Heisann. Sitter i en litt vanskelig situasjon.

Problemstillingen er som følger:

Jeg bor hos min mor, og fyller 18 om veldig kort tid. Min mor har alltid fått barnebidrag fra min far. Dette har aldri vært noe problem. Min far har en inntekt på flere millioner kroner, så barnebidraget er høyt. Min mor tjener rundt 230k i året. Min mor og jeg har i det siste kranglet veldig, og jeg vurderer sterkt å flytte ut. Problemet er at min inntekt er på rundt 4.000 kr i måneden + stipend på mellom 1.5-2k i måneden. Jeg går på videregående skole tredje året. Min mor har veldig få utgifter på meg i måneden, da min far betaler så og si alt. Mor betaler telefonregning som er på rundt 700-800 kr i måneden, med noen unntak. I tillegg spiser jeg middag hjemme rundt halvpartene av dagene i måneden, kanskje mindre.

Spørsmålet mitt er egentlig hvilke rettigheter jeg har til å få barnebidraget utbetalt til meg selv? Kan jeg få det selv om jeg fortsatt bor hjemme, så lenge jeg betaler mat, telefon og strøm selv? Hva kan jeg få hvis jeg flytter?

Takk for all hjelp på forhånd

Vet ikke om barnebidrag, men flytter du ut, har du vel krav på mye mer stipend. Det er noen regler på at du må flytte så så langt, men en lege-erklæring fikser det. Snakk med helsesøster om det. (problemer med foreldre skal funke).

Jeg får ~1500 kr i barnebidrag i måneden fra fattern. Dette har vi avtalt med en kontrakt via NAV.

Du har krav på barnebidrag til DEG, og ikke til moren din, hvis du er over 18 år og går på videregående skole.

Edit: Glemte å nevne. Jeg bor hjemme hos muttern.

Min far står ikke oppnevnt som min verge, altså han er kun min biologiske far på papiret. Det gjør at hans inntekt ikke har noe med stipendet mitt å gjøre.

6000 kr i måneden er jeg også sitter med uten dekket mat hvis jeg flytter ut, som jeg mener er for lite. (typ 1.5k etter eventuell husleie)

Heller ikke aktuelt å flytte inn hos han grunnet skolegang

Du har ikke krav på barnebidrag når du har fylt 18, og går på videregående skole, med mindre du faktisk har søkt om å få det.

http://www.nav.no/Familie+og+omsorg/...g+endre+bidrag

Mener du "barn" over 18 år som krever sine rike foreldre for penger er noe bedre? Det gjør ikke jeg

du får et brev når du blir 18 og der står det følgende.... du kan velge om din far skal fortsette og betale barnebidrag eller ikke. eneste forskjell blir at om du velger at han skal fortsette å betale så må han sitte pengene inn på din konto og din mor har ikke rett på de pengene har samme opplegget selv og det som moniix sier stemmer ikke.... du må ikke betale noe tilbake. det er ditt valg ettersom din far ikke har omsorgs rett for deg... jeg jobber og får barnebidrag fra min far.

Vil anbefale deg å undersøke hvor mye du har krav på i barnebidrag å snakke med faren din om det.
Er ikke alle fedre som blir like glade av måtte fortsette å betale barnebidraget de har betalt på i 18år.

Liker han ikke ideen så foreslå en privat avtale mellom deg og han som ikke går igjennom trygde kontoret.
Bli enige om en sum, kanskje du til og med får mer en du ville få i barnebidrag, å sett noen betingelser som du må holde deg til for å gjøre deg fortjent til pengene feks. At du SKAL fullføre Videregående utdanning, for det skal du jo alikevell.
Det viktige er at du lover å vise ansvar, fedre elsker sånt.

Å kontrakten må være skriftlig så han ikke plutselig slutter å betale ut og krever tilbake det du har fått fordi han har en dårlig dag.

Men uansett så må du snakke med han før du søker om barnebidraget, hvis han åpner posten sin en morgen å får et helt uventet brev om at han skal fortsette å betale barnebidrag så er det ikke sikkert han blir noe serlig lett å ha med å gjøre i fremtiden.

Menn er rare dyr som men nykker, å snakke med han om det for så å så søke kan være greit å han betaler det med glede,
men å søke uten å snakke med først han kan fort ende med at han føler at du har gått bak ryggen på han å krever penger av han selv om du er voksen...

Ei veninne av meg har ikke snakket med faren sin eller fått truffet halv brødrene sine på 5 år etter at han fikk et brev om at han skulle betale uten at hun hadde sagt et ord om det.
Det sto aldri om pengene fo han, men det at hu ikke kom til han å bad om det selv å gikk til trygdekontoret å fikk de til å kreve in penger for henne, var sånn det føles for han selv om hu ikke mente noe med det.

Det var da voldsomt så krigersk du var da...

Mitt råd til ham var at han burde klare seg litt bedre på egen hånd... Trodde dere jenter var eksperter på hint...

Som du sikkert ser om du leser litt tydeligere skriver jeg "Synes du som 18 åring bør ta det ansvaret som hører til voksenverden, nemlig å tjene dine egne penger!"

Synes slett ikke dette er et dårlig råd. Men selvsagt, det enkle er ofte det beste for enkelte. Liker man å leve på andre er det helt sikkert greit, og veldig avslappende. Jeg er ikke enig i at det er foreldrene som til enhver tid skal forsørge voksne barn og råder ham derfor til å stå på egne ben. Synes han burde være voksen nok til det nå, og ikke minst vil han lære noe av det som kan bli svært nyttig i fremtiden.

Melde meg ut av tråden?? haha.. Så hver gang man er uenig eller gir råd som ikke faller i smak hos deg skal man altså velge å melde seg ut av tråden... Ja, da blir det nok et interessant forum vil jeg tro...

Til den som sitter i problemet....

Skaff deg jobb, man!

Jeg blir 16 nå og har tjent ganske bra. Og om du ikke får noe ekstra penger fra more eller faren din blir du nødt til å ta opp et lån, ferdig med det.

Får du deg jobb får du mer penger og livet ditt blir bedre.. Jeg er helt sikker på at du synes jobb er kjedelig, men det finnes tonnevis av jobber som er både sosiale og morsome for deg.

Stopp og syt, men skaff deg jobb!

The End..

EDIT: 100% enig med deg Blackkoz

Barnelova § 68. Kor lenge fostringsplikta varer.

Vil barnet etter fylte 18 år halde fram med slik skulegang som må reknast som vanleg, har det krav på pengetilskot for den tid skulegangen varer ved. Det skal fastsetjast ei tidgrense for krav på tilskot etter denne regelen.

Dvs. at du har krav på barnebidrag mens du går på videregående skole, det skal i tillegg betales direkte til deg

Da ser det ut til at du bør ordne en privat deal med fattern. Og be din mor redgjøre for differansen mellom hva du mottar og hva hu får i appanasje.

Dette høres ut som noe av det største våset jeg noen gang har hørt, det er barnet som har rett på midlene, ikke den andre forelder.
I det du flytter ut burde du jo få fra begge foreldrene.

Selvfølgelig med en fordelingsnøkkel ut ifra begge foreldrenes inntekt.

Om dette ikke har endret seg på tre år, da jeg var i samme situasjon som deg, må du gjøre følgende:

• Søke om utvidet underholdningsbidrag via NAV. Du har rett til dette etter fylte 18 år så fremt du fortsatt går på videregående og ikke har for stor biinntekt.

• Pengene kommer inn på den kontoen du oppgir i søknaden. Dette kan være din egen konto, eller det kan være din mors. Trenger du ikke pengene dine, kan du jo være snill med moren din som har fødd deg i 18 år

• Om du slutter på videregående må du si ifra til NAV omgående, slik at du slipper å stå i gjeld til din far. (Skulle din far være så fattig at han ikke har ressurser nok til å betale bidraget vil NAV dekke dette, og om du ikke sier ifra om endringer da, blir du skyldig penger til NAV... Det vil man ikke)

pappa fikk rundt 3k i månden i barnebidrag eller hva dere kaller det, jeg ville ikke mase på det siden jeg visste jeg fikk penger av han hvis jeg skulle noe og trengte det (som jeg tror du også får hvis du spørr far eller mor). Og han trengte pengene til regninger. Så snakk med din mor og spørr om hun virkelig trenger pengene, hvis hun gjør det bør du være grei i og med at du får tak over hode, og skaff deg en bedre deltidsjobb som du tjener nok til å kunne bo for deg selv. Så ikke gjør noe big deal ut av dette og bo heller hjemme og vær fornøyd. [flytta ut jeg også pga orka ikke å bo hjemme, etter 2-3 månder var jeg hjemme igjen, og skal love deg d var hærlig! er ikke bare bare og flytte hjemmefra ;]