NARKOTIKA, ordet gir automatisk en negativ respons hos mannen i gata; Det er slikt som er farlig, avhengighetsskapende, og de som bruker det er inn og ut av fengsel, er voldelige, ustabile og klarer aldri å holde en jobb, men det er også synd i dem. For det er nemlig ikke deres feil, det er narkotikaen.
Mediene liker å skrive om politiets siste beslag av slik farlig narkotika. Fokuset rettes mot den store samfunnsnyttige innsatsen politiet nå har gjort, samt ett sitat om at dette er et av primæroppgavene til politiet. Artikkelen skrives som regel av en journalist som mangler selv den minste kunnskap om disse stoffene. En liten faktaboks om dagens stoff er ofte å finne, dog med skremmende mange faktafeil.
Faktafeil er i det hele tatt noe som går igjen når det snakkes om narkotika. Grunnen til det er kanskje krigen, for vi vet jo at krigens første offer er sannheten. Krigen mot narkotika er såvisst intet unntak. Det er trist å høre politikere snakke om narkotika. For, som min gamle tysklærer sa om meg, de snakker flytende feil.
Det er en rekke substanser som nå defineres som narkotika, men som er mindre skadelig, både for kropp og sinn enn alkohol, sukker, nikotin, aspartam, Mcdonnalds-burger og annen hverdagskost. Samtidig er det ingen lover mot å innta de mest skadelige rusmidlene som eksisterer i dag. Nemlig løsemidler, herunder bensin, malingtynner og neglelakkfjerner.
Narkotikalisten blir fornyet etterhvert som det kommer nye substanser som er mulig å ruse seg på, hvorvidt den aktuelle substansen er skadelig eller ikke synes å være totalt irrelevant. At noen ruser seg er mer enn grunn nok, og rus er altså noe man burde holde seg for god til.
Men, hva er rus?
Rus er en kjemisk reaksjon i hjernen. Man oppnår rus for eksempel når man får til noe som man har jobbet hardt for, er forelsket, har sex, trener, driver risikosport, og mye, mye mer.
Alle former for rus er i en viss grad avhengighetsskapende, vi vet vel alle om en adrenalin junkie, en treningsnarkoman, en som presser grenser for å teste seg selv hele tiden, og så videre.
Rus er i de tre tilfellene over noe som gir mål og mening til livet. Rus er noe mennesket har oppsøkt i alle tider.
Rus er rett og slett noe av det mest naturlige som finnes. Alle ruser seg.
Når man kombinerer denne menneskelige "trangen" til å ruse seg, bevisst eller ubevisst, med ungdommelig nysgjerrighet. Så er det umulig å unngå at en rekke ungdommer prøver ut diverse substanser som alkohol, nikotin, koffein, cannabis, psilosybin,
meskalin, OSV..
Av de som prøver ut slik farlig narkotika, (og la det være sagt at det farligste på listen over er Nikotin og Alkohol) Så er det en minoritet som noen gang utvikler et problematisk forhold til det aktuelle rusmiddelet. Hos denne minoriteten ligger det som regel andre grunner for problemene en rusmiddelet i seg selv, oppvekst og miljø er vist å være den avgjørende faktoren.
En økning i antall rusmisbrukere er altså ikke ett problem som skyldes rusmidler, men et symptom på et samfunnsproblem. For å få bukt med disse problemene hjelper det ikke å straffe rusmisbrukere for å være nettopp det. Vi må finne grunnen til at de er blitt missbrukere, og fokusere innsatsen der.
Blant ungdommer mellom 15 og 20 år er cannabis det mest utprøvde ulovlige rusmiddelet i Norge. Det skal på ingen måte hevdes at cannabis er ufarlig, men sett i forhold til andre lovlige rusmidler, så er det farligste med cannabis for den jevne bruker det faktum at det er forbudt.
Etter cannabis kommer amfetamin, kokain og MDMA med en brøkdel så mange som melder at de har prøvd dette. Amfetamin og kokain blir ofte betegnet som tyngre stoffer. Den allmenne forståelsen er at om man ikke var på kjøret etter å ha prøvd cannabis, så er man definitivt på kjøret etter å ha prøvd tyngre stoffer.
Faktum er at majoriteten får aldri et rusproblem selv etter å ha prøvd amfetamin, kokain, MDMA, og en rekke andre "tunge" stoffer. Den allmenne forståelse for narkotika er som dere ser helt og holdent på ville veier.
Flere ganger så mange ungdommer som har prøvd amfetamin, kokain og MDMA melder at de har prøvd å sniffe et løsemiddel. Dette burde alarmere alle som er interessert i ungdommens helse. Løsemidler er blant det mest skadelige man kan finne å ruse seg på.
Ungdommers nysgjerrighet på rus, kan ikke stoppes av en kriminalisering. Istedenfor å bruke stoffer som er klassifisert som narkotika finner de en rekke andre muligheter. Sniffing av løsemidler er bare ett eksempel, et annet er den evige konstruksjonen av nye stoffer som lages spesifikk for å unngå loven. Dette fører til at vår kommende generasjon blir intet annet enn forsøkskaniner for nye, fremmede preparater som ingen aner skadevirkningene av.
En ting er ungdommens bruk av slike lovlige substanser som bensin, muskat, og designerdrugs. Men det som virkelig burde sjokkere er at blant de som bruker dette så er holdningen ofte at ulovlig narkotika er langt farligere. Dette vitner om en stor mangel på kunnskap.
Skolen har ett ansvar den så langt har nektet å ta på seg. Skolen er nødt til å begynne å informere om narkotika, og med det bidra til å redde liv. Kunnskap forebygger misbruk.
Rus er ingen samfunnsfiende, slik politiet, media og en rekke ledene politikere vil ha oss til å tro. Rus er en helt naturlig del av et samfunn, som beriker og øker livskvaliteten til de fleste. Det vil i midlertidig alltid være noen som får problemer, de må vi hjelpe, ikke straffe. For å minimere den andelen det gjelder, så er kunnskap vårt viktigste våpen. Kunnskap om hva de enkelte substanser gjør, om skadepotensiale, om setting for bruk, om psykisk helse i forhold til bruk av rusmidler, og hva som kjennetegner problematisk bruk slik at venner kan trå til og få hjulpet en i nød, uten å være redd for at han vil bli straffet.
Det er på tide å gjøre slutt på skremselspropaganda uten hold i fakta, kriminalisering av personer som ikke skader andre enn eventuelt seg selv, og denne myten om at rus er noe negativt.
Innspill?
Mediene liker å skrive om politiets siste beslag av slik farlig narkotika. Fokuset rettes mot den store samfunnsnyttige innsatsen politiet nå har gjort, samt ett sitat om at dette er et av primæroppgavene til politiet. Artikkelen skrives som regel av en journalist som mangler selv den minste kunnskap om disse stoffene. En liten faktaboks om dagens stoff er ofte å finne, dog med skremmende mange faktafeil.
Faktafeil er i det hele tatt noe som går igjen når det snakkes om narkotika. Grunnen til det er kanskje krigen, for vi vet jo at krigens første offer er sannheten. Krigen mot narkotika er såvisst intet unntak. Det er trist å høre politikere snakke om narkotika. For, som min gamle tysklærer sa om meg, de snakker flytende feil.
Det er en rekke substanser som nå defineres som narkotika, men som er mindre skadelig, både for kropp og sinn enn alkohol, sukker, nikotin, aspartam, Mcdonnalds-burger og annen hverdagskost. Samtidig er det ingen lover mot å innta de mest skadelige rusmidlene som eksisterer i dag. Nemlig løsemidler, herunder bensin, malingtynner og neglelakkfjerner.
Narkotikalisten blir fornyet etterhvert som det kommer nye substanser som er mulig å ruse seg på, hvorvidt den aktuelle substansen er skadelig eller ikke synes å være totalt irrelevant. At noen ruser seg er mer enn grunn nok, og rus er altså noe man burde holde seg for god til.
Men, hva er rus?
Rus er en kjemisk reaksjon i hjernen. Man oppnår rus for eksempel når man får til noe som man har jobbet hardt for, er forelsket, har sex, trener, driver risikosport, og mye, mye mer.
Alle former for rus er i en viss grad avhengighetsskapende, vi vet vel alle om en adrenalin junkie, en treningsnarkoman, en som presser grenser for å teste seg selv hele tiden, og så videre.
Rus er i de tre tilfellene over noe som gir mål og mening til livet. Rus er noe mennesket har oppsøkt i alle tider.
Rus er rett og slett noe av det mest naturlige som finnes. Alle ruser seg.
Når man kombinerer denne menneskelige "trangen" til å ruse seg, bevisst eller ubevisst, med ungdommelig nysgjerrighet. Så er det umulig å unngå at en rekke ungdommer prøver ut diverse substanser som alkohol, nikotin, koffein, cannabis, psilosybin,
meskalin, OSV..
Av de som prøver ut slik farlig narkotika, (og la det være sagt at det farligste på listen over er Nikotin og Alkohol) Så er det en minoritet som noen gang utvikler et problematisk forhold til det aktuelle rusmiddelet. Hos denne minoriteten ligger det som regel andre grunner for problemene en rusmiddelet i seg selv, oppvekst og miljø er vist å være den avgjørende faktoren.
En økning i antall rusmisbrukere er altså ikke ett problem som skyldes rusmidler, men et symptom på et samfunnsproblem. For å få bukt med disse problemene hjelper det ikke å straffe rusmisbrukere for å være nettopp det. Vi må finne grunnen til at de er blitt missbrukere, og fokusere innsatsen der.
Blant ungdommer mellom 15 og 20 år er cannabis det mest utprøvde ulovlige rusmiddelet i Norge. Det skal på ingen måte hevdes at cannabis er ufarlig, men sett i forhold til andre lovlige rusmidler, så er det farligste med cannabis for den jevne bruker det faktum at det er forbudt.
Etter cannabis kommer amfetamin, kokain og MDMA med en brøkdel så mange som melder at de har prøvd dette. Amfetamin og kokain blir ofte betegnet som tyngre stoffer. Den allmenne forståelsen er at om man ikke var på kjøret etter å ha prøvd cannabis, så er man definitivt på kjøret etter å ha prøvd tyngre stoffer.
Faktum er at majoriteten får aldri et rusproblem selv etter å ha prøvd amfetamin, kokain, MDMA, og en rekke andre "tunge" stoffer. Den allmenne forståelse for narkotika er som dere ser helt og holdent på ville veier.
Flere ganger så mange ungdommer som har prøvd amfetamin, kokain og MDMA melder at de har prøvd å sniffe et løsemiddel. Dette burde alarmere alle som er interessert i ungdommens helse. Løsemidler er blant det mest skadelige man kan finne å ruse seg på.
Ungdommers nysgjerrighet på rus, kan ikke stoppes av en kriminalisering. Istedenfor å bruke stoffer som er klassifisert som narkotika finner de en rekke andre muligheter. Sniffing av løsemidler er bare ett eksempel, et annet er den evige konstruksjonen av nye stoffer som lages spesifikk for å unngå loven. Dette fører til at vår kommende generasjon blir intet annet enn forsøkskaniner for nye, fremmede preparater som ingen aner skadevirkningene av.
En ting er ungdommens bruk av slike lovlige substanser som bensin, muskat, og designerdrugs. Men det som virkelig burde sjokkere er at blant de som bruker dette så er holdningen ofte at ulovlig narkotika er langt farligere. Dette vitner om en stor mangel på kunnskap.
Skolen har ett ansvar den så langt har nektet å ta på seg. Skolen er nødt til å begynne å informere om narkotika, og med det bidra til å redde liv. Kunnskap forebygger misbruk.
Rus er ingen samfunnsfiende, slik politiet, media og en rekke ledene politikere vil ha oss til å tro. Rus er en helt naturlig del av et samfunn, som beriker og øker livskvaliteten til de fleste. Det vil i midlertidig alltid være noen som får problemer, de må vi hjelpe, ikke straffe. For å minimere den andelen det gjelder, så er kunnskap vårt viktigste våpen. Kunnskap om hva de enkelte substanser gjør, om skadepotensiale, om setting for bruk, om psykisk helse i forhold til bruk av rusmidler, og hva som kjennetegner problematisk bruk slik at venner kan trå til og få hjulpet en i nød, uten å være redd for at han vil bli straffet.
Det er på tide å gjøre slutt på skremselspropaganda uten hold i fakta, kriminalisering av personer som ikke skader andre enn eventuelt seg selv, og denne myten om at rus er noe negativt.
Innspill?