snakke i mot fordi man da tilsynelatende snakker i mot godhet, og det igjen har ført til mange negative konsekvenser for samfunnet, så vel for individ og det hele går på bekostning av handlingsrom(ikke for å kunne uttøve onde handlinger!), slingringsmonn og individuell frihet, frihet som f.eks å selv kunne mene og tro hva man vil. Noe av den samme friheten homofile har kjempet for, de har kjempet for retten til å nettopp være den de vil og er!

Og de har også oppnådd målet sitt! I dag er det ikke lengre straffbart å være homofil, og jeg synes det er rimelig innsvevret og trekke paralleller mellom det at om folk i verste fall skulle hate homofile, at denne loven igjen blir innført, er det derfor man ser seg nødt til å infiltrere enhver form for selvstendig tankegang i som nevnt alle sosiale sfærer? Jeg tror vi alle kan være enige om at det er ingen som skal straffes for den de tilfeldigvis er, men det gjelder jo begge veier! Og når man ikke ser dette, så skader det ikke bare saken på den ene siden heller, men begge sider og det er derfor som jeg har prøvd å forklare to ganger hittil, at det er skadelig å sette homofile på en så høy pidestall som man gjør.

Nå igjen, synes jeg homofile har blitt brukt som et eksempel en gang for mye, men da er det på tide å overføre eksempelt til andre faktorer i andre sammenhenger og dermed kunne se likheten og dermed forstå hva det egentlig er jeg prøver å si. Jeg nevnte også kvinneundertrykkelse som et. Hva med narkomane? Etc.etc.

Edit: eller kristne som jo er hva saken egentlig handler om? Som kjent finnes det allered mange avgreininger av kristendom, to av de kalles katolisme og protestantisme. Alle mener at de har rett og de andre er feil, og da har de enes om det og da naturlig, som sagt igjen, laget sine egne avgreininger.

Forstår dere enda ikke, så er det jo f.eks merkverdig hvordan dere og deres teorier ser på homofile som homofile og ikke mennesker i tillegg, mennesker som lever i et felleskap hvor alle eventuelt blir nødt til å forholde seg til hverandre uansett hva slags merkelapp de blir stemplet med eller meninger de står for, kanskje det kan hjelpe på å forstå. Da må man i uansett hvilket tilfelle det gjelder enes om å være uenige, men det viktigste er å kunne ha en fri diskusjon rundt det og ikke bygge opp et system som skader selve intensjonen, nettopp fred, ro og orden for alle!

Vi skal sannelig ikke ha noen ny tragedie i dette landet hvor selv BARN blir kaldblodig skutt og drept, da gjelder det ikke å si som Stoltenberg: "at vi skal gjøre mer av det vi allerede gjør", men å forstå at vi har gjort enkelte feil og at vi må forandre på de, og jeg mener det bunner i hva jeg nå har snakket om, og man kan selvfølgelig diskutere om det er der det største problemet ligger, men det vil jo bli en annen debatt. Her ville jeg bare stille spørsmålstegn ved moralen rundt det å infiltrere andres tro som en selv ikke er en del av. Forøvrig er eksempelet om seksuell legning et eksempel som ikke burde vært nevnt, fordi det er en kjent sak at det er ingen, selv den mest homofobe presten i verden som vil kunne få det norske folk til å innføre eller forfekte meninger som at en seksuell legning mellom frivillige skal forbys. Det hører fortiden til, vi burde være ferdige med den saken nå, men alikevel så står saken omtrent sterkere enn aldri før.

Fordi folk som ikke har noe med saken selv å gjøre opprettholder den, og de innbiller selve gruppen de forsvarer at de står ovenfor et reellt problem, noe de ikke gjør.

Det blit det samme som at jeg skulle ønske å spise fleinsopp hver dag, det ville ikke skadet noen andre enn meg selv, men det er fortsatt forbudt. Men jeg forventer ikke at andre skal akseptere at jeg gjør det ene eller det andre uansett hva det er, så lenge jeg bare ikke risikerer straff for hva som ikke skader andre, kun for deres moralistiske synspunkter, noe som vi har funnet ut ikke skal ha noe med rettsystemet å gjøre i det heletatt. Så hvis dere forfekter de homofiles gamle sak som de for lengst har vunnet, hvorfor ikke gå over på de narkomanes sak nå i dag? bare et eksempel, men også et eksempel på at dere ikke forstår hva dere selv driver med engang, eller hva slags moralske eller etiske intensjoner dere egentlig står for, det er mer viktig å ikke skille seg ut og det å delta i slike politisk korrekte korstog enn selve saken i seg selv.

Enda en edit: Jeg ser nå at jeg kunne tatt meg bedre tid til å formulere dette på en mer forståelig måte, men slik ble det nå i farten. Man kan stille spørsmål til hvordan politisk korrekthet også har oppstått, men selve roten til mange av fenomenene vi kan observere bunner i en trygghetsnarkomani og som jeg mener igjen gir næring til nettopp dette jeg her i denne tråden har prøvd å forklare, dermed kunne det kanskje vært til fordel om man leste et annet innlegg jeg skrev på dette forumet, nettopp om det trygghetsnarkomaniet vi åpenbart lider av: http://freak.no/forum/showthread.php...20#post2212720

Det er virkelig på ti tide att Kirken ikke lenger ligger under Staten!